Friluftsliv, idrett og mosjon - SSB

95
er begrenset til faktorer som fysisk og psykisk helse, lmring av ferdigheter
og tilgang til utstyr, fritid, friluftslivomrader og idretts- og
mosjonsanlegg. En har dessuten sett pA behovene for fysisk aktivitet
og for avkobling fra urbant miljO og levesett. Analysen viser at ut-
Ovingen av disse fritidsgjOremalene i liten grad har sammenheng med
hvor mye kroppsarbeid en person har til daglig. Yrkesaktive som
har stillesittende arbeid, deltar ikke vesentlig mer i friluftsliv,
idrett og mosjon enn yrkesaktive som har tungt kroppsarbeid. Personer
som bor i stOrre byer deltar Keller ikke mer enn landsbefolkningen nar
en holder andre faktorer konstante. Det er derfor vanskelig a forklare
friluftslivs-, idretts- og mosjonsatferden som en reaksjon pa lite mosjon
i dagliglivet eller urban livsform mer generelt.
Individenes fysiske helse var imidlertid viktig for utOvingen.
I alt 23 prosent av befolkningen (i alderen 15-74 ar) hadde problemer
med a lOpe 100 m, ga 100 m raskt eller a ga i trapper. Denne delen av
befolkningen deltok mindre i friluftsliv, idrett og mosjon enn personer
med normal fysisk helse. Smrlig var deltakingen mindre i fysisk krevende
aktiviteter som idrett og mosjon, og den ble mindre jo darligere den
fysiske helsetilstanden var.
Mulighetene for a delta i friluftsliv, idrett og mosjon var
ogsa sterkt avhengig av om en hadde lmrt de ferdighetene som ofte
forutsettes. For eksempel var det bare 20 prosent av de svOmmedyktige i
befolkningen (15-74 ar) som badet utendOrs i 1970, mens nesten 70 prosent
av dem som kunne svOmme, badet.
Her er det na satt igang en systematisk lmreprosess i og med at
skoleverket underviser i stadig flere friluftslivs-, idretts- og mosjonsaktiviteter.
Resultatet er at dagens ungdom far langt bedre muligheter
for a kunne delta enn de eldre generasjoner har hatt. SvOmmeundervisningen
i skolen forklarer f.eks. hvorfor 1/2 million flere nordmenn kunne svOmme
i 1970 enn i 1951. Denne undervisningen hvor 96 prosent av de unge (i 1970)
lmrte a svOmme, vil dessuten nødvendigvis fOre til en Oking av svOmmeferdigheten
for hele befolkningen ettersom de unge vokser opp og erstatter
de eldre generasjonene med lav svOmmedyktighet.
Tilgangen til friluftslivs- og idrettsutstyr, fritidshus og bil
var mindre viktig for utOvingen enn faktorer som fysisk helse og ferdigheter.
Tilgangen til slikt utstyr har imidlertid Okt sterkt i lOpet av
60-arene, smrlig for utstyr som er knyttet til camping: telt, sovepose
og bil. Tilgangen til bil har Okt til det femdobbelte for ungdommen i
lOpet av arene 1962 til 1970. Tilgangen til telt er tre ganger stOrre