Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

4 på søndagsskole, i speideren, og ble selv søndagsskolelærer der. Der holdt han også sitt første foredrag, sier han med et smil, om religioner i Kina! Da var han 17 år gammel. Han likte å lese og formidle. Han holdt også et foredrag om Hitler og utviklingen i Tyskland mens han ennå var gymnastiast. Og så spilte han fløyte i musikklaget. Spiller du fortsatt? – Nei, sier han litt vemodig, nå spiller jeg bare av og til for meg selv når ingen andre er i huset. Han ble for opptatt med mange viktige gjøremål til å holde den kunsten ved like. Men er glad for at kone og datter er flinke på pianoet, så det har vært mye musikk i huset likevel. Han trivdes godt i metodistkirken. Han fikk også spørsmål en gang om å reise til For første gang hos fotografen, 5-6 år gammel. metodistkirkens misjonsfelt i Rhodesia, nå Zimbabwe, men takket nei. Muligens, sier han, kom det av at han hadde hatt mye kontakt med noen av guttene på misjonærbarnhjemmet Solbakken i nabolaget, og fått sterke inntrykk av at misjonærlivet kunne ha store omkostninger, ikke bare for misjonæren selv. Så ble han i stedet en engasjert lektor og foreleser. Men hans datter og svigersønn dro til Japan som misjonærer for Det norske Misjonsselskap. – Du vokste opp som metodist. Men nå er du da medlem av Den norske kirke? – Ja. Det var ikke noen protest mot Metodistkirken, men rett og slett at da jeg giftet meg og fikk barn, syntes jeg det var riktig at vi hørte til samme kirke og menighet. Min kone og jeg ble viet i Domkirken i <strong>Stavanger</strong>. Så har de da også i mange år vært nærmeste naboer til Kampen kirke og flittig med der. Bredt engasjement Det er så mye han kunne fortelle om: skoledager på Kongsgård, hvor han også traff sin kone, krigens dager i Oslo, da broren ble sendt til Tyskland, om studiekameraten Jakob Aano som ble hans gode venn, om de fem årene som lektor ved landsgymaset i Orkdal – der ble jeg glad i nynorsk, sier han og ler – vel vitende om at nynorsk ikke har vært den mest populære målformen i <strong>Stavanger</strong> – og om innsatsen som lektor og inspektør ved St. Svithun og senere som rektor ved Hetland videre gående skole. Vi kunne snakket om språkundervisning. Han likte seg godt i skolen med alle sine fag: fransk, engelsk og norsk. – Det er viktig at en lærer har gode kunnskaper og er engasjert, sier han. Engasjerte lærere engasjerer elevene. Det har vært en særlig stor glede at en av hans elever har blitt en anerkjent litteraturforsker. Med glad stolthet viser Apeland fram en bok han har fått av forfatteren, hans tidligere elev. Neste dag tar jeg en rask telefon til Volda og snakker med eleven, forfatter og professor Jan Inge Sørbø. Jo visst husker han timene med Owe Apeland! Først og fremst for hans utrolige kunnskaper om Kielland og de andre store på 1800tallet. For den unge litteraturentusiasten kom lektor Apelands undervisning til å bety svært mye, både som kunnskapsbase og som inspirasjon. Han tilegnet boka, Kielland som melodramatiker (2005) til “Owe Apeland, min første Kiellandlærar” Du har engelsk som fag også, sier jeg. – Hvem er din yndlingsforfatter blant de engelske? – Shakespeare, svarer han raskt. Han har vært på besøk i England, men han har en særlig forkjærlighet for Frankrike og det franske språk. Til Frankrike reiste hele familien da han og hans kone feiret gullbryllup.
Owe sammen med moren og den 4 år yngre broren Nils. Salmer som kunst Vi kunne også snakket lenge om salmer. Owe Apeland var trolig den første her i landet som tok for seg salmediktningen fra litterær synsvinkel. Faktisk var salmedikteren Landstad tema for den ene av hans to prøveforelesninger for doktorgraden. Han har også tatt for seg Kiellands bruk av salmer i noen av bøkene, f.eks i Skipper Worse. Valg av salmevers bidrar til å vise oss sider ved miljøet og personene. For øvrig har han hatt mye hyggelig samarbeid med organisten i Kampen kirke, Kåre Steinnes. - Han vet mye om salmer, han, sier Steinnes, og har hatt mange fine salmepresentasjoner. Forfatteren Alexander L. Kielland Men så var det altså Kielland – som ble gjenstand for hovedoppgave og doktoravhandling, som har brakt ham rundt som foredragsholder både på Sørlandet og Vestlandet, og bidradd til hans engasjement som foreleser ved Høgskolen i stavanger. Egentlig hadde han tenkt å skrive om Jonas Lie, som var en av de første moderne, norske romanforfatterne, selv om han nå kan virke gammelmodig. Men han fant da ut at det kanskje ville være lettere for ham å skrive om Kielland som var fra hans egen hjemby, og hvor han kjente både geografi og språkgrunnlag. På denne tiden var litteraturforskningen på universitetet fortsatt preget av interessen for forfatteres liv og sammenheng mellom liv og diktning. Den store professor Franscis Bull er en av de mest kjente representantene for denne skolen i Norge, som var den gjengse til langt utpå 1960- tallet. Owe apeland valgte en annen vinkling. Nyere tanker var kommet inn, en større interesse for teksten i seg selv, uavhengig av hva dikteren kunne ha opplevd hist og her i livet sitt. Han så på hvordan Kielland formet romanene sine og gjennom oppbygning, skildring og språk fikk fram det han hadde på hjertet. Avhandlingen Alexander L. Kiellands romaner har undertittelen Kunstnerisk stil og metode. Det er derfor ikke opplysninger og sladder om personen Kielland eller slektens handelshus Apeland benytter, men kjennskap til språk, tradisjon, natur og landskap som går inn som motiv og billedmønstre i Kiellands diktning. Alt i 1949, kort etter at han var ferdig med studiene, utga han en artikkel om stilen i Garman & Worse. Over 20 år etter skrev en kjent litteraturforsker, Willy Dahl, at ingen som vil skrive noe ordentlig om denne Kiellandromanen kan komme utenom Apelands artikkel! Kielland som forteller Det er vel kjent at alexander Kielland var såkalt tendensdikter. Han hadde sterke synspunkter på kirke og skole på hans tid og at han var opptatt av forholdet mellom fattige og rike. Apeland viser hvordan han skildrer menneskene og livet deres i romanene sine, hvordan han taler til både tanke og følelse for å vekke oss til å se den virkelighet han er opptatt av og kjenne det anliggende han brenner for. Han bruker for eksempel gjentakelser for å karakterisere personer, uten at det virker kjedelig. Når gamle jomfru Cordsen i Garman & Worse skildres med sine “stivede kappestrimler” og nevnes i forbindelse med duft av rent tøy og lavendel, vil leseren neppe andre og tredje gang si “Men dette har jeg da lest før.” Det er snarere som om den gamle damen trer tydeligere fram for hver gang det nevnes, og våre følelser får mer tak i følelsene hennes på en stilferdig måte. En annen form for gjentakelse finner vi i et avsnitt om høstregnet i samme bok: “Og det duschregnede, og det småregnede, og det silregnede, og det øsregnede, og det styrtregnede, og det plask- 5
Page 1 and 2: Informasjonsblad for eldre i Stavan
Page 3: BYPROFILEN Rektor, foredragsholder,
Page 7 and 8: odd en rekke steder i Stavanger: i
Page 9 and 10: Eg bler aldrig rektigt sikker på d
Page 11 and 12: Misjonærsønnen Bertram Jensenius,
Page 13 and 14: gikk ut over barna. Å bli skilt fr
Page 15 and 16: - Det første jeg brant for, var de
Page 17: r r r skravling og slikt. Han har m
Page 20 and 21: p p p På streiftog i Østen p Maca
Page 22 and 23: Frivillighet Tekst: Gerd Borgenvik
Page 24 and 25: Også i dette nummeret, og kanskje
Page 26 and 27: Min mormors kjøkken Tekst: Gustav
Page 28 and 29: a Emma Nielsen Øgreid Av Helga Hen
Page 30 and 31: «Det skulle holdes et møte i Stoc
Page 32 and 33: heten ble opprettet. Det var så ti
Page 34 and 35: c skjedde med Emmas forskjellige so
Page 36 and 37: liv, med mindre disiplin, men med m
Page 38 and 39: dddddddddddddd Hvordan blir man en
Page 40 and 41: Ved siden av skipsklokken henger et
Page 42 and 43: Men hvorfor ikke fullføre et så g
Page 44 and 45: n FK Vidar Senior Club Årsrapport
Page 46 and 47: Siste generasjon bokbinder Wilhelm
Page 48 and 49: i Informasjonssider Innenfor de nes
Page 50 and 51: 25. august til 8. september Skråbl
Page 52 and 53: Navn adresse tilbud dag tid Frøyst
Page 54 and 55:
54 Navn adresse tilbud dag tid Skip
Page 56 and 57:
Navn adresse tilbud dag tid Stavang
Page 58 and 59:
BERGELAND BYDELSSENTER Åpent manda
Page 60 and 61:
ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2010 STORT PE
Page 62 and 63:
BRUK AV DATAMASKIN Kurs i regi av S
Page 64 and 65:
Seniorforbundets boligavdeling Vi f
Page 66 and 67:
Nestekjærlighet til medmennesker S
Page 68 and 69:
HVA SKJER W skipper worse Ågesentu
Page 70 and 71:
Fire om Prima Omsorg Gudrun Haug -
Page 72:
P O E P . P. T A L T P O R T O B P
show all

Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?