Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

NR. 2/2010 

33. ÅRGANG

På redaktørkrakken: 

Informasjonsblad for eldre i Stavanger 

Utgitt av: 

Stavanger kommune 

Oppvekst og levekår 

Redaktør: 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonskomité: 

Inger Lied 

inger.lied@nav.no 

Helga Laake 

hlaake@online.no 

Halvor Ingebrethsen 

halvor.ingebrethsen@lyse.net 

Gerd Borgenvik 

gebo80@msn.com 

Mette Bagge 

mette_bagge@yahoo.no 

Stein Hugo Kjelby 

sthugokj@online.no 

Redaksjonens adresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta 

helse- og sosialdistrikt 

Sverdrupsgt. 27 

Postboks 55, 4001 Stavanger 

Tlf. 52 04 82 77 

Bladet kommer ut 4 ganger pr. år 

og sendes fritt til alle over 67 år i 

Stavanger kommune 

Neste nummer kommer ut 

23. september 2010 

Stoff må være i redaksjonen 

19. august 2010 

Forsidebilde: Maleri fra Byparken i 

Stavanger med Øgreidhuset som nr. 2 

fra venstre. Ukjent kunstner. 

Opplag: 12.000 eksemplarer 

Layout og trykk: 

Bryne Stavanger Offset AS 

4017 Stavanger 

Internett: 

www.stavanger.kommune.no/ 

mortepumpen 

Sunt folkevett! 

Du sitter nå med årets andre 

nummer av Mortepumpen. 

Mange observerte i forrige nummer at 

vi dette året utgir Mortepumpen i en litt 

nyere drakt. Etter over 30 år på samme lest ble 

fornyelsen satt pris på. Takk til dere lesere som 

har gitt oss tilbakemelding på at fornyelsen var 

positiv. Det er ennå ikke for seint for deg til å si 

din mening. Vi ser gjerne at også du kommer 

med dine kommentarer! 

Mortepumpen prøver å være et nøytralt 

organ og tar derfor ikke opp kontroversielle 

problemer/tema. Vi har likevel ikke unngått å 

følge med i debatten om Madlaleirens fremtid. 

Madlaleiren har på en måte, gjennom årtider, 

blitt en del av oss. Når vi så i dette nummer får et 

intervju (s. 14) med en av tidenes mest markerte 

sjefer i Madlaleiren, kontreadmiral Bjørn Bruland, 

er det fristende å la seg engasjere. 

Med bakgrunn i hva som er investert i Madlaleiren 

de seinere år, er vi helt enige med Bruland 

om at en nedleggelse, for å bygge opp noe 

tilsvarende et annet sted, virker ubegripelig. 

Selv om dette er et politisk spill, så er det for oss 

vanlige mennesker noe som heter sunt folkevett. 

Har vi virkelig ved siste valg valgt politikere som 

vil øde landets ressurser på denne måten? 

Et stadig aktuelt og tilbakevendende tema og 

viktigheten av det, er aktivitet. Som en god 

tradisjon har vi også i dette nummer en lang 

oversikt over tilbud og aktiviteter som tilbys de 

over 60+. De siste 24 sider er viet opplysninger 

om gode tilbud til deg som leser. 

Selv om sommermånedene gir større mulighet til 

utendørsaktiviteter, så glem ikke de «faste ritualene» 

som en hjelper til bedre helse og livskvalitet. 

Redaksjonen ønsker alle en riktig god sommer!

BYPROFILEN 

Rektor, foredragsholder, kapittelbidragsyter, 

og levende Kielland-leksikon 

Dr. philos. OWE INGAR APELAND 

Av Mette Bagge 

Han er ennå rank og i enhver forstand oppegående med sine 

91 år. Født 24.juni 1919 – jeg gjør et raskt overslag og finner 

ut at en del av hans elever nok også er blitt pensjonister, og 

kan få lese om ham i Mortepumpen. For Owe Apeland har 

vært lektor fra tidlig i etterkrigstiden. Hvor mange elever 

han kan ha hatt, er det ikke godt å regne ut, men de ville 

trolig fylle ganske bra opp på gamle Stavanger stadion om 

en samlet dem alle. 

Jeg vet at han har skrevet om 

Alexander Kielland, deltatt 

på Kielland-uker og Kapitteluker 

og holdt foredrag mange 

steder. Jeg tror jeg skal møte en 

Kiellandentusiast som kanskje 

ikke vil snakke om annet enn 

den store Stavanger forfatter. 

Så treffer jeg en beskjeden, 

men allsidig mann, som er 

interessert i mye annet også. 

– Jeg ble liksom litt fanget av 

Kielland, sier han. – Det var 

Kielland alle spurte etter. Og 

han tok høflig imot oppdrag 

som han ble bedt om. Ikke 

slik at han hadde noe i mot 

det, men det kunne jo kanskje 

vært andre temaer han kunne 

ha fordypet seg i også… 

Bygutt med røtter i 

bygde-Norge 

– Navnet Apeland, spør jeg 

nysgjerrig, hvor kommer det 

fra, og hva kan det bety? 

Aper er liksom ikke det en 

forbinder med Stavanger og 

omegn. Men navnet kommer 

fra Bjerkreim der farsslekten 

stammer fra, og der han ofte 

har vært på besøk. Det har 

ingenting med aper å gjøre, 

men derimot med apal, altså 

epletre. Morforeldrene kom 

fra Rennesøy og Tau, og 

før det igjen fra Hardanger. 

morfaren ble bakermester i 

Stavanger. 

Selv er han bygutt, vokste 

opp i Steingaten og senere i 

Lars Dahlesvei 2. Der flyttet 

han også inn med sin familie 

da han kom tilbake til Stavanger 

etter noen år i “utlendighet” 

i Oslo og Orkdal; og der 

bor han fortsatt. Området fra 

Kampen til Strandkaien hvor 

hans far hadde skipshandel, 

var hans verden i guttedagene. 

Han ble elev på Kongsgård, 

tok artium i 1940 og så bar 

det til Oslo som student, under 

krigen. 

Fløytist i metodistenes 

musikklag 

Foreldrene var medlemmer av 

metodistkirken, og han gikk 

Owe Ingar 

Apeland 

Født 1919 i Stavanger 

Examen artium 1940 

Cand. philol. 1948 

Dr. philos. 1971. 

• Lektor ved Orkdal 

Offentlige 

• Landsgymnas 5 år 

• Lektor og inspektør 

ved St. Svithun 

videregående skole 

• Rektor ved Hetland 

videregående skole 

1983–87 

• Foreleser i nordisk 

litteratur ved 

Høg skolen i Stavanger 

fra 1974. 

3

4 

på søndagsskole, i speideren, 

og ble selv søndagsskolelærer 

der. Der holdt han også sitt 

første foredrag, sier han med 

et smil, om religioner i Kina! 

Da var han 17 år gammel. 

Han likte å lese og formidle. 

Han holdt også et foredrag 

om Hitler og utviklingen i 

Tyskland mens han ennå var 

gymnastiast. Og så spilte han 

fløyte i musikklaget. 

Spiller du fortsatt? – Nei, sier 

han litt vemodig, nå spiller 

jeg bare av og til for meg selv 

når ingen andre er i huset. Han 

ble for opptatt med mange 

viktige gjøremål til å holde 

den kunsten ved like. Men 

er glad for at kone og datter 

er flinke på pianoet, så det 

har vært mye musikk i huset 

likevel. 

Han trivdes godt i metodistkirken. 

Han fikk også spørsmål 

en gang om å reise til 

For første gang hos fotografen, 

5-6 år gammel. 

metodistkirkens misjonsfelt i 

Rhodesia, nå Zimbabwe, men 

takket nei. Muligens, sier han, 

kom det av at han hadde hatt 

mye kontakt med noen av 

guttene på misjonærbarnhjemmet 

Solbakken i nabolaget, 

og fått sterke inntrykk av at 

misjonærlivet kunne ha store 

omkostninger, ikke bare for 

misjonæren selv. Så ble han 

i stedet en engasjert lektor og 

foreleser. Men hans datter og 

svigersønn dro til Japan som 

misjonærer for Det norske 

Misjonsselskap. 

– Du vokste opp som metodist. 

Men nå er du da medlem av 

Den norske kirke? – Ja. Det 

var ikke noen protest mot 

Metodistkirken, men rett og 

slett at da jeg giftet meg og 

fikk barn, syntes jeg det var 

riktig at vi hørte til samme 

kirke og menighet. Min kone 

og jeg ble viet i Domkirken i 

Stavanger. Så har de da også i 

mange år vært nærmeste naboer 

til Kampen kirke og flittig 

med der. 

Bredt engasjement 

Det er så mye han kunne 

fortelle om: skoledager på 

Kongsgård, hvor han også 

traff sin kone, krigens dager 

i Oslo, da broren ble sendt til 

Tyskland, om studiekameraten 

Jakob Aano som ble hans 

gode venn, om de fem årene 

som lektor ved landsgymaset 

i Orkdal – der ble jeg glad i 

nynorsk, sier han og ler – vel 

vitende om at nynorsk ikke 

har vært den mest populære 

målformen i Stavanger – og 

om innsatsen som lektor og 

inspektør ved St. Svithun 

og senere som rektor ved 

Hetland videre gående skole. 

Vi kunne snakket om språkundervisning. 

Han likte seg 

godt i skolen med alle sine 

fag: fransk, engelsk og norsk. 

– Det er viktig at en lærer 

har gode kunnskaper og er 

engasjert, sier han. Engasjerte 

lærere engasjerer elevene. 

Det har vært en særlig stor 

glede at en av hans elever 

har blitt en anerkjent litteraturforsker. 

Med glad stolthet viser 

Apeland fram en bok han har 

fått av forfatteren, hans tidligere 

elev. Neste dag tar jeg en 

rask telefon til Volda og snakker 

med eleven, forfatter og 

professor Jan Inge Sørbø. Jo 

visst husker han timene med 

Owe Apeland! Først og fremst 

for hans utrolige kunnskaper 

om Kielland og de andre store 

på 1800tallet. For den unge 

litteraturentusiasten kom lektor 

Apelands undervisning 

til å bety svært mye, både 

som kunnskapsbase og som 

inspirasjon. Han tilegnet boka, 

Kielland som melodramatiker 

(2005) til “Owe Apeland, min 

første Kiellandlærar” 

Du har engelsk som fag 

også, sier jeg. – Hvem er din 

yndlingsforfatter blant de 

engelske? 

– Shakespeare, svarer han 

raskt. Han har vært på besøk 

i England, men han har en 

særlig forkjærlighet for Frankrike 

og det franske språk. Til 

Frankrike reiste hele familien 

da han og hans kone feiret 

gullbryllup.

Owe sammen med moren og den 4 

år yngre broren Nils. 

Salmer som kunst 

Vi kunne også snakket lenge 

om salmer. Owe Apeland var 

trolig den første her i landet 

som tok for seg salmediktningen 

fra litterær synsvinkel. 

Faktisk var salmedikteren 

Landstad tema for den ene av 

hans to prøveforelesninger for 

doktorgraden. Han har også 

tatt for seg Kiellands bruk av 

salmer i noen av bøkene, f.eks 

i Skipper Worse. Valg av salmevers 

bidrar til å vise oss 

sider ved miljøet og personene. 

For øvrig har han hatt 

mye hyggelig samarbeid med 

organisten i Kampen kirke, 

Kåre Steinnes. - Han vet mye 

om salmer, han, sier Steinnes, 

og har hatt mange fine salmepresentasjoner. 

Forfatteren 

Alexander L. Kielland 

Men så var det altså Kielland 

– som ble gjenstand for hovedoppgave 

og doktoravhandling, 

som har brakt ham rundt 

som foredragsholder både på 

Sørlandet og Vestlandet, og 

bidradd til hans engasjement 

som foreleser ved Høgskolen 

i stavanger. 

Egentlig hadde han tenkt å 

skrive om Jonas Lie, som var 

en av de første moderne, norske 

romanforfatterne, selv om han 

nå kan virke gammelmodig. 

Men han fant da ut at det kanskje 

ville være lettere for ham 

å skrive om Kielland som var 

fra hans egen hjemby, og hvor 

han kjente både geografi og 

språkgrunnlag. På denne tiden 

var litteraturforskningen på 

universitetet fortsatt preget av 

interessen for forfatteres liv 

og sammenheng mellom liv 

og diktning. Den store professor 

Franscis Bull er en av de 

mest kjente representantene 

for denne skolen i Norge, som 

var den gjengse til langt utpå 

1960- tallet. Owe apeland 

valgte en annen vinkling. 

Nyere tanker var kommet inn, 

en større interesse for teksten 

i seg selv, uavhengig av 

hva dikteren kunne ha opplevd 

hist og her i livet sitt. 

Han så på hvordan Kielland 

formet romanene sine og gjennom 

oppbygning, skildring 

og språk fikk fram det han 

hadde på hjertet. Avhandlingen 

Alexander L. Kiellands 

romaner har undertittelen 

Kunstnerisk stil og metode. 

Det er derfor ikke opplysninger 

og sladder om personen 

Kielland eller slektens handelshus 

Apeland benytter, 

men kjennskap til språk, tradisjon, 

natur og landskap som 

går inn som motiv og billedmønstre 

i Kiellands diktning. 

Alt i 1949, kort etter at han 

var ferdig med studiene, utga 

han en artikkel om stilen i 

Garman & Worse. Over 20 år 

etter skrev en kjent litteraturforsker, 

Willy Dahl, at ingen 

som vil skrive noe ordentlig 

om denne Kiellandromanen 

kan komme utenom Apelands 

artikkel! 

Kielland som forteller 

Det er vel kjent at alexander 

Kielland var såkalt tendensdikter. 

Han hadde sterke synspunkter 

på kirke og skole på 

hans tid og at han var opptatt 

av forholdet mellom fattige og 

rike. Apeland viser hvordan 

han skildrer menneskene og 

livet deres i romanene sine, 

hvordan han taler til både 

tanke og følelse for å vekke 

oss til å se den virkelighet han 

er opptatt av og kjenne det 

anliggende han brenner for. 

Han bruker for eksempel gjentakelser 

for å karakterisere 

personer, uten at det virker 

kjedelig. Når gamle jomfru 

Cordsen i Garman & Worse 

skildres med sine “stivede 

kappestrimler” og nevnes i 

forbindelse med duft av rent 

tøy og lavendel, vil leseren 

neppe andre og tredje gang 

si “Men dette har jeg da lest 

før.” Det er snarere som 

om den gamle damen trer 

tydeligere fram for hver gang 

det nevnes, og våre følelser 

får mer tak i følelsene hennes 

på en stilferdig måte. 

En annen form for gjentakelse 

finner vi i et avsnitt om høstregnet 

i samme bok: 

“Og det duschregnede, og 

det småregnede, og det silregnede, 

og det øsregnede, og 

det styrtregnede, og det plask- 

5

egnede – men verst var det, 

naar det silregnede – jævnt 

og ubønhørlig fra Morgen 

til Aften”. Og det er neppe 

den leser, her vestpå i alle 

fall, som ikke gjenopplever 

hvordan det er å være våt på 

føttene og få regnet surklende 

nedover halsen! 

Når det gjelder språket, bruker 

han ikke egentlig dialekt, 

men enkelte ord og former 

som karakteriserer miljøet 

den enkelte kommer fra. Den 

formelle “ungekonsulen” sier 

“min dreng” til sin sønn, mens 

andre kan si “gutten min”. 

Han kan bruke noen litt saftigere 

gloser når arbeiderne på 

verftet eller sjøfolk snakker, 

mens fromme haugianere har 

en tendens til å snakke i nokså 

gammeldagse vendinger, som 

var gammelmodige enda på 

Kiellands tid. 

Men først og fremst er det 

kanskje bruken naturen som 

er Kiellands særtrekk. Han 

har lange avsnitt med naturskildringer 

i romanene og 

fortellingene sine. De er både 

vakre i seg selv og viktige 

bidrag til å få fram hans budskap. 

Mest kjent er skildringen 

av havet i åpningen av 

garman & Worse. Det rare 

er, som Apeland påpeker, at 

han kan bruke menneskelige 

trekk og begreper i skildringen 

av natur, fugler og dyr, 

og får på den måten sagt noe 

også om mennesker. Han kan 

snakke om havet som velvilling, 

forståelsesfullt, tålmodig, 

trofast – først og fremst er 

det uavhengig, uten krav, uten 

forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket. 

Det står i en utfordrende 

kontrast til bylivet, det 

skrøpelige menneskesamfunnet, 

med falskhet og motsetninger 

mellom de “store” og 

de “små”. 

Et levende Kiellandleksikon 

Selv om det var Kiellands 

skrivekunst og ikke hans liv 

Owe Apeland var opptatt 

av, så ledet det ene til det 

andre. Han var interessert i 

Kiellands egne ideer om diktekunsten, 

og her var forfatterens 

brev til stor hjelp. Som 

de fleste forfattere på denne 

tiden, siste del av 1800-tallet, 

var Kielland en flittig brevskriver. 

I brevene får en innblikk 

både i hans ideer og i 

deler av hans privatliv. Studiene 

førte til et bredt kjennskap 

til personen og dikteren 

Alexander Kielland. Dermed 

har han hatt stoff å bidra med 

i mange diskusjoner og spørsmålsstillinger 

som har dukket 

opp når det gjelder den store 

dikter og for eksempel hans 

forhold til hjembyen. 

Han har drøftet om eiendommen 

“Sandsgaard” i flere av 

bøkene er Ledaal eller Enkesetet 

i Hillevåg, og konstatert 

at det ikke er noen av dem! 

Eiendommen som spiller slik 

framtredende rolle særlig i 

boka Garman & Worse, er 

fri fantasi, som dikteren til og 

med har laget et eget kart over 

for å ha bildet klart for seg når 

han skulle fortelle om de forskjellige 

begivenhetene der. 

Vår byprofil har studert mangt 

og mye som folk har spurt 

seg om, for eksempel hvor 

i Stavanger Kielland egentlig 

bodde. Dikteren hadde sitt 

barndomshjem der Kiellandhagen 

ligger, men har siden 

6

odd en rekke steder i Stavanger: 

i Øvre Strandgate, 

på Stokka og kortere tid på 

“Enkesetet” i Hillevåg, men 

aldri på Ledaal. Dette og mye 

annet har Apeland skrevet 

om i en rekke småskrifter for 

Stavanger bibliotek. Det var 

en stor glede for ham at han 

fikk en hilsen fra biblioteket 

til 90årsdagen med takk for 

innsatsen. 

Både Kielland og Apeland har 

likt seg i Frankrike. Apeland 

har redigert og skrevet forord 

til en bok med brev Kielland 

skrev derfra, Løvene i Fontainebleau. 

Reisebrev og novelletter 

fra Paris. Den kom ut i 

1992, og ble ikke lenge etter 

oversatt til fransk. Redaktøren 

har selv tatt fotografiene 

av de to løveaktige figurene 

som pryder forsiden av boka. 

Apeland og hans kone dro til 

slottet Foutainebleau utenfor 

Paris på en av sine Frankriketurer, 

og fant de to kinesiske 

fantasifigurene som Kielland 

mange år tidligere hadde filosofert 

over i et av sine brev. 

Jan Inge Sørbø understreker 

hvor viktig det har vært for 

Stavanger at Owe Apeland 

har gått omkring “som et 

levende Kielland-leksikon” i 

så mange år, ikke minst i forbindelse 

med Kiellandjubileet 

i 1999. 

Et langt og travet liv 

– Hvordan er det, fikk du tid 

å følge med i nyere norsk litteratur? 

spør jeg vår byprofil. 

– Nei, det har det nok blitt 

lite til. Det var mye arbeid på 

skolen, både med undervisning, 

stilebunker og senere 

administrasjon. Og så kom 

det spørsmål om artikler til 

aviser, teaterprogrammer o.a. 

ved forskjellige anledninger, 

ikke bare om Kielland. Teateret 

ville for eksempel ha 

stoff om russiske diktere som 

Turgenjev og Tsjekhov til 

programhefter når de hadde 

stykker av disse på spilleplanen.. 

Alt slikt tar tid. – Og 

det skulle være ordentlig og 

korrekt? sier jeg. – Ja, visst. 

Det er ikke bare å ryste noe ut 

av ermet. 

Oppdragene har vart langt 

opp i pensjonsalderen. Men 

han leser da litt annet enn den 

gamle mesteren fra Stavanger. 

Han henter fram Pilegrimsreisen 

av den brasilianske forfatteren 

Coelho som mange er 

blitt så fascinert av. Alkymisten 

av samme forfatter venter 

på tur. Og så leser han minst 

to aviser hver dag. Han er 

interessert både i utenriksstoff 

og kulturstoff. 

Han har et langt og 

virksomt liv å se tilbake på 

Det har ikke bare vært solskinn. 

Han mistet sin mor som 

tenåring. Broren ble sendt i 

tysk fangenskap under krigen. 

Heldigvis var han av de som 

kom hjem igjen. For noen 

år siden døde eldste sønnen, 

Oddvar, av hjernesvulst, bare 

54 år gammel. Hans egen 

helse har heller ikke vært like 

god hele tiden. Han ble noe 

forsinket i studiene på grunn 

av sykdom, og har som eldre 

hatt en alvorlig hjerteoperasjon. 

“Jeg har vært mye i 

Bergen,” sier han, “ja, på 

besøk, men mest i forbindelse 

med sykdom, egen og 

andres”. 

Nå går formiddagene for en 

stor del til å besøke hans 

kjære Ingeborg på sykehjem. 

I fjor feiret de diamantbryllup. 

Hun har vært hans gode følgevenn 

i livet og dessuten en 

interessert og nøyaktig maskinskriver 

og korrekturleser, 

ved siden av sitt eget arbeid 

som sekretær for veisjefen og 

siden fullmektig på St. Svithun. 

Han er glad for de to 

barna og familiene deres som 

har slått seg ned i Stavanger. 

Marit og Terje er begge leger. 

Åtte barnebarn er det blitt, og 

to, snart tre, oldebarn. Et av 

barnebarna og hennes venninne 

er hybel boere hos ham, 

og det er trivelig med ungdom 

i huset. 

Formiddagsstunden vår nærmer 

seg slutten. En innholdsrik 

og interessant samtale er 

over, og vi skal ut i vårværet. 

Han tar den fine stokken med 

SR-bankmerket. Den er god 

å ha. – Stokken må jeg ikke 

glemme, sier han, og smiler. 

Livet har vært godt, tross alt. 

– Er det noe du skulle ønsket 

annerledes, spør jeg, helt på 

tampen. – Nei… Ja… det 

måtte da være at det hadde 

blitt litt mindre Kielland og 

mer tid til andre ting. 

Men intervjueren går stolt og 

glad av gårde med Apelands 

doktoravhandling og flere 

artikler under armen. Det har 

vært en utbytterik stund på 

mer enn en måte. 

7

Ukjente, lite leste AJAX-historier 

Kommentarer: 

Halvor Ingebrethsen 

I denne fortellingen møter vi “an Kjell” , som vi ellers hører lite om 

i Ajax sine fortellinger. Han opptrer imidlertid i en julefortelling hvor 

han opplever å se Jesusbarnet i en krybbe på torget i Stavanger. I 

denne fortellingen møter han naturen og blir betatt av den. Ikke minst 

når han oppdager de nydelige blomstene på en mark, gule blomster, 

– “hestablomster”. Og plukker en bukett. Så møter han en mann som 

bemerker det som Kjell holder på med. Han beroliger ham med at det 

ikke er hans blomster. Hvem eier dem da? Og hvem eier marken hvor 

blomstene vokser. Og hvem eier “an Kjell”????? 

Les og få svar på disse spørsmålene om: 

Markå så ingen eige 

Kan tru han litle Kjell og di 

har ein fin hage. Plenen e snauklyppte 

så ein skulegutt før 

ferien, og blomstene e så fine 

at di meste skjemmest av å ha 

ryddene i svarte måll. Alt e 

ordentligt. Alt står på strekk. 

Det e ein hage te beondra, 

ikje te vera i. Tyngre skabningar 

enn homler og veps må pent 

hålla seg på hedlene langs hekken 

elle på singelen mydlå porten 

og gadedørå. Hvis naboen 

sin katt finne på å trampa øve 

plenen, hørre mor te an Kjell 

det, sjøl om radioen og TVèn 

brolte øyrene hennes fodle. Ikje 

ein gång an litle Kjell får lov te 

vera i hagen, og det kan an kje 

rektigt forstå. For ka ska grønt 

grass vera te, hvis du ikje kan 

rolta deg i det. Og ka gagen e 

der i blomster, hvis du ikje kan 

plokka ein bukett te den litle 

jentå med musafletter, så lod 

deg få to goe slikk av iskremen 

sin, ennå hu va forkjølte og 

trengdàn sjøl. 

– Gå ud på gadå og leg, seie 

morå, der u`ballansere mydlå 

bedå for å øveraska et ugrasstrå 

så nettopp har stokke håve øve 

jorå. – Bare gå ud på gadå du, 

men ikje gå for langt vekk. Det 

e snart middag. 

Han Kjell går. Han har ei billedbog 

onna armen. Ei sån bog 

e goe å ha i tilfelle der ikje sko 

vera någen å lega med. Då e det 

bare å sedda seg ner på ei trapp 

og bla` te an finne billede av 

den fine hesten, den så står på 

ei store grønne mark med masse 

gule bomster på. 

Idag e gadå tomme for ongar, 

og an Kjell sidde lenge og ser 

på billede sitt. – Det sko våre 

fint med ei sån ei grønne mark, 

tenkàn. Han reiste seg, for an 

kom plutselig på at an veid om 

ei heilt forrektelig mark. Hu 

e grusomt langt vekke, meste 

på lanne, men akkorat nå eàn 

Kjell opplagde, og så går an, og 

kaffor ska an kje det. Han har to 

goe, stødige bein, og det e sikkert 

lenge te middag. 

Då an kom fram te den store 

markå, va an Kjell trøtte. Det 

hadde gått litt i baddel med 

veien for an. Desuden hadd àn 

lekt amerikabåd med ein fjølabede 

så låg ualmindeligt lageligt 

te i ein sølepytt han kom 

øve. Der e ingen så veid koss 

det tar på kreftene å seila fram 

og tebagers øve Atlanteren i 

alslags ver med ein fjølabede 

fodle av småsteinpassassjerar. 

Han hadde best lyst te sedda 

seg ner å kvila, men så var der 

så møje fine gule blomster på 

den store markå, at an syntes an 

måtte plokke ein svere bukett, 

før någen kom og sa at det var 

forbudt. 

Han krøyb framøve på kneå 

og plokte ein blomst her og ein 

blomst der. 

Det tog si ti, for han ville bare 

ha de aller aller styste. 

– Du plokke hestablomster 

du? 

Det kvakk i an Kjell. Den 

store maen va komt så stillt at 

an ikje hadde hørtàn. Han reiste 

seg fort. Blomstene holdt an 

fast i den eine neven. 

– Du trengìkje vera redde, 

sa maen. – Det e kje mine 

blomster. 

Han Kjell såg letta ud. – E 

kje markå heller di? spørtàn. 

8

Eg bler aldrig rektigt sikker 

på det. Maen smilte – men eg 

bur nå her. Det e kje så lide 

bare det. 

Han Kjell fandt tiå inne te 

sedda seg. Maen satte seg med 

siå av an. 

– Hvis du bur her, sa an Kjell, 

– så må jo blomstene vera dine. 

Det e sikkert så lås det. 

– Heilt sikkert? Maen la 

armen rondt skuldrene te an 

Kjell. – E du heilt sikker på det? 

– Skråsikker, sa an Kjell. – 

Hjemma hos oss har me ein 

hage, og der eigù mor kver 

bidige blomst. 

– Mor di eige kanskje deg 

og? Maen ga Kjell ein liden 

klemm. 

– Kem andre sko eiga meg? 

Han Kjell såg på maen med 

store auer. Ein sån skrekkeligt 

domme mann haddàn aldrigt 

troffe før. 

– Mor di har bare lånt deg. 

Han Kjell reiste seg. Dette 

var altfor naude. Ikje om han 

ville sidda og hørra på det. – 

Mor mi eige meg fra eg spise 

mornings te eg spise kvelds, 

saàn, – og heile veien mens 

eg såve og, det e så møje du 

veid det. 

Mor di har bare lånt deg, 

gjentog maen. – og viss du vil 

veda kem så eige deg, så e det 

Han så lar blomstene gro på 

den store markå kor adle har 

låv te trø. 

Då an Kjell kom hjem fekk han 

fyst skjenn for det han hadde 

våre så lenge vekke. Ittepå fekk 

an ein klemm for di fine blomstene 

an hadde plokt, men då 

an forsøkte å forklara morå atù 

verken eigte den snauklipte plenen 

eller di fine bedå, ja ikje 

ein gång den trøtte litle gutten 

sin, bleiù irriterte og sjysstàn 

i seng. Der får vera måde på 

barneprat. 

Denne historien finner du i 

boken «Sokkaseg og hjertelag», 

side 74 og i den siste 

boken, AJAX DEN STORE 

på side 89. 

En såmann i Egypt 

Anafora. En oase av et retreatsted, skapt av den 

driftige koptiske biskop Thomas. 

Avkjørselen ligger anonymt langs motorveien 

noen mils kjøring fra Kairo. Et paradis, 

gjenskapt ikke så langt unna den opprinnelige 

Edens hage. Et sted for stillhet, lys, varme, 

runde former. Et sted langt borte fra alt – mettet 

med nærvær. Gudsnærvær. Et sted der det er 

mulig å finne helsebot for en sliten vestlig sjel. 

Et «tynt» sted, der hinnen mellom himmel og 

jord er mer gjennomskinnelig enn ellers. 

På såmannssøndagen leser vi fortellingen 

om såmannen som gikk ut og sådde. Noe falt 

langs veien og noe på steingrunn og noe i god 

jord,som vokste opp og bar rik frukt. 

Etter et besøk i en fremmed verden og et 

møte med en eksotisk og fremmedartet kirke 

– så sitter en igjen med sterke inntrykk. Inntrykk 

av en levende kirke med et sterkt og 

sentralt Jesusvitnesbyrd. En kirke som skriver 

sin historie helt tilbake til apostelen Markus. 

Han var den første såmannen i Egypt. 

ab 

Nå har personer som 

biskop Thomas tatt 

over såmannsarbeidet. 

Denne lille mannen i 

sin svarte kjortel og 

svart hodeplagg. 

Mannen med de lysende 

øynene og med en personlighet som ingen 

forblir uberørt av. En moderne ørkenfader, som 

Guds lys får skinne gjennom. 

Hva denne mannen og hans medarbeidere 

har bygget opp, både på Anafora og andre 

steder, er mektig imponerende i et land hvor det 

er tøft å være kristen. 

Det beviser at det ordet som blir sådd, 

gudsordet, er levende og virkekraftig. Det 

vender ikke tomt tilbake når det såes i god jord, 

slik som det står beskrevet i Lukas 8, 4-15. 

Håkon Borgenvik, 

sokneprest i Holum. 

9

Andante 

Du verden som årene går 

når man pensjonist-tilværelsen når 

Dagene flyr av sted, 

man skal være i form for å følge med. 

Det står stadig å lese i avisers telegrammer, 

“millioner av mennesker i sorg-nød og jamme”. 

Små barn leker basar med en enkel plakat – 

“Redd barna – de har ikke mat” 

Her i vårt barndoms lykkeland 

mor Norge forsøker å holde stand. 

Vi følger med i dagens strid 

som rydder plass for den nye tid. 

Barn og barnebarn stresser av sted – 

vår nye tid er tilpasset det. 

Der hentes og bringes 

avtales og ringes 

alt er annerledes enn før 

Selv turene er annerledes enn før, 

føles ofte litt lenger – 

kanskje det er “mer” mosjon man trenger. 

Det hilses og prates med venner og kjente, 

og formen er ofte bedre enn man skulle forvente. 

Vel, det hender at stegene blir tunge, 

men førsteretten her tilfaller de unge. 

Utrolig hva man kan oppnå for å gjenvinne sin førlighet – 

Etter operasjoner og alskens elendighet. 

Det er vår – du kjenner som et kjærtegn, 

solen varmer mot ditt kinn. 

Alt som slumret bak nattekulden 

står ungt og levende fra av mulden. 

I bjerkelier og blåveisbakker 

står vårens blomster på ny og flammer 

Blant løv og bar og bjerkestammer 

vi plukker en duftene vårbukett. 

Agnes E. Helgø 

10

Misjonærsønnen Bertram Jensenius, 

hans familie og 

«Misjonsbarna på Korsteig.» 

Av: Reidar Frafjord 

I 1972 utkom det en roman på 

Dreyer forlag i Oslo, skrevet 

av Bertram Jensenius, redaktør 

av den norske avisen Vinland 

i Usa. 

I boka “Misjonærens sønn” 

hører vi om misjonærsønnen 

Josef fra fødselen av og til 

han som 9-åring blir sendt 

til Stavanger og Solbakken, 

Det Norske Misjonsselskaps 

barnehjem – med verdenshav 

og kontinenter mellom foreldrene 

og han selv. 

Jensenius var selv misjonærsønn 

på Madagaskar, og det 

er fra denne kanten av verden 

han presenterer stoffet i 

romanen. Minner fra forfatterens 

tidligste barndom hadde 

festet seg godt i hans sinn. 

Vi hører om livet på misjonsstasjonen 

og får kjennskap til 

hedenskap og kristendom, slik 

gutten opplevde denne spenningen. 

Han opphøyer heller 

ikke misjonærene som har et 

vanskelig og oppofrende kall, 

men får fram at de strir med 

samme problemer som andre 

mennesker, kanskje særlig 

som foreldre. 

Konfliktene er fokusert, og 

det kommer fram at Josef helt 

fra han er liten, er et problembarn 

for sine nærmeste. 

Det følgende året kom den 

fengslende fortsettelsen 

“Misjons barna på Korsteig”. 

Der følger vi lille Josef i hans 

opphold på barnehjemmet 

Solbakken, som i skildringen 

blir kalt Korsteig. 

Også denne boka virker ekte 

og selvopplevd. Josef er fremdeles 

det ømhetsvare barnet 

som ankommer morens hjemby 

for å gå på norsk skole. 

Oppholdet på barnehjemmet 

blir imidlertid en katastrofe 

for ham, ettersom han blir 

offer for en banal konflikt 

mellom bestyrerinnen “fru 

Buting” og Josefs mor, en 

uenighet som ligger mange år 

tilbake i tiden. 

Tilgivelsens nådegave var 

aldri blitt bestyrerinnen til del, 

og et hovedtema i romanen 

blir derfor den småborgerlige 

og sneversynte pietismens 

barbariske angrep mot et 

uskyldig barn som stadig blir 

utsatt for et snerpet fruentimmers 

sadistiske innfall. 

Bertram Jensenius gir en både 

realistisk og psykologisk skildring 

av bestyrerparets utilstrekkelige 

kvalifikasjoner. Det som 

virker rystende i romanen, er at 

kristne mennesker uten noen 

skrupler er i stand til å forsvare 

en straffende “kjærlighet” 

under henvisning til skriftens 

ord om tukt og soning. 

Samtidig stiller forfatteren seg 

sterkt kritisk til atskillelse foreldre/barn 

i misjonærsituasjonen. 

Selvsagt må vi være klar 

over at det er en roman vi har 

med å gjøre, og at forfatteren 

gjør bruk av sin dikteriske frihet 

når det gjelder hendelser 

og persongalleri, og at navnene 

er fingerte. Likevel er 

noen betegnelser lette å gjennomskue 

for Stavangerfolk. 

Bertram Jensenius tilkjennegir 

et inngående kjennskap til 

lokalsamfunnet i Stavanger i 

årene før den første verdenskrig. 

Valbergtårnet er Stavangers 

brannvakt. Kusken som 

frakter ungene fra kaia og opp 

til barnehjemmet, heter Svela. 

Vi hører om lange spaserturer 

om søndagene – til Vistehulen 

og til Randaberg der de fikk 

komme opp i fyrtårnet, og til 

Byhaugen, der de drakk av 

den berømte kilden med verdens 

beste vann! 

På en sjøtur med “Fjordbuen” 

passerer de øyene Tjuholmen 

og Plentingen, runder Kjerringholmen 

og legger til ved 

Fiskepiren. 

11

Betram Jensenius på Madagaskar før han som niåring ble sendt til 

Solbakken, misjonens barnehjem i Stavanger. 

Jensenius nevner også et åttekantet 

lysthus på haugen ved 

gårdsplassen på Solbakken. 

Dette ligger der den dag i dag. 

Og når bestyreren tar sin 

regelmessige spasertur nedover 

Stokkaveien til Løkkeveien 

for å få sin daglige 

mosjon, har han sin “svarte, 

bredbremmete hatt plantet 

på hodet, og svart kep over 

skulderen på kiellandsk vis, 

enten solen skinner eller det 

regner”. 

Etter flere måneder på Korsteig 

begynner Josef i andre 

klasse på Solvang skole, der 

han blir sterkt knyttet til “en 

ung, blendvakker lærerinde”. 

Hver dag etter skoleslutt var 

det slåsskamper på Kiellandsmarken. 

Heller ikke om søndagene 

slapp han unna: “På 

vei til søndagsskolen måtte 

de gjennom Tomsehagen, og 

her bodde det en bande med 

gutter som stundom ikke ville 

slippe Korsteig-flokken forbi 

før de hadde slåss”. 

Hvem var så Bertram Jensenius 

som har gitt oss disse 

skildringene av misjonærene 

og deres barn? Han ble født på 

Madagaskar den 24. februar 

i 1898. Den 23.februar 1907 

kom han til Solbakken, og 

sammen med søsknene Marie 

Sofie, Synnøve og Olaf Normann 

avsluttet han sitt opphold 

der den 20. mai i 1911. 

Faren, Ole Jensenius fra Steigen 

i Nordland, var den yngste 

av ni søsken. Han kom 

bort på sjøen 14 dager før Ole 

ble født. 

Ole fikk kun 9 ukers skolegang 

i året til han ble konfirmert. 

Så begynte han å ro 

fiske på Lofothavet, og dette 

holdt han på med i tre år. Hele 

tiden bar han på en hemmelig 

drøm om å bli misjonær. 

Knapt 18 år gammel dro han 

til Stavanger og lot seg prøve i 

norsk og regning for å komme 

inn på Misjonsskolen. Dette 

gikk greit, og han ble tatt opp 

på skolens 6. kull, og avsluttet 

utdannelsen våren 1892. Den 

13.juli ble han ordinert til tjeneste 

av biskop Heuch, og 

allerede en måned etter var 

han på plass på Madagaskar. 

Under studietiden i stavanger 

var han blitt forlovet med 

Bertha Johanna Nielsen, datter 

av Berthe Johannesdatter 

og repslager Elling Nielsen, 

som bodde i Skræddersmuget 

10. Berthe opptrer for øvrig 

som “fru Risbakken” i boken 

hans. Hun snakket “akkurat 

som hans mor: det bløde, 

yndige melodiske Stavangermålet”.Bertha 

og Ole ble gift 

i Tamatave på Madagaskar i 

1894 og fikk 9 barn, hvorav 3 

døde ganske små på misjonsmarken. 

Bertha J. døde i Stavanger 

i 1935, og Ole samme sted 

i 1940. De hviler begge på 

Lagård gravlund. 

Redaktør Stein Gauslaa var i 

Chicago høsten 1973 og intervjuet 

da Bertram Jensenius. 

Dette intervjuet ble trykket i 

Rogalands avis i september 

1974. Selv om Bertram hadde 

oppholdt seg i utlandet i ca. 

50 år, snakket han i vei på 

stavangersk. Om bøkene sa 

han at de på mange måter var 

selvbiografiske, og at han på 

Solbakken lærte mye om alle 

slags mennesker. Vertskapet 

var som tatt rett ut av en Dickens-roman, 

og ungene var av 

alle slag: smiskere, øyentjenere 

og gutter som yppet 

til strid. Han hadde ønsket å 

skildre et barnehjem som var 

litt utenom det vanlige. 

I intervjuet hevdet han også at 

det ble galt når misjonærkallet 

12

gikk ut over barna. Å bli skilt 

fra foreldre og sendt til Norge 

for å gå på skole, ble en stor 

belastning for mange misjonærbarn. 

Når så også forholdene 

på barnehjemmet bød på 

mer tukt enn kjærlighet som i 

hans eget tilfelle, kom det til 

å sette dype spor i hans sinn. 

Han anså seg på sett og vis 

“ofret” på misjonens alter. 

Under ungdomstiden i Stavanger 

hadde han ikke lett for 

å slå seg til ro. Han lengtet ut. 

På sine mange turer til byens 

brygger kom han i kontakt 

med karene fra seilskutetiden 

som snakket om storseil, passat 

og monsun, og om pikene 

i Hamburg og Rio. 

Han begynte riktignok på 

Kongsgård, og en periode var 

han redaktør for gymnasiesamfunnets 

blad Brage. Men 

da han strøk til eksamen, pakket 

han skipssekken og havnet 

for en tid i Frankrike. Der ble 

han messegutt på et seilskip 

og gikk i land i USA i 1924. 

Ifølge hans niese Solveig Jensenius; 

kom han ulovlig inn 

i landet ved at han gikk over 

grensen på isen ved Niagarafossen. 

Langt om lenge ble det orden 

på papirene hans, og han 

utdannet seg til malermester. 

Etter hvert ble det mer og mer 

skrivevirksomhet som opptok 

ham, og han ble redaktør 

av Vinland, som da var den 

eneste norske avisen i USA. 

I Amerika ble Bertram Jensenius 

gift med en finsk dame. 

De fikk to piker. Den yngste, 

Vera, kom tidlig til Norge og 

ble boende her. Hun er i besittelse 

av et brev faren skrev til 

sine foreldre mens de var på 

Madagaskar. I brevet lover 

han å være snill, tydeligvis 

et brev han var blitt tvunget 

til å skrive etter at foreldrene 

hadde skjent på ham i et brev 

fra misjonsmarken. Senere ble 

Bertram skilt og gift på ny. 

Ekteskapet var barnløst. 

Solveig Jensenius`mor Camilla 

hadde god kontakt med sin 

bror, og Solveig fikk hilse på 

sin onkel da han var på besøk 

i Stavanger i 1963. 

Bertram hadde planer om 

å flytte tilbake til Norge og 

bo hos sin søster Camilla, 

men slik gikk det ikke. Den 

18. februar 1976, samme 

år som han hadde planlagt 

sin retur til moderlandet, la 

misjonær sønnen, redaktøren 

og forfatteren ned pennen sin 

for godt. 

Stavangeruttrykk med “forklaring” 

Uttrykket: 

Ommanidom 

Forklaring: 

I den tiden da det i Stavanger domkirke 

ikke var varmeovner, var naturlig nok disse 

heller ikke inntegnet fra “arkitektens” side. 

Ovnene som etter hvert var nødvendige 

ble derfor satt inn uten tanke for om de 

passet til interiøret for øvrig. Hovedsaken 

var at menigheten ikke skulle fryse under 

messene/gudstjenestene. Ovnene ble derfor 

plassert uten noen gjennomtenkt plan og 

passet på ingen måte inn verken i den 

romanske stilen i kirkeskipet og ennda 

mindre i korets gotiske stil. Det hele virket 

rotet, lite stilfullt og lite gjennomtenkt. 

Det ble da et begrep, at når noe virket rotet 

og ukoselig, så sa man at det var plassert 

“ommanidom”, utledet av en henvisning til 

“Ommane i domkirken”. 

halling 

13

Fra kontreadmiral 

til pensjonist 

Halvor Ingebrethsen i samtale med Bjørn Bruland 

De fleste av oss forbinder 

vel navn og tittel med den 

gang Bjørn Bruland var sjef i 

Madlaleiren. Han er født 13. 

oktober 1926 på Rjukan. Ble 

pensjonert 13. oktober 1986 

fra en allsidig tjeneste i Den 

Norske Marine. Bosatte seg 

deretter i Trondheim. Deretter 

gikk han inn i pensjonisttilværelsen 

med usedvanlig entusiasme. 

Og det er noe av hans 

engasjement i denne tilværelsen 

vi har bedt ham fortelle 

litt om fra denne tiden. En 

tid han finner uhyre meningsfull, 

utfordrende og interessant 

med utallige tillitsverv og 

oppgaver. Og det er fra denne 

tiden vi har bedt ham si litt 

om det han har vært opptatt 

av. Samtidig har vi oppdaget 

at han har usedvanlige anlegg 

som dikter. Han har eksempelvis 

beskrevet pensjonstiden 

og nedfelt denne i et 

“epos” som han, inntil vi traff 

ham, kun hadde dette “i hue”, 

som han selv uttrykte det. For 

at vi skulle kunne gjengi det 

her, måtte han derfor skrive 

det ned. Det er altså første 

gang dette gjengis skriftlig. 

Men, – dette vil vi gjemme 

til slutt i denne samtalen. Og 

vi vet leserne har noe å glede 

seg til. Men les først denne 

14 

korte samtalen vi fikk med 

ham, og vent med å “tjuvlese” 

diktet som han har kalt – 

“Pensjonisten”. Bruland skrev 

det for en del år siden, som en 

motvekt til den “hets” de eldre 

den gang ble utsatt for. 

Kontreadmiral og sjef i 

Madlaleiren 

Bruland har mye på hjertet. 

De fleste av oss kjenner ham 

vel best fra tiden han bodde 

her, som sjef i Madlaleiren. 

Og det faller derfor naturlig å 

spørre ham om han har noen 

synspunkter på det som nå ser 

ut til å skje; at Madlaleiren vil 

bli nedlagt? 

- Ja, det skal være visst at 

jeg har, svarer han svært 

engasjert. 

- Jeg slutter meg til alle som 

ser på en nedleggelse av 

Madlaleiren som en uforståelig 

tragedie. Forsvaret har 

brukt denne leiren siden 1871, 

poengterer han. 

- Marinen har holdt sine 

rekruttskoler der siden 1952. 

Leiren er gjennom årene blitt 

påkostet hundrevis av millioner 

kroner og fremstår i dag 

som en topp moderne leir godt 

egnet til sitt formål. Gjennom 

alle år har det vært et særdeles 

godt forhold mellom 

Madlaleiren og Stavanger 

by. Dette gode forhold har 

bidratt til å styrke forsvarsviljen 

i distriktet. Å legge ned 

den velutbygde, tradisjonsrike 

Madlaleiren, for så å bruke 

nye, hundrevis av millioner 

til å bygge en ny leir i -----, 

Bergensdistriktet, ser jeg som 

sløseri med våre skattepenger 

og en manglende forståelse 

og respekt for tradisjoner og 

sterke lokale interesser. Jeg 

håper inderlig at Forsvarsdepartementet 

tar til fornuft 

og gjør om sitt meningsløse 

vedtak, “tordner” den tidligere 

Madlaleirsjefen, som av 

alle sine tjenester for land og 

folk, også har vært statssekretær, 

nettopp i ------ Forsvarsdepartementet. 

Pensjonert og bosatt i 

Trondheim 

Bjørn Bruland ble pensjonert 

13. oktober 1986 fra sin tjeneste 

i Marinen og bosatte 

seg deretter i Trondheim. Vi 

kjenner til deler av hans mangfoldige 

militære karriere, men 

vet at han også som pensjonist 

får utløp for mange andre 

interesser. Og det er fra denne 

del av hans liv vi ber ham om 

å fortelle litt om det han har 

engasjerte seg i?

- Det første jeg brant for, var 

det store arbeidet som Norges 

Røde Kors nedlegger. Jeg 

var president der i 6 år, fra 

1986. Deretter ble jeg leder 

for Nordic United World 

College og medlem av styret 

i den verdensomfattende 

organisasjonen United World 

College. Presidenten her var 

ingen ringere enn Nelson 

Mandela. Det var fantastisk 

å oppleve ham i et slikt samarbeidsforum. 

Jeg var også 

Bruland men noen av stokkene han skjærer, fra 

pilgrims – til spaser. Foto: Halvor Ingebrethsen. 

styreleder ved innsamlingen 

av midler og bygging av Red 

Cross Nordic United World 

College i Fjaler i Sunnfjord. 

Deretter var jeg aktivt med 

i forskjellige organisasjoner 

i Trondheim, bl.a. i «Nei til 

atomvåpen», Trondheim sjømannsforening 

og Forsvarets 

pensjonistforening der. 

Røde Kors fortsatt en 

hjertesak 

Men Røde Kors sto ham fremdeles 

veldig nært. 

Han forteller fra 

sin tid som leder 

av organisasjonens 

avdeling i 

Trondheim. Han 

ble også med i 

styret for Prima. 

En organisasjon 

for sysselsetting 

av psykisk funksjonshemmede. 

Senere gikk han 

inn i aktivt virke 

som leder av 

Trondheim kirkelige 

fellesråd, 

leder av Ilen 

menighets sykehjem 

og leder av 

«Ilen kirkes venner». 

- Dette var 

en organisasjon 

som arbeidet for 

en forbedring av 

Ilen kirke og dens 

tilhørende gravlund. 

Dette er bare noe 

av det vi vet han 

har brukt pensjonisttiden 

til. 

Men han har 

ennå flere interesser og evner: 

Treskjærer 

- Vi vet at du også har en 

lidenskap som treskjærer! 

- Ja! Og det både har jeg hatt 

og fortsatt har stor glede av, 

sier han og forteller: -Jeg har 

begynt å lage bl.a. pilgrimsstaver. 

Det er jo nå så aktuelt 

å foreta pilgrimsreiser, både 

her i Norge og i utlandet. 

Og da kan det jo være godt å 

ha en ”ekte” pilgrimsstav å 

støtte seg til. Jeg smir gjerne 

også spasèrstokker og fantasifulle 

figurer av trær og 

røtter. Og som den generøse 

mann han er, gir han disse 

tingene bort og lodder dem ut 

til inntekt for kirken ved salg 

på husflidmesser. 

Trives i Stavanger 

Bjørn Bruland ser ut til å 

trives i Stavanger. Han bor 

i en leilighet på Tjensvoll. 

Kanskje trivselen også kommer 

av at Madlaleiren ligger 

i gåavstand derfra. Han flyttet 

til Stavanger igjen 1. april 

2008. Det virker ikke som om 

datoen har skremt ham, eller 

hatt noe å si siden han fortsatt 

bor og trives her i byen. Her 

har han en datter, barnebarn 

og oldebarn. – Her i byen 

bodde jeg jo også tidlig på 70 

tallet, da jeg var sjef i Madlaleiren, 

minner han oss på. Og 

så slutter han av med å si det 

han alltid bruker å avslutte 

sine facinerende foredrag og 

kåserier med: 

- Jeg stortrives i Stavanger: 

Verdens beste by, i verdens 

beste land!! Takk for meg! 

15

Så over til diktet han tidligere bare hadde “i hue”, men som nå er kommet på trykk: 

Pensjonisten 

Vi pensjonister beskyldes ofte 

for å være både triste og grå. 

Folk er forvirret og kan ikke 

forstå 

at i hjerte og sinn er vi 

akkurat som før 

og at ungdommens gnist 

gløder helt til vi dør. 

Vi er ikke rike, men greier 

oss vel 

på ordninger vi har 

opparbeidet selv. 

Vi kjenner vår plass og skal 

forsvare den godt 

mot alle som mener at vi har 

det for flott! 

Vi skal føre vår kamp med 

humør og med gnist 

slik det sømmer seg for en 

alminnelig pensjonist. 

Og hvem den alminnelige 

pensjonisten er 

skal jeg fortelle litt mer om 

her: 

Du kan se dem på byen helst 

mellom klokken elleve og to. 

Han har hatt eller lue, slips, 

press i buksa og blankpussa 

sko. 

Han bærer ryggen så rett han 

kan. Han var jo en gang en 

stilig mann! 

Hun er også pen i klærne 

med hatt og veske, 

og skjørtekant sømmelig 

nedenfor knærne. 

Bak de fine rynkene synes det 

godt at også hun en gang var 

feiende flott 

og smilte og danset fra 

morgen til kveld. 

Men minnene om det, har 

hun gjemt godt hos seg selv! 

De går arm i arm eller leier 

hverandre. 

Det er hun som bestemmer 

farten og hvor de skal vandre 

Både Rema og Rimi ligger i 

hennes rute 

og hun handler, – og 

handler – og handler, – mens 

han venter ute. 

Han sier han får feber og 

fryktelig smerte 

i hele kroppen, men mest i 

hjerte 

hvis han skal være med inn 

og handle kolonial. 

Han påstår han blir splitter 

pine og sprøyte gal! 

Men siden når de kommer til 

en jernvare handel, 

da viser han en helt annen 

vandel. 

Da smetter han inn som et 

olja lyn 

og er sprekeste gutten i hele 

by`n ! 

Så får de lyst på en kopp 

kaffe og noe som smaker. 

Han sier forsiktig at han vet 

om en baker 

hvor de kan kjøpe noen 

varme boller og ta med hjem. 

Du får tre-fire stykker for 

bare kroner fem. 

Men hun er ikke det minste 

interessert i det. 

Hun vet om et trivelig og 

hyggelig sted. 

Og så tauer hun ham med 

seg inn på kafè Pensjonisten. 

Men da har han fullstendig 

mistet gnisten. 

Han er så redd for at 

pengene ikke skal rekke. 

Det er så mye den vesle 

pensjonen skal dekke. 

Barna må ha ny båt og ny bil 

for å kunne leve 

og de stakkars barnebarna 

må ha nye mobil telefoner 

med innebygget teve! 

Det ender med at han kjøper 

en krøllete vaffel, 

men hun velger noe som må 

spises med kniv og gaffel. 

Hun smiler og vinker til folk 

hun kjenner 

og prater i vei med gamle 

venner. 

Men han er ikke interessert i 

16

r 

r r 

skravling og slikt. 

Han har mer enn nok med sin 

egen gikt. 

Og han er både sur og nedfor 

da de omsider kommer hjem. 

Men hun er oppglødd og gir 

ham en klem. 

Hun har vært på byen, fått 

handle, vært på kafè. 

Møtt venner og opplevd livet 

på nytt. 

Mens han har brukt penger 

og føler seg snytt. 

Og han gir seg selv et løfte, 

som han snart vil glemme: 

At neste gang skal han 

jammen bli hjemme! 

Så spiser de middag og tar 

seg en lur, 

men våkner i tide for Dagsrevy 

og Glamour. 

De prater litt sammen om 

vær og vind. 

Det vil si, det er hun som 

prater, 

han sier nesten ingen ting. 

Hun påstår at han er blitt 

både senil og dau. 

Til det svarer han at det er 

hun som bræker verre enn en 

sau! 

Hun slår på varmen i senga 

litt tidlig på kvelden. 

Hun vil så gjerne ha det litt 

varmt under fellen. 

Så sovner de inn med et 

fredelig smil. 

Og snorker så det durer 

flerfoldige mil! 

Disse to er ikke spesielt 

banale. 

Og de er slettes ikke særlig 

originale. 

Men de skiller seg ut fra 

andre “ister”: 

Fra ateister, kommunister og 

kapitalister. 

De er to helt alminnelige 

pensjonister. 

Men det var de som bygget 

opp landet vårt. 

Og de latet seg ikke, 

men arbeidet hårdt. 

Snekret det sammen med 

nøysomhet og slit. 

Murte det opp, bit for bit! 

De var trøtte, må vite, 

da det endelig ble kveld 

og de tok med sin arbeidsplass 

et siste farvel. 

Men da var fattige Norge 

blitt verdens rikeste land 

takket være deres innsats, 

hand i hand. 

Og for denne fantastiske 

prestasjon 

fortjener de takk fra en hel 

nasjon. 

Men takken behøver ikke 

være så stor. 

r r 

Vi pensjonister forventer 

ingen gaver, ingen store, 

bevingede ord. 

Men en klapp på skulderen, 

en liten henvendelse i ny 

og ne vil glede en gammel 

pensjonist, – gi følelsen av å 

være med! 

Og de som vil skyve oss 

brutalt til side 

bør tenke seg om i tide! 

Vel er vi stille, ja nesten 

stumme. 

Men det betyr ikke at vi er 

dumme! 

En sovende bjørn kan være 

litt sen i starten. 

Men du skal passe deg litt 

når den får opp farten! 

Vi er mange hundre tusen og 

hvis vi slår oss sammen, 

er det vi som vil bestemme 

både innhold og rammen. 

Og vi vil slå ring rundt hver 

kvinne og mann 

som brukte sine liv til å 

bygge vårt land. 

17

17. mai i 1960-åreme hvor 

Bjørn Bruland var sjef i 

Madlaleiren. Legg merke til 

folkehavet som understreker 

Brulands ærfaring med den 

nære tilknytningen Stavanger, 

og da især Madla bydel. 

19

p 

p 

p 

På streiftog i Østen 

p 

Maca0 

Tekst og foto: Gerd Borgenvik 

p pp 

p 

Med utgangspunkt i Hong Kong er det en enkel sak 

å foreta en rundtur til de mange og spennende områdene 

i Østen. Grenseovergangen til Kina er nær, men 

det fins også andre reisemål som lar seg gjennomføre 

på en dag. 

La oss starte med en dagstur 

til MACAO, den portugisiske 

kolonien som nå er inn lemmet 

i Kina, i likhet med Hong 

Kong. 

Macao ligger på en halvøy i 

det sørlige Kina ved Perleelvas 

utløp, ca. 60 km sørvest 

for Hong Kong 

Byen ble i 442 år styrt av 

Portugal, og er den eldste 

europeiske kolonien i Østasia. 

Portugiserne kom til Macaohalvøya 

i første halvdel av 

1500-tallet og etablerte en 

permanent portugisisk handelsstasjon 

der i 1557. 

Grunnen til at kinesiske myndigheter 

tillot dette, var visstnok 

fordi portugiserne var i 

stand til å bekjempe sjørøveriet 

utenfor kysten! 

I 1887 undertegnet Portugal 

og Kina en avtale, der Kina 

gir portugiserne retten til 

«evig okkupasjon og regjering 

av Macao», men etter 

ytterligere forhandlinger 

i 1987 ble det 

bestemt at Macao 

skulle innlemmes i 

Kina fra 20.desember 

1999. Status ble den 

samme som for Hong 

Kong, med et selvstyre 

som skal vare i ytterligere 

50 år, og med en 

guvernør som høyeste 

administrative leder. 

Dette har sett ut til 

å fungere bra, både i 

Hong Kong og i Macao. 

Fra Hong Kong tar den behagelige 

jetfoilen oss over 

til Macao på en time, og i 

havna blir vi møtt med et 

imponerende fonteneanlegg. 

Det ligger midt ute i vannet 

og består av 292 vannsøyler, 

hvorav den høyeste når 

70 meter opp i været. Fontenen 

er opplyst av spotlight i 

mange farger, av og til i følge 

med musikk. 

Vi var invitert av sambandsmisjonærene 

Mollekleiv, Hå land 

og Fiskum, som sørget for at 

«The border gate», grenseporten mot Kina. 

vi fikk en begivenhetsrik dag. 

Eva Mollekleiv møtte oss 

ved båten og kjørte oss til et 

slumområde som var under 

sanering. Myndighetene ville 

ha slummen fjernet, og i den 

anledning hadde de bygget 

noen høyblokker i nærheten, 

der folk kunne flytte 

inn. Likevel var det mange 

som trosset bulldozerene og 

klamret seg fast til de skrøpelige 

skurene sine. Templet 

stod fortsatt og hadde jevnlig 

besøk, mens den lutherske 

kirken lå som på en øde øy 

og ventet på sin skjebne. Der 

hadde det bl.a. vært en blomstrende 

barnehage, men nå var 

20

Tempelet i slummen, med høyblokkene i bakgrunnen. 

En etterlatt brudekjole. 

lokalene tomme, med søppel 

og ødelagte leker strødd 

utover golvene. 

Vi ruslet litt rundt i ruinene 

og betraktet ødeleggelsene. 

Esker med rester av «Mc. 

Donaldmåltider» lå slengt 

omkring, et eldorado for rotter 

og andre skadedyr. Et sted 

fant vi til og med en forlatt 

brudekjole som sikkert hadde 

vært fin, hvit silke overbrodert 

med glitrende paljetter. 

Et patetisk syn! 

Fra slummen bar det videre 

mot «The border gate», grenseposten 

mot Kina, med både 

kinesiske og portugisiske 

flagg og dekorert med store 

mosaikkbilder med motiver 

fra Macao. 

Derfra kjørte vi til borgen med 

en fantastisk utsikt til alle kanter. 

På vei ned var vi innom 

den angelikanske kirken med 

den gamle kirkegården, der 

pionermisjonæren Robert 

Morrison ligger begravet. 

Et besøk i den nye kirken 

hørte også med, den som 

skulle erstatte kirken i slummen. 

«Kirken» befant seg i en 

boligblokk. Veggene mellom 

rommene i leiligheten var 

fjernet, og verandaen utenfor 

var kledd med netting, slik at 

ungdommen kunne ha et sted 

å oppholde seg. 

Utenfor kirkedøra var det en 

utstilling med røkelseskar og 

offerpinner. Den tilhørte riktignok 

ikke kirken, men familien 

som bodde i naboleiligheten! 

Fra «klappstolkirken» som 

den kalles, tok vi buss til 

sentrum for å se oss litt om på 

egenhånd. 

Da vi stod på torget og så oss 

om, var det som å befinne seg 

i Portugal. Husene var alle 

oppført i portugisisk byggestil, 

og med sine 22 historiske 

minnesmerker har sentrum av 

Macao fått plass på Unescos 

liste over verdens kultur- og 

naturarv. 

Hovedinntektskilden i Macao 

er turisme, og trekkplasteret 

er de mange og store kasinoene. 

Selvsagt kunne vi ikke 

forlate Macao uten å ha avlagt 

besøk på et av dem. 

Macao er eneste sted i Kina 

der kasinoer og andre former 

for pengespill er tillatt, og 

mange nye «mega-kasinoer» 

er blitt bygget, kombinert med 

luksushoteller. Byen har blitt 

verdens «kasinohovedstad» 

og overgår selv Las Vegas 

som senter for pengespill. 

Vi tok sikte på et av de største 

kasinoene i hotell Lisboa, der 

en uniformert vakt slapp oss 

inn, men riktignok bare til de 

ytre gemakker der småspillerne 

holder til. De virkelig store 

spillene finner sted i andre og 

strengt bevoktede saler. 

Selv om det var tidlig på ettermiddagen, 

var det tett med 

folk av begge kjønn rundt 

bordene. Ved ukeslutt strømmer 

det på med kinesere fra 

Hong Kong, og her blir de 

sittende og spille natta igjennom. 

Spillegalskapen har tatt mange 

menneskeliv. Det hender ikke 

så rent sjelden at folk ruinerer 

både seg selv og familien ved 

spillebordene, og det resulterer 

ofte i selvmord og store 

tragedier. 

Etter et slikt besøk var det 

godt å finne veien tilbake til 

våre venner, der vi avsluttet 

dagen med et deilig måltid før 

hydrofoilen tok oss tilbake til 

Hong Kong. Siden gjenstod 

det bare å fordøye alt det vi 

hadde sett og opplevd i løpet 

av en eneste dag i Macao. 

p 

21

Frivillighet 

Tekst: Gerd Borgenvik 

FRIVILLIGHET NORGE 

ble stiftet i 2005, og dermed 

er også frivilligheten blitt 

organisert! 

I vedtektene står det bl.a. at 

hensikten er å skaffe bedre 

rammevilkår for det arbeidet 

frivillige organisasjoner 

utfører, og dermed skape økt 

forståelse for den store, viktige 

innsatsen disse organisasjonene 

representerer. En av oppgavene 

som det arbeides med, er 

Glade speidere! 

22 

momssystemet. Det viser seg 

nemlig, trass i fagre løfter ved 

siste valg, at mange frivillige 

lag og foreninger fortsatt må 

betale moms på gratisarbeid! 

I Stavanger er det flere frivillighetssentraler 

som engasjerer 

seg i mange slags tjenester, 

som hjelp til utkjøring av 

mat, hagestell, besøkstjeneste, 

natteravnvirksomhet, kursvirksomhet, 

fri rettshjelp m.m. 

I forrige nummer av Mortepumpen 

kunne vi lese om Frivilligsentralen 

på Hinna og 

alle de aktivitetene som foregår 

der, takket være ildsjeler 

som stiller sine ferdigheter til 

rådighet for andre. 

I Sandnes deles det hvert år ut 

en frivillighetspokal, og i fjor 

kom det inn forslag på hele 26 

personer som hadde utført en 

frivillig innsats for barn, unge 

eller eldre. 

Statistisk Sentralbyrå 

har utarbeidet en 

oversikt over hvor 

mange årsverk den 

frivillige innsatsen 

utgjør her i landet. 

Idrett og sosiale lag 

og foreninger topper 

lista med 25000 

ulønnede årsverk, 

og innen tros- og 

livssynsorganisasjoner 

er tallet 7000. 

På landsbasis har 

Statistisk Sentralbyrå 

kommet fram 

til et samlet tall på 

omlag 113000 frivillige 

årsverk! 

Undersøkelsen viser 

at 58 % av Norges

efolkning er engasjert i frivillig 

arbeid i løpet av et år. I 

følge en rapport fra 2004 kan 

ingen andre sammenliknbare 

land legge fram et liknende 

resultat. 

Ganske imponerende! Det 

viser at penger slett ikke er 

alt. Fortsatt fins det mennesker 

som er villige til å bruke 

tid og krefter uten å vente å få 

noe tilbake. 

Det er vel og bra at fokus settes 

på frivilligheten, at den 

synliggjøres og belønnes, men 

hva med all den usynlige innsatsen? 

Den det ikke snakkes 

om og aller minst av hjelperne 

selv. 

Bare som et eksempel på frivillig 

virksomhet i menighetssammenheng 

presenterer jeg 

her en oversikt fra Kampen 

kirke i Stavanger: 

Diakonatet med 5–6 frivillige. 

De arrangerer sosiale samvær 

som hyggetreff, lørdagskaffe, 

påske- og julelunsjer, samt 

tilbud om skyss til og fra 

arrangementene. 

Kirken driver et aktivt speiderarbeid 

med 18 speiderledere. 

De har møter hver uke, 

samt leirer og turer. 

Der er 40 bladbærere som 

bringer menighetsbladet ut til 

alle dem som tilhører menigheten. 

Det fins 40 gudstjenestemedarbeidere 

som kirketjenere, 

klokkere, kirkekaffekokere, 

kirkeverter, og det er 10 

kakebakere som sørger for at 

fryseboksen aldri er tom. 

I tillegg kommer medlemmer 

i menighetståd og utvalg, ca. 

20 til sammen. 

Tar vi en titt på menighetskalenderen, 

er det aktiviteter 

og møter for alle aldersgrupper 

hele uka igjennom. 

leksehjelp er en av dem, og 

treff for mødre og småbarn. 

Alt dette blir drevet av slike 

som aldri får navnet sitt i 

avisen, og som heller ikke 

ønsker det. 

La meg ta «Gudrun» som et 

eksempel. Hun har vært formann 

i menighetsrådet, samt 

mangeårig leder for misjonsforening 

og diakonat. 

Lørdagskaffe i Kampen kirke. 

Det er særlig eldre, ensomme 

og syke som har stått hennes 

hjerte nær, og tidligere 

var hun stadig å se i nabolaget 

med en tohjuling som 

fremkomstmiddel. Noe reisebudsjett 

fantes ikke. 

Sykkelen parkerte hun først 

da hun hadde passert 80 år, 

men fortsatt er hun å se med 

rullator på vei til en eller 

annen som hun vet gjerne vil 

ha besøk. Nå er hun enke, 

men i en alder av 87 år er hun 

aktiv i menigheten og hjelper 

til så langt kreftene rekker. 

Gudrun har hatt og har fortsatt 

et rikt liv fordi hun gjennom 

livet har fått erfare at «den 

største glede en kan ha, det 

er å gjøre andre gla´.» For 

Gudrun er dette en selvfølge, 

og etter hennes egen oppfatning 

ingenting å rose seg av. 

Det er fint at det settes fokus 

på frivilligheten, men den 

må aldri bli så organisert at 

vi glemmer de mange usynlige 

som bruker seg selv for 

å gjøre tilværelsen litt lettere 

for andre. Takk til alle 

«gudruner» som er med på å 

skape et varmere samfunn. Vi 

trenger dem! 

f 

23

Også i dette nummeret, og kanskje også i de 

to siste nummerne i året, vil vi ta for oss en 

del visdomsord som kan gi oss litt å tenke 

på. Mange av oss strever sikkert med ulike 

sider av livet. Og kanskje for Mortepumpens 

målgruppe er det vel ikke unaturlig at vi er litt 

opptatt av den «aldringsprosessen» vi hver på 

vår måte registrerer. Mange kjente og ukjente 

personer har gitt mange gode råd innenfor de 

fleste områder og vi vil i denne utgaven gjerne 

presentere noen av dem. 

Det er vel heller ikke unaturlig at disse sitatene 

er hentet innenfor temaene «Alder, aldring og 

alderdom». Om vi ikke kan anerkjenne alle 

disse som «visdomsord», skulle vi kunne tro at 

de fleste av oss kan nikke gjenkjennende til i 

alle fall til noen av dem, altså……… 

• Å vite hvordan man skal eldes, er den høyeste 

visdom og en av de aller vanskeligste 

sidene ved livskunsten. (Henri Frèderic 

Amiel (1821–81- fransk forfatter og filosof.) 

• Den eneste måten å leve lenger på, er å eldes. 

(Daniel Francois Esprit Auber (1782–1871- 

fransk komponist). 

• Mennesket kommer som en nybegynner til 

enhver ny livsalder. (Nicolas Sebastian Roch 

de Chamfort (1741-1794-fransk forfatter) 

• Å forstå sin alder er å forstå dens gleder. (Winston 

Churchill (1874-1965-engelsk statsmann 

og forfatter.) 

• Man er ung så lenge man kan lære nye vaner 

og tåle motgang (Marie von Ebner-Eschenbach 

(1830–1916-østeriks forfatter.) 

• Å være sytti år ung, kan noen ganger være 

atskillig mer oppmuntrende enn å være førti 

år gammel. (Oliver Wendell Holmes-1809– 

1894-amerikansk medisiner og forfatter). 

• Du er så ung som din tro, så gammel 

som du vil, så ung som ditt håp, så gammel 

som din håpløshet.(Douglas Macarthur 

(1880–1964-amerikansk general.) 

• De gamle tror alt, de middelaldrende, tviler på 

alt, de unge vet alt.(Oscar Wilde-1854–1800- 

irsk/engelsk forfatter.) 

• Le ikke av alderdommen – be om at du selv 

vil nå den. (Kinesisk ordspråk) 

• Jeg vil gjerne bli veldig gammel så langsomt 

som mulig. (Irene Mayer Selznick-1907–1990- 

amerikansk producer. 

• Men alderdom listet seg inn på meg; en dag 

var jeg falt i hans klør. Han tok meg med til 

et annet land, og der var jeg ikke som før. 

(William Shakespeare-1564–1616, engelsk 

forfatter. 

• Alderdommen er det eneste kjente middel til å 

leve lenge..(Charles Augustin Sainte-Beuve- 

1804–69-fransk forfatter og kritiker. 

• Til slutt våger vi oss på en kanskje vågal 

observasjon fra Karsten Isachsen igjen. Han 

spør: - Hva er likheten mellom Jesus og 

dagens ungdom? Og han svarer selv: - De bor 

hjemme til de er nærmere 30, og gjør de noe, 

er det et under. (Redaksjonens anbefaling: 

Ikke la deres barn lese dette) 

• Takknemelighet er hjertets hukommelse. 

• Dagens turstier er ofte gamle dagers vei 

mellom arbeidsplass og hjem. 

• Et menneske fylt av glede, er en preken som 

alle oppfatter. 

• Gud løser først lenker, siden gåter. 

• Noen tror på Gud på grunn av kirken og teologien. 

Men det går også an å tro på Gud på 

tross av kirken og teologien. 

• Det verste er å miste motet før en helt ny dag 

har begynt. 

• For en sunn sjel, er godhet en naturlig ting. 

24

h hh h 

Leserinnlegg 

Kampen mellom det gode og det onde 

Jeg sitter og småleser i 

snorres Kongesaga om Olav 

den hellige og hans møte med 

Dale-Gudbrand på Hundorp 

i Gudbrandsdalen. Hendelsen 

mellom disse to var noe 

“kjent” fra Bibelen, noe 

lignende hadde jeg virkelig 

lest om. Min nysgjerrighet ble 

vekket; jeg lette i Det Gamle 

Testamentet, og jo, «jeg fant 

jeg fant» sa askeladden, så 

også jeg! 

I tredje Mosebok, kap. 9, v 24 

der står: «og det gikk ild ut 

av Herrens åsyn og fortærte 

brennofret og fettstykkene 

på altret- og hele folket så 

dette med frykt og glede.» 

Dette skjedde etterat Moses 

og Aron hadde vært inne i 

templet og bedt Herren om å 

vise folket sin nåde. 

I 1. Kongebok kap. 18 kommer 

det frem at mange hadde 

gitt avkall på Gud og tilba 

i stedet Baal som den rette 

gud for dem. Vers 21 trer 

Elias frem for å fortelle folket 

at «dersom Herren er Gud, 

såfølg ham og dersom Baal er 

det, så følg ham». 

Det ble laget i stand to alter 

Steinbukk ønskes! 

Slåtthaug sykehjem har fått 

anlagt en flott sansehage til 

stor nytte og glede for beboerne. 

For å få satt en ekstra 

nostalgisk spiss på anlegget 

med brennoffer, men ingen 

fikk tenne på. Hver av partene 

skulle påkalle sin Gud 

og gudene skulle gi ild på 

den enkeltes alter med offergavene. 

Dette ble man enige 

om. Baals profeter/prester 

ba og ba, ingenting hendte! 

Elias ba så til sin Gud og vår 

Gud. Han sa (v. 37–39) «Svar 

meg Herre, svar meg så dette 

folket må kjenne at du er 

Gud og at du må vende deres 

hjerter tilbake til deg». Da falt 

Herrens ild ned og fortærte 

brennofret...» 

Og så, mine lesere, la oss høre 

hva Snorre beretter angående 

besøket med Dale-Gudbrand 

og Olav den hellige (Digre) 

og jeg vil sitere hva der står til 

dere: «På tingvollen ble Tors 

statue båret frem. Bøndene 

satt på den ene siden mens 

Olav og hans menn satt på 

motsatt side. Dale-gudbrand 

står frem og sier: «Hvor er 

nå din gud, konge? Jeg skulle 

tro at han ikke holder hakeskjegget 

svært høyt i dag. Og 

jeg synes det ser ut til at dere 

skryter mindre nå enn forrige 

dagen, både du og denne 

hornete karen som dere kaller 

biskop, og som sitter ved sia 

ønsker vi oss en steinbukk. 

Steinbukken var i gamle dager 

et viktig og nyttig redskap 

når ny jord skulle ryddes. En 

steinbukk i sansehagen vil 

derfor vekke mange minner 

og gjenkjennende nikk. 

av deg. For nå er vår gud 

kommet, han som rår over 

alt og han ser på dere med 

kvasse øyne. Jeg ser nå at dere 

er fulle av redsel og tør snaut 

se opp med øynene. La nå 

trollskapen deres falle, og tro 

på vår gud som har all makt 

over dere i sin hand.» 

Kongen sier nå til Kolbein 

«Om det hender at de kommer 

til å se bort fra guden sin mens 

jeg taler, så slå så hardt du kan 

med lurken mot guden deres.» 

Kongen steg frem og sa: «Du 

har sagt mangt og mye til 

oss på morgen. Du synes der 

er underlig at du ikke ser 

vår hud, men bare vent til 

han snart kommer til oss. Du 

skremmer oss med guden din 

som er både blind og døv og 

ikke kommer av flekken uten 

å må bæres. Se opp nå, se mot 

øst der kommer vår gud med 

stort lys!» Da rant sola og alle 

bønder så opp mot sola. Da 

slo Kolbein til guden deres så 

den brast i stykker. Ut derfra 

løp mus så store som katter. 

Alle bøndene sprang vekk i 

frykt. Etter noen hdager lot 

h 

bøndene seg døpe. 

Olaf Walmsnæss 

h 

Har du en, eller kjenner du 

noen som har og vil bli kvitt 

en steinbukk? 

Kontakt Slåtthaug sykehjem 

v/aktivitør Bente Amundsen. 

Tlf.: 51 59 95 31 

eller mobil 959 85 397. 

25

Min mormors kjøkken 

Tekst: Gustav A. Waage 

Min bestemor hadde et enkelt 

utrustet kjøkken og måtte leve 

med et rimelig stramt matbudsjett. 

Men når vi nå i ettertid 

er samlet til familietreff, 

kommer samtalen ofte inn på 

henne og hennes matlaging, 

hennes raushet, og alle de deilige 

måltidene som ble skapt 

fra hennes kjøkken. Min favoritt 

var fiskekaker laget på 

kokt salt fisk. De kunne hun 

servere som en hovedrett eller 

som en liten tilleggs rett, og de 

stod ofte på menyen når hun 

visste jeg kom på besøk. 

26 

Hun var en liten, vennlig 

person som likte å ha gjester 

og som tok godt imot sine, 

etter hvert mange barnebarn. 

Hun gav oss stor frihet. I vår 

tidlige oppvekst fikk vi romstere 

høyt og lavt i hennes 

spennende gamle hus og romslige 

hage. Men en plass hadde 

vi en bestemt følelse av at vi 

skulle holdt oss unna, og det 

var kjøkkenet. Her likte hun 

å råde eneveldig. Jeg tror nok 

det til en viss grad skyltes at 

hun, selv ovenfor oss barn, 

følte seg litt beklemt over hvor 

enkelt hun hadde det. Men hun 

planla godt og klarte å få mye 

ut av lite. Var hun i godlag 

og det var hun som oftest, 

kunne det høres nynning bak 

den halv lukket kjøkkendøren. 

Det gikk alltid på den 

samme sangen “å den vei til 

Mandalay, det er flyvefiskens 

vei.......”. Hun elsket den sangen 

av Kipling. Kanskje var 

det fordi hun hadde en sønn 

som seilte på Østen. 

Men tilbake til hennes kjøkken. 

Hva er det som gjør at vi, 

når familien møtes, alltid før 

eller senere kommer inn på 

henne og hennes matlaging? 

Det ligger nok i det at hun 

i tillegg til å lage god mat 

også klarte å få frem en god 

stemning og atmosfæren rundt 

måltidet. Hun dekket med duk, 

brukte sitt pene gamle dekkeservise, 

og pyntet bordet med 

blomster eller noe grønt fra 

hagen. Til bords kunne vi barn 

prate så meget vi ville bare vi 

passet på å ikke snakket med 

mat i munnen, og var stille 

under den innledende bordbønnen. 

Takk gode Gud for de 

du gav. Gid vi må lære til vår 

grav, å bruke dine gaver så – 

at sjelen ei forderves må. Den 

kom med klar stemme mens 

vi mumlet med, mest opptatt 

av maten på fatene. Hun viste 

oss hvor viktig det var, ikke 

bare å lage god mat, men også 

få frem en god stemning rundt 

bordet, og det var det ofte 

de mange små tingene som 

utgjorde. Hun hadde evnen til, 

og øye for å skape harmoni i 

det enkle. 

Det jeg lærte gjennom henne 

var at det er to grunnprinsipper 

som gjelder når man skal 

forberede et måltid, enten man 

gjør det for seg selv eller for 

å glede gode venner. Maten 

kan være enkel, men forsøk å 

få frem grunnstoffenes gode 

smaksegenskaper og, presenter 

måltidet slik at den virker 

tiltrekkende. Dette siste går 

også på å skape et pent dekket 

bord. Ikke overdrive, det 

tiltrekkende ligge ofte i det 

enkle. Forsøke å få frem en 

avstemning mot maten man 

vil presentere. Ved å legge 

vekt på helheten, smakene, 

presentasjonen, bordet, skaper 

vi harmoni, og gir vi næring til 

både sjel og legemet! 

Vi på Eldres Hus vil gjerne 

sette i gang kurs i matlaging 

hvor vi søker å få frem helheten. 

Det vil bli satset på retter 

som er enkle å fremstille, 

men velsmakende og kanskje 

fremstilt på en litt annerledes 

måte enn hva du er vant til. 

Opplegget er at vi skal gjøre 

alt i fellesskap; dekker bord, 

lager mat, forrett, hovedrett og 

dessert – og så nyte måltidet i 

fellesskap.

Kurset har vi tenkt skal gå 

over to kvelder og det settes 

opp en meny for hver av 

kveldene. Du vil finne kurset 

annonsert lengre bak i bladet. 

Antall kurs utover høsten vil 

være avhengig av deltaker 

interessen. Vi benytter kafeen 

og kjøkkenet på Eldres hus. 

Det begrenser antallet deltakere 

på hvert kurs. Kafeen er 

ikke akkurat lagt opp for noe 

skolekjøkken, men den utfordringen 

tar vi! 

Kurset er først og fremst ment 

som en åpning mot kokekunsten 

for dem som av forskjellige 

grunner ikke har beveget 

seg for meget på kjøkkenet, 

men også for dem som er 

nysgjerrige og mener de kan 

lære noe nytt. Vi ønsker med 

andre ord – alle er hjertelig 

velkommen! 

cd 

Pass på mobilen din! 

En gjeng med golfspillere er samlet i garderoben. 

En mobiltelefon ringer, og en mann svarer den 

«høyt talende», mens han snører skoene sine. 

Alle andre kan dermed lytte til samtalen; 

Mann; HALLO! 

Kvinne; Hei kjære, det er meg. 

Er du i klubben ? 

Mann; Ja 

Kvinne; Jeg står på Aker brygge og har 

funnet en skjøøønn lærjakke. Den koster bare 

7.500,- kr. Er det OK at jeg kjøper den? 

Mann; Jada, naturligvis, hvis du liker den så 

godt, så... 

Kvinne; Siden jeg har deg der, så var jeg også 

innom Mercedes, for å få montert en ny stjerne. 

De hadde akkurat fått inn 2007-modellen, og 

de hadde en kjempestilig sort SL500. 

Akkurat en sånn jeg alltid har ønsket meg! 

Mann; Hva kostet den? 

Kvinne; 2.200.000,- i standard utgaven. 

Så var det bare en ting til. Det huset vi så på i 

fjor er til salgs igjen til 10.500.000,- kr. 

Mann; OK, tilbyd dem bare 10 mill kr. Det 

vil de sikkert akseptere. Hvis ikke så gi dem 

de siste 500.000,-. Det er jo en OK pris. 

Kvinnen; OK. Vi sees senere. Jeg elsker deg. 

Mannen; Ha det bra. 

Jeg elsker deg også. 

Telefonsamtalen 

slutter. 

Alle de andre 

mennene i 

garderoben 

stirrer måpende 

på ham, inntil 

mannen sier med 

et stort smil; 

Er det noen 

som vet hvem 

som eier denne 

telefonen??? 

Mann; OK, så kjøp den da, men til den prisen 

må du få med vinterdekk! 

Kvinne; Tusen takk, kjære. Du er nå søt og. 

27

a 

Emma Nielsen Øgreid 

Av Helga Henriksen Laake 

a 

a 

«Det er vel ikke helt uberettiget 

å si at Emma Nielsen- 

Øgreid i sine velmaktsdager 

var et begrep i Stavanger by», 

skriver Gottfred Borghammer 

i «Folk og Forhold i 

Gamle Stavanger». 

I Eldres Hus, Kongsgaten 43 

– i stuen med de gamle fine 

tapetene – henger det to fotografier 

på veggen som vender 

mot Kongsgaten. Det ene er 

av en eldre mann og det andre 

av en noe yngre dame. Det er 

ekteparet Emma Nielsen og 

Halvor Øgreid. 

Emma Nielsen og Halvor 

Øgreid ser svært så borgerlige 

ut der de stirrer på oss 

fra rammene sine. men bilder 

kan bedra. Verken Emma eller 

Halvor lot seg svinebinde av 

småborgerlige normer. For 

selv om Kongsgaten 43 på 

den tid var en av byens mest 

staselige privatboliger, huset 

det samtidig både den tids 

mest ukonvensjonelle religiøse 

virksomhet og den kvinne 

som såvel den gang som i 

ettertid har fått betegnelser 

som mektig, ambisiøs, selvrådig, 

og omsorgsfull, knyttet til 

sitt navn. 

Det hører med til historien 

at Kongsgaten 43 – i pakt 

28 

med intensjonen i Halvor og 

Emmas legat/testament – ble 

innviet til «Eldres Hus» i 

2005, og det har det også 

vært i gavnet siden da. 

Det er imidlertid ikke 

Kongsgaten 43 som er det 

mest interessante i denne 

artikkelen, selv om huset i 

høyeste grad spilte en viktig 

– ja, kanskje en avgjørende 

rolle? – da Halvor Øgreid, 

enda preget av sorgen etter sin 

hustru Saras bortgang, spurte 

den unge bibelkvinnen Emma 

Nielsen om hun ville gifte seg 

med han. Da hun svarte ja, tror 

jeg hun opplevde det som nå 

skjedde både som en styrelse 

og et kall. 

Hvem var Emma Nielsen? 

Vi vet svært lite om Emma 

Nielsen Øgreid fra tiden før 

hun kom til Stavanger. Hun 

var litt hemmelighetsfull, når 

det gjaldt seg selv. Men i 

følge opplysninger på nettet, 

nærmere bestemt Tønsberg 

Ministerialbok 1865–1873, 

ble Emma Nielsen født i Tønsberg 

05.11.1867, og døpt i 

byens kirke 12.01.1868. Hvis 

vi nå har truffet riktig, skal 

hennes fulle navn være Emma 

Helene Nielsen, hennes mors 

navn og yrke: pigen Brita Lise 

Hans-datter, og hennes fars 

Emma 

Nielsen Øgveid 

navn og yrke: matros Erik 

Magnus Nielsen. 

I kirkeboken står det skrevet 

ved navnet hennes «uægte», 

med to streker under. Det 

betyr at pigen Brita Lise og 

matros Erik Magnus ikke var 

gift da hun kom til verden. 

Om de giftet seg senere vet vi 

ingenting om. 

Men hun ble døpt i byens 

kirke. Hun fikk farens etternavn, 

og hennes faddere ved 

dåpen var flere. Det var Konen 

Marie Sofie Hansdatter, pigen 

Marie Olsdatter, arbeider 

Johannes Andersen, garver 

Peter Erik Andersen og arbeider 

Anders Danielsen. (5) 

Dette er faktisk alt vi vet om 

hennes bakgrunn. Men det er 

likevel nok til å kunne slå fast

at denne bibelkvinnen som 

forbløffet alle med sine store 

talegaver og omsorgsfulle 

men myndige vesen, kom 

ikke fra en eller annen prestefamilie 

på Østlandet, men fra 

en helt vanlig (??) arbeiderfamilie 

i Tønsberg! 

Men hvordan hennes barndom 

og oppvekst var, eller 

hva hun hadde drevet på med 

i Tønsberg før hun kom til 

Stavanger (da må hun ha vært 

ca. 24 år), finner vi ingen 

informasjon om. 

Hun fortalte imidlertid selv 

at hennes yrke var bibelkvinne 

og forkynner. Utover 

det synes det som hun har 

vært ganske så taus om sitt 

kjødelige opphav og familiebakgrunn. 

Emma Nielsen kom til 

Stavanger våren 1892, for 

å besøke venner og drive 

kristen forkynnervirksomhet. 

Eller som Gottfred Borghammer 

skriver i boken Folk og 

Forhold i Gamle Stavanger 

(1) …for å drive «soldatmisjon» 

under mottoet: «de 

unge for Kristus». 

Stavanger var allerede på 

den tid viden kjent for sin 

mangslungne kristelige virksomhet. 

Den allerede nevnte 

Borghammer har for eksempel 

i ovennevnte bok, også 

gitt den del av byens liv og 

virke på slutten av 1800 - og 

i begynnelsen av 1900- tallet, 

stor oppmerksomhet. Og det 

var antagelig denne store 

mangslungenheten, som der 

beskrives, som var årsaken 

til at Emma bestemte seg for 

å slå seg ned i Stavanger – i 

hvert fall for en tid fremover. 

For mens hun var her, kom 

hun i kontakt med noen unge 

kristne soldater, som ba henne 

om å komme ut til Madlamoen 

å holde en andakt for de 

unge guttene som den våren 

var innkalt til årets obligatoriske 

våpenøvelser. Dette sa 

hun ja til, og det fortelles at da 

hun kom ut til leiren en dag, 

det var tidlig på sommeren 

og rekruttene var samlet, gikk 

hun uten forvarsel bort til dem 

og begynte å tale. Talen, eller 

andakten er det nok riktigere 

å si, må åpenbart ha gjort 

inntrykk, for: «… etterpå ble 

hun sterkt oppfordret til å 

holde flere andakter. Det 

falt ingen inn at det var noe 

rart i at hun – en ung kvinne 

på vel 20 år – sto der alene 

og talte Guds ord til unge 

gutter. De hørte alvorlig på 

hennes budskap. Det var noe 

i hennes vesen, noe modent, 

noe nesten myndig, noe 

moderlig. Dette fulgte henne 

gjennom hele livet. Hun ble 

nå atter sterkt oppfordret til å 

oppta permanent virksomhet 

for soldatene». 

Det er bispinne Petra Fleischer 

(Bergen) som skriver 

dette i sitt «in memoriam! 

(6) da Emma døde i mai 

1947. Og hun fortsetter: «… 

Først holdt hun møter ute på 

marken ved en sten som lå 

mellom begge leirene. Senere 

fikk hun leiet lokaler. (…) 

Etter å ha arbeidet en tid 

på denne måten reiste hun 

inn til Oslo for å tale soldatmisjonens 

sak i Forsvarsministeriet. 

General Olssøn 

var den gang Forsvarsminister 

og han ble straks sterkt 

interessert for saken, og fant 

det i høy grad påkrevet at 

der ble opprettet en sådan 

virksomhet blant de norske 

soldater. Hun fikk tillatelse 

til å oppføre en bygning – et 

soldathjem – etter anvisning 

fra de militære myndigheter 

på stedet – huset skulle 

ligge innenfor leirområdet. 

Til å begynne med var huset 

ganske beskjedent. Men 

senere ble det utvidet med 

flere tilbygg, så det ble stort 

og vakkert, og vel egnet for 

dette arbeid. Gjennom alle 

år, helt frem til okkupasjonstiden, 

har Madla Soldathjem, 

eller Heimly som det også 

ble kalt, vært omfattet av den 

største interesse og velvilje 

både av befal og soldater. Og 

foreldre i hundrevis rundt 

omkring på bygdene har 

vært overmåte takknemlige 

for dette hjem og det arbeid 

som der ble utført.(…) Fru 

Øgreid sørget alltid for at 

der alltid ble holdt møter og 

gode foredrag i salen. Men 

samtidig så hun det som sin 

oppgave å stelle godt for soldatene. 

På hjemmet kunne 

de få kjøpe kaffe og mat og 

ha det hyggelig og hjemlig i 

fritiden». 

Det hører med til historien at 

etter at soldatheimen hadde 

fungert noen år – med suksess! 

– kom det en dag en innbydelse 

fra den svenske Prins 

Oscar Bernadotte som var i 

full gang med å planlegge et 

svensk soldathjem. 

29

«Det skulle holdes et møte i 

Stockholm for å vekke større 

interesse blant kristenfolket 

og svenske militære, og til det 

møtet ønsket prinsen Emma 

sitt nærvær. Meningen var at 

hun skulle inspirere de fremmøtte 

til større engasjement 

og innsats. Og det klarte hun! 

Under oppholdet var hun 

gjest hos prins og prinsesse 

Bernadotte, «hvor hun fikk 

en vidunderlig og velsignet 

tid blant svenske venner…». 

P. Fleicher, 1947 (6) 

Mens Emma holdt på med 

dette misjonsarbeidet, må 

hun ha fått en sterk opplevelse 

av å ha funnet meningen med 

sitt liv og veien hun skulle 

gå. Men akkurat hva tid hun 

bestemte seg for å slå seg ned 

i Stavanger for godt, vet vel 

ingen med sikkerhet. Det ser 

ut for at når det gjaldt hennes 

private liv var hun svært tilbakeholden 

med opplysninger! 

Men ut fra de kilder jeg har 

til rådighet må det ha vært i 

1896/97 – kanskje tidligere. I 

hvert fall var det i dette tidsrommet 

hun bestemte seg for å 

få tak i et hus hun både kunne 

ha som bolig og forsamlingslokale 

for sin kristelige møtevirksomhet. 

Hvordan hun fikk kjennskap 

til at Kongsgaten 43, 

som med litt ombygging og 

påbygging kunne bli brukbart 

til hennes formål, vet jeg ikke. 

Det står heller ingenting om 

dette i de forskjellige kildene 

jeg har til rådighet. Men 

navnet byggmester Halvor 

Øgreid, dukker nå opp i bildet 

(1897), og det synes opplagt 

Emma og Hanna, Halvor Øgreids datter fra første ekteskap. 

at det er han som nå hjelper 

henne med å sette huset i den 

stand hun ønsker å ha det. 

Emma hadde nok ikke egne 

midler til å skaffe seg en slik 

bolig. Når det gjelder hennes 

inntekt forteller ikke kildene et 

eneste ord! Men jeg tror vel at 

jeg med stor sikkerhet kan si 

at denne må ha vært «beskjeden». 

Det er lite tenkelig at 

en «bibelkvinde» på den tid 

hadde en inntekt av betydning! 

Men blant Emmas tilhengere 

var det flere velstående menn, 

som nok har strukket seg 

langt. Og det gjorde nok Halvor 

Øgreid også. Men hvem 

som betalte hva, og hvem som 

betalte mest, vet vi ikke. 

At Kongsgaten 43 ble Emma 

Nielsens eiendom allerede 

i 1898, synes imidlertid å 

være udiskutabelt. Dette kan 

vi lese oss til i Stavangers 

matrikkel (eiendomsfortegnelse) 

fra disse årene. Og da 

– i 1898 – hadde hun også for 

lengst tatt huset i bruk for 

sin nå voksende kristelige 

virksomhet. 

Ifølge folketellingen i Stavanger 

fra 1900 og 1901 var Emma 

Nielsens adresse Kongsgaten 

43. I følge folketellingen fra 

1902, har imidlertid Emma 

Nielsen og Halvor Øgreid fått 

felles adresse. Halvor Øgreid 

ble nemlig enkemann i 1900 

og forholdet mellom han og 

Emma kunne derfor nå legaliseres. 

(Det vises til det flotte 

bildet av Emma og Halvor tatt 

på bryllupsdagen deres.) 

I følge samme folketelling, 

bor også 3 barn i huset, nemlig 

Oscar (13), Erling(11) og 

Hanna (7), altså Halvors tre 

yngste barn fra hans 1. Ekteskap. 

Husstanden består dessuten 

av to tjenestepiker, Ragnhild 

på 20 og Hanna på 14. 

De 3 eldste sønnene til Halvor 

var for lengst dratt til Oslo og 

utlandet for videre studier. 

Emma omtales fra nå av som 

fru Emma Nielsen Øgreid. 

Byggmester Øgreids 2. hustru. 

30

Kongsgaten 43 var på den 

tid en av byens staselige privatboliger, 

både m.h.t. størrelse, 

innbo og beliggenhet. 

Den flotte tapeten i finstuen 

henger for øvrig fremdeles på 

veggen, og kan fortsatt beundres 

av gjestene på Eldres 

Hus. 

Det gjeveste for Emma var 

likevel hennes eget private 

kontor i 2. Etasje, og ikke 

minst det etter hvert så omtalte 

møtelokalet, som av alle bare 

ble kalt «Arken». Kildene 

kan fortelle at her drev Emma 

i alle år – i tillegg til sine etter 

hvert mange prosjekter – en 

ganske omfattende kristelig 

møtevirksomhet. «… Arken 

ville ikke være nogen særmenighet, 

men en slags frimisjon. 

Dertil kom arbeidet 

med syke og fattige, møter og 

søndagsskole. Medlemmer av 

alle kr. samfund gis adgang. 

Halvor Øgreid med sine to eldste sønner. 

Den fører ikke 

medlemsfortegnelse. 

Utgifterne 

bæres av private, 

dog opptas en og 

annen kollekt». 

Stavanger 1814 

– 1914. S. 145. 

«Den frie evangeliske 

forkynnelse» 

ble navnet 

på denne 

virksomheten. 

Det fortelles 

at Emma også 

– innimellom 

– reiste rundt i 

distriktet og forkynte 

evangeliet. 

Hun reiste blant 

annet til Skudeneshavn, 

der 

hun alltid samlet 

mange tilhørere. 

«På denne tid 

var det bare 

Statskirken med 

sitt bedehus og Frelsesarmeen 

som stod for den 

kristne forkynnelse 

på stedet. Da søster 

Emma kom med 

sitt frigjørende 

budskap og ville 

forkynne «hele 

Guds råd» 

som blant 

annet omfattet 

bibelsk dåp, 

også kalt voksen/ 

troende 

dåp; en ny, 

ren skapning i 

Kristus, såkalt 

«syndefri lære»; 

fikk hun ikke lov til 

å bære frem denne 

Emma og Halvor på bryllupsdagen. 

forkynnelse i de daværende 

forsamlingshus. Det stred mot 

kirkens lære om barnedåp og 

syndslære. Likevel var det 

kristne på stedet som hadde 

et lydhørt øre for hennes forkynnelse.Disse 

fikk skaffet et 

gammelt sjøhus på Nornes i 

Skudeneshavn til hennes disposisjon. 

Og nettopp i dette 

sjøhuset brøt den første frie 

evangeliske vekkelse ut blant 

Skudeneshavns befolkning…» 

Fra historikken om EBENE- 

SER.(4) 

I historikken om Den frie 

evangeliske Forsamling «EBE- 

NESER» i Skudeneshavn, er 

det derfor først og fremst 

Emma Nielsen Øgreid, som 

gis æren for at denne menig- 

31

heten ble opprettet. Det var så 

tidlig som i 1902. 

Det vil føre for langt å gå i 

detalj om alle de oppgaver 

og prosjekter denne driftige 

damen engasjerte seg i – og 

gjennomførte – i årene som 

nå fulgte. Hun engasjerte seg 

nemlig også i politikken og i 

den kommunale sosiale virksomhet! 

Strømvik kvinde- og spædbarnshjem, 

kan imidlertid 

ikke utelates, når vi omtaler 

Emma Nielsen Øgreid. Mer 

enn noe annet forteller opprettelsen 

av denne institusjonen 

hvilken fantastisk drivkraft og 

pågangsmot denne kvinnen 

må ha vært i besittelse av. Følgende 

omtale av det arbeidet 

som ble satt i gang for å få etablert 

denne institusjonen, har 

undertegnede hentet fra Brit 

Marit Foldøys hovedoppgave 

i historie våren 1982. Frivillig 

organisering blant kvinner før 

1. Verdenskrig.(3) 

«… En sak som i lang tid 

hadde opptatt Emma var (…) 

tanken om et eget hjem for 

vanskeligstilte kvinner. Og 

med vanskeligstilte tenkte 

hun både på løslatte kvinnelige 

fanger som ikke hadde 

et trygt hjem å gå tilbake til, 

og på kvinner som ellers av 

forskjellige grunner (ugifte 

gravide kvinner for eksempel) 

trengte et trygt sted å oppholde 

seg i, til de eventuelt kunne 

finne seg en bedre boform enn 

den de opprinnelig hadde. En 

engasjert støttespiller hadde 

hun i fru Alice Oftedal, og 

etter hvert også mange andre 

kjente og mindre kjente byens 

kvinner, både fra de såkalt 

«fineste» familier, til «fremstående» 

kvinner fra ulike grener 

av byens organisasjonsliv. 

Den 1. Februar sendte disse 

kvinnene (de telte nå 67) ut 

et opprop til byens borgere – 

primært kvinnene – om støtte 

til et slikt tiltak. I oppropet sto 

det blant annet: 

Undertegnede kvinner tillater 

seg herved å innby interesserte 

kvinner å bygge et hjem 

– en fristad for vårt samfunds 

ulykkelige kvinner og løslatte 

kvinnelige fanger. Dette hjem 

ønsker vi skal ledes i Kristi 

ånd, i hans ånd som sa: «Jeg 

dømmer dig ikke. Gå bort og 

synd ikke mer.» 

Vi må bygge i flokk, og derfor 

henvender vi oss i første rekke 

til byens og landets kvinner 

hvem denne sak burde ligge 

nærmest på hjertet, og videre 

til alle tenkende menn med 

bønn om å yte oss støtte og 

hjelp, så dette høyst påkrevede 

arbeidet kan lykkes. 

Allerede i mars samme år, 

samlet de mest interesserte 

kvinnene seg til rådslaging 

hjemme hos Emma i Kongsgaten. 

«Man kom da frem 

til at behovet heller tilsa en 

etablering av et kombinert 

kvinne- og spebarnshjem, med 

egne avdelinger for mødreløse 

spebarn og ulykkelige kvinner 

som vil søke å komme over i 

bedre forhold». 

Hjemmet begynte sin virksomhet 

på høsten samme år 

(1910)… det var de prekære 

forholdene som presset på: 

«Man fant stillingen å være 

sådan at man straks måtte gå 

til iverksettelse av planen». 

På det forberedende stadium 

var det utelukkende kvinner 

med i forberedelsene. Så det 

første arbeidsutvalg besto av 

13 kvinner. Fru Alice Oftedal 

var utvalgets leder, og Emma 

Nielsen Øgreid var nestleder. 

Hvordan finansierte man dette 

tiltaket? Først og fremst ved 

private midler. Den 30. april 

ble nemlig et nytt opprop 

offentliggjort i byens aviser. 

Igjen gikk henvendelsen i første 

rekke til kvinnene: 

«Vi oppfordrer nå alle Stavangers 

kristelige og socialt 

interesserte kvinder og menn 

til å støtte (økonomisk) disse 

hjem for ulykkelige og hjemløse. 

Særlig henvender vi oss 

til alle kvinder og mødre med 

bønn om hjelp. De kan best 

sette seg inn i disse forskjellige 

kvinners stilling og hjemløse 

spebarns savn». 

Oppropet var undertegnet av 

de samme kvinner som første 

gang. I tillegg var det tiltrått 

og undertegnet av 8 av byens 

fremste menn. 

Finansieringen ble fra nå 

ordnet gjennom bidragslister 

som ble lagt ut i byens avisekspedisjoner. 

I tillegg fikk 

hver kvinne en bok til å tegne 

medlemmer ned i. 

Allerede i august (1910) ble 

det holdt konstituerende møte. 

Det ble vedtatt lov og reglement 

for hjemmet, og det ble 

32

foretatt valg på styre. Dette 

kom til å bestå av 12 kvinner. 

Ingen menn. Til leder ble 

valgt Fru Emma Nielsen 

Øgreid. 

Da hjemmet ble innviet i 

1910, startet virksomheten 

opp i leide lokaler. Men allerede 

året etter fikk hjemmet 

overta kommunens nyinnkjøpte 

eiendom i Strømvik. 

Stavanger Kvinne- og Spebarnhjem 

var ved 25 års 

jubileet i 1935 fremdeles det 

eneste i sitt slag på strekningen 

mellom Bergen og Oslo. 

Det var til da (1935) tatt opp 

717 mødre og 1.342 spebarn, 

så behovet i disse årene var 

stort». Det hører med til historien 

om spebarnhjemmet, hvis 

kontorer var i Kongsgaten 43, 

2. etasje, at fra dette utfoldet 

Emma N. Øgreid en omfattende 

adopsjonsvirksomhet. Den 

var nok til gavn og glede for 

mange, men det var vel også 

dem som satte spørsmålstegn 

ved denne virksomheten. 

Om det indre liv i Strømvik 

kvinne- og spebarnhjem har 

jeg dessverre intet å fortelle. 

Kanskje en annen gang. Jeg 

vet bare at Kvinne- og Spebarnshjemmet 

ble styrt av 

Emma Nielsen Øgreid frem 

til 1938. Da ønsket hun at en 

annen kvinne skulle tre inn 

i hennes sted og drive hjemmet 

videre – i den samme 

ånd som hun i løpet av disse 

årene hadde etablert. Men 

ingen var villige til å påta 

seg en slik stor oppgave. Det 

oppsto dessuten en konflikt 

mellom på den ene side byens 

stadsfysikus, den kjente radikaleren 

Eivind Dahl og hans 

medsammensvorne, og på den 

annen side Emma og hennes 

advokater og støttespillere. 

Det endte med at kvinde-og 

spedbarnhjemmet ble overtatt 

av kommunen. Det neste som 

Kongsgaten 43 sett fra parken (hus nr. 2 fra venstre). 

33

c 

skjedde med Emmas forskjellige 

sosiale virksomheter, bar 

sterkt preg av krigen som brøt 

ut den 9. April 1940, og at 

tyskerne nå overtok det meste 

av det offisielle Norge. 

Det var et hardt slag for henne 

da Halvor Øgreid døde i 1931. 

De hadde da levd sammen 

i 30 år. Jeg har ikke funnet 

noe som forteller om deres 

ekteskapelige forhold. Men 

det synes i hvert fall som han 

var hennes trofaste støtte i alle 

disse årene. At de eldste sønnene 

til Halvor ikke var like 

begeistret, er antagelig ikke 

noen hemmelighet. Men det 

var vel ikke slikt man snakket 

så høyt om. 

I årene 1937, 1940 og 1945 

ble Emma Nilsen-Øgreids 

institusjoner lagt øde. selv 

om juristene Trygve Wyller, 

K.Kluge senior og justitiarius 

Albert Pedersen sto på hennes 

side. Nedbrutt av motgangen 

døde hun 31 mars 1947, trett 

både av motstand og av dage. 

Men at hun hadde brukt sitt 

liv i det godes tjeneste, var 

hun selv aldri i tvil om. 

Da hun døde i 1947, skrev 

Petra Fleicher en nekrolog 

i den kristelige dagsavisen 

«Dagen». Hun ga vel uttrykk 

for hva mange av Emma 

Nielsen-Øgreids trosfeller og 

støttespillere følte ved hennes 

båre: 

«Det blir et tomrom etter 

henne som det ikke blir lett 

å fylle ut. Emma Nielsen- 

Øgreid var en overmåte evnerik 

kvinne. Hun var i høy 

grad e overskuddsmenneske. 

På mange måter rikt utrustet, 

ikke minst som taler. Og hun 

var en troens og bønnens 

kvinne. Hennes mildhet og 

hennes myndighet ble brukt 

til Guds ære. En sa nylig til 

meg at hun hadde en sjelden 

evne til å legge glans og 

skjønnhet over kristenlivet, ja 

i sannhet. 

Jeg tror ikke at Emma Nielsen-Øgreid 

fikk den takk hun 

fortjente mens hun levet. 

Menneskene liker ikke slike 

markerte kristne personligheter. 

Men nå har Gud hentet 

sin tjenerinne hjem til seg. 

«Og de skal se hans åsyn, og 

hans navn skal være på deres 

panner.» Velsignet, velsignet 

er hennes minne.» 

Da jeg første gang hørte om 

Emma Nielsen Øgreid ble jeg 

både imponert og nysgjerrig. 

Jeg ville finne ut mer om 

henne. Men det var ikke lett. 

For i motsetning til mange 

andre kvinner og menn, som 

forfattere og biografer har 

sørget for å gi et evig liv i 

bokform, er det ingen som 

har fattet interesse for Emma 

Nielsen Øgreid. Det er synd. 

Jeg tror nemlig det er langt 

mer å hente av interesse, enn 

hva jeg har maktet i denne 

artikkelen. 

Kilder: 

1. Gottfred Borghammer: Folk og Forhold i Gamle Stavanger. 

2. Tveteraas m. flere: «Stavanger 1814 – 1914» utgitt av Dreyer forlag (1914) 

3. Brit Marit Foldøy:«Frivillig organisering blant kvinner før 1. Verdenskrig». 

Hovedfagsoppgave i historie våren 1982. 

4. Tøtlandsmo Kreative Tjenester: Den frie evangeliske forsamling, 

EBENESER. Historikk 

5. Digitalarkivet Tønsberg Ministerialbok 1865–1873 

6. Emma Nielsen Øgreid. In memoriam. Petra Fleischer, Dagen 22/5-47 

Hjertelig takk til Svein Inge Årrestad, (Halvor Øgreids barnebarn), 

for mye nyttig informasjon og ikke minst flotte bilder. 

Dessuten takk til Bente Gro Olsen på Stavanger Byarkiv for hennes vennlige 

hjelpsomhet. 

34

Jungelbrev og en klassefest 

som midtpunkt 

Av Reidun Nydal 

«Jeg bor på hotell for en dollar 

dagen og sover i medbrakt 

hengekøye!» Slik begynner et 

brev jeg skrev til foreldrene 

mine fra Manaus i Amazonas 

jungel, datert 7. nov.1970. Nå 

hadde det funnet tilbake til 

avsenderen og vandreren etter 

over 40 år. MANAUS! Virkelighet 

eller fantasi? Jeg kunne 

kjenne at det ga gjenklang i 

mitt innerste univers. Jo, alt 

stemte. Jeg hadde reist i elleve 

måneder over land gjennom 

Sør Amerika etter å ha vært 

engelsklærer i skipsverftet 

Lisnave i Lisboa. spennet i 

tid hadde skapt avstand til 

opplevelsene. Men nå ble de 

levendegjort. Og da husket 

jeg plutselig operahuset der, 

midt inni Amazonas, bygd 

opp av «gummibaronene» på 

18-hundretallet. Penger hadde 

de hatt, og nok av arbeidere, 

lykkejegre fra Europa som 

oftest hadde endt opp som 

slavearbeidere i den hete og 

malariainfestede jungelen. Jeg 

måtte legge brevet til side, for 

vi skulle ha klassefest her i 

hagen, min jungel. Det skulle 

forberedes. 

«Ungdomsfest:» Det var gått 

57 år siden mitt kull fra folkeskolen 

i Årstaddalen avsluttet 

7. klasse. Nå skulle vi møtes 

igjen, de av oss som fortsatt 

var tilgjengelige. Det skulle 

bli hageselskap, «ungdomsfest» 

og godværet måtte simpelthen 

hjemsøke oss den spesielle 

dagen. Det krevde vi, 

så bortskjemt som vi jo var 

blitt med krav til både høy og 

lav gjennom årene. Og kravet, 

som jo også ville komme så 

mange solhungrige mennesker 

til del, ble virkelig innfridd 

den dagen, og det over all 

forventning for de elleve som 

møttes. Vi hadde vært 25, sju 

hadde gått bort og flere andre 

hadde meldt forfall på grunn 

av sjukdom. Siste gang vi 

hadde vært samlet var for 22 

år siden. Også den gang som 

ved tidligere sammenkomster 

var det læreren vår gjennom 

fire år, Alfred Nygård, som 

var det sikre midtpunktet i 

samtalene. Han hadde vært 

av den gamle skolen forankret 

i alvor og streng disiplin. 

Vi kunne ha likt ham eller 

ha ønsket at vi aldri hadde 

kjent han, men vi kunne ikke 

komme utenom han. 

Mot i brystet? Så hvordan 

fortonte skoletida seg for den 

enkelte ved nærmere tilbakeblikk? 

Jeg hadde for eksempel spurt 

Reidar om han kunne trekke 

fram noen muntre opplevelser. 

Han kjente jeg som en 

mann med et positivt syn på 

livet. Men etter å ha fått tenkt 

seg om noen dager måtte han 

bare medgi at folkeskoletida 

egentlig forekom å ha vært 

heller traurig, mest mollstemt, 

noe a la «Hausten er komen 

hør stormarnas gny, svalen tar 

avskjed og svalorna flyr...» 

Åja? Men nå er det fest, høsten 

er ennå ikke kommet og vi 

kaster oss over maten, humrer 

og tar for oss av livets gaver. 

Men Nygård fortsetter på en 

måte å være midtpunktet og 

hadde han vært til stede hadde 

han nok oppfordret oss til å 

sitte rake i ryggen og tygge 

hver munnfull mat like mange 

ganger som det han selv gjorde, 

25–30 ganger? Han ville 

oss nok vel, og han ville vi 

skulle bli sunne og sterke, få 

mot i brystet og vett i pannen, 

slik som det står i en av hans 

favorittsanger. Vi hadde sunget 

den hundrevis av ganger. 

Men jeg må si jeg er glad for 

at ingen av oss ennå har fått 

«stål i bein og armer, « det 

som i hvert fall trengs etter 

hofte- og beinoperasjoner. Jeg 

tviler ikke på at Nygård hadde 

hatt vårt beste i sinne, ut fra 

sitt ståsted. Men vi mente nok 

seinere i livet, i hvert fall de 

fleste av oss, at det beste for 

oss lå i et mer løssluppent 

35

liv, med mindre disiplin, men 

med mer latter og humor. 

Livshistorier: En av oss, 

Kitty, hadde vi ikke sett siden 

vi sluttet folkeskolen. Men 

nå hadde hun møtt fram, heldigvis. 

Hun hadde hatt sin 

forankring i Frelsesarmeen, 

men slitt med sjukdom i 47 

år. Sterk kost, og vi hadde 

alle noe å fortelle. Arne, for 

eksempel, hadde seilt i tankfart 

i 17 år, favnet vidt, sett 

hele verden, i hvert fall de 

største havnene de hadde vært 

innom. Harald, var en annen 

av de som hadde fått fotfeste i 

Frelsesarmeens og funnet seg 

selv etter et liv som litt av en 

rabbagast, som han uttrykker 

det. Begge jentene med Gunvor 

som navn hadde vært hjelpepleiere 

i mange år, og en av 

guttene, Kåre, hadde vært forsker 

ved Universitetet i Stavanger. 

Terje, etter mange år 

som bankmann, hadde skiftet 

bopel og land og fått Thailand 

kjært. Likeens med Mangnus, 

han hadde valgt Spania for 

en hel del år siden. Også han 

hadde prøvd sjømannslivet 

mange år før det. Selv må jeg 

fortelle om jungelbrevet som 

uventet hadde kommet tilbake 

til meg. Og da må jeg også 

nevne det store, staselige operabygget 

midt i jungelbyen. 

Det hadde tilhørt de nyrikes 

verden. Opera hadde blitt siste 

mote i Europa. Og det slo an 

hos gummiaristokratiet. Selv 

om ingen av dem hadde satt 

sin fot i et operahus før. Nå 

ville de styrke sitt ego, satse 

stort og påkalle verdens oppmerksomhet. 

All byggestein 

måtte innføres, det var ikke 

stein i jungelen. Marmoren 

kom fra Italia. Da jeg var i 

Manaus sto det store og staselige 

bygget der fortsatt, men 

det var ikke lenger i bruk. Her 

hadde blant annet Caruso sunget, 

her hadde Pavlo danset. 

Men ikke et ekko hadde nådd 

de nedslitte, fattige arbeiderne 

i de enkle hyttene i jungelen. 

De som tappet ut gummien 

og skapte grunnlaget for 

rikdommen for profittørene i 

Manaus. Jeg hadde fotografert 

operaen. Ennå har jeg bildet 

hos meg, i sort og kvitt. 

Vi sitter sammen, deler erfaringer 

med hverandre, føler 

med de som fortsatt har ei 

tung bør å bære. 

Vi lytter til hverandre, kjenner 

nærhet, der er fortsatt bånd 

mellom oss. Vi har Nygård 

på deling, i hvert fall minnene 

om han. Vi skjønner det 

nok – vi kommer aldri utenom 

Nygård. 

36

e 

Amazon Theatre 

Kilde: Wikipedia 

e 

Redaktøren ble ganske 

nysgjerrig da han leste Jungelbrevet. 

Jeg klarte ikke 

helt å forestille meg en operabygning 

midt inne i Amasonas. 

Amasonas var jo bare 

urskog og indianere i mine 

tanker. 

Da er det greit å ha intenett 

som gir svar på det meste vi 

lurer på. Så også om operaen 

i Manaus. Her er et lite redigert 

utdrag av historien. 

The Amazon Theatre (Teatro 

Amazonas) er et opera hus 

som ligger i hjertet av Manaus 

, inne i regnskogen i Amazonas 

i Brasil. Det er her 

festivalen Amazonas de Ópera 

(Amazonas Opera Festival) 

arrangeres i april hvert år. 

Operaen ble bygget i løpet 

av Belle Époque en tid da 

lykken var gjort i det som 

kalles gummi boom. Byggingen 

av Amazonas Theater ble 

først foreslått i 1881 av et 

medlem av Representantenes 

hus, Antonio Jose Fernandes 

Júnior, Ideen var å konstruere 

en juvel i hjertet av Amazonas- 

skogen og gjøre Manaus 

til et av de store sentrene i 

sivilisasjonen. 

I de følgende årene godkjente 

parlamentet og staten litt 

begrenset finansiering, men 

dette ble utilstrekkelig. 

I 1882 godkjente presidenten i 

provinsen, Jose Lustosa Paranaguá, 

et større budsjett og 

igangsatte en konkurranse for 

presentasjon av planer. I 1884 

ble byggingen klar til å starte 

under den italienske arkitekten 

«himmelske» Sacardim som 

planla teatert i renessansestil, 

å være state of the art, inkludert 

elektrisk belysning. 

Arbeid gikk sakte de følgende 

femten år med noen stopp og 

re-starter mellom 1885–1892. 

Takstein kom fra Alsace. Fra 

Paris kom møbler og innredning 

i stil med Louis XV , mye 

fra Koch Frères bedriften. Fra 

Italia kom Carrarra marmoren 

til trappen, statuer og søyler. 

Stålvegger ble bestilt fra England. 

Teatret har 198 lysekroner, 

inkludert 32 av Murano 

glass. Teppet, med sin 

malte «Møte 

i Waters» ble 

opprinnelig 

laget i Paris 

av Crispim do 

Amaral. Det 

viser krysset 

av Rio Negro 

og Solimões 

som danner 

Amazonas. 

På utsiden av 

b y g n i n g e n , 

er kuppelen 

dekket med 

36 000 dekorerte 

keramiske fliser malt i fargene 

til det nasjonale flagget. 

Arbeidet ble gjenopptatt i 

1893. I 1895, da mur, eksteriør 

og utsmykningen av interiøret 

var ferdig, kunne installasjon 

av elektrisk belysning 

starte. Den italienske Domenico 

de Angelis malte de vakre 

panelene som dekorerer taket i 

salen og publikum kammeret. 

Hele prosjektet tok sytten år. 

Teatret ble innviet den 31. 

desember 1896, med den første 

forestillingen ble først 

fremført 7. januar 1897 med 

den italienske opera, La Gioconda, 

av Amilcare Ponchielli. 

Operaen har blitt restaurert 

fire ganger, i 1929, 1974 og 

mellom 1988 og 1990, og den 

har i dag 701 plasser dekket 

med rød fløyel. 

37

dddddddddddddd 

Hvordan blir man en 

«doktor theol»? 

Tekst og foto: Halvor Ingebrethsen 

En doktorgrad, i denne forbindelse betegnet som en Ph. 

D-grad, ble gjennomført ved Misjonshøgskolen i Stavanger. 

Det var interessant å følge prosedyren fra å være en 

cand. theol til å bli en doktor theol. Dette skjedde i Misjonshøg 

skolens aula fredag 19. mars i år. 

Det var cand. theol Alf Petter 

Bu Hagesæther som skulle 

avlegge sin doktorgradprøve 

18. og 19. mars i år. Avhandlingen 

han hadde skrevet 

hadde følgende tittel: Makt og 

Doktoranden, cand. theol. da, Doktor theol. fire 

timer seinere, feltprost Alf Petter Bu Hagesæther. 

etikk – Norsk militær profesjonsetisk 

diskurs 1959–2009. 

Mortepumpen var invitert til å 

være med å beskue og lytte til 

hvordan slikt går for seg. 

Kandidaten er 

feltprost og som 

seg hør og bør, 

holdt han en 

såkalt prøveforelesning 

over 

emnet dagen før 

selve dagen. Og 

fredagen skulle 

han altså “forsvare” 

det han 

hadde skrevet 

ved en såkalt 

“diskurs” foran 

et panel med to 

opponenter og 

et tredje medlem 

fra bedømmelseskomiteen 

som hadde vært 

koordinator for 

denne. 

O p p o n e n t e n e 

var personer, 

kjent fra det 

offentlige liv og 

gjenkjennelige fra sine opptredener 

i Norsk fjernsyn ved 

ulike høve. Førsteopponent 

var seniorforsker Henrik Syse, 

fra PRIO, som er forkortelsen 

for Peace Researtch Insitute i 

Oslo. Undertegnede trodde i 

første omgang at han var en 

representant for høns- og fjærfebedriften 

Prior. Men dette 

ble avkreftet gjennom første 

samtale med ham. 

Annenopponent var den kjente 

professoren ved Universitetet i 

Oslo, Janne Haaland Matlary. 

Og det tredje medlemmet i 

bedømmelseskomiteen, som 

også var koordinator, var førsteamunuensis 

Knut Alfsvåg 

ved Misjonshøgskolen. 

Akademiske ord 

og vendinger 

For å si det mildt: Det ble 

mange fremmedord i Disputasen, 

akademiske uttrykksmåter 

og argumentasjoner i løpet 

av de fire timene prøven varte. 

Naturligvis ble det det! 

Undertegnede fikk sine første 

problemer med uttrykket 

“diskurs”. I første omgang lå 

det til rette for en trykkfeil 

for ”diskusjon”. Og ettersom 

diskursen skred fram, ble det 

mer og mer klart at dette virkelig 

var en diskusjon,--- eller 

38

Det er ikke bare Erik Byes «Skomvær» hvor Skipsklokken 

er besvart. Ved inngangen til Aulaen møter vi først skipsklokken 

fra misjonsskipet «Elieser» som fraktet de første 

misjonærene til Toamasina på Madagaskar i 1866. 

Den solide trykksaken som var gjenstand for akademiske 

«diskus». 

en samtale, hvor spørsmål 

fra opponentene fikk svar fra 

«doktoranden», som er betegnelsen 

på den som kjemper 

for doktorgraden. 

Heldigvis ble «diskursen»ført 

i en munte tone, hvor vi fikk 

tatt imot fornøielige bemerkninger 

når vi fikk servert 

uttrykk vi ikke forsto. Eksempelvis 

begynte førsteopponent 

Henrik Syse med å trekke 

fram forskjellen på TV-programmet 

”Nytt på nytt” og 

denne diskusjonen, for som 

han sa: - I motsetning til dette 

underholdningsprogrammet, 

vil doktoranden i dag 

få spørsmål som han ikke på 

forhånd har fått vite svaret 

på. Det lå an til en munter 

og lærerik formiddag. Og det 

ble det. 

doktoranden, som det heter, 

hadde hatt dagen før. Det 

skulle gis en form for karakter 

for denne, som altså skulle 

føres videre i spørsmålsform 

i den etterpåfølgende diskurs. 

Så pass skjønte vi, at det faktisk 

skulle gis en form for 

karakter før krysseksasminasjonen 

startet. Og den lød 

omtrent som følger: 

- Doktorandens forelesning i 

går over avhandlingens tema 

er funnet tilfredsstillende. 

Det var nok flere enn undertegnede 

som syntes at doktoranden 

tok det pent. Vi 

oppfattet det som en heller 

middels karakter for et slikt 

storverk. Inntil opponenten 

kom med en forløsende forklaring 

om at tilfredsstillende 

i de akademiske kretser, var 

dette den høyeste karakter en 

slik avhandling kunne få. 

Det ville ikke ha noen hensikt 

å referere fra opponentenes 

spørsmål til doktoranden. 

Men for å gi et lite inntrykk 

av hvilket “språk” som føres 

i slike akademiske sammenhenger, 

siterer vi litt fra sammendraget 

av avhandlingen 

hvor det var drøftelser av analyser 

og sentrale innspill i den 

norske militære, profesjonistiske 

diskurs. Hensikten var å 

kartlegge diskursen, dens deltakere 

og deres innspill for å 

vurdere hvilke konsekvenser 

Solid trykksak 

Da vi fikk utdelt den solide 

trykksaken som var skrevet 

over emnet «Naturrett i luthersk 

etikk – et tjenlig utgangspunkt 

for etikkundervisning i 

et pluralistisk samfunn», var 

vi spent på hva herr Syse 

hadde å si om den prøveforelesning 

som kandidaten, eller 

Opponentpanelet fra v.: Seniorforsker Henrik Syse, professor Janne 

Haaland Matlary og førsteamenuensis Knut Alfsvåg. 

39

Ved siden av skipsklokken henger et utsnitt av klokkestrenger som er laget av Misjonsselskapets 

misjonsforeninger fra hele landet. 

dette har for etikkundervisningen 

i forsvaret. 

Kunnskapsautoratoriserende 

maktutøvelse 

Videre ble analysen knyttet 

an til tre hovedperspektiver; 

den militære profesjonsetikkens 

premissgrunnlag, etikkformidlerrollen 

og valg av 

formidlingsstrategier.Analyseresultatene 

indikerte at 

Felprestkorpset endret etikkundervisningens 

forankring, 

rollebeskrivelser og valg av 

formidlingsstrategier i løpet 

av tidsperioden fra 1950- tallet 

40 

til 1996. Analysen viser at 

ulike former for makt spiller 

en sentral rolle i norsk militær 

profesjonsetisk diskurs når 

diskursens kunnskapsautorisasjon 

skal finne sted. Den 

kunnskapsautoratoriserende 

maktutøvelsen fra den politiske 

representasjonen får 

da avgjørende betydning for 

Feltprestkorpsets revisjonsarbeid. 

Revideringen av etikkprogrammet 

for vernepliktige 

soldater resulterer i et etikkfaglig 

paradigmeskifte med 

en ny forankring av etikken, 

en ny beskrivelse av feltprestrollen 

og et 

nytt valg av formidlingsstrategier. 

(Har vi fortsatt alle 

med oss??------) 

Disputasjen ble 

ledet av professor 

Odd Magne Bakke. 

Må kunngjøres og 

anmeldes i pressen 

Det er interessant 

at slike disputasjer 

for en doktorgrad 

nå avholdes i Stavanger. 

Univeristetet 

har sikkert 

mange av dem. 

Men at slike også 

finner sted ved 

Misjonshøgskolen, 

er noe man bør 

notere seg. Slike 

disputaser er åpne 

for publikum. Og 

på tross av mange 

fremmede læresetninger 

og uttrykksmåter, 

er det vel 

verd å ofre noen 

timer på å bli litt 

mer kjent med de akademiske 

uttrykksmåter, spørsmål og 

svar. Det øker respekten for 

det akademiske miljø. Men da 

må også pressen meddele oss 

at det skjer. Og spørsmålet 

blir også denne gang: Hvor 

var pressen da cand.theol Alf 

Petter Bu Hagesæther, ble 

til doktor. theol Alf Petter 

Bu Hagesæther gjennom 

sin disputas ved Misjons - 

høg skolen i stavanger? 

d

Den første SIF - Viking kampen etter frigjøringen 

SIF slo Viking med 1 - 0 

i spennende og jevnspilt kamp 

5000 tilskuere og stor stemning 

Av Reidar Frafjord 

Fotballkampene mellom SIF 

(Stavanger Idrettsforening) og 

Viking var klassiske byoppgjør 

som ikke bare samlet 

tusenvis av tilskuere i årene 

før 2. verdenskrig da disse 

kampene inngikk i en kretsserie; 

men også i 10 - 15 

år etter frigjøringen. Da SIF 

ikke maktet å etablere seg permanent 

i det nye, landsdekkende 

seriesystemet som ble 

utviklet etter krigen, og laget 

etter som årene gikk forsvant 

nedover i divisjonene, mistet 

naturlig nok disse prestisjekampene 

sin aktualitet. Som 

smågutt hadde jeg selv stor 

glede av å få oppleve noen 

av oppgjørene etter krigen, og 

minnes den dag i dag den helt 

elektriske stemningen som 

hersket under disse store, fredelige 

slagene på Stavanger 

Stadion og på «Saxamyrå» 

hvor SIF hadde etablert seg 

med egen bane. 

Under krigen var mange av 

lagenes spillere av forskjellige 

grunner blitt spredt for 

alle vinder. Andre var med i 

den såkalte «Jøssingidretten» 

som ble drevet mer og mer 

åpenlyst ettersom krigskommunikeene 

stadig ble mørkere 

og mindre oppmuntrende for 

okkupantene. Året før freden 

kom til landet, hadde det som 

gikk for å være guttefotball, 

samlet flere tusen tilskuere på 

Midjord; til nazistenes store 

ergrelse. Dessverre var det 

også noen få som brøt idrettsstreiken, 

og de ble omgående 

ekskludert for all idrett i fem 

år da Norge ble fritt. 

Stadion som kamparena var 

i en sørgelig forfatning da 

kampene skulle ta til igjen. 

Tyske soldater hadde brukt 

området til ekserserplass, og 

garderobene var blitt benyttet 

til forlegning av tyske soldater 

og ominnredet til små, 

mørke rom. Når det gjaldt 

drakter, fotballer og fotballstøvler, 

stod man på temmelig 

bar bakke den første tiden. 

Etter hvert ble lagene hjulpet 

over den første kneiken og 

kunne glede seg over en utrolig 

sterk interesse. Det kan 

vel best karakteriseres som at 

folk var helt «fotballville», og 

ungdommene strømmet til fotballanleggene. 

Det varte ikke 

lenge før treningskamper ble 

arrangert, og for å stille folks 

fotballhunger og skaffe penger 

i slunkne klubbkasser, avtalte 

SIF og Viking prestisjeoppgjøret 

som hadde ligget nede i 

5 år,nå riktignok bare med 30 

minutters omganger! 

Slik var altså den ytre rammen 

da kampen ble spilt den 29. 

juni i 1945, og i det følgende 

blir vi delaktige i kampens 

gang og kommentarene til 

journalisten «Menfor» i 

stavanger Aftenblad: 

I det herlige sommerværet i 

går kveld var det samlet 5000 

tilskuere på Stadion til den 

første SIF – Viking-kampen 

etter krigens slutt. De fulgte 

levende og begeistret med i 

kampen som ble ført i svært 

tempo, og var både spennende 

og morsom, om ikke nettopp 

så velspilt. Men den gav i 

hvert fall gode løfter for begge 

lag. SIF vant med 1 - 0, takket 

være lagets bedre kondisjon. 

Målet var høyre ytre Nilsen 

mann for ved et flott skudd, 

som så vidt lurte ballen innenfor 

stangen. 

Før kampen ble de danske 

gjestene, som hadde samlet 

seg på løpebanen under det 

danske flagg, hyllet i en kort, 

anslående tale av Benna Lund. 

Folk ropte begeistret hurra og 

forsøkte å synge «Der er et 

yndig land.» Arrangementet 

var godt. «Ynglingen» spilte 

før kampen og i pausen. Et 

nytt og velkomment innslag 

var opplesningen av begge 

lags oppstilling. 

41

Men hvorfor ikke fullføre et 

så godt anslag, og også gjøre 

publikum oppmerksom på 

hvilke spillere det var som 

måtte gå ut og hvem det var 

som inntok plassene deres? 

På SIFs lag måtte nemlig 3 

spillere gå av banen. Frøland 

gikk ut etter et sammenstøt i 

begynnelsen av kampen. Han 

fikk en liten hjernerystelse, 

men vil ikke få mén av uhellet. 

Helgevold som kom inn 

i stedet, fylte plassen sin på 

en utmerket måte, og er en 

spiller SIF vil få glede av. 

I slutten av første omgang 

måtte venstre ytre Røisland 

gå ut. Han ble erstattet av Åke 

Ohlsson, et bytte SIF ikke 

tapte på.. Og et stykke i annen 

omgang måtte den andre av 

SIFs backer, Houge, ut etter 

at en gammel kneskade var 

gått opp. Han ble erstattet av 

Dybdal. 

Kampen ble som sagt ført i 

veldig tempo, men det skortet 

på lagspillet, og begge løperrekkene 

hadde vanskelig for 

å få den rette snerten i angrepene. 

Banen får nok ta en del 

av skylden. Den var ikke god, 

full av tuer og ujevnheter, 

som gjorde det vanskelig å 

beregne ballen. 

SIF hadde solen i ryggen i 

første omgang, men det ble 

Viking som laget de første, 

farlige angrep. Mot slutten 

hadde SIF overtaket. Høyre 

ytre, Nilsen, laget mange 

farlige situasjoner, men de ble 

ikke utnyttet på rette måten. 

I annen omgang hadde 

Vikings Danielsen et nydelig 

skudd på frispark. Det tok 

SIFs målmann meget pent. 

Siden skjøt Paulsen i stangen, 

og så var det SIFs tur. Pettersen 

skjøt i stangen og returen 

satte Ohlsson utenfor. Straks 

etter kom det seirende mål.. 

På SIFs lag var Engh nummer 

en i forsvaret. Han var på 

ferde over alt og stoppet 

mange angrep i fødselen og 

i siste øyeblikk. I løperrekken 

var høyre ytre Nilsen den som 

Fra et SIF - Viking oppgjør to år senere, 17. mai 1947. Vi ser Vikings glimrende keeper, Torgeir Torgersen, i 

aksjon under et SIF angrep. De to andre Viking-spillerne er Arthur Wilsgaard (til venstre) og Karsten «Massa» 

Johannessen. 

42

skapte de farlige situasjoner. 

En savnet Figved. Han ville 

nok formådd å binde rekken 

sammen. Nå ble det mest med 

tilløp til det riktige spillet. 

Men SIFs lag lover godt. 

Vikings lag hadde ikke den 

kondisjonen som motparten.I 

siste halvdel av annen omgang 

var spillerne helt utkjørt. Men 

så lenge kreftene strakk til, 

spilte forsvaret meget godt. 

Løperrekken hadde som SIFs 

mange gode tilløp til det riktige 

spillet, og et par av angrepene 

ble også flott gjennomført. 

Høyre indre Paulsen var 

en fiks spiller, og Danielsen 

viste glimtvis hva han virkelig 

kan. Alt i alt var Vikings lag 

det som kanskje gav de beste 

løfter. 

Paulus Nilsen ble mottatt med 

varmt bifall da han kom på 

banen, og han dømte meget 

godt. Det blir nok ikke tale 

om at fotballklubbene vil 

være med på at Paulus Nilsen 

trekker seg tilbake som 

dommer allerede i år! 

Lagene: SIF: Gjessen, Houge, 

Frøland, Bruder, Engh, Eide, 

Nilsen, Gabrielsen, Pettersen, 

Olsen og Røisland. 

Viking: Jensen, Skjæveland, 

Rønning, Stangeland, Thu, 

Abrahamsen, Rullestad, Paulsen, 

Monsen, Danielsen og 

Jakobsen. 

Rådgivningskontoret 

for pensjonister 

Eldres Hus, Kongsgt. 43, Stavanger, tlf.: 51 50 78 90 

Vi kan gi deg råd og hjelp med mange problemer. For eksempel: 

– Arvespørsmål eller skrive testamente 

– Overføring av hus og hytte til arvinger 

– Andre problemer knyttet til hus og eiendom 

– Finne fram til rett person eller kontor som kan hjelpe deg med din sak, 

– Sørge for at du får timeavtale hos rette vedkommende 

– Spørsmål vedr. din pensjonen. Hvor du skal henvende deg? 

– Problemer knyttet til selvangivelsen, skattekortet, økonomien generelt. 

– Problemer når pårørende trenger sykehjemsplass, eller liknende tiltak. 

– Utfylling av skjemaer og søknader eller råd om utfylling av selvangivelse 

– Også når du har behov for bare å snakke om noe som plager deg. 

– Vi tar oss av det meste, og hvis en av oss ikke kan hjelpe deg, 

hjelper vi deg til å finne en som kan det! 

Våre medarbeidere har lang livserfaring og solid utdannelse og yrkesbakgrunn. 

Vi har en sosionom, en ingeniør, to jurister, en revisor, en forsikringsmann og en 

bankmann samt en økonom i reserve. Alle våre rådgivere har taushetsplikt. 

Rådgivningen er gratis og er et tilbud til alle pensjonister. Ring og bestill time på 

tlf. 51 50 78 90. Du kan også legge inn tlf. beskjed på vår telefonsvarer, eller du kan 

sende oss en mail: radgivningskontoret@svg.stavanger.kommune.no 

Kontoret er stengt i skoleferien. 

Rådgivningskontoret drives av Fellesutvalget for pensjonister med støtte fra Stavanger kommune. 

43

n 

FK Vidar Senior Club 

Årsrapport 2009 

Av Ingvald W. Jensen 

n 

n 

Vår husøkonom og gledesspreder 

Kjell Mathisen åpner 

Vidar huset for møte hver 

onsdag morgen. Da blir kaffen 

satt på, og alt gjøres klar til 

«lappesteking» og organisering 

av bord, og dekking – 

slik at det blir plass til de som 

møter opp for å utvide sin 

horisont? 

De onsdager hvor Kjell 

melder forfall, så stepper 

JanG. opp – og får 

orden på «lapper» og 

kaffe koking. Får god 

hjelp til kakebaking av 

div. fruer, Brit Johnsen, 

Gunvor Paulsen, 

Bjørg Skjæveland, 

Åse Karlsen og Aud 

Halvorsen. Hjertelig 

takk til dere! 

998 Vidar medlemmer 

har deltatt på 50 

onsdagsmøter dette 

året. 

Onsdag 28. juni besøkte tidligere 

lærer Sofus Tønnesen 

fra Kvitsøy oss. Han kåserte 

om sin som deltager i Røde 

Kors Hjelpekorps – og som 

deltaker ved det norske feltsykehus 

under Koreakrigen. 

Vi fikk også en grei innføring 

hvordan «hummer» livet 

på Kvitsøy fungerer, og at 

et flott museum er på plass 

der ute. Han avsluttet med å 

fortelle om sin oppvekst på 

Sølv berget. Han høstet stor 

applaus for kåseriene. 

Onsdag 9.august fortalte tidligere 

politioverbetjent Finn 

Tollefsen om sin tid som 

fredsmedarbeider under opptøyene 

på Balkan, viste film 

og bilder fra tiden der nede. 

Dette gjorde stort inntrykk på 

medlemmene. 

Hvert møte avsluttes med 

Spesielle møter: 

Onsdag 29. april, Vi 

hadde besøk av tidligere 

sjømannsprest 

Atle Johannessen, 

som hadde et festlig 

kåseri fra sin tid på 

reiser rundt i verden, 

som sjømannsprest. 

Vidar Senior Club på onsdagsmøte 24. mars 2010. 

Venstre foran, og bakover: Alf Skjæveland, Magnor Jensen, Jan Olsen, Per Hofstad, 

Kjell Knudsen, Reidar Larsen, Gjert Smith, Kåre Mossige, Odd Søndenå, Dagfinn 

Fuglesten, Åge Brandeggen, Rolf Aarre, Sven Bredesen, Jan Pettersen, Helge Jacobsen, 

Finn Tollefsen, Kaare Lindboe, Johan Hovda, Jostein Johnsen, ”Kikki” Lyster, 

Johannes Sunde, John Nesvik, Jan Rønneberg, Svein Andersen, Ingvald Jensen. 

Stående fra venstre: Øyvinn Sæbbø, Kjell Mathisen, odd Pettersen, Per Halvorsen, 

Kjell Mæland og Jan G. Paulsen. 

44

et gratislotteri, alle som har 

betalt for kaffe\kaker kr 20,- 

får lodd. Stor stemning og 

godt humør under møtene, og 

gevinstene kommer fra Per`s 

gavebord! 

FK Vidars «Gutter 50» 

er rekrutteringslaget til FK 

Vidars Senior Club. Noen av 

dere er her hos oss nå, men vi 

ønsker alle hjertelig velkommen 

når den tid kommer. 

Årets sommertur gikk 9. 

juni til Røvær, vi møttes på 

Vidarhuset kl. 07.30, og Kikki 

hadde ordnet med buss, som 

tok oss med gjennom tuneller 

og vi ankom Haugesund i 

god tid før hurtigbåten Rødværfjord 

tok oss med over til 

øya Røvær. Ca 40 min. tok 

overfarten, og vi fikk oppleve 

en flott tur – sol og stille 

Røvær ligger vest i havet for 

Haugesund. 

Vi blei møtt av «guiden» som 

viste oss rundt – hun tok oss 

med til Kirken, Bråvarden 

utsiktspunkt, Skjoldablad bua 

og til museet hvor vi fikk se 

hele historien om den store 

ulykken. 

Den 13. oktober 1899 forliste 

en rødværbåt. Mange 

omkom, og 28 personer av 

disse er gravlagt i en fellesgrav. 

Øysamfundet blei ikke 

det samme etter hendelsen. 

Etter denne gripende historien 

fikk vi omvisning i Røvær 

Kultur Hotell hvor vi hadde 

bestilt middag – «Komler» 

med tilbehør, kaffe og dessert. 

Det smakte herlig! 

Ingvald hadde 

invitert en gammal 

Vidargutt, 

bosatt i Haugesund 

med på 

turen, han trivdes 

i miljøet. 

En herlig tur ut 

i det blå, hvor 

alle var fornøyd. 

Takk til bussfører 

for god 

kjøring. 

Turdeltakere 

på kaien i 

Haugesund 

venter på 

hurtigbåten til 

Røvær. 

45

Siste generasjon bokbinder 

Wilhelm Andersen er 85 år og driver fortsatt i faget 

Tekst og foto: Stein Hugo Kjelby 

Innbinding av bøker, telegrammer 

og noter står det å 

lese i vinduet ut mot Øvre 

Holmegate. Opplysninger som 

forbipasserende har kunnet se 

fra midten av 1960 årene da 

bokbinder Wilhelm Andersen 

flyttet hit til nummer 9. Før det 

holdt han til i Nedre Strandgate 

8, men da huset skulle rives 

måtte han finne nytt lokale til 

virksomheten. Her i Øvre Holmegate 

oser det gammel håndverktradisjon 

over lokalet. 

Velbrukte maskiner i skjønn 

forening med skinnbind og 

gamle bøker. 

Wilhelm Andersen, Etablert 

1895 står det over inngangsdøren 

og det var farfar til dagens 

bokbinder med samme navn 

som startet det hele. Mellom 

disse to Wilhelmene kommer 

Hermann Andersen som drev 

bokbinderiet frem til 1947 

da sønnen Wilhelm overtok 

driften. 

Wilhelm Andersen fylte nylig 

85 år og er fremdeles aktiv 

bokbinder. For han har overgangen 

mellom yrkesaktivitet 

og pensjonist vært svært flytende. 

I alle år har han åndet 

og levd for faget og det har 

aldri vært en ni til fire jobb. 

Det kunne ofte bli seint på 

kvelden før han kjørte hjem. 

Han innrømmer 

imidlertid 

at de siste årene 

har arbeidet mer 

vært som en 

hobby. Han kommer 

og går når 

det passer, tar 

livet helst med ro 

og synes det er 

ekstra hyggelig 

når gamle venner 

stikker innom for 

en prat. 

Wilhelm Andersen 

begynte i 

lære hos sin far 

i 1942 og tok 

samtidig handelskolen. 

Da han 

overtok firmaet 

i 1947 var det 

ikke bare et tradisjonsrikt 

firma, 

han tok også vare 

på og videreførte 

et meget gammelt 

håndverk. 

Bokbinderfaget 

kan spores så 

langt tilbake som til år 400 

i Egypt og de første europeiske 

skinnbind dukket opp 

et stykke inn i middelalderen. 

Med renessansen kom også 

kunsten å prege gull inn i 

skinnet og bruk av forskjellig 

farget skinn i samme bind. 

Dette redskapet heter Heftelade som bokbindere 

har brukt i hundrevis av år. Denne har vært brukt 

i tre generasjoner Andersen og brukes ved håndsying. 

Dette bildet er tatt av fotograf Egil Eriksson 

i Stavanger Aftenblad i januar 1986. 

Andersen liker godt å binde 

inn gamle bøker, særlig hvis 

det skal være skinn og dekoreringer 

i gull, for da får han 

praktisert gamle kunster. 

Som så mange andre gamle 

håndverk ble også dette faget 

innhentet av teknikken. Etter 

46

Wilhelm Andersen demonstrerer bruken av 

Heftemaskinen som maskinelt syr sammen løse legg. 

Hefteladen er fremdeles er nødvendig redskap for en 

bokbinder. 

at Dreyer gikk inn ble det ikke 

lærlingeplasser i det klassiske 

bokbinderfaget i Stavanger. 

Det som tidligere hadde vært 

et realt håndverk, ble mer og 

mer overtatt av maskiner og 

bokbinderne ble ikke lengre 

konkurransedyktig på pris. 

Det har likevel vært en liten 

nisje der folk har hatt behov 

for å få bøker, blader og 

diverse annet innbundet. Ikke 

minst har advokatene vært 

gode kunder blant annet for 

innbinding av Norsk Rettstidende. 

I Stavanger er det kun 

andersen og en i Hillevåg 

som ut fører innbinding og 

en kan med god grunn si at 

faget er i ferd med å dø hen. 

Wilhelm Andersen er 

litt bekymret for akkurat 

det, men er den første 

til å erkjenne at tidene 

forandrer seg. Det gjelder 

likevel å henge med så 

lenge en kan. Han prøver 

å holde seg i god form 

og hver søndag går han 

og kona tur, gjerne rundt 

Mosvatnet der de avslutter 

med en kopp kaffe på 

Kunstmuseet. 

Han innrømmer at han 

er en dårlig snekker, så 

huset på Hundvåg får 

ikke så mye stell av han 

og når kona tar fatt på 

hagearbeidet, kjører han 

heller til Øvre Holmegate 

9. Han orker nemlig ikke 

slutte! 

Wilhelm Andersen utenfor 

Øvre Holmegate 9. 

47

i 

Informasjonssider 

Innenfor de neste 24 sidene har 

vi samlet det meste av nyttig 

informasjon og annonser. 

48

August-tur til Horsens 

i Danmark 

Mandag 02. til torsdag 05. August. 

Opplev rolige dager på 4-stjerners Hotell i Danmarks beste gågate. 

Mandag: 

Vi starter fra Stavanger Kl 11:30 og kjører E 

39 til Kristiansand hvor vi reiser med Colorlines 

nye superspeed til Danmark. Båten 

går kl. 16:30 og vi er fremme i Hirtshals 

19:45. Middag i båtens flotteste restaurant. 

Vi kjører direkte til BW Jørgensens Hotell 

**** er et sjarmerende og stilfullt hotell med 

en hyggelig atomsfære som er kåret som 

Horsens flotteste bygning! 

Tirsdag: 

Elsker du shopping, er du kommet til det 

rette stedet. Like midt i byens gågate og 

utenfor hotell døren finner du nesten alt: 

klær, smykker, sko, briller m.m. Du finner små 

sjarmerende spesialbutikker med unike ting 

fra lokale kunstnere. Nyt stemningen og livet 

på Danmarks bredeste gågate. Kvelden koser 

vi oss på Hotellet med god mat. 

Onsdag: 

Etter en kjempegod frokost kan en kose seg 

i Horsens-gågate eller bli med på dagstur 

til Flensburg i Tyskland (Otto Duborg) for å 

handle til laveste priser. På kvelden koser vi 

oss på Hotellet med god mat. 

Torsdag: 

Etter frokost kjører vi mot Hirtshals hvor 

vi besøker Slakterbutikken. Båten går kl. 

12:15 og er i Kristiansand Kl 15:30 og vi er i 

Stavanger ca Kl. 19:30. 

Info og påmelding til 

49

25. august til 8. september 

Skråblikk på helsevesenet 

Seniorforbundet vil i neste nummer av Mortepumpen settes fokus på de 

smilende damene som jobber i helsevesenet som hjelpepleiere og deltidsansatte. 

Vi vil se på normer for kvinnelighet som gjør at hjelpepleiere godtar små deltidsstillinger 

og uforutsigbar arbeidstid. Hva betyr dette for våre eldre? 

GATEMAGASINET 

Gir mening og arbeid 

I salg i Stavanger og Sandnes : Kr 50,- (Halvparten går til selger) 

50

Samlet oversikt over foreninger, lag, 

organisasjoner og menigheter som 

driver arbeid for eldre i Stavanger 

«Mortepumpen» presenterer en samlet oversikt over aktiviteter som foregår for eldre 

i Stavanger. Vi håper den kan gi et visst bilde av aktivitetene og være en hjelp til de 

som ønsker å delta på noen av dem. Oversikten er laget pr. 1. mars i år. Dersom leserne 

finner feil, eller aktiviteter som ikke er tatt med, så gi oss i redaksjonen et vink. 

Navn adresse tilbud dag tid 

Bekkefaret Menighet Svend Foynsgt. 1 Formiddagstreff i kirken 1. og 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

v/Arnhild 4019 Stavanger Dagstur juni 

Smith-Øvland Tlf. 51 90 59 68 Sommertreff Hver onsdag 

23. juni–11. august 11.00–12.30 

F festgudstjeneste Tirsdag i mai/juni og sept. 11.00 

Bekkefaret pensjonist- Bekkefaret Bydelshus Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 18.00 

forening fr. Nansens vei 50 (untatt juli – august og 

v/Ådne Føreland bøygen 19, 4019 Stavanger des. – januar) 

T tlf. 51 87 00 38 

Bergeland Bydelssenter Jelsagt. 2 Kurs og aktivitetstilbud Mandag til torsdag 09.00–14.00 

T tlf. 51 53 52 67 Snekkerverksted Mandag til torsdag 09.00–14.00 

F fax 51 53 98 80 Åpent hus/håndarbeid Torsdag 10.00–13.00 

4012 Stavanger Kafeteria mandag til torsdag 10.00–13.00 

T trim mandag 10.15 

S svømming mandag 15.45–16.45 

F frokost siste onsdag i hver mnd. 09.30 

B bingo annenhver tirsdag 11.00–13.00 

B bridge annenhver tirsdag 10.00–13.00 

T treskjæringsgruppe Hver tirsdag 09.00–13.00 

Porselensmaling Torsdag 11.30–14.30 

O oljemaling gr. Tirsdag 11.00 

B boccia Hver onsdag 10.30–13.30 

Den Gamle Garde Ny Olavskleiv 16 Medlemsmøter Siste mandag i mnd. 11.00–13.00 

v/Gundhild Melkevik 4008 Stavanger Foredrag 

Fagforbundets fylkesstyre Folkets hus styremøter gjennom året 

for pensjonister stavanger spesielle arrangementer for pensjonister 

Felleskjøpets Pensjonist- M medlemsmøter 3. mandag i mnd. 13.30–16.00 

forening Ytre Eiganesvei 13 Foredrag osv. 

v/Gerd Karin Fosså 4022 Stavanger Turer 

Kaffekos 

Frelsesarmeen Kongsgaten 50 Hjemmeforbundsmøte 

Tlf. 51 56 41 70 for kvinner torsdag 17.30 

G gudstjeneste Hver søndag 11.00 

51


Frøystad pensjonistforening Gullspennetunet 4 Pensjonisttreff Siste tirsdag i måneden 11.00–13.30 

Nestleder Margrethe Larsen 4032 Stavanger 

Hafrsfjord menighet Revheimsveien 159 Vi over 60 3 samlinger pr. semester 

T tlf. 51 93 92 50 S søndag 16.00 

O onsdag 11.00 

4043 Hafrsfjord Hafrsfjordsenteret 

R revheimsv. 159 

Hillevåg menighets Veumveien 55 vårtur/Dagstur 

diakoniutvalg tlf. 51 90 53 59 Tur m/overnatting 

Postboks 201 

besøkstjeneste 

4001 Stavanger Fest to ganger i året m.m. 

60+ annenhver onsdag 11.00–13.00 

Hinna Sanitetsforening Gamleveien 53 Hyggestund for eldre 2. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

v/Borgny Opsahl tlf. 51 58 97 74 Bingo v/Vågedalen sykehjem 

4018 Stavanger Sommertur 

Hinnasenteret gamleveien 30B Kurs- og aktivitetstilbud Mandag t.o.m. fredag 08.00–14.00 

Hårpleie mandag + onsdag timeavtale 

4018 Stavanger Fotpleie onsdag + torsdag timeavtale 

v/Anne Lise Kvernsmyr Tlf. 51 90 57 90 Middagsombringing Mandag, onsdag og fredag Bestilles 

middag 

mandag, onsdag og fredag 

T turer 

Hinnasenterets pensjonist- Gamleveien 30 B Medlemsmøter Onsdag 10.30–12.30 

forening 4018 Stavanger Turer 

v/Elisabeth Helland Tlf.priv. 51 57 54 31 

Hundvåg menighet F formiddagstreff 1 gang pr.mnd 11.00–12.30 

Hundvåg kirke tlf. 51 85 44 50 

IMI – Kirken gustavs Wareberggt.15 IMI – treffet Andakt, 2 g. pr. mnd. 11.00–12.30 

4021 Stavanger Annonseres i Stav. A. sang og musikk 

Jernbanens Pensjonistlag M medlemsmøter Torsdag 16.00 

Stavanger Distrikt nsb Hyggesamvær 1 g. pr. mnd. i Eldres Hus, Stavanger 

v/Terje Haugland Boks 110 stikk innom Hver fredag i Stjernesalen, Stav. 10.00–13.00 

Tlf. 51 48 33 07 

4349 Bryne 

Stavanger Forening av KABB Birkelandsgt. 12 Møte 2. tirsdag i mnd. 18.30–21.00 

v/Wenche Torkelsen Sjøhusbakken 22 


Kampen menighet Seehusensgt. 47 Hyggetreff 1. tirsdag i mnd 11.00 

T tlf. 51 50 24 10 Åpen kirkestue Hver onsdag 10.30 

L lørdagskaffe 2–3 i semesteret 16.00 

J julelunsj romjulen 12.00 

Påsketreff Påskeaften 14.00 

D dagstur våren 

Kiwanis Club Stavanger Eiganesv. 95, møter. 2. hver onsdag 18.00 

4009 Stavanger Busstur for sykehjemsbeboere 

Kiwaniskonserten m/Stav. Symfoniorkester 

Kvernevik Sanitetsforening Bydelshuset eldretreff/ onsdag og fredag 10.00–13.00 

Kverneviksveien Formiddagstreff 

F frisør onsdag–fredag 09.00–13.00 

F fotpleie annenhver onsdag 09.00–13.00 

52


Lyse Energi A/s breiflåtveien 18 Temasamlinger 10.00–13.00 

Pensjonistforeningen avd. O onsdagssamlinger 

Stavanger «Seniorklubben» Dr. Eyesgt. 11 v/Senteret «Gamlingen» 

v/Stein Hognestad 4019 Stavanger 

T tlf. 51 52 81 32 

Metodistkirken vaisenhusgt. 7 formiddagstreff 1. onsdag i mnd. 11.00–13.00 

T tlf. 51 89 66 20 Hyggesamvær 

Fax. 51 89 66 22 

besøkstjeneste 

B biltjeneste til gudstjeneste 

Epost: stavanger@metodistkirken.no Kirkering/kvinneforening hver mandag 11.00–12.30 

Madlamark menighet Madlamarkveien 135 Formiddagstreff Annen hver onsdag 11.00 

4041 Hafrsfjord 

T tlf. 51 59 93 50 

Norsk Folkehjelp n. Strandgt. 13 turer/Ferieopph. Se annonse/oppslag 

Eldrestova tlf. 51 52 08 02 Eldretreff mandag, onsdag og fredag 09.00–14.00 

v/Kari Gordon damegruppe 1. onsdag i mnd. 17.00 

Hyggesamvær 3. fredag i mnd. 18.00 

Norsk Pensjonistforbund Kongsgt. 43 ta kontakt for å få telefonnr. og navn til de 

Avd. Rogaland 4005 Stavanger forskjellige lokale avd. i din kommune. 

Eldres Hus tlf. 51 53 62 00/ e-post: rogaland@pensjonistforbundet.no 

474 45 363 

Fagforbundets bakergt. 15 medlemsmøter 2. onsdag i mnd. 16.30 

Pensjonistforening Tlf. 51 51 71 60 m/underholdning Adm. byggets kantine, 

v/Magne Sjøthun tlf. 51 87 00 81 Kurs/Turer olav Kyrresgte. 23 

Postpensjonistene i M medlemsmøter 4 ganger pr. år 

Stavanger. Postboks 565, turer i inn- og utland 

v/Gudmund Buøen 4003 Stavanger, Trimtur hver måned 

«Kaffe og radl treff» i Stavanger og Sandnes hver måned 

Rosenberg pensjonist- Postboks 106 medlemsmøte 1. torsdag i mnd. 10.00 

forening 4086 Hundvåg trim/hyggetreff Man og torsdag 08.00 

Rolf M. Amundsen Steingata 104C turer/medlemsfest Kunngjøres på møter 


Aida Hillstad Husabøåkeren 4 Medlemsmøte 2. tirsdag i mnd. 10.00 

4085 Hundvåg turer/medlemsfest Kunngjøres på møter 10.00 

S.U.S. Pensjonistforening Eldres Hus, Kongsgt. 43 Medlemsmøte 1. onsdag i mnd. 17.00 

Senior-Ynglingen rektor Berntsengt. 7 Formiddagstreff Annenhver torsdag 11.00–13.00 

Stavanger KFUM/KFUK 

for menn 

v/kontaktutvalgets leder leiteveien 16 

Gotleiv Hamre 


Skipper Worse AS Erling Skjalgssons allé 10 Aktivitetssenter Se under sentrene 


Daglig leder: tlf. 51 56 43 30 

Lisbeth Vikse 

e-post: resepsjon@skipper-worse.no 

Hjemmeside: www.skipper-worse.no 

Skipper Worse Ledaal Erling Skjalgssons allé 10 Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

Vertskapsleder: 4009 Stavanger Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.00 

Gro Sørli Sikveland Tlf. 51 56 43 30 Frisør man., tirs., tors. og fre. 09.30–14.00 

F fotpleie mandag t.o.m. fredag 09.00–15.30 

E-post: gro.sikveland@skipper-worse.no 

Kurs/aktivitetsgrupper 

60+ Gratis treningstilbud 

Skipper Worse 

Middagsdistribusjon 

Nina Jæger Innvær 51 56 43 44 

e-post: nina.innvaer@skipper-worse.no 

53

54 


Skipper Worse Madla Madla bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.00–15.30 

Vertskapsleder: Åsta Kongsmorsgt. 10 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 08.30–15.30 

Torhild Newermann 4044 Hafrsfjord Frisør man., tirs. og fre. 09.00–15.00 

T tlf. 51 59 18 13 Fotpleie onsdag og torsdag 08.00–15.30 

A aktivitetsgrupper 

E-post: madla@skipper-worse.no 


Skipper Worse Tasta Tasta Bydelshus Åpningstid mandag t.o.m. fredag 08.30–14.30 

Vertskapsleder: eldfiskbakken 7 Kafeteria mandag t.o.m. fredag 09.00–14.00 

Ingebjørg Nordbø Riskjell Postboks 5009 frisør tirsdag, torsdag og fredag 08.30–13.00 

4084 Stavanger Fotpleie en dag i uken timebestilling 

T tlf. 51 54 13 47 Aktivitetsgrupper 

E-post: tasta@skipper-worse.no 


Skipper Worse Ågesentunet Ågesenvn. 6 Åpningstid mandag t.o.m. torsdag 08.30–15.30 

Vertskapsleder: 4016 Stavanger F fredag 08.30–14.30 

Rita Schrøder tlf. 51 58 14 57 Kafeteria mandag t.o.m. torsdag 08.30–15.30 

F fredag 08.30–14.30 

F frisør mandag t.o.m. torsdag 09.30–14.00 

F fotpleie mandag 08.30–15.00 

A aktivitetsgrupper 

E-post: agesentunet@skipper-worse.no 


Skipper Worse tlf. 51 56 42 48 Senior Reiser Tirsdag og fredag 10.00–13.00 

Senior Reiser 

Leder: 

Sigrunn Brunvathne 

E-post: reiser@skipper-worse.no 

St. Johannes menighet Høgsfjordgt. 8 mannsforening Hver 3. mandag 19.00 

v/soknediakon tlf. 51 89 00 80 Treffen hver tirsdag 11.00 

Eva Tjemsland morgenmesse m/nattv. Hver tirsdag morgen 08.00 

B bibelgruppe Hver 2. onsdag 10.30–12.30 

B bønnesamling Hver fredag 10.00–11.00 

B besøkstjeneste Etter avt. med soknediakon 

Kirkeskyss 

Hver søndag etter avtale 

E eldres kirkesøndag Februar 11.00–14.00 

St. Petri menighet Klubbgt. 6 turer mai 

v/Soknediakon tlf. 51 84 04 20 Eldretreff 3. tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

Tine Bertelsen fax 51 84 04 21 St. Petri menighetshus 

på Våland 

R rektor Steens plass 7 

B besøkstj./Samtaletilbud Etter avtale m/soknediakon 

St. Svithun menighet St. Svithunsgt. 8 Eldretreff Kontakt menighetskontoret 

v/Ingrid Huster jelsagt. 39 tlf. 51 51 70 20 

Stavanger Helsesportlag Postboks 4033 medlemsmøter Siste onsdag i mnd. ann. i pressen 

Leder: Grethe Bertelsen B bekkefaret bydelshus 

Telefon: 51 67 39 04 4092 Stavanger Svømmetrening for barn og ungdom: 

Nestleder: Rudolf Olufsen T tasta Helsesportbad Mandag 16.00–18.00 

Telefon: 51 55 76 79 S svømmetrening for 

V voksne: 

T tasta Helsesportbad Mandag 18.00–21.00 

T tasta Helsesportbad Torsdag 16.00–18.30 

B boccia – Curling: 

T tastahallen mandag 19.00–22.00 

L luftskyting: 

B bU L’s lokaler Onsdag 17.00–20.00 

Pistolskying cal. 22: 

B bjergstedtunnelen Torsdag 18.00–20.00 

Helsereise Solgården sept./okt. Påmelding til 

S spania 14 dager grete Bertelsen 

T tlf. 930 32 352 

Stavanger Røde Kors Eiganesv. 95 fester for eldre fra institusjoner 

v/Nina Elisabeth Molven 4009 Stavanger Fester for eldre hjemmeboende 

B besøkstjeneste 

T tilbud om følge til lege, tannlege, frisør


Stavanger Sanitetsforenings Magnus Karlsonssgt. 15 21 leiligheter 

Bo- og aktivitetssenter 4021 Stavanger Kafé mandag – lørdag 10.00–14.00 

Senterleder tlf. 51 87 01 10 Morgenbad, voksne Onsdag 07.00–09.00 

Greta Sønneland Reve Telefax 51 87 27 84 Voksne onsdag 13.30–15.30 

greta@sanitetsforeningen.no Publikumsbading, voksne, barn Lørdag 09.30–13.30 

F fotpleie og aromaterapi Anne Marie Are Dyrdal 

T tlf. 51 87 39 40 

F frisør anne Gro Berge 

T tlf. 51 87 03 33 

Utleie av selskapslokale/kurslokaler 

Stavanger Senior Høyre Møteadresse: medlemsmøte Hver 3. mandag i mnd. 12.00 

Leder: Per Olav Hanssen Worsegården turer 

E-post: alexander Kiellandsgt 1. 

poh@stavanger-partner.com 

Håhammerbrautene 54 A 

4045 Hafrsfjord 

Sekretær Laila N. Husebø 

Epost: huseboe@sensewave.com 

Statoil Seniorklubb «Stasen» c/o StatoilHydro Medlemsmøter 1. mandag i mnd. 

st-FO 61224 


Stavanger Døvesenter Saudagt. 11 seniortreff i døves kirke 1. onsdag i mnd. 11.00–15.00 

4012 Stavanger v/ Arnulf Pedersen 

T tlf. 51 01 38 20 Tlf. 51 56 68 44 

gunpeder@broadpark.no 

Stavanger Hørselvern- Bergjelandsgt. 46 Møtevirksomhet 2. og 4. tirsdag i mnd. 19.00 

forening tlf. 51 53 23 48 

v/Bernhard Mikelsen 

Stavanger kommunale Kongsgt. 43 servering av vafler/ Mandag – fredag 10.00–14.00 

Pensjonistforening 

rundstykker/kaffe 

v/Kitty Janzon Møte i Eldres Hus 2. torsdag i mnd. 16.30 

Stavangerlærernes Endrestøv. 4 medlemsmøte 8 pr. år 11.00 el. 18.00 

pensjonistlag 4070 Randaberg Treff på Vestlandske 4. hver mandag 12.00–13.00 

v/Astrid Røstad Håvarstein Tlf. 51 41 82 80 Skolemuseum 

L litteraturgruppe, turer Hver onsdag 

T trimgruppe svømmehall 16.30–17.00 

G gymsal 17.00–18.00 

Stavanger Misjonsmenighet Knut Holms gate 8 Eldresenter annenhver torsdag 11.00–13.00 

Misjonskirken tlf. 51 52 62 76 Hyggesamvær 

Kaffe, turer, andakt 

LOP Stavanger og omegn M medlemsmøter 6 ganger pr. år 11.00–13.00 

lokallag turer våre møter avholdes i 

v/Kjell Espedal tlf. 51 58 65 89 Bedriftsbesøk Frelsesarmens hus 

B bruvikveien 20 Lengre turer sammen Kongsgt. 50 

4017 Stavanger med LOP-lag 

i Rogaland 

Stavanger og omegn lokal- Sandvigå 27 medlemsmøter 3. tirsdag i mnd. 18.00–21.00 

lag av Norges blindeforbund 

v/Wenche Torkelsen 

55


Stavanger Røde Kors Eiganesveien 95 Fester for eldre fra institusjoner forskj. tider 

T tlf. 51 52 38 50 Bussturer for eldre fra institusjoner 

v/Nina Elisabeth Molven F fester for eldre fra private hjem 

B bussturer for eldre fra private hjem 

Stavanger Telepensjonistfor. Regimentsveien 80 

v/Marit Torkildsen 4045 Hafrsfjord Medlemsmøter Siste mandag i hver måned 18.00–21.00 

T tlf. 51 55 16 66 Turer 

Stokka Kirke Chr. Skredsvigs vei 23 Tur 1 gang pr. år. 

T tlf. 51 91 19 90 Formiddagstreff 2. onsdag i mnd. 11.00 

Storebrand medlemsmøter Siste torsdag i mnd 13.30–15.30 

Pensjonistforening B bedriftsbesøk Eldres Hus 

Rogaland 

Kurs 

v/M.E. Pedersen boganessletta 50 Turer 

Tlf.: 51 57 60 79 


Sunde menighet mjukhøyden 9 formiddagstreff Hver 14. dag 10.30–12.30 

4048 Hafrsfjord Transport: sunde kirke, Sunde bedehus 

Sunde kirke tlf. 51 59 46 00 Sunde kirke 51 59 46 05 Solheim bedehus 

Sunde Bedehus sunde Bedehus: Roterer mellom de tre stedene 

Solheim Bedehus 922 53 496 

S solheim Bedehus: 

928 28 423 

T turer 

Sunde Sanitetsforenings Sunde sykehjem, dagsenter Eldretreff Hver 2. onsdag i mnd. 17.00 

Eldretreff revheimsveien 243 Fotpleie tlf.best. 51 41 57 79 

v/Laura Fjelde tlf. priv. 51 59 08 03 Hårpleie tlf.best. 51 91 23 04 Tirs. og fredag 

Tasta menighet fagerstølveien 9b Eldretreff 1. tirsdag i mnd. 11.00 

Tasta kirke tlf. 51 54 51 80 Transport 

Postboks 201 strikkekafé de tirsdager det ikke er eldretreff 

4001 Stavanger Dagstur i juni 

Tjensvoll menighet Tellusveien 43 formiddagstreff Andre og siste tirsdag. i mnd. 11.00–13.00 

Tjensvoll kirke tlf. 51 59 96 60 Kirkeskyss ring prestekontoret før kl. 10.15 

v/Torill Falch Postboks 201 besøkstjeneste Etter avtale 

4001 Stavanger Dagstur mai 

Åpen kirke Hver onsdag 19.00–20.30 

Varden menighet egersundsgt. 11 Pensjonisttreff 3. torsdag i mnd. 11.00–13.30 

T tlf. 51 91 71 40 se også menighetsbladet 

F formiddagskurs 12 tirsdager høst/vinter 11.00–13.30 

Paradisforeningen Siste tirsdag i mnd. 11.00–13.00 

(eldre kvinner) 

Velferdssenteret for Kongsgt. 43 Hyggesamvær Alle dager 10.00–14.00 

kommunale pensjonister (Arken) med enkel servering Unntatt lørdag 

56

Aktivitetsdag på tvers av 

generasjoner ved Mosvatnet 

Husk søndag 26. september! 

Siste søndag i september i fjor var det liv og røre rundt Mosvatnet. 

Kommunikasjon var hovedtema for dagen og rundt 1500 deltakere var med og tok 

turen rundt vannet. Noen fikk gjenoppfrisket gamle morskunnskaper, mens andre deltok 

ivrig med å lage sitt eget hoppetau. For noen barn var høydepunktet å skyte med pil og 

bue. Det planlegges et nytt arrangement til høsten. Etter 5 år er arrangementet blitt så 

etablert og populært at alle samarbeidspartnerne ble enige om å gjenta suksessen enda 

et år. Blant arrangørene er Eldrerådet i Stavanger, Stavanger Turistforening, Frivillig 

Stavanger, Nasjonalforeningen og en rekke andre. 

Her kan de fleste delta. 

Det er ingen tunge 

bakker, og alle går i 

sitt eget tempo og blir 

på så mye de ønsker. 

Sett gjerne av datoen 

allerede nå og hjertelig 

velkommen på en fin 

søndagstur midt i hjertet 

av Stavanger. 

Anne Katrine Lycke 

Stavanger Turistforening 

Etterselskap/minnesstund hos Josephine kafe etter begravelsen? 

Seniorforbundet har satt fokus på kostnader med begravelser og har i den forbindelse også sett 

på hvordan man kan arrangere et flott etterselskap/minneselskap etter begravelsen, til en lav 

kostnad. Her får man en verdig minnestund i hjemlige omgivelser. Her kan man gråte og forhåpentlig 

le litt og møte en betjening som møter deg med et smil og åpne armer. 

Josephine Kafe tilbyr de beste prisene på lunsjretter som smørbrød, salater. 

De tilbyr også mange forskjellige kaker. Om ønskelig kan det serveres middag eller suppe. 

For ytterligere informasjon og pristtilbud kontakt Josephine Kafe 

på telefon 910 00 506 e-mail: post@god-smak.com 

57

BERGELAND BYDELSSENTER 

Åpent mandag t.o.m. torsdag kl. 09.00–14.00 

Jelsagt. 2, 4012 Stavanger 

Tlf: 51 53 52 67 – Faks: 51 53 98 80 

E-mail: astrid.gjuvsland@stavanger.kommune.no 

1234 

Aktiviteter våren 2010: 

Mandager 

Snekkerverksted 

Trim 

Litteraturgruppe 

Tirsdager 

Treskjæringsgruppe 

Bingo (hver 14. dag- partallsuke) 

Onsdager 

Boccia 

Treskjæringsgruppe 

Torsdager 

Snekkerverksted 

Håndarbeidsgruppe 

Oljemalingsgruppe 

Porselensmalingsgruppe 

Bridge 

Bli med på veldig hyggelige grupper! 

KURS: 

Svømming mandag 

(på St. Svithun skole) 

Rank og glad tirsdag 

God styrketrening med elementer fra 

Yoga og Pilates fra 50år+ bør prøves, 

ledige plasser! 

Glassfusing 

(Nytt arbeidsrom og egen ovn. 

Kontakt senteret for påmelding. 

Kurs settes opp fortløpende.) 

Treskjæringskurs (ta kontakt) 

Oljemalingskurs (ta kontakt) 

Vårens aktiviteter: 

Syng med oss og Drollekoret 

13. mars kl.19.00. Velkommen! 

Teater-, revy- og konsertbesøk, 

kulturkveld, turer o.l. 

Kafeteria 10–13 

Sommeraktiviteter: 

Turer til Lindøy og Jæren i juli (påmeldning). 

Teater-, revy- og konsertbesøk, kulturkveld, turer o.l. 

Kontakt oss på Bergeland Bydelssenter for informasjon/brosjyre. 

Utstillingsvert søkes! 

Stavanger Kunstforening vil gjerne komme i kontakt med pensjonist som kan tenke seg å 

jobbe søndager som utstillingsvert. Andre oppgaver kan komme i tillegg for den interesserte. 

Kontakt Ivar Nygaard eller Helga Hindal på tlf. 51 56 41 20, 

e-post: post@stavanger-kunstforening.no 

58

Tirsdager fra kl 12.00-14.00 

7. sept 2010 Hild Sørby Modernisme, 

Kursrekke 

postmodernisme og 

Rom C 101 

minimalisme. Boligarkitektur kunnskapstørste 

 

i 

 

Stavangerområdet Tirsdager fra 1950 fra til kl i dag. 12.00-14.00 

 

2010/2011 seniorer 

 

5. oktober 

 

2010 Siri Kalvig Klimautfordringene 

 

Universitetet i Stavanger arrangerer 

 

7. sept 2010 Hild Sørby Moder 

 

en kursrekke for eldre høsten 2010. 

2. november Oddveig F. Er det forskjell Rom i næringsbehov C 101 i ulike 

minim 

 

Kurset er startskuddet for universitetets 

tilbud til «eldre studenter». 

2010 

Drøpping aldre? Siste nytt fra ernæringsforskningen. 

Stavan 

7. desember Fartein Valen- Juleevangeliet 5. Kursholderne og oktober historien 2010 er blant Siri Kalvig de fremste Klimau 


Sendstad 

forskerne og foredragsholderne ved 

2. UiS, november og planen er å Oddveig videreføre F. og Er det 

11. januar 2011 Leif Inge Tjelta Fysisk aktivitet og helse for eldre. 

2010 utvikle tilbudet. Drøpping aldre? 

Nyere forskningsresultat. 

7. desember Fartein Valen- Juleev 

1. februar 2011 Heming Gujord Inger Hagerup og Halldis Moren Vesaas: 

 

2010 Temaene spenner vidt Sendstad fra kunst til 

 

Bildet er laget av Sigbjørn Sigbjørnsen 

 

 

Utgått på dato 11. næringsliv, eller januar poeter 2011 fra for helse vår Leif til tid? Inge utenrikspolitikk. 

Programmet finnes på 

Tjelta Fysisk 


1. mars 2011 Jan Egeland, Aktuelt utenrikstema 


Nyere 

UiS 

7. sept 

Pluss 

www.uis.no/pluss/senior. Det kan 

2010 Hild Sørby prof Modernisme, II postmodernisme og 1. februar 2011 Heming Gujord Inger H 

Etter- Rom 

5. 

C og 101 videreutdanning 

også fås ved direkte henvendelse: 

april 2011 Ragnar 

minimalisme. 

Tveterås 

Boligarkitektur 

Forbrukertrender 

i 

for fisk - økonomi, 

Utgått 

7. sept 2010 Hild Sørby Stavangerområdet Modernisme, fra 1950 til postmodernisme i dag. Kari Hempel, og UiS Pluss, 

5. oktober 2010 Siri Kalvig Klimautfordringene helse, lettvinthet 1. mars og gode 2011 måltider. Jan Egeland, Aktuel 

Rom C 101 

minimalisme. Boligarkitektur 51833041/51833054 i 

eller på e post 

Stavangerområdet fra 1950 pluss@uis.no. 

til i dag. 

prof II 

2. november 

3. mai 2011, 

Oddveig 

kl 

F. 

Elizabeth 

Er det forskjell i næringsbehov 

"Den 

i ulike 

5. italienske romansen fra 1860- 

2010 oktober 2010 Drøpping Siri Kalvig aldre? Siste nytt 

Klimautfordringene 

5. april 2011 Ragnar Tveterås Forbru 

fra ernæringsforskningen. 

7. desember 19.00 Fartein Valen-Norberg-Schulz 

Juleevangeliet og historien 1920.” Konsert, Pris med for hele innføring kursrekken i på 10 

helse, 

2. 


november Bjergsted, 

Sendstad 

Oddveig (sopran) F. Er det forskjell musikkstilen. i næringsbehov foredrag i ulike er kr 900,-. 

11. januar 2011 Leif Inge Tjelta Fysisk aktivitet og helse for eldre. 3. mai 2011, kl Elizabeth "Den i 

2010 lille konsertsal Drøpping Erling Nyere R. forskningsresultat. 

Eriksen aldre? Siste nytt fra ernæringsforskningen. 

Pris for enkeltforedrag/konsert 

 

 

19.00 

7. 1. desember 

februar 2011 Heming Fartein Gujord 

(klaver) Valen- Inger Hagerup Juleevangeliet og Halldis Moren og Vesaas: historien 

er kr 150,-. Norberg-Schulz 1920.” 

 

Bjergsted, (sopran) 

musikk 

2010 Sendstad 

Utgått på dato eller poeter for vår tid? 

1. mars 7. juni 2011 2011 Jan Egeland, Siv Kristoffersen 

Aktuelt utenrikstema Fortidsmenneskets lille Foredragene konsertsal oppfatning lagt av Erling til Universitetet sin R. Eriksen 

11. januar 2011 

Arkeologisk UiS prof Pluss II 

Leif Inge Tjelta Fysisk aktivitet og helse for eldre. 

plass i kosmos. 

(klaver) 

5. april 2011 

 

i Stavanger fra 12.00–14.00 første 

Ragnar Tveterås Forbrukertrender Nyere for forskningsresultat. 

fisk - økonomi, 

Etter- og videreutdanning 

1. februar museum 

7. tirsdag juni 2011 i måneden fra Siv september Kristoffersen til Fortids 

2011 Heming Gujord 

helse, lettvinthet 

Inger 

og 

Hagerup 

gode måltider. 

og Halldis Moren Vesaas: 

Arkeologisk 

juni, se programmet. 

plass i 

3. mai 2011, kl Elizabeth "Den italienske Utgått romansen på dato fra 1860- eller poeter for vår tid? 

1. 

19.00 

mars Spørsmål 2011 rettes Norberg-Schulz 

Jan til Egeland, 

1920.” Konsert, 

Aktuelt 

med innføring 

utenrikstema 

i 

museum 

Bjergsted, (sopran) 

musikkstilen. 

UiS Pluss, Kari G. Hempel 

lille konsertsal Erling prof R. Eriksen II 

Spørsmål rettes til 

5. april e post: 2011 kari.hempel@uis.no 

(klaver) Ragnar Tveterås Forbrukertrender for fisk UiS - økonomi, Pluss, Kari G. Hempel 

7. juni Telefon 2011 51833054/51833041/92486948 

Siv Kristoffersen Fortidsmenneskets 

helse, 

oppfatning 

lettvinthet 

av sin 

og gode måltider. 

Arkeologisk 

plass i kosmos. 

e post: kari.hempel@uis.no 

 

museum 

Telefon 51833054/51833041/92486948 

3. mai 2011, kl Elizabeth "Den italienske romansen fra 1860- 

 

19.00 Spørsmål rettes til Norberg-Schulz 1920.” Konsert, med innføring i 


Bjergsted, 

e post: 

(sopran) 

musikkstilen. 

kari.hempel@uis.no 

 

lille Telefon 

konsertsal 

51833054/51833041/92486948 Erling R. Eriksen 

 

UiS Pluss 

 

(klaver) 

 

UiS Pluss 

7. juni Etter- 2011 og videreutdanning 

Siv Kristoffersen Fortidsmenneskets oppfatning av sin 

 

Arkeologisk 

plass i kosmos. 


UiS Pluss 

 

 

museum 


 

 

59 

Spørsmål rettes til 


e post: kari.hempel@uis.no 

Senior 

 

 

Kursrekke 

2010/2011 

UiS Pluss 

Senior 

 

 

Kursrekke for

ELDREDAGEN 

1. OKTOBER 2010 

STORT PENSJONISTTREFF 

I ATLANTIC HALL KL 17.00 

Program: 

• Foredrag av biskop Erling J. 

Pettersen med tema 

«Fra Brasil til Stavanger. 

Tanker om åpne fellesskap». 

• Tildeling av pensjonistprisen 

2009 ved Varaordføreren. 

• Sang og musikk ved: 

terje Rønnevik, Dagfinn 

Fuglestad og Jan Knutsen, 

sangkoret AmaZing, dirigent 

Inger Dalene Synnevaag 

presenterer utdrag fra forestillingen «Bare en blåveis» 

• Allsang 

• Reportasje fra arrangementet «Generasjonstur rundt 

mosvatnet» søndag 26. september 

• Blomsterutlodning på inngangsbilletten 

Det blir servert smørbrød, kaffe og kaker 

BILLETTPRIS KR 200,– 

Billetter kan kjøpes fra fredag 4. juni ved Eldres hus, 

Kongsgt 43, telf. 51 50 72 71 eller 51 50 72 14 og ved 

SkipperWorse Ledaal telf. 51 56 43 30. 

NB. Erfaringen viser at det er stor etterspørsel etter 

billetter til 1. oktober arrangementet. Vær derfor ute i 

god tid og sikre deg billett. 

Eldrerådet 

Seniorforbundet 

etterlyser 

valgløfte 

Hvor ble løftet av om 

fri tannlegebehandling 

for eldre? 

Hvor er pengene i 

statsbudsjettet for 2010? 

Farer de rødgrønne 

med løgn? 

Kan vi ikke stole på våre 

folkevalgte. Var det ikke 

dette dere gikk på valg på? 

Vi kan repetere hva 

dere lovte: 

Dere skulle endre egenandelen 

på tannhelse, 

slik at det ble mulig for alle 

å forbedre sin tannhelse. 

Ingenting har skjedd. 

Gratis tannlegekontroll for 

alle over 75 år, 

Ingenting har skjedd. 

gg 

PÅSKEKONSERT I STAVANGER DOMKIRKE 

Fredag 26. mars arrangerte Domkirken og Eldrerådet Påskekonsert. 

Domkirken var fullsatt og fra byens sykehjem, aldershjem og omsorgsboliger møtte 231 beboere. 

Det var mye vakker sang og musikk. Varaordfører Bjørg Tysdal Moe ønsket velkommen. 

Hun syntes det var veldig kjekt at så mange hadde møtte fram. Næringskoret ved dirigent Tor 

Gilje framførte fine sanger. Andre medvirkende var: Ragnhild Hadland ,sopran, domorganist 

Ivan Sarajishvili og Katarian Svendsen cello. Domprost Berit Andersen talte om påskens 

budskap. Eldrerådets leder takket tilslutt alle frammøtte og håpet at konserten hadde bidratt til å 

skape påskestemning hos den enkelte. 

60

Strikkekafe: 

Vi har startet med strikkekafe på Eldres Hus. 

Neste gang blir 17. juni kl. 14.00–16.00. 

Ta kontakt m/Eldres Hus for å få informasjon 

om høstens datoer. Ta med deg strikketøyet 

og kom! Åpen kafe. 

Slektsgranskingskurs: 

Vi går i gang med nye kurs i slektsgransking 

til høsten. 

Eldres Hus, Kongsgt. 43 

Kafeen er åpen 

Mandag til lørdag: kl. 10.00– 4.00 

I sommer kan en sitte på terassen og nyte 

utsikten over Breiavannet. 

Hver torsdag serveres en god varm suppe, og 

på lørdagene grøt. Vi har frokostservering 

hver første tirsdag i måneden. 

Norsk Folkehjelp driver kafeen mandag og 

onsdag m/middagsservering. Mandag er det 

salt torsk og onsdag er det kjøttkaker. 

Internettkafe: 

Hele uken fra kl. 10.00–14.00 er det PC’er 

tilgjengelig for bruk i 2. etasje. 

Internetthjelp: Vi har rådgivning og 

innføring i bruk av PC onsdager kl.11.00– 

12.00, fredager gir vi råd og innføring, etter 

avtale. 

Rådgivningskontor: 

Mandag–fredag: kl. 10.00–12.00. 

Rådgivningskontoret for hørselshemmede: 

Torsdag 10.00–12.00. 

(Rådgivningskontorene følger skolens ferie) 

Se vår maleriutstilling! 

Malegruppen, Møllegaten atelier har 

utstilling, juni, juli og august. 

Det vil bli gitt informasjon om hvordan en 

finner frem i arkivmateriale ved Statsarkivet, 

bygdebøker ved Biblioteket og informasjon i 

kirkebøker via internett. Kurset ledes av 

frivillige med god datakunnskap og vi 

bruker slektsprogrammet Embla. Ta kontakt 

for påmelding og nærmere informasjon. 

Vi innbyr til et hyggelig måltid! 

Til høsten vil vi starte opp med kurs i 

hvordan vi lett kan forberede, tilrettelegge, 

og presentere enkle og gode matretter for oss 

selv og gode venner. Kuset vil gå over 2 

kvelder. Hver kveld vil vi i fellesskap 

produsere en fire retters middag bestående av: 

- 2 forretter 

- 1 hovedrett 

- 1 dessert 

Et eget kurshefte er utarbeidet. 

Tentative oppstarting vil bli i september 

forutsatt tilstrekkelig interesse. 

Er du interessert i å bli med, ta kontakt for 

opplysninger om oppstartsdato. 

Frivillig arbeid 

Kunne du tenke deg å være med å hjelpe oss 

litt? Vi ønsker kontakt med spreke pensjonister 

som kan tenke seg å hjelpe til med småjobber 

fra tid til annen. 

Lokale 

Hyggelig lokale til leie i anledning fødselsdager, 

barnedåp, konfirmasjoner og bryllup. 

Ta kontakt m/daglig leder Brit Bjørkli, 

tlf. 51 50 72 14/51 50 72 71 eller 

eldres.hus@stavanger.kommune.no 

for nærmere opplysninger. 

61

BRUK AV DATAMASKIN 

Kurs i regi av Seniorforbundet 

sommeren og høsten 2010, 

på Eldres Hus. 

Seniorforbundet arrangerer datakurs 

for personer over 50 år. 

Seniorforbundet har i en årrekke hatt mange 

godt voksne på datakurs. Våre kurs starter helt 

fra bunnen av for nybegynnere. Hos oss er 

ingen dumme eller sene. Vårt opplegg er at alle 

skal føle seg trygge ved bruk av datamaskinen. 

Vi har tid og har som regel mer tålmodighet 

enn både dine barn eller barnebarn. De 

mest elementære ting blir gjennomgått. Det 

finnes ingen unnskyldning for at de aller 

voksneste av oss ikke skal lære data. Vi gjør 

det hele enkelt og lærer deg de viktigste 

tingene slik at du fort er i gang på internett. 

Det skal være gøy å gå på våre datakurs og 

vi hjelper hverandre. 

Etter en kort stund kan den enkelte lese aviser 

på nettet, bestille reiser, bestille hotell. 

Vi gjennomgår de forskjellige søkemotorene 

og viser hvordan man finner opplysningene 

på nettet. Vi legger opp reiseruter for bil via 

Internett. Vi drar på byvandring med 3dimensjonale 

bilder. Vi lærer også å sende og skrive 

E-post/E-mail. Vi lærer å bruke å bruke webcamera 

og mikrofon i sammen med MSN. Prat 

med dine nærmeste og venner via internett 

med bilde og lyd. 

Vi vil også arrangere nettbankkurs. Ved 

gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 50 lappen 

du sparer, ved at du ikke lar bankansatte gjøre 

jobben, kan du da stappe i egen lomme. Vi har 

kunnskap om nettbanken til Sparebank1, 

Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi vil også arrangere bildebehandlingskurs. 

Vi kan se tilbake på en interessant vinter/vår 

med kurs i datainnføring på Eldres Hus. Det 

som har gledet oss mest har vært den interessen 

og entusiasmen de eldre har vist for å lære 

nytt. Det er tydelig at eldre vil og kan! Vår 

undervisningsmodell har kanskje også truffet 

bra. 

Vi er svært glade for den tilstrømningen vi har 

hatt hittil i 2010 og vil ha forsette etter samme 

modell for kursene sommeren og høsten 2010. 

Skulle du ellers ha behov for en privat time for 

innføring i din datamaskin, enten hjemme eller 

du tar den med deg til senteret om du bruker 

en lap-top, kan dette arrangeres på forespørsel, 

mot en godtgjørelse. 

Vel møtt! 

Kurs 1 

Begynnerkurs 

Vi går gjennom ord og uttrykk, lærer litt om 

hvordan datamaskinen er oppbygget og fungerer 

og hvilken nytte du kan ha av den. 

Du lærer om de bruksområdene maskinen kan 

anvendes på. 

Kurs 2 

For deg som har brukt datamaskinen 

litt (fortsettelse av 

kurs 1) 

Du vil lære hvordan man åpner opp og bruker 

Internett. Du kan blant annet lese aviser fra alle 

steder i landet – og utlandet. Finne informasjon 

om reisemål i inn- og utland. Vi lærer å sende 

og motta mail. Hos oss får du prøve å sende og 

motta mail. Vi sender mail til hverandre mens 

vi er på kurs. Finne bakgrunnsmateriale til 

slektsgransking eller andre hobbyer du måtte 

62

være engasjert i. Vi vil fortelle deg hvordan du 

med litt trening vil bestille reise, samtale med 

banken, betale regninger via din nettbank osv. 

Du vil også lære om filbehandling og hvordan 

du organiserer din datamaskin. Vi vil også se 

på facebook og Skype. 

Kurs 3 

Nettbankkurs 

Ved gjennomgått kurs kan du selv betale regninger 

og overføre penger fra dine kontoer. 

50 lappen du sparer, ved at du ikke lar bankansatte 

gjøre jobben, kan du da stappe i egen 

lomme.Vi har kunnskap om nettbanken til 

Sparebank1, Fokus Bank, DNB Nor og Terra-bankene. 

Vi starter kurs så ofte som det er 

nok deltakere. Startdato og tidspunkt fåes ved 

henvendelse til Seniorforbundet eller oppslag i 

Eldres Hus. 

Kurs 4 

Tekstbehandling 

(skriveprogram) 

Du lærer å bruke din PC som skrivemaskin. 

Skrive brev og notater. Du lærer hvordan du 

skal arkivere det du skriver eller utreder på en 

grei måte. Du lære å sende brev og hilsener til 

venner og kjente hvor de måtte befinne seg på 

kloden. Hvordan du lagrer det du har skrevet i 

filer. Hvordan du kan samle det du har samlet 

i hendige mapper, og arkivere mappene med 

navn for senere opphenting og bruk. 

Kurs: Våre kurs går kontinuerlig. Startdato for 

nye kurs fåes ved henvendelse til Seniorforbundet 

eller oppslag i Eldres Hus. 

Kurs 5 

Innføring i bildebehandling, 

nedlasting av data/musikk/ 

filmer 

Her får alle deltakerne på en enkel måte en god 

innføring i hvordan de får tilgang til et enkelt 

bildebehandlingsprogram som hentes ned fra 

Internett gratis. Du lærer overføring av bilder 

fra ditt digitale kamera.Vi går gjennom teknikken 

for nedlasting og brenning av data, musikk, 

bilder. Du gjør bruk av egne nedlastede bilder 

og går gjennom hvordan du skal kunne lage et 

flott program med både tekste og musikk som 

du kan brenne på en CD eller DVS 

Kurs: etter avtale pr. telefon til Seniorforbundet. 

Hvorfor er det viktig for Seniorforbundet å 

lære eldre data og samtidig stille spørsmålet 

hva gjør den nye data/netteknologien for deg? 

Nettsamfunn gjør deg mer sosial. 

De som sender E-post til en stor del av nettverket 

sitt ukentlig, ser 50 % flere av nettverket 

ansikt til ansikt enn dem som ikke bruker 

e-post. Nettbruk erstatter altså ikke telefon 

eller personlig kontakt, men kommer i tillegg. 

Pris for alle kurs kr 600,- Kursene avholdes 

i Eldres hus. For påmelding eller mer informasjon 

kontakt Seniorforbundet ved Helge 

Carlsen – Eldres Hus – Kongsgaten 43 – PB 

592 – 4003 Stavanger. Telefon mobil 902 62 

691 og 950 58 935, eller e-post 

info@seniorforbundet.no 

Kunnskap og venner: 

I sin undersøkelse har forskeren funnet ut at de 

fleste som besøket et nettsamfunn gjør det av 

sosiale årsaker: For å sjekke om moen har tatt 

kontakt med dem siden sist, for å ta kontakt 

med andre, for å skrive eller lese meldinger. 

Vi har også inngått avtale med databutikk 

i området med gunstige priser på datamaskiner 

og program for våre medlemmer. 

Henvend deg til Seniorforbundet for å få 

utlevert rabattkupong til vår medlemspris. 

TIPS: For deg som har alt, ønsk deg et gavekort 

som gir deg rett til å gå på datakurs. 

Gavekortene utstedes av Seniorforbundet i 

Eldres Hus. En glimrende gave. 

567 

63

Seniorforbundets 

boligavdeling 

Vi får nå mange spørsmål 

om privat salg av bolig. 

Forbundet har inngått avtale 

med advokat som kan 

gjennomføre et boligsalg 

med alle rettigheter sikret 

og til en lavere pris. 

Kontakt oss på telefon for 

nærmere opplysninger. 

Telefon 902 62 691 

eller 950 58 935 

Trygghetsavdelingen tilbake på 

Vålandstunet sykehjem 

Trygghetsavdelingen flytter tilbake til 1. etasje på Vålandstunet sykehjem etter et knapt år i 

geriatrisk avdelings lokaler på Stavanger sykehus. Mandag 1. mars er avdelingen på plass på 

Vålandstunet. Trygghetsavdelingen vil ha 10 plasser, og er et tilbud til hjemmeboende eldre. 

De eldre kan selv ringe til avdelingen og be om et opphold på inntil to uker, for eksempel ved 

midlertidig funksjonssvikt eller når familien drar på ferie. 

Trygghetsavdelingens telefonnummer er 51 50 24 75 eller 417 99 099. 

64

De siste dager og timer 

Av Helge Carlsen, Seniorforbundet. 

Behandling, pleie og omsorg 

ved livets slutt. 

I løpet av de siste tiår ble 

døden sykemeldt. Den flyttet 

inn på institusjon, til sykehus 

eller sykehjem. Blir vi frarøvet 

uerstattelige verdier i 

vår siste levetid fordi helsevesenet 

formidler at “de kan 

løse problemet”? 

Tidligere hadde alle familier 

grundige erfaringer med 

døden. Den fant sted hjemme. 

Den døde var i hjemmene 

til begravelsen. I dag har få 

voksne og nesten ingen barn 

sett noen dø. Den døde gjemmes 

vekk i likkjelleren for 

aldri mer å bli sett. 

I våre øyne er dette samlet 

sett den mest betydnings fulle 

samfunnsendring de siste 

hundre år. Mennesker fødes, 

vokser opp, eldes og dør. Som 

følge av dødens død, har dette 

blitt en vanskelig erkjennelse, 

som vi fortrenger. 

Lengre levealder. 

Etter at den enkeltes død ble 

sykeliggjort og innlagt på 

institusjon, er det på godt, 

og kanskje mer vondt, legene 

som har blitt de store regissørene, 

dirigenter og hærførere. 

Her er det noen myter som 

må belyses. At vår levealder 

har steget dramatisk fra knapt 

50 år for hundre år siden til 

over 80 år i dag, er langt 

på vei ikke helsevesenets 

fortjeneste. Hovedårsaken er 

bedre levekår. 

Og livets avslutning muliggjør 

og kan frigjøre uerstattelige 

verdier. Det gir unike muligheter 

til oppsummering, til 

kjærtegn, til omfavnelse, til 

besinnelse, til avskjed og 

gjensyn. 

Kanskje det største håpet er at 

vi blir savnet, når livet er slutt. 

Prisen å betale for et langt liv 

er at de du deler minner med 

vil forsvinne. Alt fungerer 

dårligere; kroppen, sansene. 

Og så blir det forventet at du 

skal være venn med alle andre 

gamle. 

Dette bør bli rutine på alle 

sykehjem: 

En avklarende samtale 

med nye pasienter og deres 

pårørende om hva slags 

behandling de vil ha når 

døden nærmer seg. 

Fokus på pasientenes ønsker, 

ressurser og mål. 

Hvordan har du det nå? 

Hva er viktig for deg? 

Hva tenker du om tiden fremover? 

Har du spesielle ønsker eller 

reservasjoner i forhold til 

behandling og pleie. 

Pleie og behandling. 

Hvordan er sykdomssituasjonen 

for pasienten? Hva slags 

behandling er aktuell? 

Opptrening 

Kurativ? Primært smertelindrende? 

Hva slags behandlingsintensitet? 

Hva skal tilbys ved sykehjem? 

Når kan sykehusinnleggelse 

være aktuelt? 

Hvor nøye informasjon ønsker 

pasient/pårørende? 

Jeg og avdøde tidligere 

fylkeslege Egil Willumsen 

var på besøk i Bergen hos 

overlege Bettina Sandgathe 

og overlege Stein Husebø 

som driver Bergen Røde Kors 

sykehjem. Der fikk vi heftet 

som de har utgitt sammen. 

Dette er et hefte som alle 

sykehjem burde fått til opplæring 

for sin ansatte. Heftet 

heter De siste dager og 

timer – behandling, pleie og 

omsorg ved livets slutt. 

Hos Seniorforbundet i Eldres 

hus har vi liggende flere 

eksemplarer til utdeling. Vi 

har en oversikt over det meste 

av tilgjengelig litteratur. 

65

Nestekjærlighet til medmennesker 

Skjærtorsdag hos Kirkens Bymisjon i Josephine Kafé. 

Av Helge Carlsen- Seniorforbundet 

Tenk de maktet det også, å få fullt hus i påsketiden når det er stengt over alt. 

De klarte å samle fullt hus i kafeen – «Her er det virkelig lett å glemme at 

en ikke er hjemme». Ettertanker skapes – Troen – tillit – håp. Her skapes 

det tillit mellom mennesker. Her samles man til det siste måltidet. Det 

aller største jødiske måltidet. Det ble også feiret til minne om utfarten fra Egypt. Påskelammet 

ble slaktet på tempelplassen og spist som familiens festmåltid om kvelden. Kirkens 

By misjon maktet virkelig å få til et festmåltid etter gammel skikk. Her var det glede, omsorg 

og nestekjærlighet til medmennesker og hvor alle følte seg velkommen. Her var det smil og 

åpne armer hele kvelden og mine to kvinnelige katolske ledsagere likte når de så hvilken 

plass påskehøytidligheten hadde her i Norge. 

På vegne av de som deltok rettes det en spesiell takk til prest Per Inge Tengesdal (bildet) og 

Maggi Hatløy fra Kirkens Bymisjon og ikke minst kokken Asat. 

Øyane pensjonistklubb 

Styret i 2010 er som følger: 

Leder: Liv Jensen 

Nestleder: Øystein Ingvaldsen 

Kasserer: Mia Halvorsen 

Hjelpekasserer: Herdis Helgøy 

Sekretær: Bjørg Haaland 

Styremedlem: Aida Hillstad 

Styremedlem: Aslaug Torjussen 

Varamedlem: Marie Helgøy 

Varamedlem: Leif Gordon 

Valgkomite: Leif Gordon 

Valgkomite: Ruth Arnøy 

Revisor: Brit Myklestad 

Postpensjonistene i Stavanger 

Styresammensetning etter 

valgene på årsmøtet 2010 

Etter valgene på årsmøtet består styret av 

følgende personer: 

Leder: 

gudmund Buøen 

Nestleder: Signe Holmgren 

Sekretær: Bjørn Solbjørg 

Kasserer/Redaktør: Trygve Rødland 

Styremedlem: Eva Hessen 

Varamedlemmer: Hanne Elise Brigtsen 

og Karin Olsen 

Rådgiver: Gunleif Eriksen 

Lyse Energi AS – Pensjonistforening 

Styremedlemmer 2010: 

Leder: Stein Hognestad Sekretær: Berit J. Asheim 

Nestleder: Roald Wisted-Thu Styremedlem: Jarl Rasmussen 

Kasserer: Elsa Warland Varamedlemmer: Dagfinn Fossheim og Per Aanensen 

66

W 

skipper worse 

SOMMERSTENGTE 

SENTRE 

SKIPPER WORSE LEDAAL 

F.o.m. mandag 12. juli 

t.o.m. fredag 30. juli 

SKIPPER WORSE MADLA 



SKIPPER WORSE TASTA 

F.o.m. torsdag 1. juli 


SKIPPER WORSE 

ÅGESENTUNET 



www.skipper-worse.no 

W 

skipper worse 

SANGER TIL 

SØNDAGSKAFFEN 

på Skipper Worse Ledaal 

v/prest Harald Johnsen 

Følgende søndager kl. 16.00 – 18.00: 

26. september 

31. oktober 

28. november 

Enkel bevertning, kr 40,- pr. pers. 

Alle velkommen! 


W 

skipper worse 

KURS 

Kurskatalogen for høsten er lagt ut på 

våre sentre. Du kan også ta kontakt på 

tlf. 51 56 43 30 og vi 

sender deg katalogen i posten 


W 

skipper worse 

SERVICETILBUD 

PÅ SENTRENE 


51 56 43 30 

Frisør: Mandag – tirsdag – torsdag – fredag 

Fotpleie: Mandag til fredag 

SKIPPER WORSE MADLA 

51 59 18 13 

Frisør: Mandag – tirsdag – fredag 

kl 09.00 – 15.30 

Fotpleie: Onsdag og torsdag 

kl. 08.00 – 14.30 

SKIPPER WORSE TASTA 

51 54 13 47 

Frisør: Tirsdag, torsdag og fredag 

kl. 09.00 – 13.00 

Fotpleie: En dag i uken – ring for avtale 

SKIPPER WORSE 

ÅGESENTUNET 

51 58 14 57 

Frisør: Mandag til fredag kl 09.30 – 14.00 

Fotpleie: Mandag kl 09.00 – 14.00 


67

HVA SKJER 

W 

skipper worse 

Ågesentunet: Tlf.: 51 58 14 57 

Mandag 17. juni kl. 18.00 Grillfest med allsang og dans. Musikk ved 

Kjell Harlows Duo. Påmelding. 

Mandag 30. aug. kl. 12.00 Lev livet – livet ut ved Idar Møller fra stiftelsen 

«livsglede for eldre» 

Torsdag 2. sept. kl. 18.00 Visekveld – visesang og humoristiske dikt ved 

børge Ravndal. Entre, enkel servering. 

Mandag 6. sept. kl. 12.00 Hudpleie og Make-Up ved Sonja Lund fra May Kay 

Mandag 13. sept. kl. 12.00 Til Lofoten med buss og hurtigrute. Bildevisning 

ved Tor Albert Barstad 

Mandag 20. sept. kl. 12.00 Kåseri og sang/musikk ved Ivar og Arne 

Mandag 27. sept. kl. 12.00 Filmvisning fra Arkeologisk Museum sin fremvisning 

av hvordan de tror folk kledde seg i forhistorien. 

Torsdag 30. sept. kl. 14.00 Allsang med Toralf Bertelsen 

Tasta: Tlf. 51 54 13 47 

Onsdag 9. juni kl. 17.00 

Fredag 20. aug. kl. 10.30 

Fredag 27. aug. kl. 10.30 

Fredag 10. sept. kl. 10.30 

Onsdag 15. sept. kl. 18.00 

Sommeravslutning/Blåtur med underholdning 

og rekebuffet. Påmelding. 

«Syng med oss» ved Einar, Jan og Håkon 

Krigen i Rogaland ved Axel Leversen 

Historier fra krigen og «de harde 30-åra» ved Olav Vik 

Hyggekveld med dans, Belg, Blås & Komp. 

spiller opp. Påmelding. 

Madla: Tlf. 51 59 18 13 

Tirsdag 15. juni kl. 10.00 

Onsdag 5. aug. kl. 12.30 







Sommertur. Påmelding. 

Billedkunstneren fra Skottland, Kirsteen Edvardsen 

forteller om sitt liv, sin kunst og sitt frivillige arbeid i 

kunstnermiljøet 

En reise gjennom mitt liv i fred og krig ved 

nils Sandanger. Om illegal virksomhet mot tyskerne 

på Sola under krigen 

Mosseveien’s skrekk – Gunnvor Molaug. Kåseri om 

sine 40 år i politiet 

Små, morsomme fortellinger fra ”de harde 30-åra”v/Olav Vik 

Krigsopplevelser ved Hilmar Egeli, leder av Eldrerådet 

Sola flystasjon sin historie ved oberst Birger Strand 

Kulturbyen Stavanger ved kultursjef Rolf Norås 

68



60+ - informasjon om tilbudet og filmvisning ved 

linda Aase 

Mannekengoppvisning og salg av moteklær ved 

friendtex 

Ledaal: Tlf 51 56 43 30 

Gjenbruksbutikk og Gavebod, man. – fre. kl. 08.00–14.00 

Mini-bibliotek, man.–fre. kl. 08.00–15.00 

Onsdag 16. juni kl. 11.00 Sommertur. Påmelding. 

Tirsdag 10. aug. kl. 11.00 Syng med oss 

Tirsdag 31. aug. kl. 12.45 Bokprat ved Einar O. Risa 

Onsdag 1. sept. kl. 13.00 Løplabbet ved Jan Erik Christiansen 

Tirsdag 7. sept. kl. 12.45 Geir Arne Selvær og Jørund Kopren forteller om 

tv-Vest 

Tirsdag 21. sept. kl. 12.45 Gunnar Berge, tidl. statsråd og leder for 

oljedirektoratet forteller fra sitt liv og sitt virke 

Tirsdag 28. sept. kl. 12.45 Bokprat ved Dag Otto Lauritzen 

Forbehold om endringer 


W 

skipper worse 

HYGGELIGE LOKALER 

TIL LEIE 


Tlf. 51 56 43 30 

og 

SKIPPER WORSE ÅGESENTUNET 

Tlf. 51 58 14 57 

Bryllup, konfirmasjon, 

fødselsdager 

og minnestund 

Vi bistår med råd 


W 

skipper worse 

SKIPPER WORSE 

MIDDAGSDISTRIBUERING 

Skipper Worse AS bringer middag 

hjem på døren til de som ønsker 

eller trenger det. 

Det er næringsrik og variert kost 

ut fra valgfri, ny og spennende meny. 

Du finner den på våre hjemmesider; 


Ring 51 56 43 30 for spørsmål 

eller bestilling, eller e-post til: 

nina.innvaer@skipper-worse.no 


69

Fire om Prima Omsorg 

Gudrun Haug 

- Mariero, Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg til alt 

mulig. Vi går på 

kino, teater, 

kunstutstillinger, 

følge til lege og frisør, gå turer, 

shopping og kafébesøk. Hun fra 

Prima Omsorg er en god venninne. 

Hun får meg i godt humør og øker 

min livskvalitet. Det er veldig bra å 

ha én person å forholde seg til. 

Trenger du ekstra omsorg? 

De fleste mennesker, unge som eldre, ønsker å være hjemme til tross for sykdom. 

Prima Omsorg tilbyr helse og omsorgstjenester med et fleksibelt tilbud hvor 

livskvalitet og trygghet til hver enkelt bruker står i fokus. Vi inngår faste avtaler 

eller gir deg hjelp ved behov. Du får faste personer å forholde deg til. 

PERSONLIG HJELP 

Vi tilbyr hjelp til dusj, stell og personlig pleie. 

Du bestemmer når vi skal komme og hvor ofte. 

Ønsker du fotstell kan du få det hjemme i stua! 

FØLGETJENSTER 

Transport til lege/sykehus og annet. 

Vi kan stille personell om du trenger følge på 

helsereise eller lignende. 

SYKEPLEIETJENESTER 

Vårt helsepersonell kan gi stell og pleie ved 

sykdom, og ta seg av medikamenthåndtering. Vi 

kan stelle og behandle kroniske sår, og ellers gi 

deg den oppfølgingen du har behov for i forhold 

til ditt sykdomsbilde. Prima Omsorg kan også 

bidra med omsorg og pleie ved livets slutt. 

ANDRE TJENESTER 

Har du som pårørende behov for avlastning for 

ektefelle eller kanskje gamle foreldre, kan vi stille 

opp. Vi har blant annet god erfaring fra avlastning 

og bistand for demente som ennå bor hjemme. 

Vi følger opp med besøk og hjelp, og telefonisk 

kontakt om det er ønskelig. 

Har du behov for hjelp til matlaging, handling 

og stell i hjemmet kan vi bidra. Ønsker du også 

sosialt samvær er vi gode samtalepartnere som 

har tid og ro til en hyggestund. 

Dersom du har behov for hjelp til papirarbeid 

som kommunale søknader, betaling av 

regninger, eller bestille reiser, kan vi 

tilrettelegge dette for deg. 

Hartvig Stangeland 

- Ramsvik, Stavanger 

Jeg bruker Prima 

Omsorg som min 

støttekontakt. 

Vi går på kino, 

fotballkamper, 

museum, kafébesøk og kjører turer. 

Jeg kan alltid ta kontakt med Prima 

Omsorg. Min kontaktperson er alltid 

blid og får meg til å tenke positivt. 

Inger Nilsen 

- Bjerke, Oslo 

Jeg falt for Prima 

Omsorg etter å 

ha lest brosjyren 

deres om hjemmetjenester. 

Jeg er 

100 prosent fornøyd, og det beste 

er at jeg har én fast person å 

forholde meg til. 

Kåre Møller 

Eliassen 

- Moss 

Jeg ble bruker av 

Prima Omsorg 

da jeg trengte 

hjelp pga sykdom 

og alderdom. Jeg har siden første 

møte følt meg trygg og fått en 

bedre livskvalitet. Jeg får hjelp og 

oppfølging til alt jeg trenger, f.eks. 

følge for å besøke min kone på 

pleiehjem, matlaging og husstell. Jeg 

er veldig fornøyd og kunne ikke klart 

meg uten hjelpen jeg får. 

Ta kontakt med vår avdeling i Rogaland på tlf 51 31 85 55 

Oslo tlf 23 00 70 30 

Asker og Bærum tlf 67 58 93 00 

Follo tlf 64 93 22 60 

Vestfold tlf 33 45 93 33 

Østfold tlf 69 27 00 00 

Bergen tlf 55 31 20 45 

Hovedkontor: Prima Omsorg AS, Serviceboks 4900 Nydalen, 0423 Oslo, tlf 23 00 70 30 

www.primaomsorg.no 

70

Spa-opphold i Slovakia 

Seniorforbundet har inngått avtale med et Spa og 

behandlingssenter i Slovakia. 

I forbindelse med våre tannreiser til Ungarn er det kommet opp 

spørsmål om vi kan arrangere Spa og behandlingsreiser. 

Vi har inngått avtale med et svært kjent SPA-senter i Slovakia som tilbyr et 

helbredende mineralvann. Mineralvannet blir brukt av befolkningen i 

Slovakia og mange andre land i nærheten. Det kommer også folk fra USA, 

England, Tyskland for å la seg bli behandlet eller som ønsker å slappe av 

og trekke nye krefter. 

Profesjonell analyser karakteriserer dette vannet som «sterkt mineraliserte, 

karbonsyre, hydrogen-karbonat-chloride, natrium-kalsium vann med økt 

innhold av bor, fluor og magnesium, litt surt, lunkne, hypoton» med 

naturlig temperatur av 27,2°C og med total mineralisering av 5 923 mg/l. 

Vannet er enestående i verdenssammenheng takket være gjeldende innhold 

på nesten 1450 mg av karbondioksid og mindre enn 6 mg av hydrogensulfid 

i en liter. Ifølge tilgjengelig informasjon, finner man bare vann av liknende 

sammensetning kun i Japan og i Vichy, den berømte franske spa. Slike 

verdifulle sammensetninger gjør at vannet brukes til å helbrede sykdommer 

i loco-motor systemet, hjerte-karsystem, nervesystem eller konsekvensene 

av profesjonelle stress, samt kombinasjoner av de ovenfor nevnte 

sykdommer. Kildene og virkningen er kjent helt tilbake til Romertiden. 

Prisene er fortsatt lave og vi vil tilby våre medlemmer en svært gunstig pris 

for behandling og opphold. Legger vi til reiseutgiftene vil oppholdet her 

være svært fordelaktige i forhold til Norske Spa senter. 

For at oppholdet skal bli uforglemmelig har vi inngått samarbeid med en 

Slovakisk kvinnelig musiker som vil ta dere med på forskjellige utflukter til 

de kjente stedene i nærheten for å oppleve den rike kulturen her. 

For nærmere opplysninger kontakt oss på telefon 950 58 935. 

71

P O 

E 

P 

. 

P. 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

P OS T E N NOR G E 

E 

Returadresse: 

«Mortepumpen» 

Eiganes og Tasta helse- og sosialdistrikt 

Sverdrupsgt. 27, postboks 55, 

4001 STAVANGER 


P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 


P 

. 

P. 

T A L T 

P 

. 

P. 

P O R 

T O 

B 

E 

T A L T 

P O R 

T O 

B 

E 

Vi har mye mer enn du tror! 

Se vår nye nettbutikk 

www.sykepleiesenter.no 

Vi formidler og leverer blåreseptvarer innen: 

● Inkontinens 

● Stomiprodukter 

● Diabetes 

● Ernæring 

● Tracheostomi 

Posten 

Stavanger Svømmehall 

Lars Hertervigs gate 3 A 

Parkering 

Hos oss får du også: 

● Sko 

● Uniformer til helsepersonell 

● Kompresjonsstrømper 

● Mor og barn produkter 

● Sårbandasjer 

● Idrettsutstyr 

● Førstehjelpsutstyr 

● Tempurputer 

● Lysterapilamper 

● Hjelpemidler for eldre 

DATATRYKK AS 

Kontaktinformasjon: 

Åpningstider: 

Straen Sykepleiesenter 

Telefon: 51 84 23 23 

Lars Hertervigsgt. 3A 


Faks: 51 84 23 20 

E-post: straen@sykepleiesenter.no 

Internett: www.sykepleiesenter.no 

Mandag: 09:00-17:0000 00 

Tirsdag: 09:00-17:00 

Onsdag: 09:00-17:00 

Torsdag: 09:00-18:00 

Fredag: 09:00-17:00 

Lørdag: 10:00-15:00 

Layout og trykk: Bryne Stavanger Offset (94316)

Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?