Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

egnede – men verst var det, naar det silregnede – jævnt og ubønhørlig fra Morgen til Aften”. Og det er neppe den leser, her vestpå i alle fall, som ikke gjenopplever hvordan det er å være våt på føttene og få regnet surklende nedover halsen! Når det gjelder språket, bruker han ikke egentlig dialekt, men enkelte ord og former som karakteriserer miljøet den enkelte kommer fra. Den formelle “ungekonsulen” sier “min dreng” til sin sønn, mens andre kan si “gutten min”. Han kan bruke noen litt saftigere gloser når arbeiderne på verftet eller sjøfolk snakker, mens fromme haugianere har en tendens til å snakke i nokså gammeldagse vendinger, som var gammelmodige enda på Kiellands tid. Men først og fremst er det kanskje bruken naturen som er Kiellands særtrekk. Han har lange avsnitt med naturskildringer i romanene og fortellingene sine. De er både vakre i seg selv og viktige bidrag til å få fram hans budskap. Mest kjent er skildringen av havet i åpningen av garman & Worse. Det rare er, som Apeland påpeker, at han kan bruke menneskelige trekk og begreper i skildringen av natur, fugler og dyr, og får på den måten sagt noe også om mennesker. Han kan snakke om havet som velvilling, forståelsesfullt, tålmodig, trofast – først og fremst er det uavhengig, uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket. Det står i en utfordrende kontrast til bylivet, det skrøpelige menneskesamfunnet, med falskhet og motsetninger mellom de “store” og de “små”. Et levende Kiellandleksikon Selv om det var Kiellands skrivekunst og ikke hans liv Owe Apeland var opptatt av, så ledet det ene til det andre. Han var interessert i Kiellands egne ideer om diktekunsten, og her var forfatterens brev til stor hjelp. Som de fleste forfattere på denne tiden, siste del av 1800-tallet, var Kielland en flittig brevskriver. I brevene får en innblikk både i hans ideer og i deler av hans privatliv. Studiene førte til et bredt kjennskap til personen og dikteren Alexander Kielland. Dermed har han hatt stoff å bidra med i mange diskusjoner og spørsmålsstillinger som har dukket opp når det gjelder den store dikter og for eksempel hans forhold til hjembyen. Han har drøftet om eiendommen “Sandsgaard” i flere av bøkene er Ledaal eller Enkesetet i Hillevåg, og konstatert at det ikke er noen av dem! Eiendommen som spiller slik framtredende rolle særlig i boka Garman & Worse, er fri fantasi, som dikteren til og med har laget et eget kart over for å ha bildet klart for seg når han skulle fortelle om de forskjellige begivenhetene der. Vår byprofil har studert mangt og mye som folk har spurt seg om, for eksempel hvor i Stavanger Kielland egentlig bodde. Dikteren hadde sitt barndomshjem der Kiellandhagen ligger, men har siden 6
odd en rekke steder i Stavanger: i Øvre Strandgate, på Stokka og kortere tid på “Enkesetet” i Hillevåg, men aldri på Ledaal. Dette og mye annet har Apeland skrevet om i en rekke småskrifter for Stavanger bibliotek. Det var en stor glede for ham at han fikk en hilsen fra biblioteket til 90årsdagen med takk for innsatsen. Både Kielland og Apeland har likt seg i Frankrike. Apeland har redigert og skrevet forord til en bok med brev Kielland skrev derfra, Løvene i Fontainebleau. Reisebrev og novelletter fra Paris. Den kom ut i 1992, og ble ikke lenge etter oversatt til fransk. Redaktøren har selv tatt fotografiene av de to løveaktige figurene som pryder forsiden av boka. Apeland og hans kone dro til slottet Foutainebleau utenfor Paris på en av sine Frankriketurer, og fant de to kinesiske fantasifigurene som Kielland mange år tidligere hadde filosofert over i et av sine brev. Jan Inge Sørbø understreker hvor viktig det har vært for Stavanger at Owe Apeland har gått omkring “som et levende Kielland-leksikon” i så mange år, ikke minst i forbindelse med Kiellandjubileet i 1999. Et langt og travet liv – Hvordan er det, fikk du tid å følge med i nyere norsk litteratur? spør jeg vår byprofil. – Nei, det har det nok blitt lite til. Det var mye arbeid på skolen, både med undervisning, stilebunker og senere administrasjon. Og så kom det spørsmål om artikler til aviser, teaterprogrammer o.a. ved forskjellige anledninger, ikke bare om Kielland. Teateret ville for eksempel ha stoff om russiske diktere som Turgenjev og Tsjekhov til programhefter når de hadde stykker av disse på spilleplanen.. Alt slikt tar tid. – Og det skulle være ordentlig og korrekt? sier jeg. – Ja, visst. Det er ikke bare å ryste noe ut av ermet. Oppdragene har vart langt opp i pensjonsalderen. Men han leser da litt annet enn den gamle mesteren fra Stavanger. Han henter fram Pilegrimsreisen av den brasilianske forfatteren Coelho som mange er blitt så fascinert av. Alkymisten av samme forfatter venter på tur. Og så leser han minst to aviser hver dag. Han er interessert både i utenriksstoff og kulturstoff. Han har et langt og virksomt liv å se tilbake på Det har ikke bare vært solskinn. Han mistet sin mor som tenåring. Broren ble sendt i tysk fangenskap under krigen. Heldigvis var han av de som kom hjem igjen. For noen år siden døde eldste sønnen, Oddvar, av hjernesvulst, bare 54 år gammel. Hans egen helse har heller ikke vært like god hele tiden. Han ble noe forsinket i studiene på grunn av sykdom, og har som eldre hatt en alvorlig hjerteoperasjon. “Jeg har vært mye i Bergen,” sier han, “ja, på besøk, men mest i forbindelse med sykdom, egen og andres”. Nå går formiddagene for en stor del til å besøke hans kjære Ingeborg på sykehjem. I fjor feiret de diamantbryllup. Hun har vært hans gode følgevenn i livet og dessuten en interessert og nøyaktig maskinskriver og korrekturleser, ved siden av sitt eget arbeid som sekretær for veisjefen og siden fullmektig på St. Svithun. Han er glad for de to barna og familiene deres som har slått seg ned i Stavanger. Marit og Terje er begge leger. Åtte barnebarn er det blitt, og to, snart tre, oldebarn. Et av barnebarna og hennes venninne er hybel boere hos ham, og det er trivelig med ungdom i huset. Formiddagsstunden vår nærmer seg slutten. En innholdsrik og interessant samtale er over, og vi skal ut i vårværet. Han tar den fine stokken med SR-bankmerket. Den er god å ha. – Stokken må jeg ikke glemme, sier han, og smiler. Livet har vært godt, tross alt. – Er det noe du skulle ønsket annerledes, spør jeg, helt på tampen. – Nei… Ja… det måtte da være at det hadde blitt litt mindre Kielland og mer tid til andre ting. Men intervjueren går stolt og glad av gårde med Apelands doktoravhandling og flere artikler under armen. Det har vært en utbytterik stund på mer enn en måte. 7
Page 1 and 2: Informasjonsblad for eldre i Stavan
Page 3 and 4: BYPROFILEN Rektor, foredragsholder,
Page 5: Owe sammen med moren og den 4 år y
Page 9 and 10: Eg bler aldrig rektigt sikker på d
Page 11 and 12: Misjonærsønnen Bertram Jensenius,
Page 13 and 14: gikk ut over barna. Å bli skilt fr
Page 15 and 16: - Det første jeg brant for, var de
Page 17: r r r skravling og slikt. Han har m
Page 20 and 21: p p p På streiftog i Østen p Maca
Page 22 and 23: Frivillighet Tekst: Gerd Borgenvik
Page 24 and 25: Også i dette nummeret, og kanskje
Page 26 and 27: Min mormors kjøkken Tekst: Gustav
Page 28 and 29: a Emma Nielsen Øgreid Av Helga Hen
Page 30 and 31: «Det skulle holdes et møte i Stoc
Page 32 and 33: heten ble opprettet. Det var så ti
Page 34 and 35: c skjedde med Emmas forskjellige so
Page 36 and 37: liv, med mindre disiplin, men med m
Page 38 and 39: dddddddddddddd Hvordan blir man en
Page 40 and 41: Ved siden av skipsklokken henger et
Page 42 and 43: Men hvorfor ikke fullføre et så g
Page 44 and 45: n FK Vidar Senior Club Årsrapport
Page 46 and 47: Siste generasjon bokbinder Wilhelm
Page 48 and 49: i Informasjonssider Innenfor de nes
Page 50 and 51: 25. august til 8. september Skråbl
Page 52 and 53: Navn adresse tilbud dag tid Frøyst
Page 54 and 55: 54 Navn adresse tilbud dag tid Skip
Page 56 and 57:
Navn adresse tilbud dag tid Stavang
Page 58 and 59:
BERGELAND BYDELSSENTER Åpent manda
Page 60 and 61:
ELDREDAGEN 1. OKTOBER 2010 STORT PE
Page 62 and 63:
BRUK AV DATAMASKIN Kurs i regi av S
Page 64 and 65:
Seniorforbundets boligavdeling Vi f
Page 66 and 67:
Nestekjærlighet til medmennesker S
Page 68 and 69:
HVA SKJER W skipper worse Ågesentu
Page 70 and 71:
Fire om Prima Omsorg Gudrun Haug -
Page 72:
P O E P . P. T A L T P O R T O B P
show all

Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?