Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 2 2010 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
egnede – men verst var det,<br />
naar det silregnede – jævnt<br />
og ubønhørlig fra Morgen<br />
til Aften”. Og det er neppe<br />
den leser, her vestpå i alle<br />
fall, som ikke gjenopplever<br />
hvordan det er å være våt på<br />
føttene og få regnet surklende<br />
nedover halsen!<br />
Når det gjelder språket, bruker<br />
han ikke egentlig dialekt,<br />
men enkelte ord og former<br />
som karakteriserer miljøet<br />
den enkelte kommer fra. Den<br />
formelle “ungekonsulen” sier<br />
“min dreng” til sin sønn, mens<br />
andre kan si “gutten min”.<br />
Han kan bruke noen litt saftigere<br />
gloser når arbeiderne på<br />
verftet eller sjøfolk snakker,<br />
mens fromme haugianere har<br />
en tendens til å snakke i nokså<br />
gammeldagse vendinger, som<br />
var gammelmodige enda på<br />
Kiellands tid.<br />
Men først og fremst er det<br />
kanskje bruken naturen som<br />
er Kiellands særtrekk. Han<br />
har lange avsnitt med naturskildringer<br />
i romanene og<br />
fortellingene sine. De er både<br />
vakre i seg selv og viktige<br />
bidrag til å få fram hans budskap.<br />
Mest kjent er skildringen<br />
av havet i åpningen av<br />
garman & Worse. Det rare<br />
er, som Apeland påpeker, at<br />
han kan bruke menneskelige<br />
trekk og begreper i skildringen<br />
av natur, fugler og dyr,<br />
og får på den måten sagt noe<br />
også om mennesker. Han kan<br />
snakke om havet som velvilling,<br />
forståelsesfullt, tålmodig,<br />
trofast – først og fremst er<br />
det uavhengig, uten krav, uten<br />
forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket.<br />
Det står i en utfordrende<br />
kontrast til bylivet, det<br />
skrøpelige menneskesamfunnet,<br />
med falskhet og motsetninger<br />
mellom de “store” og<br />
de “små”.<br />
Et levende Kiellandleksikon<br />
Selv om det var Kiellands<br />
skrivekunst og ikke hans liv<br />
Owe Apeland var opptatt<br />
av, så ledet det ene til det<br />
andre. Han var interessert i<br />
Kiellands egne ideer om diktekunsten,<br />
og her var forfatterens<br />
brev til stor hjelp. Som<br />
de fleste forfattere på denne<br />
tiden, siste del av 1800-tallet,<br />
var Kielland en flittig brevskriver.<br />
I brevene får en innblikk<br />
både i hans ideer og i<br />
deler av hans privatliv. Studiene<br />
førte til et bredt kjennskap<br />
til personen og dikteren<br />
Alexander Kielland. Dermed<br />
har han hatt stoff å bidra med<br />
i mange diskusjoner og spørsmålsstillinger<br />
som har dukket<br />
opp når det gjelder den store<br />
dikter og for eksempel hans<br />
forhold til hjembyen.<br />
Han har drøftet om eiendommen<br />
“Sandsgaard” i flere av<br />
bøkene er Ledaal eller Enkesetet<br />
i Hillevåg, og konstatert<br />
at det ikke er noen av dem!<br />
Eiendommen som spiller slik<br />
framtredende rolle særlig i<br />
boka Garman & Worse, er<br />
fri fantasi, som dikteren til og<br />
med har laget et eget kart over<br />
for å ha bildet klart for seg når<br />
han skulle fortelle om de forskjellige<br />
begivenhetene der.<br />
Vår byprofil har studert mangt<br />
og mye som folk har spurt<br />
seg om, for eksempel hvor<br />
i <strong>Stavanger</strong> Kielland egentlig<br />
bodde. Dikteren hadde sitt<br />
barndomshjem der Kiellandhagen<br />
ligger, men har siden<br />
6