Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>NIKU</strong> <strong>Rapport</strong> <strong>67</strong><br />
Den viktigste delen av metoden har vært å bruke samtidige avbildninger av bygninger. I mange<br />
tilfeller er motivene forsvunnet, mens de bygninger som stadig eksisterer gjennomgående er svært<br />
endret i forhold til avbildningene. I denne sammenheng er de å regne som viktige primærkilder.<br />
Avbildningene er av forskjellig slag. Viktige undergrupper har både vært tegninger eller malerier og<br />
fotografier. Selv i Norge var bruken av fotografi relativt vanlig i siste del av 1800-tallet.<br />
Møl, Ny-Hellesund, Søgne kommune i Vest-Agder. Et våningshus og to uthus med takstein. Maleri 1899.<br />
Et eksempel er bildene til maleren Amaldus Nielsen (1838-1932). I hovedsak viser de motiver på<br />
Sørlandet, men det er også bilder fra Vestlandet. Amaldus Nielsen tilhørte den naturalistiske skole,<br />
og det er all grunn til å tro at taktekkingen på bygningene er korrekt gjengitt. På det viste bildet av<br />
gården Møl i Ny-Hellesund synes våningshuset å ha et relativt nytt tegltak, mens det er en blanding<br />
av gammel og nyere stein på de to uthusene. På båthuset er det nylig blitt lagt opp enkelte nye<br />
takstein, trolig som en utskifting av dårlige eller manglende stein. Siden det tilsynelatende har ligget<br />
takstein relativt lenge på uthusene, virker det rimelig å anta at også våningshuset har hatt det<br />
samme tidligere. Alt i 1899 hadde bruken av takstein en relativt lang forhistorie i dette området.<br />
En annen type primærkilder er de oppmålinger av antikvarisk verdifulle bygninger som ble startet<br />
opp av Fortidsminneforeningen omkring 1850. I utgangspunktet var foreningen i første rekke opptatt<br />
av middelalder og forhistorie, men mot slutten av 1800-tallet ble siktemålet utvidet til også å omfatte<br />
bygninger fra 1600- og 1700-tallet. 9 I denne sammenheng er det den samtidige taktekkingen som er<br />
av interesse. Oppmålingene er gjerne vist som plan, snitt og fasader. Vanlig målestokk er 1:100 og<br />
1:50. Selv om ikke alle deler ved taktekkingen er nøyaktig gjengitt, er det ingen tvil om selve<br />
materialbruken.<br />
Et eksempel er oppmålingene som ble utført av bygningshistorikeren Erling Gjone (1898-1990). I<br />
rollen som primærkilder er hans oppmålinger å regne som svært etterrettelige. 10 Den viste bygningen<br />
er et loft i Telemark. Taktekkingen består av stående bord som er lagt fra raften og opp til mønet.<br />
9 Myklebust 1994, s. 130 f.<br />
10 Muntlig opplysning av Arne Berg<br />
11
Change language