NIKU Rapport 67

NIKU Rapport 67
Norske tak ca. 1900
I første Telemarksbindet av Johan Meyers bokverk Fortids Kunst i Norges Bygder - Tinn, Gransherad,
Hovin og Tuddal, som ble publisert i 1918, er det et fotografi av gården Åkre, Tuddal i Hjartdal
kommune. 1 Bildet viser et gårdstun med to stuer, et loft og enkelte andre bygninger. Fotografiet er å
regne som en primærkilde. Dette er vår beste mulighet for å forstå hvordan gården så ut omkring
1900.
Åkre, Hjartdal kommune i Telemark, ca. 1900. Fotografiet viser to våningshus og tre uthus som alle er tekket med bord.
På et par av uthusene er det lagt en grime som holder bordtaket på plass.
Det som umiddelbart forbauser, er at det ikke var torv på noen av takene. Ikke minst gjelder dette for
beboelseshusene. I tillegg til å presse ned neverflakene som gjorde takene vanntette, skulle torven
bidra til å holde på innetemperaturen om vinteren. Bildet er tatt sommerstid, med gress på bakken
og løv på trærne; om vinteren går temperaturen ofte ned mot - 30 ˚ celsius i dette området.
I boka til Meyer er det også vist en rekke andre fotografier av gamle hus fra samme del av Telemark
med bord eller flis på taket. Bare i enkelte tilfeller er det hus med torvtak. I teksten heter det at
“Taktækket er ved alle hus enten torv eller “gvaav” – tynde træstammer i over- og underligge fra
møne til takrøst […]”. 2 Tilsynelatende har Meyer regnet bordtakene til samme kategori.
I eldre beskrivelser fra Norge, synes ellers gjerne torvtakene på vanlige hus utenfor byer og
tettsteder å ha blitt sittende igjen i minnet til den besøkende. Et eksempel er en beskrivelse av den
engelske oppdagelsesreisende William Henry Breton. I 1834 reiste han fra Christiania og over Røros
til Trondheim: «Både innhus, låver og andre er ofte tekket med torv over bjørkebark, og på dette kan
man når tiden er inne høste en overdådig avling av gress.» 3
1 Meyer 1987a, s. 5
2 Meyer 1987a, s. 7
3 Breton 1975, s. 68
7