NIKU Rapport 67

NIKU Rapport 67
strabasiøs tur, er det er ikke grunn til å tro at han ha løyet på akkurat det punktet. Omkring 1700
hadde gårdsbebyggelsen ved Dovrebakken både torvtak og bordtak.
Dovrebakken 1733, gårdsbebyggelse med både torvtak og bordtak, kirke med bordtak. Illustrasjon i Norske Reise Anno
1733
Prosjektet
For å forstå situasjonen på fotografiet fra Telemark var det nødvendig å se det hele i en større
geografisk sammenheng. Ved å registrere taktekkingen både i Telemark og andre deler av landet i
tida omkring 1900, burde det være mulig å se hvor enestående den viste bebyggelsen med bordtak
eventuelt var. Som del av NIKU-prosjektet Torv og nasjonal identitet ble det i 2011 startet en
landsdekkende registrering av taktekkingen på bygninger utenfor byer og tettsteder i Norge i tida
rundt forrige århundreskifte. Tidsrammen ble satt til 1860-1940. Den valgte perioden skyldtes
behovet for et stort kildemateriale. Det ble antatt at taktekkingen på den aktuelle typen bebyggelse i
hovedsak var den samme i 1900 som i de nærmeste tiårene på hver side av århundreskiftet.
Hypotesen
Tekking med torv var i tidligere tider en teknikk som generelt var godt tilpasset norske forhold. Mens
neveren gjorde taket vanntett, var torven var en viktig del av isolasjonen mot kulde. Både torv og
never var dessuten å finne i store deler av Norge der folk bodde. Til de negative sider ved metoden
hørte at torvtaket var svært arbeidskrevende. Det gjaldt både for leggingen og det senere
vedlikeholdet. Et annet problem er at torven fungerer som en slags «svamp» for regnvann. På
skyggesiden av taket kan torven lett forbli fuktig og gi opphav til råte. Et viktig punkt er torvvolen
som støttet torven nederst på taket. Siden det var barken som ledet vannet vekk fra taket, kunne
ikke torvvolen like lett beskyttes ved hjelp av barken som en vindski. I teorien var det gode grunner
for å velge en annen type tekking enn torvtaket.
9