NIKU Rapport 67

NIKU Rapport 67
Bak i rapporten er det en litteraturliste og en oversikt over arkiver og samlinger. Utvalget er en
blanding av planmessige søk og rene tilfeldigheter. Når arbeidet først kom i gang, var det egentlige
problemet å avslutte registreringen og si at nok er nok.
Resultatet
Det registrerte og analyserte materialet omfatter ca. 5 000 bygninger. Utenfor byer og tettsteder var
den norske bebyggelsen stadig preget av torvtak i perioden 1860-1940. Et relativt homogent område
med torvtak var den nordligste delen av Norge. I tillegg kommer deler av Hedmark og Oppland fylker
på Østlandet og fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal på Vestlandet. På den
annen side var det også områder med en utstrakt bruk av bord eller med flis som tekking, både i
Telemark og andre deler av landet.
I de tre nordligste fylkene er det totalt registrert 536 tak. Av disse var 149 torvtak på våningshus,
mens 13 våningshus hadde taktekking av andre materialer, i første rekke skifer og bord. For
uthusene er de samme tallene 356 tak med torv og 18 tak med andre materialer som tekking.
Eksempler på områder med noe ulike former for tekking er Sør-Varanger kommune i Finnmark og
Nordreisa kommune i Troms. I Nordland er det i hovedsak registrert torvtak. Et eksempel er Skjerstad
kommune.
I Nord-Trøndelag er det i hovedsak registrert tak med torv, men i tillegg var det også atskillig bruk av
bord som tekking. Et område med relativt mange registreringer av bordtak er Verdal kommune. I Sør-
Trøndelag var situasjonen en annen. Selv om det også der i hovedsak ble brukt torvtekking, var det i
tillegg brukt en god del skifer som tekking. De fleste tak med skifer som tekking var i Oppdal
kommune. Totalt er det registrert 929 tak på våningshus og uthus i de to fylkene. Av disse var 201
våningshus tekket med torv og 58 med andre materialer. Av takene på uthusene var 600 tekket med
torv, mens 70 var tekket med andre materialer.
«Glassmesterstuen», 1905-10, Ringsaker kommune i Hedmark. Foto av våningshus med både flis og takstein.
Hedmarksmuseet.
I Hedmark er det relativt få registrerte tak som var tekket med torv. Av i alt 454 bygninger hadde
bare 65 våningshus torvtak, mens 254 var tekket med andre materialer. For uthusene var de
tilsvarende tallene 52 og 83. Mens de fleste torvtakene var i den nordre delen av fylket, i kommuner
som Alvdal og Tynset, var det en blanding av tegltak og tak med bord eller flis i kommuner som
14