NIKU Rapport 67

NIKU Rapport 67
Forord
En vanlig forstilling er at tidligere tiders bebyggelse på landet i Norge var tømmerhus med torvtak. Et
stykke på veg stemmer det, men for å tekke husene var det også flere andre muligheter. For den som
ved selvsyn vil danne seg et bilde av situasjonen omkring 1900, er det viktigste kildematerialet de
mange fotografier som er samlet i norske museer. Kombinasjonen av fotografienes etterrettelighet
og deres store mengde gjør dem til særlig viktige primærkilder. Det var slik bebyggelsen så ut. Mens
museenes fotosamlinger tidligere var vanskelig tilgjengelige, gjør digitaliseringen at man nå i mange
tilfeller kan studere bildene på ens egen datamaskin.
Sæter, Nesset kommune i Møre og Romsdal, ca. 1914. Deler av torvtaket er utbedret med bølgeblikk. Romsdalsmuseet
Andre viktige primærkilder er samtidige avbildninger som malerier og tegninger. Nok en type kilder
er en rekke rekonstruksjoner av norske klyngetun og andre tunformer fra tida før den store
utskiftingen av gårdsanleggene omkring 1900. På bakgrunn av informasjon av folk som husket
hvordan tunene så ut og andre typer opplysninger, er det laget oversiktstegninger der de enkelte
bygninger er relativt detaljert gjengitt. I prinsippet er det mulig å følge taktekkingen på norske
bygninger fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag.
For de fleste deler av landet var torvtakene tidligere en velegnet løsning. Et viktig poeng var at det i
mange tilfeller dreide seg om materialer man selv kunne finne i naturen. Ulempen var at
konstruksjonen var arbeidskrevende og dessuten bød på visse tekniske problemer. Alt på 1500-tallet
gjorde imidlertid de første oppgangssagene i Norge at det ble mulig å produsere bord på en relativt
enkel måte. På en måte var torven alt da i ferd med å bli trengt unna som taktekking. Der bordene
var en vare som måtte kjøpes, var likevel ikke dette noen reell mulighet for mange. Det samme gjaldt
i enda større grad for takstein av tegl og plater av skifer, som noe senere ble viktige alternativer. På
slutten av 1800-talet kunne dessuten plater av bølgeblikk bli brukt for tekking av tak.
Når folk utenfor byer og tettsteder så sent som rundt 1900 valgte å bruke torvtak i store deler av
landet, skyldtes det imidlertid ikke bare sparsommelighet. Viktig var trolig også den sterke treghet
som er forbundet med tradisjonell byggeskikk.
Oslo, juli 2013
Ola Storsletten, NIKU
4