Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>NIKU</strong> <strong>Rapport</strong> <strong>67</strong><br />
Også i det gamle Oslo synes det å ha vært torvtak på den vanlige bebyggelsen i middelalderen. 18 Noe<br />
senere var situasjonen fullstendig endret. Et eksempel er et maleri av J. Coning fra 1699 som viser<br />
noe av bebyggelsen ved Oslo Hospital i utkanten av Christiania. 19 Den murte hospitalbygningen er<br />
tekket med takstein. Bruken av takstein er kjent alt fra middelalderen i Norge. 20 Det egentlig<br />
interessante i denne sammenheng er imidlertid en liten gård med tømmerhus som også inngår i<br />
bildet. Samtlige tak er der tekket med stående over- og underliggere. Langs mønene er det sulagte<br />
bord.<br />
Både i Trondheim og Christiania kan bruken av bord til tekking ha blitt en relativt vanlig løsning på<br />
1600-tallet. Det samme gjelder også for andre deler av landet. 21 Et eksempel er den tidligere viste<br />
illustrasjonen fra reisen til Christian 6. i 1733, der flere bygninger på Dovre har bordtak. Det er<br />
nærliggende å se endringen i taktekkingen på vanlige hus som et resultat av oppgangssagen.<br />
Den store produksjonen av bord på 1600-tallet førte til uthogging av skog og gjorde at mye av<br />
virksomheten ble begrenset til visse «priviligerte sagbruk», som fra 1688 skulle produsere skurlast for<br />
eksport. 22 I hovedsak var dette store bruk. Dersom bøndene ville framstille materialene selv, måtte<br />
det være til privat bruk – «Huusfornødenhed». 23 En annen mulighet var å sage stokkene for hånd<br />
med en stor tomannssag. Den eldste opplysningen om dette er fra Bergen på 1520-tallet. 24<br />
På 1800-tallet ble det gjort endringer i de eksisterende bestemmelser om skogsdrift som ga grunn til<br />
mer bruk av bord. I 1818 kom en ny lov som tillot skogeiere å sage tømmer fra egen skog. 25 Omkring<br />
1850 gjorde innføringen av sirkelsagen i Norge at produksjonen av planker ble ytterligere<br />
rasjonalisert. 26 Da sagbruksdriften ble satt fri i 1860, ble det anlagt en rekke «bondesager». Mens<br />
bearbeidete bord til bygninger på landet i prinsippet tidligere var begrenset til gulv og innredning,<br />
kunne de nå også brukes som taktekking, slik kulturhistorikeren Inge Krokann har påpekt.: «Golv og<br />
tro og spon vart skori av sirkelsagene (som fort avløyste oppgangssagene […] No vart det meir vanleg<br />
å ha kjellane (andre høgda) på fjøset av fjøler, og høyløone av fjøler heilt igjennom, endåtil taka». 27<br />
Et mulig resultat av utviklingen etter 1860 kan være bruken av bordtak på hus i den indre delen av<br />
Telemark i tida omkring 1900. Men skikken kan også ha atskillig eldre aner enn det Krokann mente.<br />
En annen mulighet er at bordtekkingen har vært et resultat av oppgangssagen. Alt på slutten av<br />
1500-tallet skal det ha vært en rekke flomsager i fossene ved Skien. 28 Dette var i begynnelsen av<br />
«Hollendertida», da oppkjøpere av trelast seilte til havner i den sørlige delen av landet. I Telemark<br />
ble det i forbindelse med virksomheten anlagt tettsteder som Brevik, Stathelle, Langesund og<br />
18 Schia 1991, s. 26 f.<br />
19 ,Moberg 1988, s. 72-73<br />
20 Lidén 1982, sp. 158<br />
21 Godal 2012, s. 70 f.<br />
22 Godal 2012, s. 59 f.<br />
23 Berge 1940, s. 332<br />
24 Ekroll 2006, s. 150 f.<br />
25 Skjøtskift 1999, s. 31<br />
26 Godal 2012, s. 65 f.<br />
27 Krokann 1982, s. 32 f.<br />
28 Dalland 2001, s. 26<br />
19
Change language