KAPITTEL 29
KAPITTEL 29
KAPITTEL 29
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>29</strong><br />
B. SYKLOTERPENER.<br />
Disse hydrokarboner avviker ikke fra syklengruppen i generell kjemisk struktur og har den alminnelige<br />
formel (C 5 H 8 ) n hvor n kan være 2 eller mer. De forekommer naturlig i planteriket som duftende, flytende<br />
væsker, for eksempel:<br />
1. Pinen, en bestanddel av balsamterpentin, treterpentin, kanelolje etc. Det er en fargeløs væske.<br />
2. Kamfen, finnes i muskatolje, petitgrainolje etc.<br />
3. Limonen som finnes i sitrusfruktolje; dipenten som er den blandede optiske isomer av limonen. Rå<br />
dipenten er unntatt (posisjon 38.05).<br />
Posisjonen omfatter ikke flyktige, vegetabilske oljer (posisjon 33.01), balsam-, tre- eller sulfatt-terpentin<br />
og andre terpenholdige oljer fremstilt ved destillasjon eller annen behandling av bartrær (posisjon 38.05).<br />
C. AROMATISKE HYDROKARBONER.<br />
Disse forbindelser inneholder en eller flere kondenserte eller ikke kondenserte benzenringer. Benzen er et<br />
hydrokarbon som består av 6 karbonatomer og 6 hydrogenatomer ordnet i 6 CH-grupper slik at de danner<br />
en sekskantet ring.<br />
I. Hydrokarboner med bare en benzenring. Herunder hører benzen og dens homologer:<br />
a. Benzen (C 6 H 6 ) finnes i lysgass, i enkelte jordoljer og i de flytende fraksjoner fra tørrdestillasjon av<br />
tallrike organiske forbindelser som inneholder meget karbon (steinkull, brunkull etc.). Fremstilles<br />
også syntetisk. I ren tilstand er benzen en fargeløs, lettflytende, lysbrytende, flyktig og lettantennelig<br />
væske med en aromatisk lukt. Den oppløser lett harpiks, fett, flyktige vegetabilske oljer, gummi etc.<br />
Av benzen kan det ved syntese fremstilles tallrike produkter.<br />
For å høre under denne posisjonen må benzen ha en renhetsgrad på minst 95 vektprosent. Benzen<br />
med lavere renhetsgrad er unntatt (posisjon 27.07).<br />
b. Toluen (metylbenzen) (C 6 H 5 CH 3 ) er et benzenderivat hvor ett hydrogenatom er erstattet med en<br />
metylgruppe. Det fremstilles ved destillasjon av lettoljen fra steinkulltjære eller ved syklisering av<br />
asykliske hydrokarboner. Toluen en fargeløs, lettflytende, lysbrytende, lettantennelig væske med en<br />
aromatisk benzenliknende lukt.<br />
For å høre under denne posisjonen må toluen ha en renhetsgrad på minst 95 vektprosent. Toluen<br />
med lavere renhetsgrad er unntatt (posisjon 27.07).<br />
c. Xylen (dimetylbenzen) (C 6 H 4 (CH 3 ) 2 ) er et benzenderivat hvor to hydrogenatomer er erstattet med to<br />
metylgrupper. Det finnes tre isomerer: o-xylen, m-xylen og p-xylen. Xylen er en klar, lettantennelig<br />
væske som forekommer i lettoljen fra steinkulltjære.<br />
For å høre under denne posisjonen må xylen inneholde 95 vektprosent eller mer xylenisomerer,<br />
samtlige isomerer medregnet. Xylen med lavere renhetsgrad er unntatt (posisjon 27.07).<br />
d. Andre aromatiske hydrokarboner i denne gruppen er dannet av en benzenring og en eller flere åpne<br />
eller lukkede sidekjeder. Til disse hører:<br />
1. Styren (C 6 H 5 .CH=CH 2 ). En fargeløs, oljeaktig væske som hovedsakelig brukes til fremstilling av<br />
plast (polystyren) og syntetisk gummi.<br />
2. Etylbenzen (C 6 H 5 .C 2 H 5 ). En fargeløs, lettflytende, lettantennelig væske som finnes i steinkulltjære.<br />
Fremstilles vanligvis av benzen og etylen.<br />
<strong>29</strong>-13