KAPITTEL 29

29
3. Koordinasjonsforbindelser.
Metallkoordinasjonsforbindelser omfatter hovedsakelig alle typer, også ladede, hvor et stoff er bundet
til flere atomer (vanligvis 2 til 9 atomer) gjort tilgjengelig ved en eller flere ligander. Det geometriske
skjelett, som dannes av metallet og atomene som er bundet dertil, likesom antallet av metallkjeder, er
vanligvis karakteristisk for et bestemt metall.
Koordinasjonsforbindelser, andre enn produkter som klassifiseres i underkapittel Xl eller i posisjon
29.41, skal anses som fragmentert ved ”spalting” av alle metallbindinger, bortsett fra metallkarbonbindinger,
og skal klassifiseres i henhold til det fragmentet (som for klassifiseringsformål anses som en
ekte forbindelse) som hører under kapittel 29, i den posisjon som er sist nevnt.
I note 5.C.3 til dette kapitlet skal uttrykket ”fragmenter” omfatte de ligander og delen(e) som inneholder
den metallkarbonbindingen som er resultatet av spaltingen.
Eksempler er vist nedenfor:
Kaliumtriokalatoferat (III) klassifiseres i den posisjon hvor oksalsyren er hjemmehørende (posisjon
29.17), i samsvar med fragmentet som er oppnådd etter spalting av metallbindingene.
Ferrokolinat (INN) skal klassifiseres i den posisjon som omhandler kolin (posisjon 29.23), som er den
posisjonen som er sist nevnt, og ikke i posisjonen for sitronsyre, som er det andre fragmentet som kan
tas med i vurderingen av klassifiseringen.
Budotitan (INN): Ved spalting av metallbindingene fremkommer to fragmenter, en som tilsvarer etanol
(kapittel 22), den andre tilsvarer bensoylaceton (og dets enolfunksjon) som klassifiseres i posisjon
29.14. Budotitan (INN) skal derfor klassifiseres under posisjon 29.14.
29-6