KAPITTEL 29

29
29.41 ANTIBIOTIKA (+).
Antibiotika er stoffer utskilt av levende mikroorganismer som har den egenskap at de dreper andre mikroorganismer
eller hindrer deres vekst. De blir hovedsakelig brukt for sin sterkt hemmende effekt på
sykdomsfremkallende mikroorganismer, særlig på bakterier eller sopp, eller i enkelte tilfeller på neoplasma.
De kan være virkningsfulle ved en konsentrasjon på få mikrogram pr. ml i blodet.
Antibiotika kan bestå av en enkelt substans eller av en gruppe beslektede substanser. Deres kjemiske
struktur behøver ikke å være kjent eller kjemisk definert. De har varierende kjemisk oppbygning og
omfatter følgende kategorier:
1. Heterosykliske, for eksempel novobiocin, cefalosporiner, streptotricin, faropenem (INN), doripenem
(INN), monobaktamer (for eksempel, aztreonam (INN)). De viktigste i denne kategori er penicillinene
som utskilles som sekret fra flere arter av muggsoppen Penicillium. Denne kategori omfatter også
prokainpenicillin.
2. Sukkerbeslektede, for eksempel streptomyciner.
3. Tetrasykliner og deres derivater, for eksempel klortetrasyklin (INN), oksytetrasyklin (INN).
4. Kloramfenikol og dets derivater, for eksempel triamfenikol og florfenikol.
5. Makrolider, for eksempel erytromycin, amfotericin B, tylosin.
6. Polypeptider, for eksempel aktinomyciner, bacitracin, gramicidiner, tyrocidin.
7. Andre antibiotika, for eksempel sarkomycin, vankomycin.
Posisjonen omfatter også kjemisk modifiserte antibiotika når disse brukes som antibiotika. De kan være
fremstilt ved å isolere substanser som er produsert ved naturlig vekst av mikroorganismer og ved så å
modifisere strukturen ved kjemisk reaksjon eller ved å tilføre vekstmediet forstadier av sidekjeder slik at de
ønskede grupper blir opptatt i molekylet ved celleprosessene (halvsyntetiske penicilliner); eller ved
biosyntese (for eksempel penicilliner fra utvalgte aminosyrer).
Naturlige antibiotika som er fremstilt ved syntese (for eksempel kloramfenikol), klassifiseres under denne
posisjonen. Under denne posisjonen føres også visse syntetiske produkter som er nær beslektet med
naturlige antibiotika, og som brukes på samme måte som disse (for eksempel tiamfenikol).
Med uttrykket ”derivater” forstås i denne posisjonen aktive antibiotiske forbindelser som kan framstilles ut
fra en forbindelse som hører under denne posisjonen, og som beholder de vesentligste karakteristika til
utgangsmaterialet, herunder dets grunnleggende kjemiske struktur.
Denne posisjonen omfatter ikke:
a. Antibiotiske preparater av det slag som blir brukt i dyrefôr (for eksempel tørket og standardisert hel
mycelium) (posisjon 23.09).
b. Kjemisk definerte organiske forbindelser med en meget liten antibiotisk aktivitet, og som blir brukt som
mellomprodukter ved fremstillingen av antibiotika. (tidligere posisjoner i dette kapitlet i overensstemmelse
med deres struktur).
c. Kinolinkarboksylsyrederivater, nitrofuraner, sulfonamider og andre kjemisk definerte organiske
forbindelser som hører under tidligere posisjoner i dette kapitlet, og som har antibakteriell virkning.
29-133