Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

Sagbladet 

Forum for Norske Bygdesager 

Organisasjonsnytt 

s 4 

Regnskap/ 

Balanse 

s 6 

Årsmøtehelg 

i Sarpsborg 

s 7-9 

Historisk grunn 

i Østfold 

s 11 

Besøk på 

Svenneby sag 

og høvleri A/S 

s 12-13 

Intervju av vår 

nye leiar 

s 16-17 

Medlemsblad for 

Norsk Bygdesagforening. 

Årgang 21, Nr. 1 

06. mars 2009 

ISSN-nr.: 0804-4066 

Mykje stoff frå 

årsmøtehelga 

www.sag.no


Norsk Bygdesagforening 

Sagbladet er et medlemsblad 

for Norsk Bygdesagforening 

og utkommer med 6 nummer 

i året. Bladabonnement er kr 500 

pr. år. Ved flere abonne-ment til 

samme adressat betales kr 250 pr. 

år for første tilleggs-abonnement, 

og kr 125 pr. år 

for alle ytterligere abonnement. 

Opplag 600. Redaksjonen 

avsluttet: 06. mars 2009. 

Ansvarlig redaktør: 

Inger-Marie Svingeset 

6763 Hornindal 

Tlf.: 57 87 66 60 

e-post: norbygd@online.no 

Journalist: 

Gunnhild Sindre 

Sør-Markane, 67 83 Stryn 

Tlf.: 57 87 66 60 

e-post: norbygd@online.no 

Designmal: Forglemmegei, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

www.forglem-meg-ei.no 

Trykk og lay-out: Meskano Media, 

Parkveien 11, 2500 Tynset 

Tlf.: 62 48 10 02 

e-post: media@tusenben.no 

Redaksjonen: 

Jostein Ljones 

Harald Mo Birkenes 

Geir Håvard Ingdal 

Arnold Øverås 

Andreas Lomsdal 

Utgivelse 2009 

NR.: Materiellfrist Utgivelse 

Nr. 1. 13. feb. 06. mars 

Nr. 2. 15. april 30. april 

Nr. 3. 29. mai 15. juni 

Nr. 4. 20. aug. 09. sep. 

Nr. 5. 12. okt. 30. okt. 

Nr. 6 27. nov. 14. des. 

Annonsepriser: 

1/1 bakside 2750,- 

1/1 side: 2530,- 

1/2 side: 1650,- 

1/4 side: 1100,- 

1/8 side: 770,- 

Prisene er eks mva. 

Rabatter: Ved minimum 3 innrykk: 

10%. Ved minimum 6 innrykk: 20% 

Forsidebilde: Årsmøtedeltakarar 

ved det restaurerte vasshjulet på 

Soli Brug. Foto: Inger-Marie 

Svingeset 

Norsk Bygdesagforening ble 

stiftet i 1987. Foreningen har 

pr. 01.03.2009 310 medlemmer 

og 113 bladabonnenter. Ordinært 

medlemsskap: kr 1750 pr. 

år. Men for første året er det 

halv kontingent, dvs. kr 875. 

SEKRETARIAT 

Inger-Marie Svingeset, 

dagleg leiar 


Tlf. 57 87 66 60 

Fax. 57 87 66 62 

norbygd@online.no 

www.sag.no 

Gunnhild Sindre, 

organisasjonsmedarbeider 


Tlf. 57 87 66 60 

Fax. 57 87 66 62 

norbygd@online.no 

www.sag.no 

STYRET 

Jostein Ljones, 

leiar 

5620 Tørvikbygd, 

tlf. 90515901 

jostein.ljones@tine.no 

Geir Håvard Ingdal, 

nestleiar 

7316 Lensvik. 

tlf. 957 46 101 

Harald Mo Birkenes, 

styremedlem 

4760 Birkeland, 

tlf. 37 27 68 64 

harald@birkenessag.no 

Arnold Øverås, 

styremedlem 

Øveråsvn, 9360 Bardu 

tlf: 77 18 45 59 

bardutre@online.no 

Andreas Lomsdal, 

styremedlem 

Ringelia 2860 Hov 

tlf: 957 87 408 

a-lomsd@bbnett.no 

FYLKESKONTAKTER 

Østfold 

Johan Skammelsrud , 

Degernes, tlf. 69 22 77 36 

Akershus 

Roar Sørgård 

Hurdal, tlf. 909 96 273 

Hedmark 

Ivar Grøndahl, 

Løten, tlf. 62 59 00 05 

Oppland 

Ole Jonny Kalstad tlf. 909 50 003 

og Per Arne Ljostad, Snertingdal 

tlf. 61 18 14 15 

Buskerud 

Svein Granheim, 

Gol, tlf. 48 02 32 50 

Vestfold 

Runar Bekkeseth, 

Holmestrand, tlf. 33 05 16 12 

Telemark 

Asbjørn Roheim, 

Bø i Telemark, tlf. 35 95 45 79 

Agder 

Harald Mo Birkenes 

Birkeland, mob. 481 58 950 

Rogaland 

Svein Kjetil Rønnevik, 

Jørpeland, mob. 971 74 278 

Hordaland 

Jostein Ljones, 

Tørvikbygd, tlf. 56 55 82 66 

Sogn og Fjordane 

Alf Steinhovden, 

Eikefjorden, tlf. 57 74 81 86 

Møre og Romsdal 

Herman Hervåg, 

Sykkylven, tlf. 994 63 539 

Sør-Trøndelag 

Geir Håvar Ingdal, 

Lensvik, tlf. 72 49 18 32 

Nord-Trøndelag 

Ottar Staberg, 

Utøy, tlf. 74 15 58 15 

Nordland 

Per Kristian Helgesen, 

Røkland, tlf. 75 69 39 87 

Troms 

Arild K. Hansen, 

Harstad, tlf. 77 06 08 60 

2 

Forum for norske bygdesager


Frå redaktørkrakken 

Nytt år og nye utfordringar! Etter 

eit veldig positivt årsmøte i Sarpsborg 

er det greitt å kome tilbake 

på kontoret og planlegge 2009 ut 

frå dei arbeidsplanane som styret 

og årsmøtet har laga. Som organisasjon 

er vi for tida på ei positiv 

bølgje sjølv om det blir ropt ”krise” 

rundt oss på alle kantar. 

Vi har fått klar melding frå årsmøtet 

om at ”Sagbladet” skal produserast 

på same måte som dei 

siste åra. Medlemmar og abonnentar 

vil få 3 eksemplar no på vårparten 

og 3 eksemplar haustparten, 

alle på 24 sider og med fargetrykk. 

Vi gledar oss over positive tilbakemeldingar 

om at bladet er aktuelt 

og godt, men vi saknar fleire innspel 

frå medlemmane. Ingen av 

dei sagbruka som eg har besøkt 

har vore like og det er fasinerande 

å sjå alle dei ”Petter Smart”- løysingane 

som finns. Kva med å ta eit 

bilde av noko som er ”genialt” på 

ditt bruk og sende det til oss? Vi 

set pris på ris og ros frå våre lesarar 

både om blad og organisasjonen 

elles og vil med dette utfordre 

lesarane til å kome med ”lesarinnlegg” 

som bør bli ei diskusjonsspalte 

der medlemmane kan ta 

opp små og store saker og diskutere. 

Positivt er det og at vi no har fått 

meir arbeidskapasitet på plass her 

på kontoret gjennom tilsettinga 

av Gunnhild Sindre. Ho var med 

på deler av den hektiske bladproduksjonen 

før jul og vil frå Sagblad 

nr. 2 2009 stå for ein større 

del av skrivinga i bladet. ”Sagbladet” 

har for fyrste gong fått 

på plass ein ordentleg journalist :) 

Denne gongen vil bladet naturleg 

nok innehalde mykje stoff frå fagdagen 

og årsmøtet i Sarpsborg. 

Eg vil be dykk sjå gjennom arbeidsplan 

og kursplan som begge er 

trykte i bladet og deretter planlegge 

din aktivitet i foreininga. 

Skal du delta på kurs, seminar eller 

studietur? 

Aktiviteten i foreininga er auka 

og vi håpar alle medlemmane ser 

seg nytte i aktivitetane våre. 

Ved fleire høve under årsmøtehelga 

vart nettsida vår www.sag.no 

kommentert og kritisert. Konstruktiv 

og rettmessig kritikk, vil eg 

påstå. Vi i styret og administrasjon 

har vore klar over at dette ikkje 

har vore godt nok, men no er det 

betring i vente. Betre redigeringsverkty 

er på plass og ein gjennomgang 

av lay-out og innhald vil bli 

gjennomgått i tida framover. Dette 

vil skje gradvis og vi tek dette 

arbeidet innimellom alt anna. 

Vi kjem og til å legge ut på nettsidene 

meir av det stoffet som 

blir produsert til sagbladet, slik at 

det kan kome meir til nytte. Kanskje 

du har sett endring allereie? 

Nytt i denne utgåva er at vi har 

starta ein vitsestafett. Her må de 

følgje med og sjå om de blir utfordra. 

Ein god latter forlenger 

livet! 

Inger-Marie 

Kjære lesarar! 

Hei alle sagvenner landet rundt. 

Eg må fyrst få takke for tilliten som 

nyvalt leiar av foreninga, eg gler 

meg til å ta fatt på oppgåvene som 

ligg framføre oss. Årsmøte i lag 

og organisasjonar er ofte viktige 

veiskille, årsmøte i Sarpsborg vart 

også eit slikt veiskille. Kursen vidare 

skal stakast ut og forrige år 

skal gjerast opp, nye val skal gjerast. 

I år vart det også skifte av leiar. 

Eg vil nytta anledninga til å takke 

Johan for innsatsen som han har 

lagt ned for foreninga gjennom 3 

år som leiar og 6 år i styret. Som 

nytt styremedlem vart Andreas 

Lomsdal valt, velkommen skal du 

vera. 

Eg er svært glad for at årsmøtet 

var aktive i prosessen med strategiog 

arbeidsplan for foreininga. Det 

kom mange gode forslag til aktivitetar 

som vart tatt med i arbeidsplanen. 

Det er gjennom slike prosessar 

at me klarer å utvikla aktiviteten 

vår på ein måte som medlemmene 

har nytte av. Om me 

klarer å gjennomføre alt som står 

på arbeidsplanen i inneverande år 

gjenstår å sjå. Men eg veit at 

”damene” i Hornindal er i full gang 

med arbeidet allereie. Mange aktivitetar 

og kurs for dette året er 

allereie planlagt. Produksjonen av 

Sagbladet går som ein leik med 

Inger Marie som redaktør og nytilsett 

org.medarbeidar/journalist 

på plass, velkommen til Gunnhild 

Sindre. Oppgradering og fornying 

av våre nettsider er under planlegging, 

dette blir spennande. 

I mars skal Inger-Marie og Geir 

Håvard til Sverige for å presentere 

foreininga til våre nordiske søsterorganisasjonar, 

på årsmøte til 

Småsägarna i Sverige. Håpet er at 

me kan få til eit godt samarbeid 

om felles utfordringar for næringa 

vår i Norden. 

Oppgåvene står i kø for foreininga. 

Det tyder på at me i dag har ein 

oppegåande og aktuell organisasjon 

som næringa har bruk for. 

Utfordringa blir å utvikle oss vidare 

i tråd med mål og planar som årsmøtet 

har lagt for foreininga, det 

har eg stor tru på at styret i lag 

med Inger Marie og Gunnhild skal 

klare. 

Helsing Jostein 

www.sag.no 

3

Organisasjonsnytt 

Nytt styre i Norsk 

Bygdesagforening 

Som de ser på side 2 er det endringar 

i styresamansetninga etter 

årsmøtet i Sarpsborg. Ny leiar i Norsk 

Bygdesagforening er Jostein Ljones 

frå Tørvikbygd i Hordaland. Han 

har vore fylkeskontakt i Hordaland 

i ei årrekkje og styremedlem i 2 år, 

og er dermed godt kjend med 

bygdesagforeininga sitt arbeid. Vi 

ønskjer Jostein lukke til som leiar 

for vår flotte organisasjon, og viser 

til intervju med han lenger bak i 

bladet. Johan Skammelsrud hadde 

sagt frå seg attval etter 6 år i styret, 

derav 3 av dei som leiar. I den nye 

leiaren sin tale under festmiddagen 

etter årsmøtet fekk Johan ros for 

sin innsats og den utviklinga organisasjonen 

vår har vore gjennom 

dei åra han har vore styremedlem 

og leiar. Nytt styremedlem er 

Andreas Lomsdal frå Lomsdal i 

Søndre Land Kommune. Vi ønskjer 

Andreas velkomen til styret og gledar 

oss til å bli betre kjent med han. 

Kurs: 

Vi har stor aktivitet på kursfronten 

og viser her til kursplanen. Det er 

fleire kurs under planlegging og 

kursplanen på www.sag.no vil verte 

oppdatert etter kvart som kursopplegga 

er klare. Håpar mange melder 

seg på kursa våre og at medlemmane 

gir beskjed enten til administrasjonen 

eller fylkeskontakten 

i sitt fylke om sine behov for kurs. 

Rådgjevingstenesta vår 

Som annonsert i dei siste utgåvene 

av sagbladet har vi no på plass ei 

rådgjevingsteneste for våre medlemmar. 

Dette tilbodet er unikt, og 

vi håpar alle som treng råd og vink 

i samband med utbygging, ombygging, 

investeringar osv. tek kontakt 

med oss. Leif Grøndahl vil reise 

rundt om i landet på besøk til dei 

som ønskjer nokon å diskutere 

tekniske løysingar med. 

Vi veit at det ikkje er lett å ta alle 

beslutningane i små bedrifter åleine, 

difor er det viktig for foreininga å 

vere ein støttespelar for våre medlemmar 

i slike prosessar. 

Rådgjevingstenesta er ikkje kostbar. 

Ta kontakt med administrasjonen 

eller med Leif Grøndahl direkte for 

å gjere avtale. Telefonnr. til administrasjon 

57 87 66 60 og til Leif 

952 27 691. 

Årsmøte i Sarpsborg 

Styret konkluderer med nok eit 

vellukka årsmøte. Gode diskusjonar, 

gode foredragshaldarar, tid til sosial 

aktivitet, god mat og spennande 

bedriftsbesøk. Gledeleg var det 

også at det i år var fleire deltakarar 

enn det har vore dei siste åra. 

Les meir frå årsmøtet lenger bak 

i bladet. 

Møte og messer: 

Norsk Bygdesagforening kjem til å 

bli representert på ulike arrangement 

og møter framover våren. 

18. og 19. mars - Trefylket 

arrangerer seminar på Hamar. 

Tema for seminaret er Omdømme 

og Innovasjon for treindustrien. 

Her er mange spennande foredrag 

og seminaret blir avslutta med 

Workshop. Invitasjonen blir sendt 

til medlemmane våre som er registrert 

med E-post adresse. 

21. og 22. mars – Nordisk 

sagmøte i Stockholm 

Vi skal her møte våre søsterorganisasjoner 

frå Danmark, Sverige og 

Finland. Vi håpar på framtidig 

samarbeid med desse organisasjonane, 

der vi kan gripe fatt i 

felles utfordringar. 

31. mars og 1. april - 

Konferansen ”Skog for vern” 

Stiftinga Geitbåtmuseet i samarbeid 

med Riksantikvaren arrangerer eit 

seminar der tema er å drøfte korleis 

vi skal sikre godt nok tilpassa material 

til restaurering av freda og 

verneverdige bygningar. 

17. mai - 22. mai - Ligna-messa 

i Hannover 

Vi har gjennom ei av våre medlemsbedrifter 

fått tak i 2 billettar til 

messa. Dette er verdens største tekniske 

messe innanfor vår bransje. Vi 

har ikkje delteke på denne messa tidlegare. 

Meir informasjon om Ligna 

messa finn du på www.ligna.de. 

Dersom du vil ha informasjon på 

norsk, kan du gå til 

http://norwegen.ahk.de/no/ og 

klikke på ”messer”. 

Dersom du har lyst til å delta på 

denne messa er det to reiseselskap 

som organiserer tur. Det er Expertreiser 

og Messereiser. Du finn informasjon 

og prisar på nettsidene 

deira www. expertreiser.no og 

www.messereiser.no. Telefonnr. til 

Expertreiser er 23 19 44 00 og til 

Messereiser 32 21 71 90. Med desse 

to selskapa kan ein kjøpe komplette 

reisepakker med reise, overnatting 

og messebillettar. Vi veit at organisasjonen 

Norske Trelastbedrifters 

Landsforbund og Treindustrien skal 

reise med Expertreiser. 

Følg elles med på www.sag.no for 

andre aktuelle arrangement. 

Medlemmar i Nordland, Troms 

og Finnmark 

Alle våre medlemmar i desse 3 

fylka har fått utsendt brev ang. 

kursbehov. Håpar mange er flinke 

med å sende svar inn slik at vi får 

ein peikepinn på kva typar kurs vi 

skal organisere. 

Sogn og Fjordane: 

Det har lenge vore vanskeleg med 

leveranse av hun og flis i dette 

fylket. Svært få fyringsanlegg er 

etablert, men no ser det ut til å 

løsne. Fylkesmannen i Sogn og 

Fjordane, Fylkeskommunen, Bondelaget 

og Skogeigarlaget har sett 

inn ressursar for å få fortgang i 

arbeidet og Norsk Bygdesagforening 

har no invitert desse til eit informasjonsmøte 

der ein forventar at 

medlemmane skal få tilbod om 

leveranse for sine biprodukt. 

4 


Sagbladet Kurs/Arbeidsplan 2009 

Kursplan våren 2009 

Norsk Bygdesagforening kjem også denne våren til å ha eit breidt kurstilbod til medlemmane. Er du intressert i 

kurs, eller har forslag til tema for kurs, send oss ein e-post på norbygd@online.no eller ring oss på 57 87 66 60. 

Type kurs: Tid Kursstad Kursleiar 

Drift av sagbruk 6.-7. Mars Løten Bygdesag Leif Grøndahl 

Datakurs Del 1 12. Mars Sarpsborg Dag Spydevold 




Tørkekurs 27.- 28. Mars Løten Leif Grøndahl 

Sorteringskurs 17.-18. April Rennebu Leif Grøndahl 

Høvelkurs 11.- 12. Mai Billingstad, Tom Opåsen/ 

Falkenberg Bjørn Rødsten 

Arbeidsplan 2009 

Årsmøtet vedtok følgjande 

arbeidsplan for året. 

1. Min. 10 kurs 

Status pr. mars: Vi har no datofesta 

5 ulike kurs utover våren. Medlemmane 

viser stor interesse for kurs, og 

vi vil prioritere dette arbeidsområdet 

høgt. Sjå for øvrig kursplan og følg 

med på www.sag.no. Vi kjem tilbake 

med ny kursplan i neste medlemsblad. 

2. 6 stk. medlemsblad a 24 sider 

(som før) 

3. Bransjenormer på ukanta 

kledning, ujustert kledning 

og kjernevedprodukt 

Arbeidet er i gang i samarbeid med 

Treteknisk Institutt. For øvrig sit 

Jakob Trøan, Materialbanken, 

Håvard Moen, Leif Grøndahl, Løten 

Bygdesag og Inger-Marie Svingeset, 

Norsk Bygdesagforeing i arbeidsgruppa. 

Medlemmane vil få normene 

ut til høyring før vi ”godkjenner 

dei”. Status: Vi skal ha møte 2 i 

arbeidsgruppa i mars og arbeidet 

skal avsluttast før sommaren. 

4. Studietur i Norge 

Etter at vi arrangerte to vellukka 

studieturar i 2008 er det stor stemning 

for at vi også i 2009 må prøve 

å få til ein studietur. Dette blir nok 

ein innanlandstur, men årsmøtet 

bad om at det blir planlagt ein 

studietur til Østerrike/Sveits i løpet 

av 2010. 

5. Delta på Dyrsku’n 

Vi skal prøve å få tak i ein god utstillingsplass 

på denne messa, evt. 

i samarbeid med andre relaterte 

organisasjonar. 

6. Årsmøte i 2010 

Det kom fram forslag om Trondheim 

eller Bergen. Styret fekk fullmakt 

til å bestemme den endelege årsmøtestaden. 

7.Betre utnytting og marknadsføring 

av web sida www.sag.no 

Status: Kontinuerleg prosess, men 

arbeidet har starta. 

8. Utvikle nye kurs for våre 

medlemmar 

Årsmøtet kom med forslag om at 

datakurs og kurs innanfor bedriftsutvikling 

bør bli eit tilbod til 

www.sag.no 

medlemmane. Status pr. mars: Vi 

arrangerer vårt fyrste datakurs i 

mars i Østfold! 

9. Knytte til oss/utdanne fleire 

kurshaldarar 

10. Organisasjonsutvikling 

Bygge nettverk og alliansar, bli ein 

meir aktiv organisasjon. 

11. Prosjekt og prosjektfinansiering 

Arbeide vidare med nye prosjekt 

som tener medlemmane sine behov. 

Største behovet pr. dato synes å 

verte dokumentasjon og merking 

av varer. Bransjenormene som er 

under utarbeiding er eit døme på 

dette. 

12. Delta på Villmarksmessa på 

Lillestrøm. 

Vi er gjennom ein av våre medlemmar 

invitert til å delta på denne 

messa i lag med Riksantikvaren. 

Messa vert arrangert 16.- 19 mars. 

13. Delta på Ligna-messa i 

Hannover i veke 21 

5


Regnskap og balanse 

Resultatregnskap 

31.12 31.12 

Noter 2008 2007 

1 Salgsinntekt 1 810 299 1 074 958 

2 Annen driftsinntekt 

Sum driftsinntekter 1 810 299 1 074 958 

4 Varekostnad 0 0 

5 Lønnskostn., styrehonorar, møtegodtgj. 461 480 395 446 

6 Avskrivning 0 0 

8 Annen driftskostnad 963 239 458 944 

Sum driftskostnader 1 424 719 854 390 

9 Driftsresultat 385 580 220 568 

14 Renteinntekt 0 0 

15 Annen finansinntekt 21 782 1 876 

20 Rentekostnad -2 973 -534 

21 Annen finanskostnad 

22 Resultat før skattekostnad 404 389 221 910 

23 Skattekostnad 

28 Årsresultat 404 389 221 910 

Balanse 

31.12 31.12 

Noter 2008 2007 

EIENDELER 

Varer 15 000 15 000 

1 Kundefordringer 60 507 37 145 

2 Opptjente inntekter 524 353 154 000 

3 Forskotsbetalte kostnader 

4 Akt. kostn. trelastkalkulator 

5 Andre finansielle omløpsmidler 

Bankinnskudd, kontanter og lignende 287 697 177 269 

Sum omløpsmidler 887 557 383 414 

SUM EIENDELER 887 557 383 414 

EGENKAPITAL OG GJELD 

Egenkapital 

1 Egenkapital 49 893 49 893 

2 Annen egenkapital 670 918 266 530 

Sum egenkapital 720 811 316 423 

Gjeld 

2 Utsatt skatt 

4 Øvrig langsiktig gjeld 

Sum langsiktig gjeld 

3 Kassekreditt 

4 Leverandørgjeld 41 614 1 277 

6 Skyldige offentlige avgifter 32 894 25 935 

7 Prosjekt: Tradisjonsbasert Trevirke 0 - 

8 Annen kortsiktig gjeld 92 238 39 779 

Sum kortsiktig gjeld 166 746 66 991 

Sum gjeld 166 746 66 991 

SUM EGENKAPITAL OG GJELD 887 557 383 414 

6 



Årsmøtehelg 

Vi sette fokus på marknadsføring 

og muligheter i marknaden 

for bygdesagene under 

fagdagen i Sarpsborg. Første 

foredrag på fagdagen sto 

Aasmund Bunkholt frå Trefokus 

for. Han hadde fått det krevjande 

tittelen ”Kreativitet i 

forhold til marknadsføring av 

bygdesagenes produkt”. 

Han fokuserte på samarbeid innan 

vår verdikjede både vertikalt og 

horisontalt, som svært viktig for 

både enkeltbedriftene i Norsk Bygdesagforening 

og for organisasjonen. 

Som døme på samarbeidspartnarar 

som er aktuelle for oss drog han 

fram desse frå dei ulike nivå i verdikjeda: 

Næringsorganisasjonar 

• Skogeigarorganisasjonane 

• Norske Arkitekters Landsforbund 

• Rådgivende Ingeniørers Forening 

• Byggenæringens Landsforening 

• Leverandørutvikling 

• Hovedstadsutvikling 

Myndigheter: 

• Fylkeskommune 

• Fylkesmannen 

• Landbruksdepartementet 

Industri og næring: 

• Treindustri 

• Skogbruk 

• Byggenæring 

Forskning og Utvikling: 

Finansiering 

• Innovasjon Norge 

• Forskningsrådet 

• Enova 

FoU-miljø 

• Norges Teknisk-Naturvitenskaplige 

Universitet 

• Sintef-Byggforsk 

• Treteknisk Institutt 

• UMB Universitetet for Miljø- og 

Biovitenskap 

• Arkitektur og Designhøyskolen i 

Oslo. 

• TreForsk 

Kva spørsmål må vi stille oss 

når vi skal ut i marknaden: 

• Kva type marknadsføring skal vi 

satse på? 

• Kvar er marknaden vår? 

Definisjon på kvar du ønskjer å 

ha dine kundar. 

• Kva produkt ønskjer eg å selje? 

Definer dine produkt. 

• Kven er kundane mine? 

• Kva er budskapet i mitt produkt? 

Kvalitet? Moderne? Miljøvennleg? 

• Kva type kommunikasjonskanalar 

skal eg bruke? 

Nettside, annonsering, 

• Korleis er distribusjonen? Når eg 

kundane? Hente eller bringe? 

Aasmund hadde mange fine eksempel 

på gode pilotprosjekt, der 

tre vart brukt på ein spennande, 

kreativ og innovativ måte. Ekempel 

Aasmund Bunkholt sette fokus på marknadsmulighetene for bygdesagene 

www.sag.no 

som Viken Senter, Prekestolen 

Turisthytte osv. Mykje av desse produkta 

vert produsert på bygdesager. 

Gode nettsider er avgjerande 

Dagens kundar kjøper mykje av sine 

varer på nettet, og morgondagens 

kundar vil garantert bruke nettet 

enda meir til kjøp av alle typar varer. 

Riktige nettsider er difor veldig 

viktig å få på plass. Fleire av våre 

medlemsbedrifter har i dag gode 

nettsider, men Norsk Bygdesagforening 

sine sider fekk negativ 

kritikk av Aasmund Bunkholt. Framsida 

må vere blikkfang, sjå profesjonell 

ut og gi lesaren inspirasjon 

og nysgjerrigheit til å bruke sida 

og til å ville besøkje den på nytt. 

Ein må difor gjere sida meir ”aktuell”. 

Bilde og produkt må vektleggast. 

Utvikling av Norsk Bygdesagforening 

1. Identitet – gjere vegval i forhold 

til korleis du vil framstå for kunden/ 

medlemmane - og gjennomføre det. 

2. Kunnskapsspredning: Stå for 

kvalitet, kunnskap og informasjon 

3. Dokumentasjon: Det vil bli stilt 

enda større krav til dokumentasjon 

på våre produkt i tida framover. 

Viktig at vi som organisasjon er på 

banen både i forhold til CE-merking, 

og EPD merking som alle dei større 

utbyggarane vil stille krav om i 

løpet av eit par, år kan Bunkholt 

fortelje. 

4. Alliansar: Viktig at vi knyter til 

oss samarbeidspartnarar som har 

betydning for vår utvikling av 

organisasjonen. Som eksempel bør 

ein vere aktiv i forhold til byggeprosjekt. 

Dette året er det Kulturminneår, 

og mange prosjekt innanfor 

restaurering vil kome i gang. 

Kva med å marknadsføre seg overfor 

Riksantikvaren? 

5. Innovasjon: Tenk nytt, tenk produktutvikling 

og gjer det kjent for 

alle! 

6. Miljø: Alle vil stille krav til miljøprodukt 

på sikt. Her har vi eit godt 

salgsargument, men det må dokumenterast 

og marknadsførast. 

7


Årsmøtehelg 

Vanskelege tider - 

nye muligheter 

”Treskallen” Ola Øyen, Silvinova, 

som han sjølv presenterte seg 

som, kom på fagdagen og gav 

oss eit innblikk i kva han meinar 

er bygdesagenes utfordringar 

og moglegheiter i tida framover. 

For ordens skuld nemner vi òg 

at den rette tittelen er Forstkandidat 

- M.Sc. Forestry. 

Ola starta med å referere dette 

utsagnet ”De som ikke har skjønt 

at det er finanskrise nå vil aldri 

skjønne det” (Atle Lillebakken, 

Consis Credit). 

Finanskrisa har skapt problem for 

mange i bransjen, sjølv om bygdesagene 

ikkje er dei hardast råka. 

Etter dei prognosene Ola la fram 

vil krisa ta skikkelig tak i 4. kvartal 

2009, og krisa vil ta tid. Nokon 

analytikarar meinar den vil ta eitt 

år og andre meinar den vil ta 3 år. 

Ola spådde følgjande utvikling av 

marknaden. 

• ROT markedet held seg relativt 

godt 

• Hyttemarknaden dreiar mot 

leiligheter og moderne hytter 

• Kledningssegmentet vert innteke 

av prebeisa, varmebehandla og 

meir bestandige løysingar (Royal 

garanterer 25 år). 

• Kvalitet nødvendig med meir 

krevjande kundar 

• Konsept og leveringstid blir meir 

vektlagt 

• At Norge er eit høgkostland med 

omsyn på lønningar gir industrialisering 

Korleis bruke krisa til utvikling? 

• Pass på økonomien (kostnader 

og fordringar) 

• Vedlikehalde og rydde 

• Reise og lære 

• Utvikle produkt (Prosjekt – IN) 

• Finne partnarar og nye marknader 

Organisasjonsutvikling 

• Kompetanseheving (på kva?) 

• Gjer heimesida til Norsk Bygdesag 

Forening meir kundefokusert 

• For å betre sin marknadsposisjon 

bør organisasjonen fokusere på: 

-Nærleik, nisje og kortreiste 

material 

-Profilering av eit fellesskap 

-Køyr på CO2 – kva betyr det for 

oss treskallar 

Førebu oss på: 

• Samarbeid for å betre leveringskapasitet 

• Alliansar for industrielt byggeri 

og offentlige anskaffelsar 

• Kvalitetskrav og dokumentasjon 

• Sterk pris- og kjedekonkurranse 

på kledningar og justert trelast 

Produkt - muligheiter og 

utfordringar 

• Landbruksbygg og industriell 

tenking. Stolpefjøs og massivtretak 

er eksempel på dette. 

• Kledningar og behandling 

-Kjerneved furu, fjellgran, osp 

• Golv og innvendige panelar og 

tørking. 

• Standard og kvalitetsdokumentasjon 

Ola Øyen avslutta med at det er 

mange gode utviklingsprosjekt som 

får god støtte frå Innovasjon Norge 

for tida. Det er i dag ein pott på 

50 millioner kroner i Treprogrammet 

som skal ut til dei beste 

prosjekta. Har du gode prosjekt, 

gjerne samarbeidsprosjekt, så send 

ein søknad så snart som råd. Her er 

det muligheter! 

Bustadsutvikling 1990-2010 frå Prognosesenteret. 

8 Forum for norske bygdesager


Årsmøtehelg i bilder 

www.sag.no 

9

Annonser 

www.sag.no 

Lei av dårlig tørking? 

Maskiner 

Verktøy 

Rekvisita 

Service 

Fra trelast - - - 

Vi kan trelasttørking! 

• IM Kondensasjonstørker 

• Kondensasjonstørker 

• Vacumtørker 

• Vi har både nytt og brukt tørkerutstyr 

• Fuktighetsmålere - flere modeller 

INMARK AS 

Boks 17, 3163 Borgheim Tlf: 333 82000 - 900 82004 

e-post: e-post@inmark.no 

Se vår hjemmeside: www.inmark.no 

Vi har det 

du trenger! 

via bearbeiding - - - 

til ferdige produkter 

917 26 975 

10 



Historisk grunn i Østfold 

Norsk Bygdesagforening nytta 

høvet til å ta turen innom Soli 

Brug i samband med årsmøtehelga 

i februar. Dette er historisk 

grunn for sagbruksverksemda 

i Østfold. 

Tekst: Gunnhild Sindre 

Foto: Inger-Marie Svingeset 

Soli Brug var i sine glansdagar det 

største sagbruket i Nord-Europa. 

Bruket ligg ved Ågårdselva i Greåker, 

eit par mil frå Moss. Her vart det 

skore tømmer så tidleg som på 1600- 

talet. Bruket hadde si storheitstid 

på siste halvdel av 1800-talet. Då 

var det heile 600 mann i arbeid her, 

fortel Eva Dørje-Berg, som viste 

Norsk Bygdesagforening sine medlemmar 

rundt på bruket. 

Steinmurar etter ei av dei mange oppgangssagene ved bruket. Rundt 1860 var 

det heile 22 oppgangssager her 

Soli Brug er no privateigd. Det var 

familien Dørje-Berg som i 1975 

overtok bruket, og dei har sidan 

restaurert dei gjenverande bygningane. 

Bruket har vorte eit populært 

galleri for måleri, grafikk, 

keramikk og anna kunst og kunsthandverk. 

Kaffipause i den gamle smia ved 

bruket 

Bygningane rommar i dag verkstad 

for keramikaren Eva Dørje-Berg, 

atelier for målaren Ole Dørje og 

bustad for dei to familiane deira. 

Det restaurerte vasshjulet ved Soli 

Brug. Hjulet måler heile 8 meter i 

diameter 

Familien Dørje-Berg overtok bygningane 

i 1975. Her Eva Dørje-Berg, som 

tok imot Norsk Bygdesagforening og 

fortalde om historia til bruket 

To gongar i året vert det halde utstillingar 

i fem av bygningane ved 

bruket. Fleire kunstnarar deltek. 

I den gamle smiebygningen er det 

servering, og her fekk Norsk Bygdesagforening 

sine medlemmer kringle 

og god, gammaldags kokekaffi 

under omvisninga. 

I perioden 1860-1880 var bruket på 

sitt største. Då dreiv Sollifossen heile 

22 oppgangssager. I dag kan ein 

sjå eit restaurert vasshjul ved bruket. 

Hjulet er heile åtte meter i diameter, 

og er eit imponerande syn ved elvebreidda. 

Steinmurar etter fleire av 

dei mange oppgangssagene står 

også framleis. Sagbruksdrifta vart 

nedlagd i 1925. 

Stridsbergs Norge A/S, Stensrudvn. 3, 2335 Stange 

Trenger du nytt sagblad - Vi har sagblad i de fleste størrelser 

på lager! Trenger du sliping av sagblad. Vi sliper alle typer! 

Kontakt oss: Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 e-mail: stridbergs.norge@c2i.net 

www.sag.no 

11


Svenneby Sag og Høvleri A/S 

Etter årsmøtet på Quality Hotel 

& Resort sette vi oss i bussen 

for å besøkje Svenneby Sag og 

Høvleri. 

Tekst og foto: Inger Marie- 

Svingeset 

Her blir vi strålande mottatt av Turid, 

Ole og Thorvald. Ein engasjert 

familie der alle 3 står bak drifta. 

Dei held til på ein gard i Spydeberg 

som Ole har arva frå sin familie. 

Bedrifta held til i ein restaurert 

låve som opprinnelig var bygd i 

1880 av oldefar til Ole. 

Turid Fluge Svenneby heldt eit svært engasjerande foredrag om dei mange 

prestisjeoppdraga til Svenneby Sag og Høvleri AS. 

Svenneby Sag og Høvleri AS er ei 

familieverksemd, og Thorvald Svenneby 

er yngste generasjon. Her merkjer han 

ut feil til optimeringskappanlegget. 

Spesialproduksjon av lauv 

Det var mjølkeproduksjon som var 

hovudproduktet frå garden fram 

til 1981. Då vart både dyr og mjølkekvote 

seld og kapitalen frå desse 

vart plassert i nytt sagbruk, ”kante”, 

dobbelkante og barkemaskin. Investeringane 

vart alt den gong gjort 

med tanke på foredling av lauvtretømmer. 

dei seg fort for å satse berre på 

spesialproduksjon av lauv. Utfordringa 

var at det ikkje fantes verken 

kompetanse, erfaringer eller dokumentasjon 

på lauv her i landet. Dei 

måtte difor prøve og feile for å 

kunne opparbeide seg kompetanse. 

Kongehytta 

1991 vart eit vendepunkt for Svenneby. 

Dei var svært heldige og fekk 

leveranse av Kongehytta på Magerø 

og sidan den gongen har telefonen 

ringt, kan Ole Svenneby fortelje. 

Dei starta med andre ord på toppen, 

og der har dei holdt seg. Dei har 

spesialisert seg på fleksiblilitet og 

kundetilpasning der 80% av omsetninga 

går gjennom arkitektar. 

I bedrifta i dag er det 9 personar 

tilsett og dei har ei omsetning på 

23-24 millionar kroner årleg. Sjølv 

om saga er i bruk enno, har dei 

måtte kjøpe inn meir og meir ferdig 

nedtørka trelast. Dei hadde ein 

idealistisk tankegang i starten om 

å kun bruk norsk råstoff, men denne 

målsetjinga måtte dei gi opp, så 

ein del utanlandsk trevirke blir 

importert for å få stort nok kvantum 

til dagens produksjon. Sjølv skjærer 

dei rundt 1000 m 3 årleg på saga si. 

Det er hovudsakleg amerikansk eik 

som vert importert. 

Optimal utnytting 

Ole understrekar kor avgjerande 

det har vore at produkta deira er 

spesielle og han har ikkje skore 

Vidare vart fjøset gjort om til høvleri. 

På den tid var det eit tøft marked 

og Svenneby hadde svært hard konkurranse 

med dei store bedriftene. 

Med desse rammevilkåra bestemte 

Interesserte tilhøyrarar frå bygdesagforeninga 

12 



2”x4” på 5 år. Vi får ein flott demonstrasjon 

av optimeringskappanlegget 

av typen Grecon Dimter 

20, der det for tida blir produsert 

knivskaft til Brusletto i norsk bjørk. 

Kappanlegget kappar ut alle feil 

som ikkje er akseptert og på denne 

måten får vi ei optimal utnytting 

av råstoffet, forklarar Ole Svenneby. 

Mange av desse emna ville tidlegare 

gått rett i flishoggaren fortel han. 

Desse kappanlegga ligg i prisklasse 

frå 200.000 kr. og oppover kan 

selgarane frå Falkenberg fortelje. 

Lauv er eit krevjande råstoff å arbeide 

med og det er mykje arbeid 

med foredlinga. Kledninger, paneler 

og golvbord er dei vanlegaste 

produkta. Nesten alt råstoffet går 

gjennom både grovdimensjonering, 

fleirbladsag for å rettskjære og 

deretter tjukkelseshøvel for å ta 

vekk kuven som blir på materialen 

etter kort tids lagring. 

Miste kunden for alltid 

Alle leveransar frå Svenneby Sag 

og Høvleri A/S blir laga etter bestilling. 

Kvalitet er heilt avgjerande 

for å halde til i dette marknadssegmentet 

meinar Ole. Om du leverer 

feil eller for dårleg kvalitet 

ein gong vil du miste kunden for 

alltid. Kundegruppa vår er svært 

krevjande, men og betalingsdyktige, 

smiler han. Vi er med frå stokken 

blir plukka i skogen til vi leverer 

ferdig overflatebehandla panel ut 

gjennom dørene. Dette er eit godt 

salgsargument fortel Ole. 

Olav Skaret, Svein Granheim og Svein 

Kjetil Rønnevik (med ryggen til) på 

besøk i sliperommet 

Dette emnet skal bli knivskaft til Brusletto. 

Det norske råstoffet kjøper vi frå 

Viken Skogeierforening, og til skjæring 

og tørking av osp for eksempel 

samarbeider vi med Haugestad i 

Vestfold. 

Suksessfaktorane 

Etter ein god informasjonsrunde 

om produksjon, maskiner og produkter 

av Ole Svenneby fekk vi ei 

ei innføring i det profesjonelle 

marknadsføringsarbeidet som er 

gjennomført hos Svenneby Sag og 

Høvleri A/S v/Turid Fluge Svenneby. 

Vi fekk god innsikt i korleis dei 

hadde jobba og mitt inntrykk er at 

pågangsmot, tru på seg sjølv, og 

det å vere trufast mot sin forretningside 

er dei suksessfaktorane som 

har gjort denne bedrifta levedyktig. 

Store profilerings og visningsprosjekt 

som til dømes Lodge Alpin 

(hytta til Ole Kr. Furuseth), Kongehytta 

på Magerø, Viken Skogeierforening 

sitt nye administrasjonsbygg 

har gjort lauvtre og Svenneby 

kjent. 

Det kunden er fornøgd med 

Svenneby jobbar mykje opp mot 

arkitektar, dette betyr at dei må 

vise kva produkta er gode for, kva 

eigenskapar dei har, korleis dei bør 

brukast og korleis dei skal overflatebehandlast. 

På denne måten 

må dei også stå for opplæring/ 

kommunikasjon med dei ulike handverkarane 

som skal jobbe på dei 

ulike prosjekta. Gjennom sitt arbeid 

opp mot arkitektane har dei og 

fått mykje internasjonal omtale. 

Det er viktig å vere på lag med dei 

mest anerkjente arkitektane understrekar 

Turid. Som døme nemner 

ho Stein Halvorsen A/S Sivilarkitekter 

MNAL. 

Stein Halvorsen A/S har basert verksemda 

si i stor grad på deltaking 

og premiering i arkitektkonkurransar. 

I de 13 åra kontoret har 

eksistert er en rekke av konkurranseforslaga 

realisert eller i ferd med å 

bli realisert. Stein Halvorsen A/S 

har spesialisert seg på oppdragsgjvarar 

innan store offentlige og 

private virksomheter. Med samarbeid 

med denne type arkitektar 

får ein stor publisitet. I første omgang 

fordi arkitektkonkurransar 

får stor publisitet samstundes som 

bygga har betydning for mange 

og dei blir veldig synlege på grunn 

av sin storleik. Samarbeid med denne 

type bedrifter er gull verdt for vår 

bedrift kan Turid stadfeste. Turid 

avsluttar sin seanse med å stille 

spørsmålet om kva er kvalitet? 

Svaret ho meinar er rett er ”Det 

kunden til ein kvar tid er fornøgd 

med”. 

Vi takkar for familien Svenneby 

ville ta imot oss og det var ein 

imponert gjeng som reiste frå 

Spydeberg ut på ettermiddagen 

i eit forrykende snøvær! 

www.sag.no 

13

Annonser 

www.sag.no 

Vi omtanner med stellite og HM alle typer sirkelsagblader, samt strekker bladene til 

den hastighet som spindelen på din sag har. Selger nye sagblader av de fleste typer. 

Spesiellt er våre innsveisede stellite-tenner svært gode. Vi har gunstig fraktordning og 

gode kunder og referanser overhele Norge. 

Det har rent mye vann i havet etter stiftelsesmøtet for Norsk Bygdesag Forening i 1987. 

Jeg var tilstede på dette møtet som støttemedlem og fordi jeg hadde svært god kontakt med en masse eiere av 

gårdssager rundt i hele landet. I en periode, hadde jeg en mengde både nye og gamle sageiere på kurs her på 

Kongsberg Sagblad A/S i Veggli, men også litt rundt i landet. Veldig hyggelig tid! Veldig hyggelige folk! 

Etter en serie på 6 artikler som jeg skrev i NBF-nytt om retting og strekking av sirkelsagblader, ble dette etter 

forespørsel fra redaktøren, om lov, samlet til et hefte. Dette var vel i 1995 - 96. Dette kan vel kjøpes hos NBF enda. 

Etter at HM og spesielt Stelitten kom som tannspisser, har det blitt nærmest en revolusjon for sirkelsagbladet. 

Ingen tidkrevende vigging, ingen filing, bare sliping en gang i blant, med standtid på eggen ca. 5 ganger lengre. 

Dette har gjort at levetiden på bladene har blitt mangedoblet. Vi har tannet om samme bladet opptil 10 ganger. 

Vi har derfor sluttet å lage stammene til bladene selv. Ikke lønnsomt. De kjøpes fra en meget god leverandør i 

Sverige. 

Som annonsen over viser, står vi fortsatt til tjeneste med omtanning og service og salg av nye blader, med vår 

kvalitet. Vi har 32 års erfaring i bransjen. 

Vi ønsker derfor alle våre kunder over hele landet et godt nytt forretningsår. ( I disse ulvetider.) Ring oss, for 

avtale om forsendelsesmåte, servicebehov og pris. 

Vennlig hilsen Odd Bekkeseth 

RING OSS PÅ TELEFON 32 74 62 12 MOB. 454 41 771 FOR EN PRAT! 

14 


Annonser 

www.sag.no 

Prøv oss når det gjelder 

•Fuktmålere 

• Rundkuttere, profilkuttere 

•Rillestål, rundkutterstål 

•Laserlys 

•Strammeverktøy 

•Binol smøre/renseolje 

•Titac plaststifter, stiftemaskiner 

•Barkriverstål 

•Huggerkniver og barkriverstål 

•Tømmerkritt 

•Stempel, fargeruller m.m 

•Kjedekappsager 

Dessuten nye og brukte maskiner for 

sagbruk og høvleri. 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf. 33 16 56 50 

Fax 33 16 56 60 

e-post info@fonhus.no 

www.fonhus.no 

Gode 

og effektive 

sagmaskiner 

Sirkelsager • Utrustning for sirkelsager 

Kantverk • Slipemaskiner • Saglinjer 

Kapsager 

KARA har produsert smasagbruk siden 1918 

Kallion Konepaja Oy 

www.karasaw.com 

KJØSNES MASKIN 

Arn Olav Kjøsnes 

7580 SELBU, Tlf. 915 97357 

www.k-maskin.no 

SAGTEKNIKK 

Ing. Carl H. Svensen 

3425 REISTAD, Tlf. 952 37460 

www.sagteknikk.no 

Vi leverer tømmersagblader og verktøy 

av beste kvalitet 

• Rillestål 

• Not og fjær 

• Høvleverktøy 

• Kutterstål 

• Borer 

• Vendeskjær 

• Båndsagblad 

• service, sliping og reparasjon 

LIEDS Verktøy AS 

Postboks 8040 

6022 Ålesund 

Telefon: 70 17 28 00 

Fax: 70 17 28 01 

E-post: post@lieds.no 

www.sag.no 

15


Den nye leiaren 

- Dårlegare tider kan brukast til 

bygging av kompetansen. Difor 

vert dette hovudoppgåva vår 

framover. No har vi mogelegheitene, 

og dette er med og set 

næringa vår på kartet, seier nyvald 

leiar i bygdesagforeninga, 

Jostein Ljones. 

Tekst: Gunnhild Sindre 

Foto: Torleiv Ljones 

Den nyvalde styreleiaren er heimehøyrande 

i Hardanger, nærare 

bestemt i Tørvikbygd, der han driv 

mjølkeproduksjon med rundt 20 

årskyr, eggproduksjon med 6000 

høns, har gardssag og høgg litt i 

eigen skog. Kombinasjonsdrifta 

trivst han med: 

- Eg har alltid drive slik, og veit ikkje 

om noko anna. Eg synest det er ein 

god kombinasjon. Så lenge eg ikkje 

investerer meir enn eg gjer no, kan 

sagbruket lett utfylle resten av 

gardsdrifta når det gjeld arbeid. 

Eg har få tilsette, berre éin fast, og 

sagbruksdrifta utfyller godt arbeidsflyten 

på garden slik at det alltid 

er nok å gjere, seier han 

Forening som trengst 

Gardssaga er vesentleg basert på 

innkjøpt virke, der mesteparten av 

produksjonen vert levert gjennom 

Hordatre. Mykje av produksjonen 

går inn mot hytte- og restaureringsmarknaden. 

Dessutan leverer han 

emballasje til eit stort firma i Bergen. 

Organisasjonsarbeid har Ljones 

lenge vore engasjert i. Mellom anna 

skal han snart takke for seg etter 

10 år som styremedlem i Tine Vest, 

og han har vore styremedlem i Norsk 

Bygdesagforening siste to åra. 

- Og no har du blitt styreleiar. Kva 

er årsaka til at du sa ja til dette 

vervet? 

- Eg ser det som ein spennande og 

utfordrande jobb å utvikle bygdesagforeninga 

med dei mogelegheitene 

vi har. Dette er ei forening 

som trengst i bransjen. Vi har mange 

oppgåver som kan gjerast felles, 

som HMS-arbeid og kompetanseutvikling. 

Det er også viktig å lage 

Vår nye styreleiar, Jostein Ljones er aktiv sagbrukar, mjølke- og eggprodusent frå 

Tørvikbygd i Hardanger 

eit miljø mellom sagbruka, så dei 

veit at det finst både eit fagmiljø 

og eit sosialt miljø dei kan vere ein 

del av. Det er ofte einskildpersonar 

som driv disse bruka, og då er det 

bra å kunne ha eit større miljø ein 

kan knyte seg til. 

Krav til dokumentasjon 

- Kva er dei største utfordringane i 

bransjen komande år? 

- Eg trur det er litt delte utfordingar, 

alt etter kva slags verksemd du driv. 

For småsagbruka er dei største utfordringane 

dette med dokumentasjon 

for å kome inn i større prosjekt. 

Det vert stilt kvalitetskrav, krav 

om miljødokumentasjon, HMS … 

alt skal dokumenterast før du kjem 

inn og vert aktuell som leverandør. 

Det er her det er uhyre viktig at vi 

som forening kan gå inn og gjere 

felles arbeid. Gjere det lettare for 

kvar enkelt å kunne oppfylle desse 

krava, seier Ljones. 

I tillegg ser han sjølvsagt den generelle 

konjunkturnedgangen som ei 

utfordring for næringa. 

- Betalingsviljen for det vi tradisjonelt 

har drive med, hytte- og bustadmarknaden, 

er mindre. Men eg har 

likevel stor tru på at bransjen skal 

klare seg. Særleg småsagbruk, som 

har høve til å omstille seg fortare 

enn den store industrien. 

Ljones er ikkje av dei som tek lett 

på den økonomiske nedgangen og 

meiner det verste er over. 

- No skal eg ikkje gjere meg til 

nokon spåmann, men eg trur nok 

vi berre har sett byrjinga på denne 

finanskrisa så langt. Spørsmålet blir 

kor lenge ho vil vare, seier han, og 

legg til: 

- Ein skal også hugse at for nokre 

er det betre tider no. Dei som har 

pengar og arbeid i dag, har betre 

forhold enn for eitt år tilbake. Renta 

er lågare, prisane er fallande, og 

16 



det er ikkje det same presset på å 

få tak i handverkarar. 

Evne til omstilling 

- Media har fokusert mykje på 

finanskrisa. Er du redd for at det 

skal breie seg ein pessimisme i bransjen, 

ei frykt for framtida? 

- Eg er redd det kan spreie seg, ja. 

Og dette vil igjen gjenspegle seg i 

korleis ein satsar framover, kanskje 

legge band på satsingsviljen til folk. 

Ljones legg til at ei viss bekymring 

kan vere berettiga. 

- Så langt har ein gjerne drege med 

seg prosjekt som var i gang før 

finanskrisa inntraff, men til våren 

og hausten vil nok konkurransen 

verte tøffare, og det vil bli starta 

færre nye prosjekt. Men eg har som 

sagt ikkje tru på at det er dei mindre 

sagbruka som vert verst stilt, seier 

Ljones. 

- Evna til omstilling er større hos dei 

små bruka. Det er jo det som er vår 

fordel. Vi er ikkje avhengige av så 

store seriar og så store volum for å 

overleve. 

Vi er gode nok 

Den nye leiaren i Norsk Bygdesagforening 

er svært nøgd med at 

bygdesagene dei siste åra har hatt 

ei svært positiv utvikling. 

- Bransjen har gått bra, heilt til denne 

bråstoppen kom på ein del område. 

Det viser at vi har vorte tekne seriøst. 

og det gledar meg at vi får ein anerkjennelse 

for at småsagbruk er noko 

å ta med i store samanhengen. At 

vi har bygd kompetanse til å kunne 

konkurrere i marknaden. 

- Dei små sagbruka kunne lett blitt 

ståande i veggrøfta med lua i handa 

medan dei store susa forbi i marknaden? 

- Ja, og det er mange som har prøvd 

å setje oss i utkanten, prøvd å overtyde 

marknaden om at vi ikkje gjer 

god nok jobb. Men i og med at vi 

greier å halde oss inne marknaden, 

så viser det at nettopp at vi er gode 

nok. Og det er gledeleg. 

Landbruksbygg 

I media har det vore fokusert sterkt 

på at tre er på veg tilbake når det 

gjeld interiør. 

- Vil dette merkast positivt for 

bygdesagene? 

- Det er sjølvsagt positivt at tre kjem 

tilbake og vil verte brukt meir. Men 

eg trur det tek ei stund før furu 

kjem tilbake som det vanlege 

kjøkentreslaget. I hyttene har det 

alltid vore brukt tre, så der vert det 

inga stor endring. Korleis dette vil 

slå ut på lang sikt, har eg difor inga 

klar meining, seier Ljones. 

Han har derimot større forventning 

til ein annan del av byggebransjen: 

- All trebruk er positiv, men for småsagbruka 

kan det ha vesentleg meir 

interesse å setje fokus på landbruksbygg. 

Arbeidet for å finne fram til 

rimelegare byggjemåtar for landbruksbygg 

kan nok bety meir for 

småsagbruka enn om folk byrjar å 

bruke furu i kjøkenet igjen. Stål 

og betong har vore heilt dominerande 

lenge, så om vi klarar å få 

til noko på denne fronten, kan det 

bli ein spennande marknad. Eg er 

i det heile ikkje i tvil om at det vert 

spennande år framover, seier den 

nyvalde styreleiaren. 

www.sag.no 

17


Verdiskapning i nord 

Hvem skulle tro at krokete 

bjørk fra Nord-Norge kan 

forvandles til ”edeltre”? Helge 

Stangnes skriver i diktsamlinga 

”Frø i vind ”at ”bjørka e et 

velsigna tre, det har fleire enn 

eg fått sanne, ja, mer egna 

gagneve det finn du knapt kor 

du bor i landet” 

Tekst: Trygve Brenna, Lofoten og 

Vesterålen Bygesaglag 

Foto: Trond Johansen og Agnar 

Kalseth 

Vel, nå er Målselvbjørka utrolig bein 

og fin, og egner seg bra til ”sagtømmer”. 

I Troms, nærmere bestemt 

Gratangen har man i en tid arbeidet 

med å utvikle produkter av 

varmebehandelt bjørk. Under besøk 

hos NordNorsk Tre fikk vi høre og 

se mye interessant om og av dette 

unike produktet. 

Agnar Kalseth mec parkettstav av 

varmebehandlet gran 

Siden vikingetida 

Varmebehandling av tre er ikke av 

ny dato. Vi vet at man gjennom 

årtier, så langt tilbake som i vikingetida, 

svidde påler og stokker 

Konferansebord av varmebehandlet 

tre. (Stilig, ikke sant?) Design: Agnar 

Kalseth 

over bålet. Dette var for å hindre 

opptak av fukt og på den måten 

begrense råte. I min barndom 

husker jeg at bestefar drev og svidde 

gjerdestaur over bålet, hvorfor 

skjønner jeg nå. 

Montasje av varmebehandlet bjørk 

Daglig leder og produktutvikler 

Agnar Kalseth fortalte at de samarbeider 

med Finland som i dag er 

ledende på teknologi om varmebehandling 

av tre. I Norge har man 

ikke utstyr for denne prosessen, 

slik at det får NordNorsk Tre utført 

i Finland. Ulempen er at produktet 

blir påført fraktomkostninger og 

toll (!!!). 

180 grader 

Til gjengjeld ser det ut som at nordnorsk 

bjørk får en helt annen og 

mer gylden fargetone enn samme 

produktet av finsk bjørk. 

Metoden er i all enkelthet en varmebehandling 

med temperatur på 

180 grader. Det tilsettes damp for 

å unngå selvantennelse. Treet får 

en gyldenbrun tone, som kommer 

av sukkerstoffer og lignin i treet. 

Cellene i treet lukkes, og dermed 

minsker evnen til å ta opp fuktighet. 

Derav hindres sopp og råtedannelse. 

Produktet egner seg derfor godt 

til bruk i våtrom, båtinnredninger 

og gulv. 

Parkettgulv på Bardu Rådhus 

Slitesterk 

Bjørk er i seg selv hard, og varmebehandlingen 

bidrar ytterligere til 

at den er slitesterk. Varmebehandlingen 

bidrar også til at spenninger 

i treet fjernes. Det gjør metoden 

meget egnet til parkettproduksjon. 

Vil man vite mer om dette og se 

andre bilder av produkter, kan man 

besøke nettstedet 

www.nordnorsk-tre.no 

Et besøk på nettstedet 

www.skogentreprodukter.no forteller 

om en bedrift som produserer 

innredninger og møbler av blant 

annet varmebehandelt bjørk. 

Så gjenstår det å ønske det å ønske 

”Sagbladlesere” velkommen til å se! 

18 



Fylkeslaget i Rogaland er særdeles 

aktive og arbeider godt 

som organisasjon. Med denne 

bakgrunn fekk leiaren av laget 

Svein Kjetil Rønnevik litt tid 

under årsmøtet for å orientere 

om arbeidet. Kanskje dette kan 

vere idear andre fylkeslag kan 

dra nytte av for å sleppe å finne 

opp alt på nytt? 

Det blir arrangert årsmøte kvart år 

der aktuelle saker blir tatt opp og 

arbeidsplan lagt. Dei diskuterer kva 

type kurs som er mest aktuelle og 

andre arrangement og prosjekt dei 

skal jobbe med. 

Kurs 

I løpet av 2008 vart det arrangert 

2 ulike kurs i Roganland. Det eine 

var eit ”utvida” Sorteringskurs. 

Dvs. at dei hadde eit noko lenger 

Sorteringskurs over 4 dagar og 

avslutta med eksamen som vart 

arrangert av Trelastkontrollen. 

Alle deltakarane bestod eksamen 

med glans! 

Bygdesagene i Rogaland 

- eit førebilete 

Det andre kurset i 2008 var eit 

høvelkurs. Deltakinga på kursa i 

Rogaland er god og det er i 2009 

ønskje om å arrangere både HMS 

kurs og Datakurs i regi av bygdesagforeninga. 

Skogdagar på sagtomta 

Bygdesagforeninga i Rogaland har 

arrangert skogdagar på sagtoma. 

Utstyrsleverandørar på vedmaskiner, 

sagbruk, traktorar, motorsager og 

liknande vert invitert til å delta. 

Felles reise til årsmøtet i 

Norsk Bygdesagforening 

Gjennom fylkeslaget organiserte 

dei tur til årsmøtet i sentralforeninga. 

Dei la då opp til spennande 

bedriftsbesøk undervegs. 

Prosjekt-arbeid 

1. Oppstart av massivtreproduksjon? 

Starta utredning på om massivtreproduksjon 

er noko å satse på i 

Rogaland. Knytt til seg samarbeidspartnerar 

for å jobbe med spørsmålet, 

blant anna fylkesmannen i 

Rogaland, Vestskog og Treteknisk. 

Har søkt midlar til forprosjekt hos 

Innovasjon Norge og fått ein slump 

pengar til å arbeide med. 

2. Produsert eigen brosjyre der alle 

medlemmane er presentert med 

bedriftsnamn, kontaktopplysningar, 

produkt og bilete av produkt. 

3. Nettverkssamtaler med arkitektar. 

Bygdesagforeninga i Rogaland i 

samarbeid med Stavanger Byggmesterlaug, 

Fylkesmannen i Rogaland 

og Byantikvaren i Stavanger 

arrangerte eit nettverksseminar 

der arkitektane i Rogaland var invitert. 

I løpet av seminaret fekk 

bygdesagforeninga presentere seg 

og fortelje kva dei jobba med, samtidig 

som det var sett av tid til kvar 

enkelt bygdesag til å presentere 

sine produkt gjennom gjennom 

korte møter med kvar enkelt arkitekt. 

www.sag.no 

19

Sag-skratten 

”Sagbladet” har etter oppfordring 

frå medlemar fått eit eige 

hjørne for humor og gode historier. 

Førstemann ut med glimt 

i auget er Lars Kåre Almeland 

frå Voss. Han utfordrar Elling 

Torfinn Tveit frå Odeltre A/S til 

neste utgåve av ”Sagbladet”, 

og helsar samstundes til alle 

som deltok på studieturen i 

Telemark. 

Berit og Kjetil kunne ikkje få born, 

så dei bestemte seg for å skaffa seg 

ein donor for å få til ei familieforøking. 

Dagen som donoren skulle 

kome på besøk, kyssa Kjetil si kona 

når han skulle dra på arbeid og sa, 

ja, ja, kjære, no dreg eg på arbeid, 

mannen kjem sikkert snart. 

gjerna ha gjort kjapt, men eg er 

sikker på at du ikkje hadde vore 

like fornøygd med resultatet då. 

- Tenk, eg kjenner godt til da, 

mumlar Berit. 

Fotografen drog opp nokre eksemplar 

av barnebilete som han har tekje 

tidlegare og viste resultatet til Berit. 

- Eg synest at eg var spesielt heldig 

med desse tvillingane sa fotografen, 

ettersom det var mora som var 

den vanskelege der. 

- Var ho vanskeleg, spurde Berit. 

- Det kan du vere heilt sikker på, 

eg måtte ta ho med uti Parken for 

å kunna avslutta skikkeleg. Folk 

stimla til for å sjå på.. 

- Sjå på? sa Berit og gapte av forundring! 

- Og det tok 3 timar totalt, mora 

ropte å skreik heile tida, eg klarte 

nesten ikkje å konsentrera meg, så 

når det begynte å myrkna om ettermiddagen 

måtte eg øka tempoet, 

men det var ikkje før ekornet var 

begynt å gnaga på utstyret at eg 

måtte avslutte og rydde opp og dra. 

- Berit lente seg fram og sa, begynte 

verkjeleg ekornet å gnaga på... 

utstyret?? 

- Dette er heilt sant min frue. 

- Ja, viss du er klar, så skal eg gjera 

stativet klart, sa fotografen 

- Stativet???? sa Berit og gapte.. 

- Å ja, kjære frue, eg er nøydd til å 

bruke stativ, “to put my Canon on, 

it’s much too big to be held in the 

hand very long”! 

Då besvimte Berit!! 

Ein halvtime seinare... 

Ein barnefotograf er tilfeldigvis i 

nabostrøket hennas på jakt etter 

oppdrag, han ringjer på i håp om 

å få napp. 

- God dag frue, sa han eg har 

komme for å.... 

- Å, du treng ikkje forklara, sa Berit 

flau, eg har venta på deg, 

- Verkjeleg!!?? sa fotografen, det 

er kjekt det, visste du at born er min 

spesialitet? 

- Ja, det var akkurat da me i ekteskapet 

var ute etter, versågod kom 

inn og finn deg ein plass å sitja. 

Etter ei stund sa ho litt sjenert: Kor 

skal me begynne? 

- La meg ordne alt. Eg starta vanlegvis 

i badekaret, deretter på 

sofaen og til slutt i senga. Av og til 

er fak-tisk stovegolvet det besta, der 

er det mogeleg å tøya og strekkja 

seg litt. 

- Badekaret, stovegolvet, tenkte 

Berit, ikkje noko rart at me ikkje 

har fått det til. 

- Ja, kjære frue, eg kan ikkje lova 

fullkomme resultat for kvar gong, 

men viss me brukar forskjellige stillingar, 

og eg skyt frå forskjellige 

synsvinklar då torer eg å garantera 

at du vert fornøygd med resultatet. 

- Oh, det er ikkje noko småtteri 

dette, sa Berit stønnande! 

- Kjære frue, i min jobb må ein gje 

seg god tid i arbeidet, eg kunna 

Kontakt oss når det gjelder 

Deler til JAJOD, Jonsereds, Lindquist og Standars Hjo maskiner. 

Brukte JAJOD maskiner. 

Verkstedtjenester og rekvisita. 

Medlemstilbod 

• Særtrykk: Strekking og Retting av Sirkelsagblad kr. 100,- 

• Særtrykk: Tørking av trelast kr. 100,- 

• Sorteringsreglar for båtbord og hudplank kr. 50,- 

• Dimensjonstabellar kr. 100,- 

• Trelastkalkulator (elektronisk utg.) kr. 700,- 

• HMS perm. for medlemmar kr. 2.000,- 

• HMS-perm for ikkje-medlemmar kr. 2.500,- 

Prisane er eks. mva. 

Ring til Norsk Bygdesagforening, 57 87 66 60 

eller send E-post til norbygd@online.no for bestilling. 

Prisene gjelder NBF`s medlemmer og abonnenter. Porto kommer i tillegg. 

Teroteknisk Service AS 

Telefon 62 57 46 00 

Telefaks 62 58 25 59 

Sagtomta, 2337 Tangen 

2607 Vingrom 

Tlf. 61 26 74 85/ 

61 26 22 00 

Fax 61 26 23 58 

arne-even@owren.no 

Kjører egne sliperuter 

www.teroteknisk.no 

20 


Bransjenytt 

Tak basert på 

massivtreelementer 

En ny rapport fra SINTEF Byggforsk 

viser hvordan massivtreelementer 

kan brukes i flate og skrå takkonstruksjoner. 

Massivtreelementer er 

planker (lameller) som er satt 

sammen til elementer ved bruk av 

spiker, skruer, tredybler, lim eller 

stålstag. Massivtreelementer kan 

deles inn i tre kategorier avhengig 

av oppbygning: kantstilte elementer, 

krysslagte elementer og hulromselementer. 

Eksempel på utførelsesprinsipp og 

overgang til vegg for et kompakt tak 

basert på massivtreelementer 

Rapporten Tak basert på massivtreelementer 

gjør rede for fuktproblematikk, 

værbeskyttet bygging, 

varmeisolasjon og brannegenskaper. 

Den viser også eksempler på utførelsesprinsipp 

som vil bli inkludert 

i anvisninger i Byggforskserien og 

fukttekniske beregninger som underlag 

for de anbefalte løsningene. 

Underlaget for rapporten er blant 

annet studier av byggeprosjekter i 

ulike faser hvor massivtre brukes i 

taket. Rapporten vektlegger problemstillingene 

reist av aktørene i 

disse prosjektene. 

Anbefalinger 

Anbefalingene i rapporten er blant 

annet: -Tak basert på massivtreelementer 

kan utføres som kompakte 

tak eller lufta tak etter samme 

prinsipp som tak basert på andre 

bæresystemer for bygninger med 

normal bruk (eksempelvis boliger, 

kontorbygg og skoler). 

- Massivtreelementer bør absolutt 

ikke utsettes for nedbør i forbindelse 

med bygging, og vi anbefaler at 

planlagt byggetidsbeskyttelse som 

telt eller lignende benyttes i forbindelse 

med oppføring av massivtrekonstruksjoner 

- Tak basert på massivtreelementer 

kan bygges uten tradisjonell dampsperre 

forutsatt at lufttettheten 

mellom elementene i taket, mellom 

tak og vegg og i bygningen forøvrig 

er godt ivaretatt. Dampbrems kan 

være et godt alternativ til dampsperre 

for tak basert på massivtreelementer. 

(www.sintef.no/byggforsk) 

Økning i antall 

arbeidsrelaterte 

dødsulykker 

I 2008 omkom 49 personer i arbeidsulykker 

i Norge. Hver fjerde ulykke 

i 2008 har vært innen jordog skogbruksnæringen. 

Dette er en tredobling 

av antall ulykker for denne 

næringen sammenlignet med 2006 

og 2007.- Vi må tilbake til 2003 for 

å finne høyere antall dødsulykker 

enn i år. Arbeidsulykker skal og kan 

forebygges, og ulykkesforebygging 

er en oppgave som må tas på alvor, 

sier direktør i Arbeidstilsynet, Ingrid 

Finboe Svendsen. 

Flest forulykkede er å finne i aldersgruppen 

40 – 54 år, og 46 av de 

omkomne var menn. Hele 16 av 

dødsulykkene er registrert i Arbeidstilsynet 

Vestlandet som omfatter 

fylkene Rogaland, Hordaland og 

Sogn og Fjordane. Totalt hadde 10 

forulykkede annet statsborgerskap 

enn norsk. 

Utviklingen i enkelte næringer 

Det har vært flest dødsulykker innen 

www.sag.no 

jord og skogbruk i 2008. Arbeidstilsynet 

har registrert hele 13 dødsfall 

i denne næringen i år. - Fordi 

tallene er spesielt høye innen jordog 

skogbruksnæringen vil Arbeidstilsynet 

doble antall tilsyn i denne 

næringen i 2009. Trenden er at de 

fleste ulykkene i landbruket skjer i 

sommermånedene. Dette viser at 

næringen må arbeide mer med å 

håndtere utfordringene i travle 

perioder på en trygg måte, sier 

Finboe Svendsen. 

Til sammenligning er det registrert 

10 dødsulykker i industrien, 6 i bygg 

og anleggsnæringen og 6 dødsfall 

innen transport og kommunikasjon. 

Om man ser på sysselsettingstallene 

er det klart høyere risiko 

knyttet til arbeid i jordog skogbruk 

enn i andre næringer. 

Flere årsaker til ulykkene 

Årsakene til dødsfallene er i hovedsak 

forbundet med at personer er 

klemt/fanget i forbindelse med 

arbeid med eller ved større maskiner 

og kjøretøy, samt støt/treff av gjenstander. 

Fall går også ofte igjen som 

årsak til dødsulykkene. Fem arbeidstakere 

har omkommet som følge 

av arbeidsrelaterte trafikkulykker. 

I ti ulykker har traktor, og i fire tilfeller 

har arbeid med truck, vært 

forbundet med ulykken. Det er også 

registrert 3 drukningsulykker i 2008. 

Arbeidstilsynet fører oversikt over 

døde etter næring, region og hvilken 

type ulykke de forulykkede er 

blitt utsatt for. For komplett oversikt 

over statistikken. 

(www.arbeidstilsynet.no) 

21

Kutterspon 

15 ansatte sies opp på 

Alvdal Skurlag 

Den økonomiske krisen gjør at 

Alvdal Skurlag ser seg nødt til å 

legge ned saglinja. Det betyr at 15 

av bedriftens 54 ansatte står uten 

jobb i løpet av våren. Daglig leder 

Roar Voll har informert de ansatte 

om situasjonen for bedriften, og 

om styrets beslutning om nedlegging 

av saglinja og reduksjon av arbeidsstokken. 

Men foreløpig er det ikke 

klart hvem av de ansatte som må gå. 

- Oppsigelsesbrev vil bli sendt ut i 

løpet av mars, og oppsigelsene vil 

ha virkning fra 1. april. Da er det 

snakk om fra en måned og oppover 

i oppsigelsestid for dem det gjelder, 

opplyser Voll. Bedriften har 13 mann 

som har vært permittert fra den 5. 

januar. Sagdriften har slitt med 

lønnsomheten i flere år, og nedleggelse 

kommer derfor ikke som 

lyn fra klar himmel. 

- Nei, styret har diskutert dette i 

flere år. Når så den øknomiske krisen 

slår inn for fullt, kan en gjerne si 

at det var den utløsende årsaken 

til vedtaket. I dag går det ikke an 

å drive en virksomhet med negativ 

kontantstrøm, fastslår Voll. Alvdal 

Skurlag har drevet med saging i 

over 50 år. I løpet av april skal 

tømmerlageret tømmes, og de siste 

stokkene ha gått gjennom saga. 

(Arbeidets Rett, www.retten.no) 

Trehus trenger ikke maling 

Trehus kan stå i hundrevis av år uten 

verken maling eller beis. I militærleiren 

på Rena tok Forsvarsbygg 

sjansen på ubehandlet kledning 

for vel ti år siden, og erfaringene 

har så langt vært meget gode, går 

det fram av en artikkel i Teknisk 

Ukeblad. Totalt har Forsvarsbygg 

i leiren 25.000 m 2 med utvendige 

veggflaster i furu, uten verken maling, 

beis eller annen overflatebehandling. 

Treet tåler godt å bli utsatt for fukt, 

men det må få anledning til å tørke 

ut. En liten skråvegg har vært utsatt 

for råte og må skiftes, trolig skyldes 

dette for dårlig lufting. 

I en rapport fra Sintef Byggforsk 

om Rena leir pekes det også blant 

annet på at det der avstanden mellom 

kledning og bakke ikke er tilstrekkelig 

stor, har sprutet regnvann 

opp igjen på kledningen. Om vinteren 

har det samlet seg snø. Dette 

har ført til sterk vekst av svertesopp. 

Vann som har rent fra spikerhodene, 

har også gitt striper av svertesopp. 

Dette skuldes trolig for høyt trykk 

på spikerpistolene, slik at spikrene 

er slått vel langt inn, antydes det. 

(www.tu.no) 

Salt bevarer og svekker 

tømmer 

300 år gamle bolverks-stokker av 

furu fra Bryggen i Bergen kan fremstå 

i overraskende god forfatning, 

men stivhet og bruddstyrke i tømmeret 

er kraftig forringet som følge 

av saltpåvirkning over tid. Bryggen 

i Bergen er en bærer av den historiske 

arven etter Hanseatenes 

handelsimperium. Siden 1979 har 

Bryggen vært på UNESCOS verdensarvliste. 

Bryggen har med tiden vært 

hjemsøkt av branner, og etter 

brannen i 1702 ble store deler gjenoppbygget. 

Restaureringsarbeider 

det siste tiåret har vist at bolverket, 

det vil si tømmerlagene som de 

enkelte husene hviler på, kan være 

i overraskende god forfatning, selv 

etter 300 år. 

Bolverksbjelker fra Bryggen i Bergen 

har gjennom tiden blitt utsatt for 

påvirkning av salt, (NaCl) fra sjøvann. 

Både etter springflo, vask med sjøvann 

og spill av salt fra saltlager 

og fiskeomsetning. Saltkonsentrasjonen 

ble målt til 6,5% av treets 

tørrvekt, mot 0,1% i naturlig ferskt 

virke. Elastitet og bruddstyrke på 

treprøver fra bolverksstokkene var 

25% lavere enn referansetrevirket 

med likedanne årringer og tetthet 

på virket, viser forskning fra Skog 

og landskap. 

Den store reduksjonen i stivhet og 

bruddstyrke må tas med i beregningen 

med tanke på bevaring av 

lastbærende trestrukturer som utsettes 

for salt. Kjerneved av furu 

regnes som moderat til noe motstandsdyktig 

mot tre-ødeleggende 

sopper, mens yteveden er klassifisert 

som ikke holdbar. Siden bolverkstømmeret 

ligger i jordmasser som 

tørker ut og fuktes med ujevne 

mellomrom var det forventet at 

stokkene skulle være i svært dårlig 

forfatning. Men studier viser at 

salt kan bidra til beskyttelse mot 

soppangrep, men at det samtidig 

over tid vil kunne redusere furustokkenes 

mekaniske egenskaper. 

(www.skogoglandskap.no) 

Lysere for Ekornes 

Ekornes leverer et resultat på en 

halv milliard kroner for i fjor og 

har fått en god start på 2009. Resultatet 

før skatt på 497 millioner 

kr. i 2008 er 11,9% bedre enn året 

før. Resultatet kommer av en omsetning 

på 2.673,1 millioner kr. som 

er 99,5 millioner kr. mer enn i 2007. 

Og selv om Ekornes for alvor merket 

lavkonjunkturen sette inn i november 

og desember, med 27% lavere 

ordreinngang enn på samme tid året 

før, ser det bedre ut så langt i 2009. 

Midt i finanskrisa kan selskapet faktisk 

notere seg for en god økning i 

ordreinngangen i januar: 273 millioner 

kr. i år, mot 247 millioner kr. 

i fjor. Ordrereserven er riktignok 

mindre: 228 millioner kr. i år sammenlignet 

med 330 millioner kr. ved 

utgangen av januar i fjor. 

Ekornesledelsen og -styret legger 

imidlertid ikke skjul på at de forventer 

at 2009 blir et tøft år. – De 

generelle markedsforhold for møbler 

forventes å være betydelig svakere 

i en lang tid framover, heter det i 

beretningen vedlagt det foreløpige 

regnskapet. Dette har ført til at 

de i de siste to månedene har lagt 

ned sofafabrikken på Stranda. 

Også på de andre ekornesanleggene 

har folk mistet jobben eller blitt 

permittert. For dem er det da en 

fattig trøst at resultatmarginen på 

18,6% utløser en bonus pålydende 

54% av en månedslønn. 

(www.tu.no) 

22 


Bygdesagenes leverandørguide 

Stridsberg Norge AS, Stensrudveien 3, 

2335 Stange 

Tlf.: 62 58 53 33 Fax: 62 57 30 17 

Sagtomta 

2337 Tangen 

Tlf.: 62 57 46 00 Fax: 62 58 25 59 

Mob.: 911 83 655 

www.teroteknisk.no 

TeroTeknisk Service as 

Hegdal Næringspark, 3261 Larvik 

Tlf.: 33 16 56 50 e-post: info@fonhus.no www.fonhus.no 

Lieds Verktøy AS 

2607 Vingrom 

Tlf.: 61 26 74 85/ 61 26 22 00 Fax: 61 26 23 58 

e-post: arne-even@owren.no 

nettadresse: www.owren.no 

Postboks 8040 Spjelkavik, 

6022 Ålesund 

Tlf.: 70 17 28 00 Fax: 70 17 28 01 

www.lieds.no 

e-post: post@lieds.no 

Gunnestadveien 6, 3140 Borgheim 

Tlf.: 33 38 20 00 - Mob. 900 82004 

www.inmark.no 

- En stokklengde 

foran 

Kjøsnes Maskin SAGTEKNIKK 

Arn Olav Kjøsnes Ing. Carl H.Svendsen 

7580 Selbu Reistad-Sentret 

Tlf.: 915 97 357 3425 REISTAD 

Fax:73 81 60 49 Tlf.:95 23 74 60 

Fax: 32 84 23 31 

Tlf. 450 39 404 • www.miljosaga.no 

www.sag.no 

23

B 

Returadresse: 

Norsk Bygdesag Forening 


Norsk Bygdesagforening tilbyr alle sine medlemmar 

ei svært gunstig rådgjevingsteneste 

VI TILBYR dykk å få besøk av ein rådgjevar ein 

dag for å gå gjennom drift, investesteringar, 

logistikk, tomtespørsmål, søknader m.m. 

BAKGRUNNEN for ordninga er at vi stadig får 

faglege spørsmål til foreininga som er vanskeleg 

å svare på gjennom ei telefonsamtale. Mange 

av våre medlemmar er små bedrifter med lite 

tid og ressursar til å finne tak i all faginformasjon 

på eiga hand. 

plass ein rådgjevar til å å diskutere vidare 

utvikling av bedrifta med. 

TA KONTAKT med Norsk Bygdesagforening, 

Ytrehorn Industriområde, 6763 Hornindal. 

Tlf.: 57 87 66 60 el. 918 86 113 for meir 

informasjon. 

DET ER DIFOR med glede vi kan tilby denne 

rådgjevingstenesta, der de får høve til å få på

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?