1/2009 - Røde Kors

Tatt av ras med
vakttelefon i lomma
Da raset i Namsos skjedde sist fredag var gravemaskinfører
Hans Jarle Stein telefonvakt for Hjelpekorpset. Han ble selv tatt
av raset, reddet en av beboerne og ble selv reddet ut.
Av Olav A. Saltbones Foto: Stein Aakervik Olsen, Trønder-Avisa
Fem Hjelpekorps med til sammen 45 frivillige ble
mobili sert i forbindelse med raset i Namsos, men det ble
aldri behov for innsatsen. En frivillig fra Hjelpekorpset
havnet derimot midt i situasjonen.
– Jeg hadde alarmtelefonen for Hjelpekorpset i lomma.
En annen fra hjelpekorpset ringte og spurte om jeg
hadde fått melding om raset i Namsos. Jeg sa at ingen
hadde ringt, men at jeg stod midt oppi det. – Du får sørge
for å koble om telefonen, fortalte jeg han. Der og da
hadde jeg mer enn nok å tenke på, sier Hans Jarle Stein.
Han var på jobb i området som gravemaskinfører da raset
skjedde. 59-åringen har vært frivillig i Røde Kors Hjelpekorps
i 30 år, og tror erfaringen fra Røde Kors var til hjelp
da han plutselig stod midt i kaoset.
– Terrenget brøt sammen i etapper. Jeg satt i maskinen,
men da jeg forstod hva som skjedde, hoppet jeg ut og løp
mot raset hvor en kollega var. Det så ut som han ble tatt
av raset, men han kom seg i sikkerhet. Derfor snudde jeg
og løp andre veien for å hente ut han som var i huset like
ved, forteller Stein.
– Jeg har vært frivillig i Hjelpekorpset i godt og vel 30 år
og har konkludert med at det å holde hodet kaldt i slike
situasjoner har jeg fra Hjelpekorpset. Midt oppi situasjonen
var det ikke så mye å tenke på. Jeg bare handla
uten å tenke. Jeg har vært med på mange øvelser og søk
med Hjelpekorpset og selv om jeg ikke har vært borti noe
som ligner på dette, så vet jeg at erfaringen fra Hjelpekorpset
var nyttig i denne situasjonen, sier han.
I tiden etter raset fikk han god oppfølging da han kom
til sykehuset og har snakket med andre frivillige fra
Hjelpekorpset. Han medgir at dette har vært en dramatisk
opplevelse.
– Jeg følte meg veldig utsatt, og det var litt stressende
å ligge i den leirsuppa. Da hadde jeg kun ett mål, – å
komme meg opp igjen. Det var slitsomt og utmattende.
I ettertid har jeg tenkt at hvis jeg har blitt nedi leira 20-30
sekunder lengre ville jeg nok gitt opp og latt meg synke.
Det er vanskelig å vite.
10 14
Gikk under
Sammen med mannen han redda ut tok de beina fatt i
forsøk på å komme seg i trygghet, ut av rasområdet.
– Alt raste under beina på oss. Vi var på en vei og det var
store flak som løsna av veien. Jeg hoppa fra ett flak over
til neste, men han jeg hadde henta ut ble stående igjen.
Det var han heldig med. Flaket jeg hoppet til tippet rundt
og jeg gikk helt under, ned i leira. Jeg vet ikke hvor lenge
jeg var der, men jeg fikk følelsen av at jeg ikke kunne
komme meg opp, forteller han.
Men han kom seg opp på et veiflak hvor han ble stående i
en time før han som sistemann ble hentet ut av området
av et helikopter. Herfra fikk han ringt til dattera for å
varsle at han hadde klart seg og kom etter hvert i kontakt
med brannvesenet og politiet som kom til stedet.
– Jeg ropte at de ikke måtte gå ut i raset. Mens jeg stod
der fikk jeg også kontakt med andre som var i rasområdet.
Sammen konkluderte vi med at alle stod på mer eller
mindre fast grunn, forteller gravemaskinføreren.
Mange øvelser
Da redningshelikopteret kom for å hente han, dirigerte
han det videre til mannen som han hadde redda ut fra
huset.
Tilfeldig
Nestleder for landsrådet for Hjelpekorps, Lars-Otto
Laukvik har vært i kontakt med Hans Jarle Stein etter
hendelsen.
– Av og til gjør tilfeldigheter at våre mannskap er på
stedet når ulykker skjer. Hans Jarle hadde vakttelefonen
for Hjelpekorpset i Nord-Trøndelag da raset i Namsos
skjedde, sier Laukvik.
Hvordan skal man takle det å havne i en
ulykke som dette?
– Om du er på et ulykkessted er det viktig å varsle, sikre
skadestedet og så yte den førstehjelpen du kan bidra
med. Det er viktig å holde hodet kaldt i slike situasjoner,
akkurat slik Hans Jarle ser ut til å ha gjort, sier Laukvik.