Ãrsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune

More documents

Recommendations

Info

Årsmelding 2012 - Samfunn Omdømmeprosjektet Visjon OMDØMME- PROSJEKTET Ambisjon Felles kulturbygging 2012 - 2015 Respekt – Ansvar – Kvalitet Økonomi Personal og Prosess og Samfunnsresultat organisasjon gjennomføring Kvalitet på tjenestene Tydelig ledelse Godt omdømme Hovedsaklig finansiering gjennom midler etter søknad Mennesket i fokus Aktiv og god kommunikasjon Utvikle delekultur Kommunikasjon Omdømmeundersøkelser 2007 og 2012 Karmøy kommune fikk i 2007 gjennomført en omdømmeundersøkelse i samarbeid med Apeland Informasjon. Hovedfunnene fra undersøkelsen var at kommunen har et ”Godt omdømme”. Analysemodellen som ble brukt i undersøkelsen er utviklet og basert på Reputation Institutes omdømmeforskning i Norge og utlandet. Denne fokuserer på 5 såkalte hoveddimensjoner nemlig: Attraktivitet, Tjenester, Arbeidssted, Ledelse og Næringsliv. Resultatene i 2007 viste at ledelse er et utviklingsområde som kommunen bør arbeide videre med. Kommunen oppnådde også gjennomgående dårligere skår i de yngre aldersgrupper. Våren 2012 ble det gjennomført en ny undersøkelse som viste at det fortsatt er et forbedringspotensiale innen nevnte områder/ grupper. Programmet ”Saman om ein betre kommune” Med bakgrunn i nevnte funn søkte Karmøy kommune om å bli tatt opp i programmet ”Saman om ein betre kommune”. Dette er et 4-årig utviklingsprogram som Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med KS og arbeidstakerorganisasjonene inviterte kommunene til å være med på. Karmøy kommune søkte om opptak i programmet med et Omdømmeprosjekt for perioden 2012 – 2015 da delt i to selvstendige prosjekt som adresserer til kommunens utfordringer slik de fremkommer i undersøkelsene. Prosjektene er kalt Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse og Omdømmebygging blant ungdom – E-dialog. Prosjektets organisering Det er nedsatt prosjekt-/arbeidsgrupper for de to delprosjektene som er ledet av egen prosjektleder. Det er representant for hovedtillitsvalgte i begge delprosjektene. Rådmannens ledergruppe er styringsgruppe, mens hovedutvalg administrasjon er prosjektets politiske referansegruppe. Omdømmebygging gjennom tydelig ledelse Prosjektet skal sørge for gjennomføring av et lederutviklingsprogram for lederne i Karmøy kommune. Programmet, som er forankret i kommunens vedtatte Kommunikasjonsstrategi og Arbeidsgiverstrategi 2020, vil omfatte ledere på alle nivå i organisasjonene. Prosjektets mål er at omdømme til Karmøy kommune skal bedres som et resultat av lederutviklingsprogrammet. Kommunen som vil at du skal lykkes - 24 -
Årsmelding 2012 - Samfunn Folkehelse - Folkehelse må gjennomsyre alt vi holder på med, sier folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim og kommuneoverlege Dag-Helge Rønnevik. Folkehelse står på dagsorden i Karmøy. I 2012 ble det vedtatt et planprogram som gjør folkehelse til en sentralt tema i kommuneplanen som nå er under revidering. Ny folkehelselov Med samhandlingsreformen i 2012 fikk vi ikke bare ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, men også ny folkehelselov. Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. Folkehelse blir definert som den totale helsetilstanden i befolkningen, og hvordan den fordeler seg mellom innbyggerne. Selv om vi i Norge og på Karmøy har et samfunn der de fleste har det bra, har vi også hos oss økende forskjeller mellom de som har det best og de som har det dårligst. Folkehelse er mer enn fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og dette perspektivet må ses på som en bred tilnærming til samfunnet og samfunnsutvikling. Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet handler mye om å gjøre det lettere for innbyggerne å leve sunt, for eksempel med tilgang til turområder og nok sykkelveier. I tillegg handler det om å gi litt ekstra drahjelp til svake/utsatte grupper i samfunnet for å utjevne sosiale helseforskjeller, for eksempel innvandrere, uføretrygdede eller personer med utviklingshemminger. Vi vet også at det er viktig å sikre barna en god oppvekst, og derfor er barnehager og skoler viktige arenaer for folkehelsearbeidet. Karmøy kommune etablerte i 2012 et nytt tverretatlig folkehelseforum som et rådgivende organ for folkehelsearbeidet i kommunen. Det er også ansatt en egen folkehelsekoordinator, og stillingen som kommuneoverlege er økt fra 50 til 100 prosent. Dette skal legge til rette for en god satsing på folkehelsearbeidet i kommunen. Ut fra en kunnskapsbasert oversikt over folkehelsen skal det utarbeides en egen handlingsplan for folkehelse. Gode folkehelsetiltak bør ha som mål å skape økt aktivitet og/ eller gode sosiale møteplasser for målgruppene, og det er i 2012 startet en del konkrete prosjekter. De fleste er rettet mot skoler eller utsatte grupper. Miljørettet helsevern Miljørettet helsevern (MHV) er en viktig oppgave og ressurs i det brede folkehelsearbeidet, der oppmerksomheten er rettet mot hele befolkningen. Den er sektorovergripende og gir kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både privat og offentlig. Denne myndigheten er en forutsetning for at kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre liv og helse og fremme folkehelse. Miljørettet helsevern og folkehelseloven kapittel 3 inngår som et sentralt virkemiddel i kommunens helhetlige folkehelseansvar. MHV omfatter alt i vårt miljø som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer (for eksempel støy, forurensning, mobbing eller dårlig hygiene). Det er to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern. Langs den ene linjen finner vi de kontroll og tilsynsoppgavene der det utøves tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter (skoler, barnehager, campingplasser, frisørsalonger, badebasseng m.fl.). Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging og forebygging. I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe innen MHV for å ivareta dette etter at det interkommunale samarbeidet ble lagt ned i 2011. Hovedfokuset har i 2012 vært på godkjenning av skoler og barnehager, da det å sikre barn et godt arbeidsmiljø er svært viktig. Dette arbeidet vil fortsette i 2013. - 25 -
Page 2 and 3: Årsmelding 2012 - Kommunen som vil
Page 8 and 9: Årsmelding 2012 - Økonomisk utvik
Page 14 and 15: Årsmelding 2012 - Samfunn Befolkni
Page 16 and 17: Årsmelding 2012 - Samfunn Kommunep
Page 18 and 19: Årsmelding 2012 - Samfunn Optimism
Page 20 and 21: Miljø Crex Karma - Åkerriksa som
Page 22 and 23: Årsmelding 2012 - Samfunn Likestil
Page 26 and 27: Årsmelding 2012 - Tjenestene Bered
Page 28 and 29: Årsmelding 2012 - Tjenestene Satsi
Page 30 and 31: Årsmelding 2012 - Tjenestene Ny Gi
Page 32 and 33: Årsmelding 2012 - Tjenestene Mestr
Page 34 and 35: Årsmelding 2012 - Tjenestene Elekt
Page 36 and 37: Årsmelding 2012 - Tjenestene NAV K
Page 38 and 39: Årsmelding 2012 - Tjenestene Rus o
Page 40 and 41: Årsmelding 2012 - Tjenestene Prosj
Page 42 and 43: Årsmelding 2012 - Tjenestene Parke
Page 44 and 45: Årsmelding 2012 - Tjenestene Kultu
Page 46 and 47: Årsmelding 2012 - Tjenestene Bolig
Page 48 and 49: Årsmelding 2012 - Tjenestene Organ
Page 50 and 51: Årsmelding Økonomiplan 2010 - Sam
Page 52: Karmøy kulturskole - 35 år! KARM

Ã rsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?

Ãrsmelding for 2012 - KarmÃ¸y kommune