à rsmelding for 2012 - Karmøy kommune

Årsmelding 2012 - Samfunn
Folkehelse
- Folkehelse må gjennomsyre alt vi holder på med, sier folkehelsekoordinator Siri Merete Alfheim og kommuneoverlege
Dag-Helge Rønnevik. Folkehelse står på dagsorden i Karmøy. I 2012 ble det vedtatt et planprogram som gjør folkehelse til en
sentralt tema i kommuneplanen som nå er under revidering.
Ny folkehelselov
Med samhandlingsreformen i 2012 fikk vi ikke bare ny lov om
kommunale helse- og omsorgstjenester, men også ny folkehelselov.
Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling
som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale
helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens
helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til
å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige
helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet
i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge
til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.
Folkehelse blir definert som den totale helsetilstanden i befolkningen,
og hvordan den fordeler seg mellom innbyggerne. Selv
om vi i Norge og på Karmøy har et samfunn der de fleste har
det bra, har vi også hos oss økende forskjeller mellom de som
har det best og de som har det dårligst. Folkehelse er mer enn
fysisk aktivitet og et sunt kosthold, og dette perspektivet må ses
på som en bred tilnærming til samfunnet og samfunnsutvikling.
Folkehelsearbeidet
Folkehelsearbeidet handler mye om å gjøre det lettere for innbyggerne
å leve sunt, for eksempel med tilgang til turområder
og nok sykkelveier. I tillegg handler det om å gi litt ekstra drahjelp
til svake/utsatte grupper i samfunnet for å utjevne sosiale
helseforskjeller, for eksempel innvandrere, uføretrygdede eller
personer med utviklingshemminger. Vi vet også at det er viktig
å sikre barna en god oppvekst, og derfor er barnehager og skoler
viktige arenaer for folkehelsearbeidet.
Karmøy kommune etablerte i 2012 et nytt tverretatlig folkehelseforum
som et rådgivende organ for folkehelsearbeidet i
kommunen. Det er også ansatt en egen folkehelsekoordinator,
og stillingen som kommuneoverlege er økt fra 50 til 100 prosent.
Dette skal legge til rette for en god satsing på folkehelsearbeidet
i kommunen. Ut fra en kunnskapsbasert oversikt over folkehelsen
skal det utarbeides en egen handlingsplan for folkehelse.
Gode folkehelsetiltak bør ha som mål å skape økt aktivitet og/
eller gode sosiale møteplasser for målgruppene, og det er i 2012
startet en del konkrete prosjekter. De fleste er rettet mot skoler
eller utsatte grupper.
Miljørettet helsevern
Miljørettet helsevern (MHV) er en viktig oppgave og ressurs i
det brede folkehelsearbeidet, der oppmerksomheten er rettet
mot hele befolkningen. Den er sektorovergripende og gir
kommunen virkemidler overfor virksomhet og eiendom, både
privat og offentlig. Denne myndigheten er en forutsetning for at
kommunen skal kunne ivareta sitt ansvar for å sikre liv og helse
og fremme folkehelse. Miljørettet helsevern og folkehelseloven
kapittel 3 inngår som et sentralt virkemiddel i kommunens
helhetlige folkehelseansvar. MHV omfatter alt i vårt miljø som
direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, det være
seg fysiske, kjemiske, biologiske eller sosiale miljøfaktorer (for
eksempel støy, forurensning, mobbing eller dårlig hygiene).
Det er to hovedlinjer å jobbe langs innen miljørettet helsevern.
Langs den ene linjen finner vi de kontroll og tilsynsoppgavene
der det utøves tilsyn med miljøfaktorer og virksomheter (skoler,
barnehager, campingplasser, frisørsalonger, badebasseng m.fl.).
Langs den andre linjen finner vi oppgaver knyttet til planlegging
og forebygging.
I 2012 ble det satt ned en arbeidsgruppe innen MHV for å ivareta
dette etter at det interkommunale samarbeidet ble lagt ned
i 2011. Hovedfokuset har i 2012 vært på godkjenning av skoler
og barnehager, da det å sikre barn et godt arbeidsmiljø er svært
viktig. Dette arbeidet vil fortsette i 2013.
- 25 -