Stemmeskifter- om musikk, språk og mot ved ... - KoRus Bergen

KapITTEL 4
Litteratur, lesing og skriveverksteder
av Berit Bareksten
En forfatter skaper nytt liv i det tomme,
banker på stillheten for å lage lyd,
binder tid og rom på et stykke silke
og lar ei elv strømme ut fra et lite hjerte.
Lu Chi (261-303)
« [...] nytt liv i det tomme [...]», det er forfatterens oppgave, skriver den kinesiske forfatteren Lu Chi. En
tekst skaper rom for endring, og setter oss i bevegelse. Bevegelser vi trenger for å utvikle oss, og skape
fellesskap med andre. Vi møter både motstand og medgang. I bøkene får vi nye venner.
Erfaringene fra arbeid med skriveverksteder (i regi av Bergen kommune, Kunst, kultur og psykisk helse
fra 2001) viser at opplevelser med tekster, med lesing og skriving, utvider forståelsen for både oss selv og
andre, setter ord til opplevelser og minner oss om at vi ikke er alene. Og de som skriver selv, blir tydelige
i teksten, for seg selv og andre. Å skrive er en måte å huske på, og en måte å glemme noe på. Vi kan
forandre, og gi minnene en form det er mulig å leve bedre med. Vi kan legge noe bak oss. Eller helt motsatt;
sette noe foran, lengst fram, for å følge en lengsel, et håp eller en glede. Å lese og å skrive er å være
på sporet av økt mening, latter, lettelse, sorg og trøst. Ei bok åpner landskap av tenkte tanker, og inviterer
til innlevelse og medfølelse. Ei god bok lodder som regel dypt, og blir der – i minnet, og kan tas fram
igjen ved behov. Ei bok og en tekst kan være lekende lett, og danne lyse skyformasjoner av tankene våre.
Vi ler, gråter, skremmes og varmes. Boka kan være hvilestedet og springbrettet.
Våren 2010 var forfatteren Thor Soltvedt gjest ved Alrekstad skole. Sammen med først sju, så fast fire
elever, var to timer hver uke satt av til skriveverksted, i seks uker. Thor har lang erfaring med skriveverksteder.
Han forbereder seg alltid godt, og har med fire ganger så mye stoff som han trenger til en time,
forteller han meg når vi oppsumerer verkstedsukene. Alle møter vi nye mennesker med fordommer. Vi
har noen forkunnskaper om de vi møter, og noen skjemaer vi plasserer hverandre i. Det gjelder også for
ungdomsskoleelever. Første skritt er å bli litt bedre kjent med hverandre.
Å avmystifisere hva en forfatter er, og hva han eller hun driver med, er første skritt på veien til tillit.
Thor Soltvedt har skriveverksteder for elever ved Alrekstad skole inneværende skoleår også. Han forteller
om elever som i det første møtet deres sier klart i fra at de ikke leser. Så snakker de litt sammen i
gruppen om hva en tekst er, om ulike medier, om det å se film, og se der; undertitler. Kanskje leser de
litt, likevel? Derfra beveger elevene seg gjennom flere av tekstene Thor Soltvedt har tatt med seg. Han og
tekstene gir invitasjoner til stemninger, og landskap bebodd av ulike skapninger.
Det er tillit det handler om, sier Thor, alltid. Og når den er etablert, kan store ting skje. For eksempel skjer
det at han med kjærlighetssorg, og et vedvarende raseri rettet mot både lærere og foreldre, forteller ved
hjelp av en tekst hvordan han har det. Ja, rett og slett hvordan det kjennes å være han. Det er lenge siden
han har gjort det. Og bekymringene for ham har vært store, fra mange. Det lettet på trykket å lese det
diktet, og dagen ble litt lysere. Kanskje fikk denne gutten noen redskaper for å styre følelsene, i en bedre
21/4 Knut var syk i magen og ble kjørt hjem. P.D