Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

More documents

Recommendations

Info

Hvordan opplever personalet å måle omsorgsutøvelse min mastergrad Nina jøranson avd.spl. SE, Sofienbergsenteret, MNSc Demensrammede med funksjonssvikt er en sårbar gruppe mennesker, som er avhengige av å ha kompetente omsorgsgivere rundt seg for å oppleve forutsigbarhet og trygghet. Er det mulig å få til hensiktsmessige målinger av effekten av miljøarbeidet i demensomsorgen Og hvordan opplever personalet å bli observert og kartlagt Kort om kartleggingsverktøyet Miljøterapeutiske tiltak anbefales, gjennom Demensplan 2015, å bli vurdert i forhold til effekt og nyttetiltak i praksishverdagen. Et internasjonalt anerkjent måleinstrument er Dementia Care Mapping (DCM), som kartlegger og objektivt prøver å måle demensrammedes opplevelser av humør og engasjement rundt både hensiktsmessige og uhensiktsmessige aktiviteter i hverdagen. Disse tilbakemeldingene skal påvirke pleiepersonalets holdninger og handlinger mot en utvikling av gode omsorgsmiljøer (Brooker og Surr, 2007, Kitwood, 1999). Studiens funn Min masterstudie har utforsket og beskrevet langtidserfaringer hos personalet i en norsk sykehjemsavdeling ca 1 ½ år etter et DCMkartleggingsprosjekt, der bare den ene av to grupper i en skjermet enhet kunne delta, grunnet forskningsmessige hensyn. Jeg intervjuet hele personalgruppa gruppevis, samt intervjuet avdelingsykespleierne. Det må også nevnes at hele avdelingen hadde jobbet med personsentrert demensomsorg i mange år. DCM kartlegger ikke bare pasientenes opplevelser av miljøbehandling, for også personalets handlinger og holdninger i relasjoner som skjer i miljøbehandlingen blir observert og kartlagt. Personalet er den viktigste premissleverandøren for realisering av god demensomsorg. Kartleggingsresultatene blir presentert for personalet i etterkant og skal gi dem oversikt over hvordan omsorgsmiljøet fungerer og hvordan det kan videreutvikles (Brooker og Surr, 2007; Kitwood, 1999). Personsentrert demensomsorg De siste 10-20 årene har det blitt et økende fokus på å spre kunnskap om en psykologisk tilnærming av demenssyndromet gjennom forskning på personsentrert omsorg (Edvardsson, Winblad og Sandman, 2008). DCM søker nettopp å øke personalets kunnskaper om betydningen av personsentrert tilnærming der individets behov står i fokus.Denne kunnskapen utvikles gjennom å integrere teoretisk kunnskap i tillegg til å få tilbakemeldinger (fra kartlegginger) på praktisk omsorgsutøvelse. foto:Frøydis Rørvik Fagnytt Fagnytt 2009, 2010, Undervisningssykehjemmet Undervisningssykehjemmet i Oslo Oslo 12
Et effektivt verktøy Å skape rom for å utvikle en mer ressurskrevende, men hensiktsmessig, personsentrert demensomsorg i en etablert pleiekultur, synes som en omfattende prosess. Personalet som deltok i kartleggingsprosjektet erfarte bruk av DCM til å ha en unik nytte. De opplevde at verktøyet klarte å dokumentere konkrete effekter av hensiktsmessige miljøtiltak og relasjoner mellom personalet og beboere. Prosjektdeltakerne fikk bedre faglig forståelse, de utviklet sin praktiske fleksibilitet, og ikke minst fikk de økt selvtillit fordi de hadde fått bekreftet sin dyktighet gjennom å få gode kartleggingsresultater. Personalgruppa, som ikke kunne delta i DCMprosjektet, hadde ikke samme grad av faglig trygghet, selv om også de kunne mye om personsentrert demensomsorg. Skjevheten i personalgruppa skyldes neppe DCM alene, men beskriver allikevel DCM-verktøyet som en effektiv pådriver i en mottakelig pleiekultur. DCMprosessen burde ha inkludert hele avdelingen, noe også hele personalgruppa ønsket. Trusler mot personsentrert omsorg Ressursmangel og effektivitetskrav (les: knappe budsjettrammer og innsparinger) er langtidserfaringer som blir klare trusler mot både utvikling og vedlikehold av en tidkrevende personsentrert omsorg. En slik omsorgsutøvelse kan dermed slite ytterligere på pleiernes utholdenhet i sykehjemmenes komplekse og krevende vedlikeholdsomsorg. I studien etterlyser jeg en vurdering av når den personsentrerte omsorgen er god nok, samt bedre fokus på personalets behov for å kunne sette grenser i relasjonene - for å forebygge utmattelse. Én studie dokumenterer at personalet synes denne grensen er vanskelig å sette fordi personsentrerte omsorgsrelasjoner nærmest aldri tar slutt (Nissen, 2008). DCM i et ledelsesperspektiv Velger man å innføre DCM, som både er et kartleggingsverktøy og en fagutviklingsprosess, vil det kreve en systematisk og tidkrevende gjennomføringsplan. Bruk av endringsteori (Senge, 2005) sikre en gradvis implementering i og bearbeiding av personalets eksisterende pleiekultur når denne ønskes endret. DCMprosjekter, som alle endringsprosjekter, må forankres i alle lederledd i virksomheten for å sikre etablering av en helhetlig og varig utviklingsprosess. Hvordan kan DCM påvirke sykehjemspraksis Hensikten med DCM-verktøyet er å utfordre avdelingens pleiekultur og verdigrunnlag slik at beboernes behov settes i forgrunnen. Helhetlig systemtenkning forutsetter inkludering med hele avdelingen der felles verdigrunnlag skapes gjennom felles refleksjon. litteratur Brooker, D. og Surr, C. (2007) Dementia Care Mapping: Principper og praksis. Birkerød: DaniæEdvardsson, D., Winblad, B. og Sandman, P.O. (2008) Person-centred care of people with severe Alzheimer's disease: current status and ways forward. The Lancet Neurology, 7 (4) 362-366 Kitwood, T. (1999) En revurdering af demens – personen kommer i første rekke. Fredrikshavn: Dafolo Forlag Nissen, Thomas (2008) DCM og "Blomsten" i Demenscentret Pilehuset, en analyse af styringsteknologiers adoption, implementering og anvendelse. Masteroppgave ved Cophenhagen Business School Senge, P. (2004) Den femte disiplin: kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets forlag 13 Fagnytt 2010, Undervisningssykehjemmet i Fagnytt Oslo 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo 13
Page 1 and 2: Fagnytt Ny kunnskap innen eldreomso
Page 3 and 4: ”Hva skjer ’a” Torunn Wibe le
Page 5 and 6: pleie - og omsorgstjeneste ”Total
Page 7 and 8: God demensomsorg i vårt multikultu
Page 9 and 10: - Ser du meg Om verdighet i rehabil
Page 11: foto:Frøydis Rørvik Fagnytt 2010,
Page 15 and 16: Førstelinjeledere i hjemmetjeneste

Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?