Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

More documents

Recommendations

Info

Måling av livskvalitet: Validering av den norske versjonen av WHOQOL-Old Liv Halvorsrud Førsteamanuensis Høyskolen Diakonova Å innhente informasjon om livskvalitet kan danne grunnlag for utøvelse for sykepleietiltak blant eldre. Til tross for at fokuset på livskvalitet er stadig økende i forsking, er livskvalitet fortsatt forstått og målt på ulike måter. Dessuten er det få studier som viser til validering av livskvalitetsinstrumenter utviklet for og blant gruppen eldre. Hensikten med denne studien var å validere den norske versjonen av livskvalitetsinstrumentet og modulen WHOQoL- Old blant friske og syke eldre. ”Subjektiv livskvalitet bidrar blant annet til å sette pasientens opplevelse mer i fokus, til at datasamlingen utvides og til at tiltak kan evalueres Litteraturstudien viste ingen konsensus om hvordan livskvalitet måles, livskvalitet var i liten grad definert og begrepsmodell sjelden benyttet. Den empiriske studien viste delvis at modulen WHOQoL-Old er valid. Området Død/døende er særs aktuelt blant friske og syke og området for Sensoriske forhold blant syke. Empirien bekreftet delvis den teoretiske modellen ved at omgivelser og opplevd helse har en direkte effekt på livskvalitet og at omgivelser har en indirekte effekt via mediatorene depressive symptomer, fysisk funksjon (ikke i syk gruppe) og helse på livskvalitet. Subjektiv livskvalitet bidrar blant annet til å sette pasientens opplevelse mer i fokus, til at datasamlingen utvides og til at tiltak kan evalueres. Videre kan en rutinemessig måling av livskvalitet avdekke skjulte problemer. Livskvalitetsdata/ målinger kan også benyttes i faglig, administrative og politiske beslutninger. Denne studien bidrar til å vise at det er områder som er mer aktuelle enn andre (død/ døende, sensoriske forhold) for syke og friske eldres livskvalitet. WHOQoL-Old består 6 områder (Sensoriske forhold, Autonomi, Fortid, nåtid og framtid, Sosial deltagelse, Død og døende, Intimitet) hvert med 4 spørsmål. Instrumentet er utviklet i et internasjonalt samarbeid (WHOQoL-Group) og i et samspill med målgruppen gjennom 3 faser. Den siste fasen var en epidemiologisk studie som inngår i doktorgardsavhandlingen. Å undersøke gjennom litteraturstudie den tidligere bruken av begrepet livskvalitet og hvordan livskvalitet ble målt blant eldre mennesker, var en egen studie. 47 studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Av et randomisert og stratifisert utvalg på 490 nordmenn over 60 år, besvarte 401 eldre uten kommunal hjelp et spørreskjema via posten og 89 eldre med kommunal hjelp deltok i et strukturert intervju med samme spørsmålspakke. Foruten psykometriske tester ble det benyttet en anerkjent teoretisk modell (Wilson og Cleary`s Model) som utgangspunkt for operasjonalisering og stianalyse. fakta • WHOQLOl-Old er et instrument for å måle livskvalitet blant eldre Seks områder innenfor livskvalitet måles: • Sensoriske forhold, Autonomi, Fortid, nåtid og framtid, Sosial deltagelse, Død og døende og Intimitet Videre viser studien at et begrepsmessig rammeverk kan benyttes i validering og bidra til at livskvalitet kan sees i sammenheng med andre begrep både i forskning og klinikk. Denne bruken av begrepsmessig rammeverk kan bidra til at sykepleiere får mer dybde kunnskap om livskvalitet. Studien har derfor betydning for hvordan helsepersonell velger å innhente informasjon om livskvalitet og handle på bakgrunn av disse data i arbeidet blant friske og syke eldre. Fagnytt Fagnytt 2010, 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo i Oslo 14 14
Førstelinjeledere i hjemmetjenesten: Kunsten å lede gjennom konstant endring intervjuet helene aksøy sykepleier, master i sykepleievitenskap arbeidssted: NOVA Hva er ditt interessefelt Generelt er jeg interessert i hvordan organisering av kommunehelsetjenesten påvirker både brukere og ansatte i tjenesten. Hva var bakgrunnen for at du fattet interesse for ditt forskningstema Jeg har arbeidet i kommunehelsetjenesten helt siden jeg var ferdig utdannet sykepleier, både i sykehjem og i hjemmetjenestene og både som utøvende sykepleier og som leder. Jeg har vært med på uttallige endringsprosesser og omorganiseringer og har sett på nært hold hvordan stadige endringer påvirker tjenestene. Hva var din problemstilling - Leading through constant change. What are the issues for front-line nurse managers arising from changes to the home-care services Hvordan forsøkte du å finne svar på din problemstilling - Studien består av tre casestudier fra tre ulike norske kommuner. Jeg benyttet etnografiske metoder; observasjoner i arbeidshverdagen, intervjuer knyttet til disse observasjonene og analyse av ulike plan- og målstyringsdokumenter i de ulike kommunene. Hvilke resultater kom du fram til - Studien viste at førstelinjelederne har svært travle dager, og et mangfold av både arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Arbeidet går rett og slett ut på å holde hjulene i hjemmetjenesten i gang, og jeg fant tre sentrale temaer: Endrede relasjoner, å gjøre mer med mindre ressurser, og endrede ansvars- og fullmaktsområder. Deltakerne i studien fortalte om lange og hektiske arbeidsdager, men også om arbeidsglede. foto: Frøydis Rørvik Hvordan kan praksisfeltet ta i bruk dine funn Funnene i studien min sier noe om økende tidspress i en tjeneste som er forventet å skulle ekspandere ytterligere i fremtiden. Samhandlingsreformen vil gi kommunene nye store oppgaver å løse, og forskning som sier noe om hvordan organiseringen av tjeneesten påvirker tjeneteytere og tjenestemottakere vil være viktig når fremtidens omsorgsoppgaver skal løses. Fagnytt 2010, 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo 15 15
Page 1 and 2: Fagnytt Ny kunnskap innen eldreomso
Page 3 and 4: ”Hva skjer ’a” Torunn Wibe le
Page 5 and 6: pleie - og omsorgstjeneste ”Total
Page 7 and 8: God demensomsorg i vårt multikultu
Page 9 and 10: - Ser du meg Om verdighet i rehabil
Page 11 and 12: foto:Frøydis Rørvik Fagnytt 2010,
Page 13: Et effektivt verktøy Å skape rom

Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?