Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

More documents

Recommendations

Info

Dette er en kvalitativ studie med dybdeintervjuer av informanter med ulike kulturelle bakgrunner. Slike funn kan ikke generaliseres. Likevel kan de, sammen med lignende internasjonale studier, gi en utdypende forståelse for a) ulik tenkning relatert til demens internasjonalt, og for b) behovene til samiske og ikke-nordiske personer med demens og hvordan det bedre kan legges til rette for dem på norske sykehjem slik at de kan kjenne seg trygge og oppleve større tilfredshet. Per dags dato gjenstår intervjuene i Serbia, og det arbeides med å finne pårørende til demente ikkenordiske sykehjemsbeboere i Oslo til intervju. Undertegnede er også invitert til Etiopia, og til dette søkes det om ytterligere forskningsmidler. Alle data er ennå ikke innhentet, og analysearbeidet er bare så vidt begynt. Det er derfor ikke mulig å presentere funn på det nåværende tidspunkt. Materialet er såpass stort og rikt og analyse må nødvendigvis ta tid, men vi ser allerede at det byr på mange spennende temaer for videre studier. foto: Frøydis Rørvik ” ...både pasientenes og pleiernes kulturelle bakgrunn påvirker i stor grad kommunikasjon, samhandling og Vi ser dessuten tydelig at både pasientenes og pleiernes kulturelle bakgrunn og forventninger i stor grad påvirker kommunikasjon, samhandling og forventninger, noe som vi vil belyse og se på konsekvensene av i ulike artikler etter hvert som vi får bearbeidet de ulike settene av data. Hvert datasett (data fra hvert sted og fra ulike grupper) vil bli studert for seg før materialet vil bli sett på som helhet. Avslutning Det er viktig å utvikle forståelse for hvordan den kulturelle bakgrunnen til personer med demens kan påvirke deres atferd og behov. Slik kunnskap er nødvendig for å kunne skille tilstandens universelle elementer og de som er påvirket av kulturelle og/eller religiøse normer, forventninger og personlige erfaringer. Helsearbeidere må være i stand til både å se den enkelte som et unikt og verdifullt menneske, uavhengig av kulturell, religiøs og sosial bakgrunn, og å se de særegne behov vedkommende har ut fra sin kulturelle og eventuelle religiøse bakgrunn. Målet med våre studier er derfor å tilføre kunnskap om sammenhengen mellom kulturell bakgrunn og demente personers behov slik at pleiere som har ansvar for den daglige pleien kan gi god demensomsorg i vårt multikulturelle samfunn. litteratur Nergård, T.B. (2010): ”Eldre innvandrere inntar aldersinstitusjonene”. Sykepleien, 4, p. 80-81 La Fontaine; J. m.fl. (2007): “Understanding dementia amongst people in minority ethnic and cultural groups”. I: Journal of Advanced Nursing, 60(6), pp. 605-614 Fagnytt 2009, 2010, Undervisningssykehjemmet i Oslo 8
- Ser du meg Om verdighet i rehabilitering og langtidsomsorg Har du lurt på hvordan du kan ivareta dine pasienters verdighet slik at de selv opplever verdigheten respektert Har du også erfart at det kan være spesielt utfordrende i situasjoner der pasienten har kroniske sykdommer og er avhengig av hjelp Vi har en del kunnskap om fenomenet ’verdighet’ i eldreomsorgen. Spørsmålet er hvordan man gir omsorg, pleie og behandling på en måte som gjør at pasienten føler at hans eller hennes verdighet blir respektert. En gruppe forskere ved Høgskolen i Oslo (Slettebø, Lohne, Aasgaard, Caspari og Nåden) har gjennomført en studie på fenomenet ”verdighet”. Forskerne intervjuet 14 pasienter med ervervet hodeskade og 14 pasienter med Multippel Sklerose (MS) om deres erfaringer med ivaretakelse av verdighet i møte med helsevesenet. Intervjuene ble skrevet ut til tekst og analysert ved fortolkende metode. Pasientene fortalte om både verdighetsstyrkende og verdighetskrenkende erfaringer. Intervjuene med pasienter som hadde ervervet hjerneskade viste at disse erfarte verdighetsstyrkende behandling når de ble tatt på alvor, mottok tilstrekkelig og tilpasset informasjon og når de ble realitetsorientert om sin egen situasjon og de konsekvenser skaden hadde for egen funksjon. De erfarte at verdigheten ble krenket hvis de ble oversett eller møtte helsepersonell uten fagkunnskap om de funksjonstapene pasientene led av. Videre oppfattet pasienter med ervervet hjerneskade det som krenkende dersom personalet mistrodde dem og kom med kommentarer som at de bare ’simulerte’ og at de faktisk ikke hadde hukommelsesvansker. forskning Åshild Slettebø, Professor Fakultet for helseog idrettsvitenskap (uNI. I Agder) og avd. for sykepleievitenskap(HIO) Vibeke Lohne Førsteamanuensis Avd. for sykepleierutdanning(HIO) Trygve Aasgaard Førsteamanuensis Avd.for sykepleierutdanning(HIO) Synnøve Caspari Seniorforsker (HIO) Dagfinn Nåden Professor Avd. for sykepleierutdanning(HIO) 9 Fagnytt 2010, Undervisningssykehjemmet i Oslo Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo 9
Page 1 and 2: Fagnytt Ny kunnskap innen eldreomso
Page 3 and 4: ”Hva skjer ’a” Torunn Wibe le
Page 5 and 6: pleie - og omsorgstjeneste ”Total
Page 7: God demensomsorg i vårt multikultu
Page 11 and 12: foto:Frøydis Rørvik Fagnytt 2010,
Page 13 and 14: Et effektivt verktøy Å skape rom
Page 15 and 16: Førstelinjeledere i hjemmetjeneste

Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?