Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

More documents

Recommendations

Info

foto: Vilda Breivyte Buhs Avdelingslederne hadde en initiativtagerog motiverende rolle i kvalitetsarbeidet ved avdelingen. Andre utsagn som lederne brukte for å beskrive sin rolle i kvalitetsarbeidet var: å definere innholdet i kvalitetsarbeidet, oppmuntre, organisere, informere, undervise, koordinere, implementere, kontrollere og revidere. Kommunene hadde delegert arbeidet med å iverksette nasjonale kvalitetsføringer til laveste ledernivå – til avdelingslederne. Alle avdelingslederne arbeidet med å iverksette nasjonale føringer. De tre vanligste aktivitetene var arbeid med å skrive og revidere prosedyrer, følge opp avvikshåndteringssystemet og administrere brukerundersøkelsene. Flere av avdelingslederne opplevde at de fikk liten støtte fra de andre lederne i kommunen med kvalitetsarbeidet. 24 ledere kommenterte at de syntes at kvalitetsarbeidet var tidkrevende, og 12 fortalte at de følte at de ikke strakk til med kvalitetsarbeidet. Seks ledere brukte begrepet ”dårlig samvittighet”. [4]. Avdelingslederne vurderte kvaliteten på tjenesten i lys av sin funksjon som avdelingsleder. Lederne var i hovedsak opptatt av pasientenes behov for tjenester, at pasientene fikk de tjenestene de hadde krav på, og at pasientene hadde det bra og var fornøyde. Videre bedømte de kvaliteten på tjenesten ut fra om avdelingen fungerte optimalt, ved for eksempel at arbeidsdagen var godt koordinert, og at regler og prosedyrer ble fulgt. Det tredje området de var opptatt av , var de ansattes kompetanse, engasjement og holdninger. litteratur [1] Øvretveit J. Total quality management in European healtcare. Int J Health Care Qual Assur. 2000; 13/2: 74-9. [2] Batalden PB, Godfrey MM, Nelson EC. Quality by design: a clinical microsystems approach. San Francisco: Jossey-Bass, 2007. [3] Kjøs BØ, Botten G, Romøren TI. Quality improvement in a publicly provided long-term care system: the case of Norway. Int J Qual Health Care. 2008; 20(6): 433-8. [4] Kjøs BØ, Botten G, Gjevjon ER, Romøren TI. Quality work in long-term care: the role of first-line leaders. Int J Qual Health Care. 2010; 22(5). Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo 6
God demensomsorg i vårt multikulturelle samfunn forskning ingrid hanssen førsteamanuensis Lovisenberg diakonale høgskole ”God demensomsorg i et multikulturelt samfunn” er et i utgangspunktet 2-årig forskningsprosjekt. (januar 2010-desember 2011). Prosjektet er muliggjort gjennom Kulturdepartementets Gandhi-stipend for 2009 og godkjent av REK. (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Begrunnelsen for prosjektet er at uansett hvilken kulturell bakgrunn den gamle med demens har, vil bakgrunnen innvirke på hans eller hennes atferd, kommunikasjon, ønsker og behov. En må derfor være oppmerksom på hva kulturbakgrunn betyr for den enkeltes behov og måter de kommer til uttrykk på. Dersom pleiepersonalet har en annen kulturell bakgrunn enn pasienten og ikke har kunnskap om/ forståelse for vedkommendes bakgrunn, er det stor fare for at atferd og kommunikasjon ikke blir forstått eller blir misforstått. Dermed blir ønsker og behov ikke møtt. Antallet innvandrere i alderen 67-79 år er fortsatt lavt (totalt ca. 17.500 personer pr. 11.06.10). Dette tallet har imidlertid økt med ca. 5 000 personer siden 2001, mens antallet 80 år og over er økt med ca. 2 400 personer (SSB). Bare en av 100 beboere på sykehjem i Oslo var innvandrere fra ikke-vestlige land i oktober 2006, dvs. 45 av 4 680 personer . Mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn er gjerne underrepresenterte i hjelpeapparatet internasjonalt , og disse tallene synes å vise at dette også er tilfellet i Norge. Men vi vet at når flere oppnår høy alder, øker antallet personer med demens. Bruken av sykehjem vil derfor sannsynligvis øke blant innvandrerbefolkningen, selv om utviklingen kanskje vil skje ”med ulik hastighet i de forskjellige innvandrergruppene”1 forskningsspørsmål Forskningsmetoden er narrativ med i utgangspunktet to forskningsspørsmål: a) Hva mener samiske og ikke-nordiske pleiere og pårørende er god omsorg for pasienter med demens b) Hvordan legge til rette for demente personer med etnisk minoritetsbakgrunn i norske sykehjem Ved siden av å intervjue pårørende til samiske og ikke-nordiske sykehjemsbeboere med demens, intervjues også pårørende og pleiere til demente sykehjemsbeboere i Montenegro og Serbia ettersom den i særklasse største ikke-vestlige gruppen eldre bosatt i Norge i dag er fra Balkan. Førstelektor Anne Lene Sørensen ved Lovisenberg diakonale høgskole og en serbisktalende tolk er forskningsmedarbeidere. (Artikkelen fortsetter på neste side) 7 Fagnytt 2010, Undervisningssykehjemmet i Oslo Fagnytt 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo 7
Page 1 and 2: Fagnytt Ny kunnskap innen eldreomso
Page 3 and 4: ”Hva skjer ’a” Torunn Wibe le
Page 5: pleie - og omsorgstjeneste ”Total
Page 9 and 10: - Ser du meg Om verdighet i rehabil
Page 11 and 12: foto:Frøydis Rørvik Fagnytt 2010,
Page 13 and 14: Et effektivt verktøy Å skape rom
Page 15 and 16: Førstelinjeledere i hjemmetjeneste

Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?