Ny kunnskap innen eldreomsorg 2010 - Sykehjemsetaten

Måling av livskvalitet:
Validering av den norske versjonen av WHOQOL-Old
Liv Halvorsrud
Førsteamanuensis
Høyskolen Diakonova
Å innhente informasjon om livskvalitet kan danne
grunnlag for utøvelse for sykepleietiltak blant
eldre. Til tross for at fokuset på livskvalitet er stadig
økende i forsking, er livskvalitet fortsatt forstått
og målt på ulike måter. Dessuten er det få studier
som viser til validering av livskvalitetsinstrumenter
utviklet for og blant gruppen eldre. Hensikten med
denne studien var å validere den norske versjonen
av livskvalitetsinstrumentet og modulen WHOQoL-
Old blant friske og syke eldre.
”Subjektiv livskvalitet bidrar blant annet til å sette
pasientens opplevelse mer i fokus, til at datasamlingen
utvides og til at tiltak kan evalueres
Litteraturstudien viste ingen konsensus om
hvordan livskvalitet måles, livskvalitet var i liten
grad definert og begrepsmodell sjelden benyttet.
Den empiriske studien viste delvis at modulen
WHOQoL-Old er valid. Området Død/døende er
særs aktuelt blant friske og syke og området
for Sensoriske forhold blant syke. Empirien
bekreftet delvis den teoretiske modellen ved at
omgivelser og opplevd helse har en direkte effekt
på livskvalitet og at omgivelser har en indirekte
effekt via mediatorene depressive symptomer,
fysisk funksjon (ikke i syk gruppe) og helse på
livskvalitet.
Subjektiv livskvalitet bidrar blant annet til å
sette pasientens opplevelse mer i fokus, til at
datasamlingen utvides og til at tiltak kan evalueres.
Videre kan en rutinemessig måling av livskvalitet
avdekke skjulte problemer. Livskvalitetsdata/
målinger kan også benyttes i
faglig, administrative og politiske
beslutninger. Denne studien bidrar
til å vise at det er områder som
er mer aktuelle enn andre (død/
døende, sensoriske forhold) for
syke og friske eldres livskvalitet.
WHOQoL-Old består 6 områder (Sensoriske
forhold, Autonomi, Fortid, nåtid og framtid,
Sosial deltagelse, Død og døende, Intimitet)
hvert med 4 spørsmål. Instrumentet er utviklet i
et internasjonalt samarbeid (WHOQoL-Group) og
i et samspill med målgruppen gjennom 3 faser.
Den siste fasen var en epidemiologisk studie som
inngår i doktorgardsavhandlingen. Å undersøke
gjennom litteraturstudie den tidligere bruken av
begrepet livskvalitet og hvordan livskvalitet ble
målt blant eldre mennesker, var en egen studie. 47
studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene.
Av et randomisert og stratifisert utvalg på 490
nordmenn over 60 år, besvarte 401 eldre uten
kommunal hjelp et spørreskjema via posten og 89
eldre med kommunal hjelp deltok i et strukturert
intervju med samme spørsmålspakke. Foruten
psykometriske tester ble det benyttet en anerkjent
teoretisk modell (Wilson og Cleary`s Model)
som utgangspunkt for operasjonalisering og stianalyse.
fakta
• WHOQLOl-Old er et instrument for å måle
livskvalitet blant eldre
Seks områder innenfor livskvalitet måles:
• Sensoriske forhold, Autonomi, Fortid, nåtid og
framtid, Sosial deltagelse, Død og døende og
Intimitet
Videre viser studien at et begrepsmessig
rammeverk kan benyttes i validering og bidra
til at livskvalitet kan sees i sammenheng med
andre begrep både i forskning og klinikk. Denne
bruken av begrepsmessig rammeverk kan
bidra til at sykepleiere får mer dybde kunnskap
om livskvalitet. Studien har derfor betydning
for hvordan helsepersonell velger å innhente
informasjon om livskvalitet og handle på bakgrunn
av disse data i arbeidet blant friske og syke eldre.
Fagnytt Fagnytt 2010, 2009, Undervisningssykehjemmet i Oslo i Oslo 14 14