Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Rapport02– <strong>2009</strong><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Landskapskartlegging<br />
av<strong>Hordaland</strong>fylke<br />
<br />
Landskapstypeklassifiseringavinnland<br />
<br />
<br />
<br />
LarsA.Uttakleiv
Tittel:<br />
Landskapskartleggingav<strong>Hordaland</strong>fylke<br />
Rapportnr:<br />
02<strong>2009</strong><br />
Forfatter:<br />
LarsA.Uttakleiv<br />
Dato:<br />
29.06.<strong>2009</strong><br />
Referanse:<br />
UttakleivL.A,<strong>2009</strong>.Landskapskartleggingav<strong>Hordaland</strong>fylke.AurlandNaturverkstadrapport02/<strong>2009</strong><br />
Oppdragsgjevar:<br />
<strong>Hordaland</strong>Fylkes<strong>kommune</strong>.<br />
AvdelingforStrategiognæring<br />
Kontaktpersonoppdragsgjevar:<br />
AnneGroUllaland<br />
Sammendrag:<br />
I2004gjennomførteNorskinstituttforSkogoglandskap,landskapskartleggingavkystogfjordstrøkenei<br />
<strong>Hordaland</strong>.Herbledetklassifisert272landskapsområder(LO)og18landskapstyper(LT),fordeltpåde4kyst<br />
ogfjordregioneneifylket.<br />
<br />
AurlandNaturverkstadAS,harpåoppdragfra<strong>Hordaland</strong>fylkes<strong>kommune</strong>,blittengasjerttilåvidereføre<br />
kartleggingenmedfulldekningavinnlandsomikkegrensermotkystogfjordlinjen.<strong>Fjell</strong>områderunderlagt<br />
vernerikkekartlagt(landskapsvernområderognasjonalpark).Prosjektetstartetjuni2007.Feltarbeidble<br />
fordeltovertosesonger,hvorstoredeleravfylketblesynfart,sommeren2007og2008.Feltarbeidetble<br />
supplertmedflysynfaringhøsten2008.<br />
<br />
Resultatetharidentifiserogklassifisert710landskapsområderfordeltpå26unikelandskapstyper.Sammen<br />
medkystogfjordkartleggingenfra2004,har<strong>Hordaland</strong>somførstefylkeiNorgefulldekningpåfordelingav<br />
landskapstyperogstedsfestetinformasjonomallelandskapsområder.<br />
<br />
Resultateterpresentertmedentekstligbeskrivelseavallelandskapstyper.Landskapstypefordelingogantall<br />
erdigitalisertogframstiltikart.ProsjektlederharværtLarsA.Uttakleivsomharskrevetrapporten,<br />
digitalisertresultatetogprodusertkartoverlandskapstypefordelingen.Derannetikkeeroppgitterallefoto<br />
tattavforfatterunderfeltbefaring.<br />
<br />
MedvirkendeiprosjektetharværtMortenClemetsen(M.C).Siri.W.Bøthun(S.W.B)<br />
ogIngunnB.Skjerdal(I.B.S).<br />
Forsideillustrasjon:<br />
<strong>Landskapstyper</strong>iFusa.SørovermotSkjelbreidmed<br />
skogsåser,storkuperteheier,fjorddalerogen<br />
horisontlinjemedFolgefonnaogdealpine<br />
RosendalsfjellaogUlvanosaiKvinnherad.<br />
Emneord:<br />
Landskapskartlegging<br />
Landskapsområder<br />
<strong>Landskapstyper</strong><br />
Landskapskarakter<br />
Romligvisuellinndeling<br />
Produsertav:<br />
AurlandNaturverkstadAS<br />
Postboks27<br />
5741Aurland<br />
Tlf.57633629,Fax:57633516<br />
www.naturverkstad.no
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>sideii
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>sideiii<br />
<br />
Forord<br />
Kunnskapomlandskapoglandskapetsinnholdog<br />
egenskaper,hardesisteårenefåttenøkende<br />
oppmerksomhetbådenasjonaltoginternasjonalt.<br />
DettekommerblantannettiluttrykkgjennomDen<br />
europeiskelandskapskonvensjonen,somtrådtei<br />
krafti2004.Somlandskapskonvensjonenogså<br />
framhever,erlandskapetenfellessamfunnsarena<br />
somdetknyttersegbetydeligeverdiertil.Deterogså<br />
etviktigressursgrunnlagforkunnskap,og<br />
verdiskapingogdetdannergrunnlagforbåde<br />
kulturellogpersonligidentitet.Ikkeminstspiller<br />
”hverdagslandskapet”,derfolkborogleveren<br />
vesentligrollefortrivseloglivskvalitet.<br />
<br />
Økendearealpressgjennomendringerinæringsog<br />
bosetningsmønster,strukturendringerilandbruket,<br />
storskalainfrastrukturtiltakogutbyggingav<br />
energianlegg,skjermedulikkraftogkonsekvensi<br />
<strong>Hordaland</strong>fylke,somilandetforøvrig.Gjengroingog<br />
forfallavtradisjonellebrukslandskapforegåri<br />
akselererendetempo.Konsekvenseneav<br />
endringsprosessenekanværevanskeligåforutseog<br />
holdeoversiktmed.Småogstorskalaendringer,på<br />
tversavadministrativegrenser,kanovertid,endre<br />
sentraleregionalekaraktertrekkietlandskap.Forå<br />
imøtekommedisseutfordringenekrevesriktig<br />
forvaltning,basertpåsystematiskkunnskapom<br />
landskapetsoppbygningogsammenhenger.<br />
<strong>Hordaland</strong>fylkes<strong>kommune</strong>hargjennomdenne<br />
fylkesdekkendelandskapskartleggingen,etablertet<br />
viktig,strategiskkunnskapsgrunnlagomfylkets<br />
landskap.<br />
<br />
Materialetsomherforeliggervilinngåsomdelav<br />
kunnskapsgrunnlagettilbrukiarealplanleggingog<br />
saksbehandlingpå<strong>kommune</strong>ogfylkesnivå.Detvil<br />
ogsåværeetviktigredskapikonsekvensvurderingav<br />
uliketyperinngrepogtiltak.Envesentlignytteverdi<br />
avkartleggingeneratdetforførstegangiNorgeer<br />
muligåanalyserelandskapienstørreregional<br />
sammenheng,oggjøredetaljertevurderingerpå<br />
<strong>kommune</strong>oglokalsamfunnsnivå,støttetoppavet<br />
landskapsfagligdataogkunnskapsgrunnlag.<br />
<br />
<br />
Aurland8.mai<strong>2009</strong><br />
MortenClemetsen<br />
<br />
DagliglederAurlandNaturverkstadAS
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>sideiv
Innhold<br />
Innhold................................................................................................................................v<br />
1<br />
Innledning...................................................................................................................1<br />
2 Metode.......................................................................................................................2<br />
2.1 Nasjonaltreferansesystemforlandskap................................................................................2<br />
2.2 Hierarkiskoppbygning............................................................................................................2<br />
2.2.1 Landskapskarakter.............................................................................................................5<br />
2.3 Landskapsrommetogromligvisuellinndeling.......................................................................6<br />
3 <strong>Landskapstyper</strong>i<strong>Hordaland</strong>........................................................................................7<br />
3.1 Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge.............................................................................9<br />
3.1.1 Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa.......................................................13<br />
3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler....................................................................................16<br />
3.1.3 Landskapstype:15T03Sprekkedaler...............................................................................19<br />
3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsjøerilågfjellet.............................................................22<br />
3.1.5 Landskapstype:15T05Vidde...........................................................................................25<br />
3.1.6 Landskapstype:15T06Lågfjella.......................................................................................28<br />
3.1.7 Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv..................................................................31<br />
3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiSørNorge..........................................................................34<br />
3.3 Landskapsregion17Breene.................................................................................................38<br />
3.4 Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.................................................................41<br />
3.4.1 Landskapstype:20T09Kystheiene...................................................................................45<br />
3.4.2 Landskapstype:20T10Kystmyrene.................................................................................49<br />
3.5 Landskapsregion21YtrefjordbygderpåVestlandet...........................................................52<br />
3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn......................................................................................56<br />
3.5.2 Landskapstype:21T08Åslandskap..................................................................................59<br />
3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedaler...............................................................................62<br />
3.5.4 Landskapstype:21T10Vestlandetsskogsåser.................................................................65<br />
3.5.5 Landskapstype:21T11Kystfjelldaler...............................................................................69<br />
3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell........................................................................................72<br />
3.6 Landskapsregion22MidtrefjordbygderpåVestlandet.......................................................75<br />
3.6.1 Landskapstype:22T04Elvedaler.....................................................................................79<br />
3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel........................................................................................82<br />
3.6.3 Landskapstype:22T07StorformafjordvendteUdaler...................................................85<br />
3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler....................................................................................88<br />
3.6.5 Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler...............................................................................91<br />
3.6.6 Landskapstype:22T12Storkuperthei.............................................................................94<br />
3.6.7 Landskapstype:22T13Alpinefjellmassiv........................................................................97<br />
3.7 Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet...............................................................100<br />
3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler..................................................................................104<br />
3.7.2 Landskapstype:23T05Storformaelvejuv......................................................................107<br />
3.7.3 Landskapstype:23T06Storformainnlandsdaler...........................................................110<br />
3.7.4 Landskapstype:23T07Storformalågfjellsdaler.............................................................113<br />
4 Litteratur.................................................................................................................116<br />
<br />
Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltpålandskapstype,landskapsregionog<strong>kommune</strong>r.<br />
<br />
Vedlegg2:Kartoverlandskapstypefordelingi<strong>Hordaland</strong>fylke.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>sidev
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>sidevi
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side1<br />
<br />
1 Innledning<br />
<br />
<br />
Prosjektet”Landskapstypekartleggingi<strong>Hordaland</strong>fylke”harsommålågienregiongeografisk<br />
kartleggingoganalyseavfylketslandskap.Landskapeterblittanalysertogklassifiserti<br />
landskapstyper,holdtoppmotennasjonalreferanseramme.Sentralterhvordanromvirkningerog<br />
skalavarierer,oghvordandettepåvirkeravgrensningogklassifiseringavlandskapstyper.<br />
<br />
I2004gjennomførteNorskinstituttforSkogoglandskap,landskapskartleggingavkystog<br />
fjordstrøkenei<strong>Hordaland</strong>.Herbledetklassifisert272landskapsområder(LO)og18landskapstyper<br />
(LT),fordeltpåde4kystogfjordregioneneifylket.<br />
<br />
Idennerapportenerkartleggingenvidereførtforågifulldekningavinnlandsomikkegrensermot<br />
kystogfjordlinjen.(Landskapsvernområderognasjonalparkerifjelleterikkekartlagt).Deter<br />
identifisertogklassifisert710landskapsområder(LO)fordeltpå26landskapstyper(LT).Resultateter<br />
presentertmedfotoogentekstligbeskrivelseavallelandskapstyper.Landskapstypefordelingog<br />
antallerdigitalisertogframstiltikartform.<br />
<br />
Hoveddelenavrapportenpresentererde26ulikelandskapstyperutenfysiskkontaktmedfjordog<br />
kystlinje.Landskapstypebeskrivelseneerkategorisertinnundersinerespektivelandskapsregioner,<br />
ettermetodenforromliglandskapskartleggingidetnasjonalereferansesystem(Norskinstituttfor<br />
skogoglandskap).Hverlandskapstypeharenutførligtekstligbeskrivelseavdeseks<br />
landskapskomponentene,somdannerensamletlandskapskarakter.<br />
<br />
Ikapitel2,gisenkortinnføringidenmetodiskeoppbygningensomerbruktianalysenavlandskaps<br />
komponenterogtyper.<br />
<br />
Resultatetpresenteresikapitel3,medtekstligbeskrivelserav<strong>Hordaland</strong>ssjulandskapsregionerog<br />
26landskapstyper.
2 Metode<br />
<br />
2.1 Nasjonaltreferansesystemforlandskap<br />
<br />
Bakgrunn<br />
Metoden bygger på "Visual Management System" (VMS) utviklet av US. Forest Service (1974).<br />
Landskapskartlegging etter denne metoden blir bl.a brukt som verktøy for arbeidet med<br />
flerbruksplaneriskogområderognasjonalparkeriUSA.I1983bleVMStilpassetnorskeforholdav<br />
professor Magne Bruun ved Institutt for landskapsplanlegging, NLH (Bruun 1983). VMS lå også til<br />
grunn for Bruuns innsats i Nordisk ministerråds prosjekt ”Natur og kulturlandskapet i<br />
arealplanleggingen” (1987). Her fokuseres det på landskapets romlige innhold, og på samspillet<br />
mellomdenaturgitteogkulturskaptefaktorene.Metodenbleutarbeidetforåpåviseverneverdierog<br />
kvaliteterilandskapet.NIJOS(Norskinstituttforjordogskogkartlegging,nåNorskinstituttforskog<br />
oglandskap)harvidereutvikletogutprøvdVMS til enmetodetilpassetnorskeforhold.Dennorske<br />
metodenkallesromliglandskapskartlegging.Norskinstituttforskogoglandskap(Skogoglandskap)<br />
har,isamarbeidmedrepresentanterforlandbruk,kulturogmiljøiallefylkene,inndeltNorgei45<br />
landskapsregioner.Disseregioneneerigjeninndelti444underregioner.(Puschmann.2005)<br />
<br />
2.2 Hierarkiskoppbygning<br />
<br />
Landskapsregioner(LR)<br />
<br />
Norge er inndelt i landskapsregioner med utgangspunkt i de store og samlende karaktertrekkene i<br />
landskapet.<br />
<br />
Landskapskomponentene landskapets hovedform, landskapets småformer, vann/vassdrag,<br />
vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg blir beskrevet hver for seg. Deretter<br />
beskrives samspillet mellom de ulike landskapskomponentene som til sammen danner regionens<br />
landskapskarakter.Pånasjonaltnivåerbeskrivelsenavhverkomponentoverordnet,ogforståelsen<br />
avlandskapetsterktforenklet.Landskapsregionererførstogfremstenreferanseramme.<br />
<br />
Grensedragningenmellomulikelandskapsregionereravhengigavhvilkelandskapskomponentersom<br />
dominerer. På nasjonalt nivå har landskapets hovedform ofte en avgjørende betydning for den<br />
romlige inndelingen. En landskapsregion kan f.eks bestå av flere separate områder med en felles<br />
landformsomgjentasietrepeterendemønster.Grensenmellomtolandskapsregionervildatrekkes<br />
derlandformenendrerkarakter.Oftevilgrensenfølgemarkantehøydedrag,spesieltpåVestlandet<br />
ogiNordNorge(Puschmann.2005).<br />
<br />
<strong>Hordaland</strong>erfordeltpå7landskapsregioner;15LågfjellaiSørNorge,16HøgfjelletiSørNorge,17<br />
Breene, 20 Kystbygdene på Vestlandet, 21 Ytre fjordbygder på Vestlandet, 22 Midtre bygder på<br />
Vestlandet og 23 Indre bygder på Vestlandet. Samtlige syv landskapsregioner blir beskrevet<br />
innledningsvisikapitleneomlandskapstyperidenenkelteregion.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side2
Underregioner(UR)<br />
<br />
Enlandskapsregionbeståravflereunderregioner.EksempelviserLR15LågfjelletiSørNorge,fordelt<br />
på 40 UR, fra Rogaland i sør til NordTrøndelag i nord, hvorav 6 ligger i <strong>Hordaland</strong>. Avgrensingen<br />
følger samme prinsipp som for landskapsregioner, men avgresningsmålestokken er endret.<br />
Inndelingen i landskapsregioner skjer oftest på grunnlag av en repeterende landform. Dersom<br />
landformen i et område tilføres et nytt element, eller på annen måte avviker fra resten av<br />
landskapsregionen, kan en underregion skilles ut. Der f. eks høydedrag skiller områder med ulik<br />
karakter vil grensen mellom underregioner oftest følge høydedraget. De fleste steder i landet er<br />
landskapets hovedform det viktigste kriteriet for inndelingen av underregioner. Der landformen er<br />
lite fremtredende vil en evt. avgrensning mellom to underregioner bygge på andre<br />
landskapskomponenter enn landformen. Dette skjer dersom en eller flere landskapskomponenter<br />
bidrar til å endre den overordna landskapskarakteren i større områder. Med få unntak strekker<br />
landskapsregionenesegoverflerefylker,ogpåtversavadministrativegrenser.(Puschmann.2005)<br />
<br />
Landskapsområder(LO)<br />
<br />
For at landskapsinndelingen også skal være direkte anvendelig på et lokalt nivå er en detaljert<br />
avgrensing nødvendig. Det nasjonale referansesystemets mest detaljerte nivå, er<br />
landskapsområdene.Igjenerlandformenavgjørendeforåtrekkegrensermellomtoområder,men<br />
her vil langt oftere også komponentene vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg<br />
påvirke grensesettingen. Et landskapsområde kan også være sammensatt av ett eller flere mindre<br />
landskapsrom med samlende karaktertrekk. En analyse av komponentene landskapets hovedform,<br />
landskapets småformer, vegetasjon, vann/vassdrag, jordbruksmark og bebyggelse/tekniske anlegg,<br />
danner grunnlaget for å klassifisere landskapsområdene i tilhørende landskapstyper.Samspillet<br />
mellomkomponentenedannerdeenkelteområderslandskapskarakter.<br />
<br />
For landskapsforvaltning på lokalt stedsnivå har områdenivået størst relevans. Her foretas en<br />
inngående datainnsamling av områdets landskapskomponenter, samt en vurdering av områdets<br />
landskapskvaliteter. Inndelingen av landskapsområdene danner grunnlag for klassifisering i<br />
landskapstyper.<br />
<br />
<strong>Landskapstyper</strong>(LT)<br />
<br />
Landskapsområder klassifiseres og grupperes i landskapstyper. En landskapstype er ikke er et eget<br />
geografisknivå,menengruppelandskapsområdermedfellestrekkiinnhold,sammensetningogform.<br />
Iregion20KystbygdenepåVestlandet,liggerf.eks.landskapstyperknyttettilkystsomåpenthavfra<br />
fastlandellerstoreøyer,ytreskjærgård,indreskjærgårdm.fl.(Puschmann2004)oglandskapstyper<br />
knyttet til innland som kysthei, vågsvatn, åslandskap m.fl. Ofte omfatter noen få landskapstyper<br />
mange landskapsområder. Slike landskapstyper gjenspeiler ofte regionens vanligste<br />
landskapskarakter. Enkelte landskapstyper vil også kunne bestå av én eller noen få<br />
landskapsområder. De har enten sin representative typetilhørighet i andre regioner eller de er<br />
sjeldne.Åsorterelandskapsområderiklassifisertelandskapstypergirmulighettilåoperasjonalisere<br />
begrepsomrepresentativitet,særpregogsjeldenhetutifraenregionalellernasjonallandskapsfaglig<br />
referanseramme.<br />
<br />
Resultatetavlandskapstypeklassifiseringenblirbeskrevet.Hverlandskapstypefårenutførlig<br />
beskrivelseavdesekslandskapskomponentene.Idetnasjonalereferansesystemforlandskapbrukes<br />
etfastoppsetthvordeseksulikelandskapskomponenterblirbeskrevetogdannergrunnlagetforen<br />
samletevalueringavlandskapstypenslandskapskarakter.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side3
Figur2.0.Landskapsområdenedefineres,analyseresogklassifiseresitilhørendelandskapstyper.<br />
<br />
<br />
Landskapskomponenterogbetydningforklassifiseringavlandskapstyper<br />
<br />
”Byggesteinene”idetnasjonalereferansesystemerdesekslandskapskomponenter.Gjennom<br />
feltarbeidgjøresendatainnsamlingavlandskapskomponentenessammensetningoginnhold.<br />
Datamaterialetanalyseresogergrunnlagforklassifiseringilandskapstyper.Hveravlandskapstypene<br />
fårenutførligbeskrivelseavallesekskomponentsdelersomtilsluttdannergrunnlagetfor<br />
evalueringavensamletlandskapskarakter.<br />
<br />
1)landskapetshovedform3)vannogvassdrag5)jordbruksmark<br />
2)landskapetssmåformer4)vegetasjon6)bebyggelseogtekniskeanlegg.<br />
<br />
Ibeskrivelseneerbetydningenavdeulikelandskapskomponentenevistvedbrukavstjerner:<br />
<br />
*** Dominerendelandskapskomponent,avgjørendeforlandskapskarakterogavgrensningen<br />
** Viktiglandskapskomponent,vesentligforlandskapskarakteren<br />
* Viktiglandskapskomponent,vesentligfordeleravområdet/landskapsrom<br />
ingenstjerneviseratlandskapskomponentenerutenbetydningilandskapetellerikkefinnes<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side4
Figur2.1.Landskapskomponentenessombeskrivesidetnasjonalereferansesystem.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
2.2.1 Landskapskarakter<br />
<br />
Tilsammendannerdeulikelandskapskomponenteneetlandskapslandskapskarakter,dvs.dets<br />
romligeinnholdetogvisuelleuttrykk.Mensdefirekomponentenelandskapetshovedform,<br />
landskapetssmåformer,vann/vassdragogvegetasjonnærmestalltidsertilstedeogdannerde<br />
naturligehovedstruktureneforetlandskapvildetokulturbetingedelandskapskomponentene<br />
jordbruksmarkogbebyggelse/tekniskeanleggvariereveldigmyeiforekomst,tetthetogsynlighet,<br />
bådeinnenenlandskapstype,menmestmellomdeforskjelligelandskapstypene.Noen<br />
landskapstyperharomfattendekulturpåvirkning,andrenærmestingenting.Åbeskrive<br />
landskapskarakterermerkrevendeenndeøvrige,dadenbådeskalværeensammenstillingogen<br />
formforoppsummeringsomsøkeråframhevebådehelhetstrekk,særpreg,mangfoldog<br />
inntrykksstyrke.(Puschmann.2005)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side5
2.3 Landskapsrommetogromligvisuellinndeling<br />
<br />
BetydningforavgrensningavLOogklassifiseringavLT.<br />
<br />
Nårmanferdespåkryssogtversiåpnelandskapsomutevedkystenellerhøytoppepåfjelletvil<br />
manoppleveatlandskapetgradvisskifterkarakter.Skalaenilandskapsrommetsomvarierer.Svært<br />
ofteerdetenavgjørendefaktorvedavgrensningavdeulikeLT’ene,somoftesærpregesavnettopp<br />
landskapsrommetsskala.<br />
<br />
Demeståpnefjellandskapenefinsnaturlignokderterrengeterforholdsvisflatt,slikmanviloppleve<br />
detietviddelandskap.Herdannerhimmelenetstorthvelvettak,vannogsmåformermedlavtrelieff<br />
et gulv, mens mer fjerne fjellmassiv og nære småformer danner veggene i landskapsrommet. Et<br />
åpent landskap gjør at bebyggelse og tekniske inngrep kan være godt synlig på lang avstand i<br />
landskapsområderavdennekarakter.(Puschmann.2005)<br />
<br />
Dess større høydeforskjell de enkelte landformene har, dess mermarkant blir landskapsrommene.<br />
Høydenpådalsideneogbreddenpådalbunnenavgjøromlandskapsrommetopplevessombredtog<br />
roligellertrangtogdramatisk.IforskjelligeLR’eri<strong>Hordaland</strong>liggerflereulikedalogbotnformer,<br />
klassifisertiulikeLT.Topografiskutforming,girulikelandskapsromoginnhold,ogskillerdeulikedal<br />
formenefrahverandreogiforskjelligeLT’er.<br />
<br />
Nasjonalt referansesystem for landskapskartlegging, tar utgangspunkt i en romlig inndeling av<br />
landskap.Etavdeviktigstekriterienefortypeinndelingerderfordenromligeopplevelsenlandskapet<br />
gir.DettegjøratdenenkelteLT’enikkenødvendigvisbarehar”like”områder,menromopplevelsen<br />
manfårernoenlundelik.Eteks.er23T07Storformalågfjellsdaler.Hergirstorformaogvidedaleren<br />
gjenkjennbar karakter, mens f.eks ulike vannforekomster kan gi enkeltområdene en særegen<br />
identitetogopplevelse.Noenområderharf.eksroligeogstoreelver,andrevekslermedstrykogfall<br />
ellerstørreogmindrevannflateridalbunnen.<br />
<br />
En romlig visuell inndeling er sentralt for defineringen og inndeling av LO. De romlige og visuelle<br />
egenskaperdannerrammeneogavgrensingenemellomLO’eneogidentifisererviktigeovergangeri<br />
landskapet. Grense overgangene mellom LO’er er en sentral kunnskap en landskapskartlegging<br />
frambringer.Avgrensningenevilideflestetilfellersynliggjøredemestvisueltsårbaredeleneavet<br />
LO.<br />
<br />
Landformenesbetydningilandskapsrommet<br />
<br />
Landskapetoglandformeneanalyseresoginndelesetterhvordandefremstårienoverordnetromlig<br />
kontekst. Det vil si at man ikke bare legger til grunn en visuell romlig inndeling, men betrakter og<br />
analyserer landskapet etter hvordan landformene fremstår som selvstendige enheter i et større,<br />
overordnalandskapsrom.<br />
<br />
Storefjellformasjoner(15T07),markanteåsdrag(21T08)ellertydeligdefinertesprekkedaler(21T09)<br />
ertypiskeeksemplerpålandformer,somikraftavsindominerendeplasseringogoftefunksjonelle<br />
betydning, er tatt ut som selvstendige LO’ene. I tillegg danner flere av disse landformene sentrale<br />
landskapstrekkogsammenhengeroverstoreområderogdermedklassifiserttilegneLTogikkedel<br />
avetstørrefjordlandskapellerskogsåslandskap.<br />
<br />
Ved å nyansere den romlige inndelingen på denne måten, får man fram viktige og sentral<br />
karaktertrekkogsammenhenger.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side6
3 <strong>Landskapstyper</strong>i<strong>Hordaland</strong><br />
<br />
Beskrivelserogregionalfordeling<br />
<br />
Resultatetfralandskapskartleggingenharklassifisert26unikelandskapstyper,fordeltpåde7<br />
landskapsregionenei<strong>Hordaland</strong>fylke.HverLTerkatalogisertognummerertmedhenvisningtilden<br />
landskapsregionendenliggeri.Foreksempelviser21T1001Vestlandskeskogsåser,atmanbefinner<br />
segiLR21,LT10ogLO01.AlleLOogLThardefinerte,stedfestedegeografiskeavgrensninger,som<br />
erdigitalisertikart.LOernummerertstigendefrasørtilnord.<br />
<br />
NummereringenavLTfølgerviderepåkystogfjordkartleggingenfra2004(NIJOSrapport10/2004.<br />
O.Puschmann).<br />
<br />
Å sortere LT under landskapsregioner, framhever de regionale egenskapene ved landskapet, og<br />
klassifiseringengjøresutfraetregionaltsammenligningsgrunnlag.LikeLT’erpåtversavregionene,<br />
vilhasmåforskjelleriegenskaper,entenisinstørrelseogutforming,menideflestetilfelleriantall<br />
LO. På denne måten identifiseres hvilke LT som er typisk for den enkelte region og hvilke som er<br />
utypiskforregionen.EtstortantallLOavenLTinnenforregionen,vilutrykkeatdetteerettypisk<br />
landskapstrekkvedregionenogdermedensentralLT.<br />
<br />
I beskrivelsen er det de LT som er sentrale (størst antall), som får en utførlig beskrivelse på alle<br />
komponents deler, mens like LT i naboregionen blir beskrevet i en tilhørende appendiks.<br />
AppendiksengirenkortbeskrivelseavlandskapsregionalevariasjonervedLT.<br />
<br />
Resultatetframskaffetgjennomenromliglandskapskartleggingen,harklassifisert<strong>Hordaland</strong>sinnland<br />
ogfjelli26unikelandskapstyperfordeltpå710LO.Landskapstypepresenteresmedbeskrivelserav<br />
komponentsdeleneikapitel3.1til3.7.Fordelingavlandskapstyperilandskapsregionerogregionale<br />
variasjoneritabell3.0.<br />
<br />
<br />
<strong>Landskapstyper</strong>i<strong>Hordaland</strong>fordeltpålandskapsregioner<br />
<br />
<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge:<br />
Regionalevariasjoner<br />
15T01Lågfjellsdalerovertregrensa(32LO)<br />
15T02Botndaler(25LO)<br />
15T03Sprekkedaler(6LO)<br />
15T04Storeinnsjøerilågfjellet(11LO)<br />
15T05Vidde(4LO)<br />
15T06Lågfjella(25LO)<br />
15T07Storformafjellmassiv(25LO)<br />
<br />
<br />
Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet<br />
20T09Kystheiene(52LO)<br />
LR16:16T01Høgfjellsdalene(3LO)<br />
LR17:17T01Botndaler(11LO)<br />
<br />
LR16:16T02Høgfjellsinnsjøene(4LO)<br />
<br />
<br />
16T02Høgfjellsmassiv(4LO),17T02<strong>Fjell</strong>massiv(6LO)<br />
Regionalevariasjoner<br />
LR21:21T09Kystheiene(4LO)<br />
20T10Kystmyrene(13LO) <br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side7
Landskapsregion21YtreKystbygderpåVestlandet<br />
Regionalevariasjoner<br />
21T06Vågsvatn(14LO) LR20:20T11Vågsvatn(8LO)<br />
21T07Åslandskap(70LO)<br />
21T09Sprekkedaler(49LO)<br />
21T10Vestlandetsskogsåser(57LO)<br />
LR20:20T12Åslandskap(7LO)<br />
20T14(1LO),21T11(10LO)og23T08Sprekkedaler(1LO)<br />
22T08(14LO)og23T08Vestlandetsskogsåser(10LO)<br />
21T11Kystfjelldaler(25LO) <br />
21T12Kystfjell(24LO)<br />
<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
22T04Elvedaler(11LO)<br />
22T05Elvegjel(13LO)<br />
22T07StorformafjordvendteUdaler(7LO)<br />
22T09Botndaler(25LO)<br />
22T10Lågfjellsdaler(29LO)<br />
22T12Storkuperthei(21LO)<br />
22T13Alpinefjellmassiv(5LO)<br />
<br />
<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
LR2020T13Kystfjell(3LO)<br />
Regionalevariasjoner<br />
LR23:23T09Elvedaler(2LO)<br />
LR23:23T10Elvegjel(10LO)<br />
<br />
LR23:23T11Botndaler(7LO)<br />
<br />
LR23:23T12Storkuperthei(6LO)<br />
<br />
Regionalevariasjoner<br />
23T04Fjorddaler(4LO) LR22:22T06Fjorddaler(5LO)<br />
23T05Storformaelvejuv(5LO)<br />
<br />
23T06Storformainnlandsdaler(8LO) <br />
23T07Storformalågfjellsdaler(28LO)<br />
<br />
Tabell3.0Fordelingavlandskapstypergjennomlandskapsregioneneogregionalevariasjoner.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side8
3.1 Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
<br />
Kart3.1Landskapsregion15,fordeltpå40underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side9
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
* samlegruppe for<br />
lavfjellsomr.<br />
u. 1500 m.<br />
* stor variasjon &<br />
geografisk<br />
spennvidde<br />
* Langfjella et skille<br />
* mange ulike<br />
landformtyper<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
* store<br />
løsmasseforskj.<br />
* i vest; mye bart fjell<br />
og usammhe.dekker<br />
* i øst; mer løsmasser<br />
mer avrundet preg<br />
* kjente landemerker<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
* mest vannrike<br />
region<br />
* titusener vann/elver<br />
* Ø & V for<br />
vannskillet<br />
* V; kortere vassdrag<br />
* Ø; lengre vassdrag<br />
* kraftutbygging<br />
VEGETASJON<br />
* stor variasjon i reg.<br />
* vått i vest / tørt i øst<br />
* fjellskog – se reg.14<br />
* lavalpine veg.sone;<br />
Lyng- & rishei, myr<br />
* mell.alpin veg.sone;<br />
1150 m, mer spredt<br />
dekke, ikke blåbær<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
* tradisjonell høsting<br />
* seterbruk i nedgang<br />
* nydyrkinger<br />
* gjeve fjellbeiter<br />
* sau + reinsdyr<br />
* svært få bofaste<br />
bruk<br />
* bofaste fjellgårder<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
* ingen/lite bebygg.<br />
LANDSKAPSREGION15LÅGFJELLETISØRNORGE<br />
Landskapsregionenbestårav40underregioner1<br />
Regionen er en samlegruppe for store snaufjellsområder opp til 1500 m.o.h, men her finnes også enkelte<br />
topper med høyfjellskarakter + smådaler under skoggrensa. Regionen har en stor variasjon av landformer<br />
og berggrunn. Lengst sør i Ryfylke- og Setesdalsheiene dominerer storkuperte heier. På vestsida av<br />
Langfjella 2, lenger nordover, overtar paleiske fjellformer, stedvis i mosaikk med storkupert hei og<br />
vidder. Karakteristisk her er at de ofte gjennomtrenges av små og store U-daler, noe som gir fjellene et<br />
grovere relieff med store høydeforskjeller. Øst for Langfjella har landformene et langt mildere preg, med<br />
klar dominans av småkuperte vidder. Typisk i dette viddelandskapet er et stort innslag av lange, grunne<br />
paleiske elvedaler. I overgangen mot lavereliggende strøk overtar ofte storkupert hei, særlig i Telemark.<br />
Også øst i både Hedmark og Sør-Trøndelag er viddeformene vanligst. I fjellområdene i nord mellom<br />
Oppland og Hedmark er paleiske fjellformer og storkuperte vidder vanlig. Også her med flere<br />
gjennomgående U-daler. Mot kysten i Sør- og Nord-Trøndelag har regionens fjellområder en<br />
grov mosaikk av både storkupert hei, ulike vidder og enkelte lavere liggende åser.<br />
Regionen har store forskjeller når det gjelder løsmasser. Vest for Langfjella (se fotnote) preges mange<br />
underregioner av bart fjell, eller av fjell med tynt eller usammenhengende løsmassedekke. Enkelte<br />
fjellstrøk er ekstremt golde, spesielt i sør, og her er nakne terrengformasjoner karakteristisk. På motsatt<br />
side, i de Østnorske lågfjellsområdene, er preget annerledes. Her fins mer av både blokkmark og morener.<br />
Det gir terrenget et jevnere og mer avrundet preg, bl.a. fordi utallige småsprekker, slukter og senkninger<br />
er fylt opp og jevnet ut av løsmasser. I Nord-Trøndelag kommer grunnfjellet igjen, også her med lite<br />
løsmasser. Spredt i mange underregioner ses også markante morenerygger som randmorener, terrasser og<br />
eskere. Mest markant av ”småformene” er små og store enkeltstående fjelltopper og høydedrag. De rager<br />
ofte høyt over omkringliggende landskaper, og danner både blikkfang og landemerker. Kjente eksempler<br />
er Gaustatoppen, Hårteigen og Sølen<br />
Dette er den mest vannrike av landets 45 landskapsregioner. Her fins titusener av små og store vann, og<br />
mellom disse renner enda flere elver og bekker. Siden regionen strekker seg ut på begge sider av<br />
Langfjella, samt fortsetter nordover som både ”fjord- og innlandsfjell", så varierer vassdragene forholds<br />
mye i utforming. Underregioner vestafor vannskillet har ofte korte vassdrag. Og pga større<br />
høydeforskjeller renner vannet her ofte raskere. Forekomsten av mer storslagne fosser og stryk er følgelig<br />
vanligere her. Øst for vannskillet er terrenget ofte roligere, og vassdragene vesentlig lengre. Dette ses<br />
gjerne i form av større innsjøer i vide fjellsenkninger. Men her fins også partier hvor elvene renner i<br />
hastige stryk, og stedvis ses også imponerende fossefall. Felles for regionen er imidlertid utallige<br />
småvann, pytter og tjern, - uavhengig om de ligger i dype botner eller i grunne senkninger på flate vidder.<br />
Svært mange vassdrag er berørt av kraftutbygging. Flere steder ses dette i form av store<br />
reguleringsmagasin eller ved at overføringstunneler har tørrlagt en rekke større elvestrekninger.<br />
Vegetasjonen varierer avhengig av klima (oseanisk i vest, kontinentalt i øst), høyde, berggrunn,<br />
løsmasser og kulturpåvirkning. Selv om regionens vanligste landskapstyper ligger overfor skogbeltet, så<br />
vil de fleste u.regioner av arronderingsmessige hensyn også ha spredte områder med fjellskog. De har ofte<br />
typetilhørighet i region 14. <strong>Fjell</strong>områder ovenfor skoggrensen deles normalt i tre vegetasjonssoner med<br />
hvert sitt særpreg. I den lågalpine sonen dominerer vierkratt på fuktige steder, her er også mye gras- og<br />
rismyr. Dvergbjørk og lyng overtar på tørrere partier. I hellinger med god drenering og morenejord, ses<br />
ofte ulike artsrike engsamfunn. Lågalpin sone avgrenses normalt mot mellomalpin sone der blåbærlyngen<br />
slutter. I regionen er det på +/- 1150 m.o.h. Plantene i mellomalpin sone består av urter, rabbesiv, gressog<br />
starrarter. Noen få lyngarter klarer seg så vidt, bl.a. greplyng og krekling. I vestligere fjellstrøk med<br />
større snømengder er særlig museøre, verdens minste ”tre”, vanlig i snøleier. Høgalpin vegetasjonssone<br />
fins kun på regionens høyeste partier. Den er derfor beskrevet under region 16.<br />
Regionens fjelltrakter har tradisjonelt vært brukt til jakt, fiske og ulike typer utmarksbruk<br />
som beite, slått, lavsanking, torvtekt, hogst til gjerder og brenne m.m Særlig stod seterbruket sterkt i noen<br />
av regionens lavereliggende deler. I løpet av siste 100 år har seterbruket gått tilbake over hele landet, også<br />
her. Likevel kan både jordbruks- og beitepåvirkningen fortsatt være stor lokalt. I noen lavereliggende<br />
fjellskogs- og snaufjellsområder er spredte teiger med oppdyrka grasmark utbredt. Dette skyldes bl.a<br />
tilskuddsordning for nydyrking i fjellet, og arealene kan ses både på eldre setervoller eller spredt langs<br />
drifts- og kjøreveier. Arealene eies helst av gårder nede i hoveddalene. Regionen har noen av landets<br />
gjeveste fjellbeiter. Her går bl.a titusener av sau på utmarksbeite, samt store tamrein- og villreinflokker.<br />
De fleste u.regioner mangler bofaste gårder, og i hele regionen fins kun ca. 100 aktive bruk igjen. Ofte er<br />
dette spredtliggende gårder i små lune og lavereliggende fjelldaler. På disse gårdene dominerer<br />
grasproduksjon, samt husdyrhold med storfe, sau og noe geit. Nedlegging av dyrka mark på regionens<br />
egne gårder varierer, men flere u.regioner har store areal med eldre dyrka mark ute av drift.<br />
Regionens vanligste landskaper ligger over skoggrensa. Det er normalt områder hvor det fra gammelt av<br />
har vært tilnærmet ingen bebyggelse, særlig mellom 1250 – 1500 m.o.h. Dette varierer imidlertid fra<br />
landsdel til landsdel avhengig av evt. ressurser som kunne utnyttes. Setrene utgjør det meste av den eldre<br />
bebyggelsen, særlig i lavereliggende deler, dvs like over/under tregrensa. Som følge av endret -/*<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
***<br />
***<br />
***<br />
-/*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side10
* bygn.type avheng.<br />
av høstingsressurs<br />
* setrene tidl. vanligst<br />
* tilskog.; seter/hytter<br />
”synker” ned i skogen<br />
* jakt- & fiskebuer<br />
* hyttebebyggelse<br />
* damanlegg, veier<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
* snaufjellslandskap<br />
over tregrensa<br />
* store treløse vidder,<br />
heier & lågfjellsdaler<br />
* sesongvis oppsøkt i<br />
tilknytning til høsting<br />
av lokale ressurser<br />
* høst, sommer,<br />
vinter<br />
* seter- og beitebruk<br />
* jakt, fangst, fiske<br />
* reinsdyrgraver<br />
* dagens bruk; både<br />
lik og annerledes<br />
* rekreasjon, fotturist<br />
* turistforening, stier<br />
* gamle sommerruter,<br />
holdes ofte i hevd av<br />
dagens fotturisme<br />
* fjellet krever tid<br />
* hastige<br />
overgangsveier<br />
- gir likevel<br />
storslagne inntrykk<br />
* småskala veinett for<br />
økt sykkelturisme<br />
* damanl./kraftgater,<br />
har kun betydn. lok.<br />
<br />
ressursutnyttelse eller bruksopphør (evt. klimaendringer), er mange lavereliggende snaufjellsområder i<br />
ferd med å tilskoges. For setrene og utallige hytter, betyr det at de gradvis ”synker” ned i skogen. En<br />
annen type bebyggelse er gamle jakt-, fangst- og/eller fiskebuer. Veldig ofte oppfylte ei bu samtlige tre<br />
funksjoner. Også båtnaust kan stedvis ses. I de siste 100 årene har også hyttene gjort et betydelig inntog i<br />
fjellet, men disse følger gjerne samme høydelag som setrene. Mens de første hyttene ble lokalisert i aktive<br />
setergrender eller lå spredt, så er bygging i felt mer utbredt i dag. Her er også enkelte hotell. Med sine rike<br />
vannressurser, er regionen også betydelig påvirket av kraftutbygging. Tekniske installasjoner,<br />
reguleringsdammer og store kraftlinjer kan derfor prege lokale landskapsområder. Her er også mange<br />
veier, fra eldgamle fâr, via nyere anleggsveier til moderne riksveier. Enkelte toglinjer krysser regionen,<br />
og disse strekningene er ofte svært populære. Av eldre kulturminner nevnes særlig gamle fangstanlegg og<br />
jernblåsterplasser.<br />
Som nevnt ligger det aller meste av regionen over skoggrensa. Dette er normalt fjellområder hvor det fra gammelt<br />
av har vært spredt og lite bebyggelse, og hvor storslagne og ikke minst treløse vidder, heier og høytliggende daler<br />
har dominert. Det er likevel ikke ensbetydende med at her har vært folketomt, men heller at den har vært<br />
sesongvist oppsøkt og brukt på en måte som ikke har satt igjen for mange synlige spor. Som regel var aktivitetene<br />
knyttet til ulike typer sommer- og høstbruk, men også noe om vinteren, bl.a. til snarefangst av ryper i<br />
lavereliggende deler. Tradisjonelt har regionens fjellområder blitt brukt avhengig av hvilke ressurser som kunne<br />
høstes. Seterbruk og utnyttelse av frodige snaufjellsbeiter har vært dominerende.<br />
Men det er ikke bare rike grasressurser som opp gjennom tidene har lokket folk til fjells. Både i tilknytning til<br />
seterdrift og som en mer selvstendig næring, har det vært drevet et utstrakt fiske, og enkelte gamle naust og<br />
fiskebuer ved innsjøer og tjern i snaufjellet viser at dette er en virksomhet med gamle tradisjoner, og som fortsatt<br />
blir opprettholdt i dag. De eldste av de synlige kulturminnene er likevel reinsdyrgravene som man i dag og vil<br />
finne i fjelltrakter der villreinen for lengst er borte. Dyregravene var en stor ressurs, og i mange bygder verserer<br />
historier om gutten som fikk valget mellom å arve gården eller retten til dyregravene i fjellet, og som valgte<br />
dyregravene. Bruk av fangstgraver ble forbudt tidlig på 1900-tallet, men det jaktes fortsatt rein.<br />
Dagens bruk av fjellet er fortsatt noe av det samme, men likevel betydelig annerledes. For folk flest forbindes<br />
regionens fjellområder med fritid – og ikke nødvending arbeid. Ferdsel er knyttet til rekreasjon, noe som bl.a. ses<br />
av et svært omfattende rutenett som turistforeningene har lagt gjennom regionens mange fjellområder. Mange<br />
steder er røde T-er, en kronglete sti samt en og annen varde det eneste man møter, men som fører fra hytte til<br />
hytte eller til og fra fjellet.<br />
Tidligere var sommerveiene enten gang-, kløv- eller ridestier som ofte gikk over mer lettgåtte fjellterreng. I nyere<br />
tid har fotturismen bidratt til å vedlikeholde mange av de gamle ferdselslinjer over fjellet. Gamle veifâr og<br />
moderne turstier har likevel det til felles at de krever at man har tid ved ferdsel. Tid til å komme fram, og tid til å<br />
oppleve landskapet på nært hold. Dagens moderne fjelloverganger er annerledes med sine brede, strake veier<br />
anlagt for stor fart. Likevel, pga. landskapenes vide og storforma karakter, vil man også fra disse få se mye<br />
fjellnatur. Her er også mange mindre seter-, hytte-, drifts- og anleggsveier. De ligger gjerne mer nøkternt til, men<br />
er bl.a. godt egnet for sykkelturer i variert terreng – en aktivitet som har økt sterkt de siste åra.<br />
Storsamfunnets bruk av regionen har og vært omfattende, noe som bl.a. ses ved store damanlegg og kraftgater.<br />
Anleggene er likevel innordnet i fjellheimen, og selv om de ruver i landskapet ser de mange steder ut til å ha<br />
mindre betydning for folks rekreative bruk av resten av fjellet.<br />
<br />
1 U.reg. er; 15.1 Dyraheio, 15.2 Kvannefjellet, 15.3 Lifjell, 15.4 Vindfjell/Bratteggen/Tuddalsfjella, 15.5 Saudafjella, 15.6<br />
Vestvidda, 15.7 Austvidda, 15.8 Norefjell, 15.9 Kvitingane/Gråsido, 15.10 Vossaskavlen, 15.11 Stølsheimen/Kvitanosi/Såte,<br />
15.12 Bleia, 15.13 Filefjell/Tyin, 15.14 Gruvefjellet, 15.15 Refjell/Valdresflya, 15.16 Skaget, 15.17 Vulufjell, 15.18<br />
Langeheia/Skoraheia, 15.19 Høyangerfjella, 15.20 Kvamshesten, 15.21 Gjengedalsfjellet, 15.22 Norddalsfjella, 15.23<br />
Gråsida/Vulufjell, 15.24 Alvdal vestfjell, 15.25 Rendalen østfjell, 15.26 Isfjord/Eikedalsfjellet, 15.27 Aursjøen/Torbudalen,<br />
15.28 Store Orkelhøa, 15.29 Forollhogna, 15.30 Hyllingen/Kjølifjellet,15.31 Sylane/Skarddørsfjella, 15.32<br />
Trollheimen/Blåøret, 15.33 Ilfjellet, 15.34 Vardfjellet/Omnfjellet, 15.35 Todalsfjellet, 15.36 Fongen,15.37 Kjølhaugan, 15.38<br />
Fosenfjella, 15.39 Snåsafjella og 15.40 Geitfjellet.<br />
2 Langfjella; brukt som værvarslingsområdet; dvs følger vannskillet mellom Øst- og Vestlandet fra Jotunheimen og sørover.<br />
<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side11
Kart3.1.1.Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion15.LågfjelletiSør.Norge.<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side12
3.1.1 Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa<br />
<br />
<br />
15T0104Grøndal,Ullensvang.Vidogslakdalbunniovergangenopp<br />
motvidda.<br />
<br />
15T0119Rjoanddalen.Voss.Vanligerbredeoggrunnehovedelver.<br />
Tetteviekrattogdvergbjørkerlangsmedelvekantinedredelav<br />
dalen.Avrundaogstorformafjellmassivomkranser<br />
landskapsrommet<br />
<br />
15T0128. Binhelleren, Vaksdal. Åpen og usammenhengende<br />
dalsider, med slake fjellrygger som faller inn i landskapsrommet.<br />
Kvitanosiibakgrunn.<br />
<br />
15T0105.Viveli,Eidfjord.Typisklågfjellsdal.Åpenogslakedalsider<br />
ogujevnehorisontlinjeridalsidene.Bredtogroligelveløp.<br />
15T0116. Grøndalsvatn, Ulvik. Her oppe med de nakne og blotta<br />
gneiseneog granitter, ligger dalene med et goldt og skrint<br />
landskapsbilde.Høgspennstårfremilandskapsrommet.<br />
15T0116. Grøndalsvatn, Ulvik. På avstand har den grående<br />
bergoverflaten god kamuflerende effekt, på høgspennet som går<br />
gjennomheledalen.Hardangerjøkulenibakgrunn.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side13
Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>32landskapsområder<br />
<br />
3landskapsområderiLR16(16T01)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Åpnepaleiske<br />
daler<br />
*SlakUform<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTbeståravåpneogstoredalerovertregrensa.DalformenvekslermellomtydeligdefinertUform,<br />
ogmeråpneogvidstraktepaleiskedalerinneifjellheimen.Daleneerideflestetilfellerstørreog<br />
meråpneenndelavereliggendelågfjellsdaleneiLR22.InngangentilmangeavLOliggermedsvakt<br />
definertehengendedalmunninger,medetmindreterskelfallutmotstørreelvedalerellerstorforma<br />
lågfjellsdaleriLR22og23.Dalbunneneråpenogflat,ogmedslakstigninggjennomlengdeprofilet.<br />
Dalsideneerofteoppdelteogujevneogmanglerdensammenhengendehorisontlinjensomertypisk<br />
fordemerskarpskårnelågfjellsdaleneiLR22(22T10).ILR15brytesdaleneoppavslakefjellrygger<br />
som strekker seg inn i dalrommet, og forsenkninger og skar mellom de avrunda og storforma<br />
fjelltoppeneomkring.<br />
<br />
Deflestestedermellom6001000moh.Alltidpåetlaverenivå,ennviddeneogfjellheimeninnenfor.<br />
TypiskergrunneogåpnepaleiskedalerogmenstedvisliggerLTmedmerskarpskårnedalermed<br />
trinnbotnerogengjennomgåendetrautforming;(eks;29)<br />
LANDSKAPETS Med fravær av skogsvegetasjon kommer småformene godt fram i landskapsbildet. Typisk er<br />
SMÅFORMER sammenhengendedekkermedmoreneavsetningermedstedvisstormektighet.(Unntakfradetteer<br />
*Store dehøyestliggendeLOiNØomkringHardangerjøkulen,hvorenbarberggrunnsoverflatedominerer.)<br />
avsetningsfor Tydelige avsetningsformer som randmorener, terraserte breelvavsetninger og store flyttblokker er<br />
mer.<br />
vanlige.Enkeltestederfinnesstørreavsetningermedavsmelningsmorenesomstedvisdannerstore<br />
haugerogåpneblokkmarker.Smårabberoglangsgåenderyggerstårfremnedeidalbunnen,med<br />
*Randmorener<br />
stedviseblankskurteogstorerundsvasomharmindreklipperilesidene.Slakefjellryggerstårinni<br />
*Blokkmarker<br />
dalbunnenogskaperdiffuseovergangerogmindreunderordnarom.Overgangenmotlågfjelleneer<br />
*Bekkekløfter typisk avrunda og slake, men stedvis finnes vertikale fjellvegger eller bratte sva sider.I flere av<br />
<br />
dalsideneharbekkerogsideelvergravdutdyperavineridetykkemorenedekkene.<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Grunne<br />
hovedelver<br />
*Småfossefall<br />
*Forgreinaløp<br />
ogevjer<br />
*Delta<br />
VEGETASJON<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
skog<br />
*Vierkratt<br />
*Grasog<br />
lynghei<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Stedvis<br />
stølsdriftog<br />
beite<br />
Flere av LO ligger med kildevassdrag i øvre del av dalen. Her samler mengder av bekker og små<br />
elveløpsegietstørrehovedløp.Enstadigtilførselavsideelverfradevannrikelågfjelleneomkring,<br />
økervassdragetsstørrelseogintensitetnedetterdalbunnen.Hovedelvavekslermellometrettlinja<br />
løp hvor den fosser fram med strie stryk, til slakere partier med åpne og meandrerende løp med<br />
flottesandbankerogluneevjer.IenkelteLOmunnerhovedelvautimellomstorevann inedreog<br />
slakeste del av LO, hvor den bygger opp flotte deltaflater. I det åpne og ofte skrinne<br />
vegetasjonsbildetkommervannogvassdraggodtframoggirsammenhengoggodhelhetideofte<br />
oppstykkede dalene. De elvene som ikke er påvirket av kraftutbygging, representerer spesielle og<br />
opplevelsesrikelandskapselementmedenstorgradavurørthet.<br />
IdelavestliggendeLOliggeråpenfjellbjørkeskogogfuruiinngangenavdalene.Videreopp,ogmot<br />
lågalpin vegetasjonssone, dominerer vierkratt på fuktige steder og i de mange bekkekløftene. På<br />
åpneflatermotdalbunnentargrasogmyrvegetasjonover.Påtørrepartierogidalsideneovertar<br />
dvergbjørkoglyng.LengreoppidaleneogidehøyestliggendeLO,ergrasogstarrmedinnslagav<br />
enkelte lyngarter som krekling og greplyng. Likevel er det store variasjoner innenfor LT fra de<br />
nordøstligeområdenederdominerendegrunnfjellsbergartergiretgenereltskrintvegetasjonsdekke,<br />
tilvestligeområdermedmernæringsrikebergartersomgirfrodigegrasheiersomoftestrekkerseg<br />
heltoppmotfjelltoppene.Variasjonisnødekkemellomøstogvesterogsåavstorbetydning.<br />
Dyrkamarkfinnesikke,menbeiteerstedvisetsentraltinnslag.Aktivstølsdrifthartradisjoneltvært<br />
knyttettilflereavLO’ene,menharidaggåttsterkttilbake.Stedvisblirstøleneholdthevd,ogkunet<br />
fåtallhartradisjonelldrift.Flerestedererstøleneidagententilprivatrekreasjonsbruk,ellerknyttet<br />
tilfjellturisme.<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side14
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Infrastruktur<br />
tilvannkraft.<br />
*Høgspenn<br />
*Bomveier<br />
*Hytter<br />
*Merkastier<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Rolig<br />
*Vidstraktog<br />
åpent<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Beliggenhet over tregrensa og et åpent preg, gjør LT visuelt sårbar for inngrep. Utbyggingen av<br />
vannkraftpregerstoredeleravLT’en,medhøgspentlinjerogtilkomstveiertilvannmagasineneoppi<br />
lågfjellet.DenvisuellepåvirkningenvariererfrasværtsynligogfremtredendeidevestligeLO,med<br />
et gjennomgående tett vegetasjonsdekke med grønne og frodige grasheier, til mer dempet i de<br />
høyereliggendeLO,hvordengrånedeogvegetasjonsløseberggrunnenharenkamuflerendeeffekt.<br />
Hytter og gamle stølsmiljø ligger i de aller fleste av LO’ene. Dette er ofte tidligere stølsmiljø, og<br />
opplevessomennaturligdelavlandskapet.Storskalahytteutbyggingerikkelikeutbredtsomide<br />
større og lavereliggende storforma lågfjellsdalene i LR 23 (23T07). Til tross for mange småskala<br />
inngrep som hytter, støler og merka turstier oppleves mange av LO’ene med en stor grad av<br />
urørthet. Spesielt de LO som ikke grenser opp mot LT 15T04 Store fjellvatn, har en stor grad av<br />
autensitetogharmonimellomnaturogkulturelementene(Eks;04,05,07,08,09,17,20,22)<br />
<br />
AvvikinneforLTer15T0111Kvamskogen.LOstrekkerseginni LR15bådenord ogsør, menhar<br />
landskapskarakter som 23T07 storforma lågfjellsdaler. Her ligger store hyttefelt og riksvei krysser<br />
gjennomLO.<br />
VedinngangentillågfjellsdalenetrermanutavdetskarpskårneoglukkalandskapetsompregerdeindreLT<br />
iLR22og23.Heråpnerlandskapetsegopp,terrengformasjoneneblirroligere,ogmankananeatdetikke<br />
erlangtførmankanfåhvileøynenemotenvidstrakthorisont.Manerkommetoppidenstorefjellheimen.<br />
DeallerflesteavLOliggersominnfallsporttilviddaoglågfjelletellerhøyereogstorformafjellmassivene.<br />
<br />
Et tilnærmet fravær av sammenhengende skogsvegetasjon gir landskapet snauere inntrykk og mindre<br />
skarpelandskapsskiller,enndelavereliggendelågfjellsdaleneundertregrensa(22T10).Landskapetoppleves<br />
somvidstraktogåpentmedetlangtinnsynmotfjernefjellsiderogtopper.<br />
<br />
Dalene varierer fra å ha gjennomgående visuell kontakt til å være mer oppstykkede LO. Alle dalene har<br />
likevelerengodformmessighelhetogsammenheng.<br />
<br />
LR16HøgfjelletiSørNorge:16T03Høgfjellsdalene<br />
<br />
LR16eri<strong>Hordaland</strong>kunknyttettilenunderregion;16.1Nupsfonn.Stordeleravarealetherliggerinnenfor<br />
Hardangervidda nasjonalpark, og er ikke kartlagt og landskapstype klassifisert. De områder som er<br />
klassifisertliggeriOdda<strong>kommune</strong>vedRøldalogHaukeli.<br />
<br />
Høgfjellsdalenestrekkerseginnmellomstorformahøgfjellsmassiv,ogskillersegfralågfjellsdaleneiLR15,<br />
vedatdeliggerpåethøyerenivå.Dalenestrekkersegfraca.1000mohidalmunningentiloppmot1300<br />
1400 moh. Her oppe er en mer gjennomgående høgfjellskarakter, og lokaliseringen inn mellom store<br />
høgfjellsmassiv gir et barskt klima med lang snøligge og kort vekstsesong. Vegetasjonen varierer, med til<br />
dels sammenhengende gras og starr dekke i LO med sammenhengende morenedekker, til skrint og<br />
usammenhengendehvorbartgrunnfjellsdekkedominerer,sammenmedåpenblokkmark.Randmorenerog<br />
terraserteavsetningerervanligidalmunningene.<br />
<br />
Tydeligere definert Uform, med en jevn stigning gjennom lengdeprofilet. Ofte helt sammenhengende<br />
horisontlinjer,ogvisuellkontaktgjennomhelelandskapsrommet(eks;02,03).<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side15
3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler<br />
<br />
15T0212Døgrdalsete,Ulvik.Hengendebotndalutmotfjorden.Ide<br />
hengendebotndaleneliggervannflatenoftenedmotdalmunningen.<br />
15T0211Skytjedalen,Eidfjord.Markerthengendebotndalutmot<br />
Simadalen.<br />
<br />
<br />
<br />
15T0213Rossevatni,Ulvik.MindrebotnvanniLOmedflere<br />
trinnbotner.Enblankskurtbergoverflate,ogmindregrasoghei<br />
vegetasjoniforsenkningerognedmotvannflata.<br />
<br />
15T0208Grytingsvatn,Ullensvang.Markerthengendebotndal<br />
mellomstorformafjellmassiv.Sammenhengende,mentynt<br />
vegetasjonsdekkeidalbunnogdalsider.<br />
<br />
15T0214 Ossete, Ulvik. LO ligger på grensen mellom grunnfjell og<br />
sedimentære bergarter. Næringsrike skredmaterialer gir et frodig<br />
vegetasjonsbildeutypiskforLT.StølenOssetevedbotnvann.<br />
<br />
15T0206 Nedre og Øvre Bersavatnet, Odda. LO med to botntrinn.<br />
Mindre markert botnutforming høyt oppe i de stroforma<br />
fjellmassivene.Tydeligreguleringssoneiøvredel.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side16
Landskapstype:15T02Botndaler<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>25landskapsområder<br />
<br />
12landskapsområderiLR17(17T01)<br />
<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Skarpskårene<br />
Uform<br />
*Trau<br />
utforming<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Randmorener<br />
*Rasur<br />
*Blankskurte<br />
fjellvegger<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fosser<br />
*Forgreina<br />
Elveløp<br />
*Botnvann<br />
VEGETASJON<br />
*Tyntdekke<br />
*Grasmark<br />
*Snøleier<br />
*Høgstaude<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Støler<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
<br />
LTerdemangesmåogmellomstorebotndaleroppeilågfjellet,somdannertydeligeogmarkerte<br />
avgrensningermellomstorformafjellmassivoglågfjell.LO’eneerentensmåogisolertehengende<br />
botndaler (eks; 09, 15, 17) eller til dels storforma hengende daler som skjærer seg inn med et<br />
markert landskapsrom mellom de storforma fjellmassivene(15T07) (eks; 05, 08, 11, 12).<br />
Dominerende hovedform er en skarpskåren botn med klar Uform, med gjennomgående visuell<br />
kontakt. Lengedeprofilen varierer fra svært kort og bratt, i de høyestliggende LO oppe mellom<br />
fjellmassivene,tilmerslak,smaloglangstraktihengendebotndalerutmotelvejuv,elvedalereller<br />
fjorder.ImangeLOutgjøretsentraltbotnvannenestehorisontaleflate.EnkelteLOharenlangog<br />
smal utstrekning med karakteristiske trinnbotner. Dalrommet er smalt og danner flere mindre<br />
landskapsrommeddiffuseoverganger(eks;21,23,25).DeminsteLO’eneerkunetparkmilengde.<br />
Meddesværtmarkanteformstrukturenegirdettelukkaogisolertelandskapsrom.Landskapstypen<br />
skillersegfrabotndaleneiLR22,vedengjennomgåendehøgfjellskarakterogengenereltjevnere,<br />
skarpskårenformstruktur.<br />
Den gjennomgående visuelle kontakten med store deler av landskapsrommet og fravær av<br />
skogsvegetasjon, gjør at småformene blir svært fremtredende. Sammenhengende<br />
moreneavsetningerfinnes,menerikkelikevanligsomidelavereliggendebotndaleneiLR22,ogide<br />
åpne lågfjellsdalene. Tynne dekker med morene er knyttet til LO hvor dalbunn har en viss<br />
utstrekning.Smårandmorenerervanlig,oftestiøvredelavbotnene.Skredogforvitringsmateriale<br />
ervanligogliggermedtildelsstormektighetiovergangenavbotnbunnen.Store,aktiveskredvifter<br />
kler fjellsidene, og over står stupbratte fjellvegger og gir en dramatisk og intens innramning av<br />
landskapsrommet.<br />
Til forskjell fra de lavereliggende botndalene i LR 22 og 23, er vassdragene i LT mindre, både i<br />
størrelse og antall. I sidene ligger mellomstore fossefall, og smeltevannsbekker renner åpent over<br />
bergflatenenedmotbotnene.Hersamlerdesegietfellesogoftekortelveløp,somdrenereruti<br />
mindrebotnvann,ellerdirekteutoverterskelmunningen.Typiskermellomstorebotnvannutmot<br />
botn munningen. Enkelte LO har trinnbotner med små botnvann og mindre stryk og fossefall<br />
mellom. Et fellestrekk ved flere av LO, er små og flotte elveforgreininger over det tynne<br />
løsmassedekket i dalbunnen. Elva snor seg stille ned mot botnvannet og skaper en idyllisk og<br />
harmoniskkontrasttildetbratteogdramatiskeomrissetavLO’ene.<br />
VegetasjonenvarierergjennomLT,avhengigavbeliggenhet,høydeoverhavetogberggrunnsdekke.<br />
Denmesttypiskevegetasjonskarakterenerlikeveletgenerelttyntogtildelsskrintdekke.Pådeflate<br />
partieneidalbunnenerenblandingavvierkjerr,lyngmarkogvekslingmellomtynngrasmarkogdels<br />
grasrik lesidevegetasjon. Langsetter de små elveløpene og på fuktige flater er tette mosedekker,<br />
starr og grasmyrer. Opp i botnsidene tar rasmarkene raskt over, med mer spredt og<br />
usammenhengende rasmarkvegetasjon og stedvise flekker med snøleie og moser. I LO med mer<br />
næringsrikebergarterfinnestildelssværtfrodigegrasbakker,vierkrattogspredtfjellbjørkinedre<br />
del. Høgstaudevegetasjon med frodig storbregne og stedvis storvokst bjørk i nedre deler, finnes i<br />
lavereliggendeogluneLO(eks;14,18,19,23)<br />
Jordbruksmark finnes ikke. De fleste av LO ligger over de mer brukte stølsområdene i de<br />
lavereliggendeogletteretilgjengeligelågfjellsdalene.LikevelharflereLOværtbrukttilstølsdrift,og<br />
her står det i dag mindre samlinger med støls og brukshus. I enkelte LO er disse velholdt og<br />
fremdelesibruk(eks;08,12,14)<br />
LTeristorgradpåvirketavvannkraftutbygging.Bådedirektemedstoredamanlegg,tilkomstveier,<br />
overføringslinjer og reguleringer, og indirekte ved beliggenhet i nedfallsretning av regulerte<br />
vannmagasinerfratilgrensendeLO.IenkelteLOgodtsynligmedmarkertereguleringssoner,somhar<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
*<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side17
*Vannkraft<br />
*Turstier<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Dramatiskog<br />
intenst<br />
*Isolertog<br />
stedvisurørt<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
endrerlandskapsbildetogopplevelsenradikalt(eks;05,06,07,13).FlereLOerlikevelhelturørteav<br />
tekniskeinngrepogfremstårmedetsterktnaturpregellermedenblandingavnaturogkulturmiljø<br />
somvitneromenlanghistoriskkontinuitet(eks;08,12,14).Denavsidesliggendeogoftevanskelig<br />
tilgjengeligebeliggenhetengjøratingenveiergårhit,ogmanmåtasegopptilfots.MangeLOligger<br />
langs populære turstier og merka løyper. Enkelte stølshus blir i dag brukt til overnatting for<br />
fotturister.<br />
Om vi ser bort fra de LO med vannkraftutbygging ligger mange av LO’ene utilgjengelig og isolert til. Å<br />
kommeopphitkreverimangetilfellerengoddagsmarsj,menmanfårbelønningnårmankommeropp.Her<br />
ermaninneietoftedramatisk,isolertogintenstlandskapsrom.Flotteogofteveldholdtesmåstølsmiljø,<br />
små botnvann og urørte og rolige forgreina elveløp, skaper en harmonisk kontrast til den dramatiske<br />
omslutningen.<br />
<br />
Avvik fra hovedform og landskapskarakter er 15T0205 Ringedalsvatnet, som er en storforma hengende<br />
botndal,menhvorindredelharenlandskapskaraktermerlikdetmankjennerfrafjorddaleneiLR23.Det<br />
langsmale vatnet og de blankskurte granittveggene utgjør her de karakterdannende landskaps<br />
komponenter.<br />
LR17Breene.17T01Botndaler(12LO).<br />
<br />
Alle LO ligger omkring Folgefonna. Et sammenhengende grunnfjellsdekke av granitt og genis, gir svært<br />
skarpe og stedvis dype botner. Veksling mellom storskala åpne botner med store regulerte vann, til små<br />
botnermedsmåisolertebotnvann.FlereavLOliggermedflereunderordnarom,hvortypisketrinnbotner<br />
girensammenhengendehelhetgjennomLO.Denstoreplatåbreeneraldrilangtunna,ogiflereavLO’ene,<br />
kalversmåbrearmerdirekteutibotnvannene.Derdetikkeervisuellkontaktmedbreen,girdennakneog<br />
karrige overflaten en god følelse med det barske miljøet her oppe. Botnene nærest opp mot breen, har<br />
ingenannenvegetasjonennsmåkartlavpåsteinogrundsva.Utfrastørrelsenlavene,fårmanenindikasjon<br />
påhvorlengesidendeterbrefrontenlåoverdeleravLO’ene.<br />
<br />
VannkrafterutbygdomkringheleFolgefonna,ogkunetfåtallavLOliggerurørte(eks;03,05,11).Store<br />
overføringslinjer går på langs av flere LO. Tilkomstveier opp til damanleggene gir god tilgjengelighet inn i<br />
området, og mulighet for mange bruker grupper å få oppleve nærhet til breen og det inntrykkssterke<br />
landskapetheroppe.<br />
17T0102Blådalsvatnet,Kvinnherad.Småogstorebotndalerligger<br />
mellomstorformafjellmassiv.Ennakenogkarrigoverflateersentral<br />
forlandskapskarakterenialleLO’ene.<br />
17T0104Svartavatnet,Kvinnherad.LOmedtypisktrinnbotner.<br />
Sammenbundetavkorteogmektigefossefall.Herimøtemedde<br />
alpineLTiLR22(22T1303).FolgefonnalikeoverSvartavatnet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side18
3.1.3 Landskapstype:15T03Sprekkedaler<br />
<br />
15T0302og03EkkjeskaretogSeljestadjuvet,Odda.Motvestover<br />
Røldalsvatnet.LO02uttilvenstreog03oppfråRøldalsvatnetmot<br />
høyre.<br />
15T0302Ekkjeskaret,Odda.Gjennomgåendedalrommedbratte<br />
dalsiderogåpenflatdalbunn.<br />
<br />
<br />
15T0303 Seljestadjuvet, Odda. Markert sprekkedal som mellom<br />
storformafjellmassivoglågfjellsplatå.<br />
15T0303Seljestadjuvet,Odda.Dalenåpnersegoppnedmot<br />
lågfjelldaleniLR23.<br />
<br />
<br />
<br />
15T0307 Fannadalen, Voss. i øvre del slaker dalrommet av i<br />
overgangen mot storforma fjellmassiv. Sammenhengende<br />
vegetasjonsdekkeidekalkrikebergartene.Aktivbeitebrukgjennom<br />
LO.S.W.B<br />
<br />
15T0307Fannadalen,Voss.Sprekkedalmedentydeligvform,men<br />
mindregjennomgåendeformstruktur,derdengåroverimotelvegjel<br />
nedenfor.Jevntfallihelelengdeprofilet.S.W.B<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side19
Landskapstype:15T03Sprekkedaler<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>6landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Skar<br />
*Vform<br />
*Lukket<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Skredog<br />
forvitringsmat.<br />
*Rasblokker<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Småelveløp<br />
*Små<br />
vann/tjern<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Variert<br />
*Tyntdekke<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Veier<br />
<br />
Gjennomgående og smale daler, som danner markerte landskaps skiller mellom storforma<br />
fjellmassivoglågfjell.FellesforalleLOeratdeliggerlangssentraleforkastningsogsprekkesoneri<br />
berggrunnen.HovedformenertrangeskarogdalskjærsomvekslermellomtydeligVform(eks;06,<br />
07,08),ogenmerdiffusVutformingmedensmal,menlikevelåpenogflatdalbunn(eks;01,02,<br />
03). Enkelte LO utgjør typiske skar/fjellpass, med vannskille midt i dalen og drenering ut begge<br />
dalmunningene.LOdannerovergangermellomtostørredalromellerfjellområder.<br />
<br />
Ilågfjellaogdestorformafjellmassiveneersmåsprekkedalerenutbredtlandform,mendisseerikke<br />
klassifiserttilegneLT.Detteerterrengforsenkningeroggjennomgåendedalsøkk,menstørrelsener<br />
mindreogharikkesammefunksjonellegenskap,sommarkertelandskapsskille.<br />
Brattefjellvegger,stupogberghamrerstårnedibeggedalsideneogdannerenskarpogsmal<br />
innramningavlandskapsrommet.Storeogaktiveskredvifterliggerbrattiovergangenmellom<br />
dalbunnenogfjellveggene.Langsetterdalbunnenliggerstoreberghamrerogsva,jevntfordelt<br />
med små og store rasblokker oppå og imellom. Løsmassedekket domineres av skred og<br />
forvitringsmaterialeogstedvistyntmorenedekke.IdebrattesteLO’eneharelvagravdframen<br />
tydeligVprofil,ogmindrefjellryggerskjærernedogskapermindreovergangerogunderordna<br />
rom(eks;06,07,08).<br />
IdemarkerteogbratteLO’enerennerelveneietrettlinjetløpnedetterdalene.Selveelveløpet<br />
er smalt og renner åpent med strie stryk. Stedvis har elva gravd dype gjel, hvor elveløpet<br />
forsvinner, før den likenedenfor kommer frem igjen med små fossefall og stryk (eks;05, 07,<br />
08).Derhvorsprekkedaleneutgjørskar/fjellpasserelvenemindreogtypiskfraværendeiøvre<br />
nivåavdalenvedvannskille.Mindrebekkefarkommerneddalsideneogenkeltemindrefosser<br />
fallerutfrafjellområdeneover.Vannflateneersmåoglangsmaleogerikkeavstorbetydningi<br />
landskapsbildet.Mindretjernogpytterfinnesideslakesteogøvredelenevedvannskillene,og<br />
stedvisismåbotnutformingeroppeidalsidene.<br />
Vegetasjonenvarierermellomsværtskrintogtyntdekkeigrunnfjellsområdene,tilmerfrodig<br />
ogartsriktiLOmedvariertogstedviskalkrikberggrunn.IdesørligLO’eneerettyntdekkemed<br />
gras og starrvegetasjon. Små mosematter og stedvis snøleievegetasjon. I lavereliggende<br />
dalmunningerstårspredtfjellbjørk,ogivassrikesidervoksertettevierogdvergbjørkkratt.Ide<br />
nordligeLO’eneliggerflereibergartsgrensermellomgrunnfjellogsedimentærebergarter.Her<br />
finnesstedvisensværtfrodigflora.Reinroseopptrerstedvisiuvanligstoremengderikalkrike<br />
ogfuktigedalsider(eks;07,08)<br />
Finnesikke<br />
<br />
Sentralriksogeuropavei,tilkomstveitilvannmagasin,ogstoreoverføringslinjerpregerflereav<br />
LO’ene. I de markerte og lukka LO’ene, blir slike inngrep svært dominerende gjennom hele<br />
landskapsbildet(eks;02,03,07).DeresterendeLOharingenstorskalainngrep,menenkeltehar<br />
populæreferdselruterforfotturister.Merkastierogvarderervanligesporsomholderihevd<br />
enlangferdselstradisjonogbrukgjennomdisseområdene.<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
**<br />
_<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side20
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Lukka<br />
*Sentral<br />
funksjonell<br />
betydning<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Det markerte, bratte og smale landskapet gir et til dels indre og lukket preg. I de gjennomgående<br />
ferdselskorridorenesomflereavLO’eneutgjør,erdetteensentraldelavlandskapskarakteren.Fåstederfår<br />
man en bedre følelse av vandre gjennom en sentral landskapsportal, hvor man forlater et storskala<br />
landskapsrom,ferdesgjennometsmåskalaromogenlukketkorridor,førdetåpnersegoppigjenpåandre<br />
siden i en storskala og ofte annerledes landskapstype. Den funksjonelle betydningen av LT har stor<br />
opplevelsesverdiogersentralforlandskapskarakteren.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side21
3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsjøerilågfjellet<br />
<br />
<br />
15T0410Askjellsdalsvatnet,Vaksdal.Slakefjellsidergirenrolig<br />
innramningnedmotvannflata.Typiskmosaikmedbartberg,utallige<br />
småflyttblokkeroggrashei,klerflateneomkring.<br />
15T0411Skjærjavatnet,Modalen.Åpenoglangstraktinnsjø.Svak<br />
nedsenkninginnepålågfjellsplatået.<br />
<br />
15T0404 Sysendammen, Eidfjord. Demningen står tydelig fremi<br />
landskapsbildet.Herimøtemedriksvei7.15T0505Hallingspranget<br />
over, og Hardangerjøkulen som reiser seg opp i skydekket i<br />
bakgrunn.<br />
15T0404 Sysendammen. Ved full regulering blir inngrepsgraden<br />
mindrefremtredende.Opplevelsenavstrandlinjablirmernaturligog<br />
<br />
en mer glidende overgang mot tilgrensende LT. 15T0505<br />
Hallingsprangetibakgrunn.<br />
<br />
<br />
15T0406Hamlagrøvatnet,Voss.FlereavLOhargodtilgjengelighet,<br />
entenviatilkomstveiertildamanleggellersomherhvorriksveigår<br />
gjennomLO.<br />
<br />
<br />
16T0304 Valldalsvatnet, Odda. Reguleringssone kommer godt fram<br />
vedstornedtappingavmagasinene.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side22
Landskapstype:15T04Storeinnsjøerilågfjellet<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
11landskapsområderiLR15<br />
<br />
4landskapsområderiLR16(16T03)<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Åpen<br />
*Storforma<br />
amfi<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Flikete<br />
strandlinje<br />
*Flateheier<br />
*Rundsvaog<br />
rabber<br />
*Flyttblokker<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Sentral<br />
vannflate<br />
*Bekker<br />
VEGETASJON<br />
*Varierende<br />
*Mosaikkav<br />
grasdekkerog<br />
fjellrabber<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
De store innsjøene er en sentral og storforma LT i fjellet. Alle LO er regulerte vannmagasin, med<br />
varierendegradavendringfradetopprinneligelandskapsbildet.Innsjøeneliggermedenstorforma<br />
ogåpennedsenkninginnemellomlågfjellogstorformafjellmassiv.LO’eneutgjørideflestetilfellene<br />
etsammenhengendelandskapsrom,medetåpentogvidstraktutsynovervannflataoglangtinnmot<br />
deomkransendefjellområdene.Overgangenemotlågfjellenekanstedvisværediffuseogdetergod<br />
visuell kontakt ut over LOgrensene. De tilgrensende LT’ene er derfor viktige bidrag til<br />
landskapsopplevelsen, der de storforma fjellmassivene ofte danner storslagne horisonter og<br />
kontrastertildenåpnevannflata.<br />
<br />
Mest sentralt er småformer knyttet til selve vannkanten. Enkelte LO har en svært ensformig og<br />
rettlinjet strandlinje, med små og bratte svaberg ned i vannkanten. Mest vanlig er en variert og<br />
flikete strandlinje med odder, nes, tanger, små poller og lune, isolerte viker og botner. Opp fra<br />
strandlinja ligger flate heier med bart berg som omkranser vannene. Over disse stiger landskapet<br />
enten sakte opp mot lågfjellsplatåene, eller mer bratt opp mot fjellmassivene. Løsmassedekket er<br />
spredtogdomineresavenblankskurtbergoverflate,medstorerundsva,rabberogmindrekløfterog<br />
skar. Tynne morenedekker finnes stedvis i viker og bukter eller omkring munningene. På heiene<br />
liggermengdermedsmåflyttblokkerogspredtforvitringsmateriale.<br />
Vannflata er den dominerende landskapskomponenten og det sentrale blikkfang som hele<br />
landskapsområdet orienterer seg mot. De store vannflatene med den nedsunkne beliggenheten<br />
mellom avrunda lågfjell og fjellmassiv, danner mektige gulv i store og vidstrakte landskapsrom.<br />
Mengdermedsmåbekkerogmindreelvefardrenerernedmotvannflatene,mendeergenereltlite<br />
fremtredende. Enkeltestørre elveløpdrenereruti vikerogbotner,med mindre forgreinaløpned<br />
motvannkanten.Elveoseneeroftepåvirketavreguleringssonen.<br />
DeallerflesteavLOliggerilavalpinogmellomalpinvegetasjonssone.Hervarierervegetasjonsdekke<br />
ogfrodighetavhengigavberggrunn.IdeøstligeLOdominerernæringsfattigegrunnfjellsbergarterog<br />
vegetasjonen ligger med tynne grasdekker i mosaikk med bare fjellrabber. I de vestlige LO finner<br />
manetstørremangfoldogfrodighetitilknytningtilmerkalkførendebergarter;vanligherermange<br />
vierarter, høgstaudeenger, tette mosedekker og på fuktige flater, starr og grasmyrer. De lavest<br />
liggende LO har typisk åpen fjellbjørkeskog på lune lokaliteter omkring vannet, med en<br />
bunnvegetasjonavblåbærogrøsslyng.<br />
Finnesikke<br />
<br />
Alle LO er påvirket av regulering, med varierende grad av påvirkning. Enkelte LO har store anlegg<br />
meddemninger,tilkomstveierogledningsnettoghvordisseinngrepenedominererilandskapsbildet.<br />
Likevelerdetreguleringssoneniinnsjøenesomharstørstinnvirkningpålandskapskarakteren.Ved<br />
full nedtapping av magasinene, ligger LO med en svært synlig og utvasket reguleringssone som<br />
danneretmarkantbruddilandskapsbildet.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
*<br />
_<br />
<br />
***<br />
FlereavLOvartidligeremindreogmellomstoreinnsjøersammenbundetietsystemavelver,stryk,evjerog<br />
viker,ogenkelteavdissevilletroligutgjortdelavlågfjellaellerdestorformafjellmassivene.Pgasinstore<br />
utstrekning og form kan ikke disse landskapsområdene i dag betraktes som annet enn selvstendige<br />
landskapstyper som preger store deler av fjellet i <strong>Hordaland</strong>. Til tross for de storskala inngrep disse LO<br />
representerer i fjellheimen, har flere av områdene en egen opplevelsesverdi. En enkel tilkomst gjennom<br />
sommerhalvåret gir stort potensial for å oppleve vidstrakte fjellområder for et stort mangfold av<br />
brukergrupper.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side23
VedinngangentildisseLO,entenmedbilellertilfotslangsdemerkastiene,oppleveslandskapsrommet<br />
som åpent og vidstrakt og med en stor grad av egenart og selvstendig framtoning. Svært markerte og<br />
veldefinerteavgrensningerdannerengodogsamlendehelhet.<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LR16HøgfjelletiSørNorge16T03Høgfjellsinnsjøene(4LO)<br />
<br />
DestoreinnsjøeneiLR16,eri<strong>Hordaland</strong>knyttettilunderregion16.1NupsfonniOdda<strong>kommune</strong>.<br />
Hovedformen og vannflata er mer langsmal og stedvis fjordsjø utforming, en de typisk store, åpne og<br />
vidstraktevannflatenesomerkarakteristiskforLR15.Valldalsvatn(04)liggerienmarkertdal,iovergangen<br />
mellomLR23ogLR16,medetmertypisklågfjellspregmedtildelstettfjellbjørkeskoglangsvannkanten.LO<br />
01,02og03harettydelighøgfjellspreg.Hovedformenerstorskalaforsenkningerogujevnedaldrag,mellom<br />
markerte høgfjellsmassiv. En opprevet og flikete strandlinje med en karakteristisk strandflate som<br />
omkranser deler av innsjøene. Vannflata ligger sammenbundet med små og smale sund, og spredte små<br />
øyer (eks; 03). Felles for alle LO er store og mektige moreneavsetninger. Ned mot Valldalsvatnet ligger<br />
sammenhengende avsmeltningsmorener med store hauger av grus og sand. Moreneavsetningene gir god<br />
næringstilgang og setter et karakteristisk preg på all LO med et tynt, men sammenhengende<br />
vegetasjonsdekkerundtinnsjøene.<br />
<br />
16T0303Kjelavatn,Odda.HerpåfylkesgrensamotTelemark.Flikete<br />
strandlinjeogslakstrandflate.Langsmalutformingmotvest,inn<br />
mellomhøgfjellsmassivene(16T02).<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
16T0302Votna,Odda.Synligreguleringssoneomkranserinnsjøen.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side24
3.1.5 Landskapstype:15T05Vidde<br />
<br />
Sildabudalen og elve Eitro. Utenfor kartlagte LO, men samme LT.<br />
Åpenviddedalmellomavrundahøydedrag.Elvaslyngerseggjennom<br />
<br />
det tykke løsmassedekke med forgreininger og meandre. Esker<br />
ryggerstårfremmedengrånendeoverflatemidtidalen.<br />
15T0501Bjoreiddalen,Eidfjord.Slakogvidstraktdal.Breioggrunt<br />
elveløp,gjennomtykkeløsmasser.Avsmeltningsmorenemed<br />
<br />
blokkmarknedlangselvekanten.Hardangerjøkulenibakgrunn.<br />
15T0501 Stigstudalen, Eidfjord. Flat og vid dalbunn. Slake heier og<br />
flyer danner<br />
diffuse overganger. Heldekkende vegetasjon med<br />
grasmark,starrogheivegetasjon.<br />
<br />
15T0501 Bjoreiddalen, Eidfjord. Kvartærgeologien har stor<br />
formidlings og opplevelsesverdi og er sentral i LT. Terraserte<br />
breelvavsetninger, spylerenner og store avsmeltningsmorener er<br />
vanlig og godt synlige småformer. Gammel støls bygning til høyre i<br />
bildet.<br />
<br />
15T0502Nybuheia,Eidfjord.Enjevnogbølgendeoverflatemedfå<br />
skiftninger gir en ensforming landskapskarakter. Vidstrakt<br />
landskapsrommedhøyhimmelogstorskalautsyn.<br />
<br />
<br />
15T0504 Olavsbuhæa, Eidfjord. Landskapet forandrer seg gradvis i<br />
møtemedgrunnfjelletmotnordmedenstorkupertoverflate,førLT<br />
avsluttermotLR17ogHardangerjøkulenmedVestreLeirbottskåka.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side25
Landskapstype:15T05Vidda<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>4landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Avrunda<br />
*Bølgende<br />
*Vidstrakt<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Avsmeltnings<br />
former<br />
*Esker<br />
*Smeltevanns<br />
renner<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Pytterog<br />
tjern<br />
*Forgreina<br />
elveløp<br />
*Våtmarker<br />
VEGETASJON<br />
*Frodig<br />
*Grasmark<br />
*Vierkratt<br />
*Reinrosehei<br />
*Lav<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
Hardangervidda er kjerneområde for LT i <strong>Hordaland</strong>, og i SørNorge som helhet. Stedsnavnet<br />
Hardangervidda beskriver fjellområdene fra vest, mot Sørfjorden, med storkuperte lågfjell og<br />
storformafjellmassiv,ogdeøstligeområdenemedåpneoglangstraktevidder.Deøstligedeleneav<br />
HardangerviddaerhovedreferansenforLT.<br />
<br />
DastoredeleravHardangerviddaernasjonalpark,erdetilandskapskartleggingenkunregistrertLO<br />
somliggerlikeiutkantenavnasjonalparkenmotNV,vedriksvei7.DisseLO’ene,markerestartenpå<br />
LT’en fra vest, og danner en markert overgang fra de storkuperte lågfjella og storforma<br />
fjellmassivenemotnordogvest.Denoverordnahovedformenerensmåkupertviddemedbølgende<br />
oggodtavrundaformersomheversegbeskjedentovergrunnesenkninger,elleråpnevidedaler.Til<br />
forskjell fra mer små og storkuperte vidder og heier, som er vanlig inne i lågfjella(15T06), ligger<br />
viddamedensærdeleshomogen,uavbruttogvidstraktbølgendeform.OvergangenemellomLO’ene<br />
eroftesværtdiffuseogglidende.Hererfåmarkertelandformer,menenhomogenitetsomskaper<br />
glidendeovergangermellomhøydedragogvidedaler.Fåstederi<strong>Hordaland</strong>harmanenslikvidstrakt<br />
horisont.<br />
Karakteristisk er et sammenhengende morenedekke med mengder av kvartærgeologiske<br />
småformer.Avsmeltningsmoreneervanlig,medstoreoguryddigehaugeroggroper(eks;03,<br />
04).Nedetteråpneogslakedalsider,liggerkarakteristiskesmeltevannsrennerogvitneromden<br />
trinnvise nedsmeltningen av innlandsisen (Eks; 01). Store og tykke dekker med<br />
breelveavsetninger ligger i vide dalbunner hvor elvene i dag danner forgreina og rolige løp.<br />
Stedvis langs små forsenkninger og brattkanter ligger mindre avsmeltningsmorene med åpen<br />
blokkmark. Små flyttblokker av gneis og granitt ligger spredt utover store deler av flyene og<br />
krydrerdesammenhengendegrasheienesomfinnesher.Innepåvidda,utenforderegistrerte<br />
LO,liggerkarakteristiskeesker,somerlangsgående,fastegrusryggerdannetunderisen.<br />
Vanneretviktiginnslagividdelandskapetmedmengderavpytter,tjernogsmåvann.Herer<br />
ogsåmangesmåogmellomstorevannmedsnirkletestrandlinjer.Rennendevannerutbredtog<br />
dannerstedvissværtspesielleogopplevelsesrikevannmiljøogvåtmarker.Elvenerennerrolig<br />
medåpneløpogstoreforgreiningergjennomvidedalerellerislakeogoftestore,mengrunne<br />
meandersvinger. Utenfor de registrerte LO, ligger flere deltaområder dannet av rike<br />
moreneavsetninger, med en mosaikk av store myrområder, sumpmark, tjern og<br />
elveavsetninger. Flotte og spesielle fluviale formasjoner som fuglefotsdeltaer og vifter er<br />
vanlige i LT. Elveavsetningene har skapt spesielle våtmarksmiljø som flere steder er viktige<br />
hekkeområderforflerefuglearter.<br />
LOliggeristorgradpåskifrigeognæringsrikebergarter.DetteertypiskfordenNVdelenav<br />
Vidda, mens det mot øst er grunnfjellsbergarter som dominerer, slik at frodigheten og<br />
variasjonenivegetasjonstyperogdekkevariererinnenforLT.DefemLOsomerregistrert,har<br />
en svært artsrik vegetasjon. Overflatedekket er typisk grasmark, starr og heisvegetasjon i<br />
mosaikkmedsmåvierkrattogmose/lavvegetasjon.InedreogfuktigedeleravLO’enevokser<br />
tettevierkrattogdvergbjørk.Småvierartersommyrtevierogrynkevierervanlige,ogkandekke<br />
storearealer.Floraenersværtfrodig,stedvismedtepperavreinrose,fjellsmellerogrynkevier.<br />
Herfinnermanogsåfjellfiol,raudsildreogmangeorkideer.Oppepåskrinnereheierogflyerblir<br />
lavenlangtmerdominerende,medlysoggråreinlav,gulskinnogjerveskjegg.<br />
Finnesikke.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
_<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side26
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Åpenog<br />
vidstrakt<br />
*Repeterende<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LO’ene ligger utenfor nasjonalparkgrensen, og er preget av inngrep. På mange måter danner **<br />
LO’eneenbuffersonenmellomHardangerviddaogdekupertelågfjellamotHardangerjøkulen.<br />
Riksvei7gårtversgjennomtreavLO’eneogdannerdermedennaturliginnfallsporttilvidda<br />
herfra.Flerehytter,bådeprivateogturisthytterliggervedriksveienoginnoveriLO’ene.<br />
LT’en særpreges av den storforma, vidstrakte og åpne karakter. Uavbrutte repetisjoner av gjentagende<br />
formelementerogmønstrergjennomalleLO.Forholdsvislikesmåformergårigjenoverstoreområderoggir<br />
ensværtsamlendekarakteroggodhelhet.Dengjennomgåendehomogenitetenilandskapsrommet,med<br />
enhøyhimmeloglavehorisonterforsterkerLTsamlendekarakter.<br />
<br />
DerepeterendeformelementerogsmåformerskulletilsiatLTharlitemangfold.Påetoverordnanivå,og<br />
satt opp mot mer dramatiske og variert LT i fjellet, kan nok mangfoldet oppleves som mindre. Likevel er<br />
småformeneogvannkomponenteneavensåpassspesiell,urørtogunikartbådenasjonaltoginneforLR15,<br />
atLTinneharetstortmangfoldogstoreformidlingsogopplevelsesverdier.<br />
<br />
3.1.6 Landskapstype:15T06Lågfjella<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side27
15T0606og11FlatheianeogGråfjellet,Samnanger.Ensværtjevnog<br />
småkupertoverflateivekslingmellombartfjellogsammenhengende<br />
grasheier. LT fortsetter innover i Stølsheimen, i den blånede<br />
bakgrunnen.M.C.<br />
15T0622 og 21 Sørdalseggene og Høgdi, Modalen. I vestlig del av<br />
StølsheimenerLTmerstorkupertmedmangeunderordnasmåbotn<br />
rom.LO’eneliggerheradskiltav15T0411Skjærevatn.<br />
<br />
<br />
<br />
15T0614 Blåvasshorgi, Voss. De mer skarpe formasjonene i de<br />
høyereliggende fjellmassivene i forgrunn (15T0726), mot lågfjella i<br />
medenjevnogavrundaoverflateibakgrunn.<br />
<br />
15T0609Gråsida,Voss.Lågfjellareisersegroligoverskogsåenemed<br />
godtavrundaformer.Storformafjellmassivliggerpåforsommeren<br />
ennåsnøkleddibakgrunnen.<br />
<br />
15T0603 Sandvassheia, Odda. Åpen og jevn overflate med vidde<br />
preg i overgangen mot høyereliggende og storforma fjellmassiv i<br />
bakgrunn(15T0703)ogKyrkjenuteniRogalandfylke.<br />
<br />
<br />
15T0607 og 09 Kistefjell og Gråsida, Voss. I overgangen mot<br />
lågfjellsdalene (23T0709), står de avrunda toppområdene markert<br />
framilandskapsbildet. I.B.S.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side28
Landskapstype:15T06Lågfjella<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>25landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Avrunda<br />
*Kuperteheier<br />
ogflyer<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*<strong>Fjell</strong>rygger<br />
*Botner<br />
*Kløfterog<br />
skar<br />
*Berghamrer<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Botnvann<br />
*Pytterog<br />
tjern<br />
*Snøfonner<br />
VEGETASJON<br />
*Skrint<br />
*Spredtegras<br />
heier<br />
*Stedvisrik<br />
rabbeveg.<br />
*Snøleier<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Linjespenn<br />
*Regulerte<br />
<br />
LågfjellaerdensentraleLTforfjellområdeneiLR15vedsammenavn;Lågfjella.Detteerdepaleiske<br />
og avrunda fjellplatåene som ligger mellom 8001200 moh. Hovedformen er i stor grad knyttet til<br />
grunnfjellavblottetgneisoggranitter.BortsettfrafjellområdenesørforVoss,liggerLO’eneutenfor,<br />
ogietlaveresjiktenndestoreskyvedekkenesomdominereridestorformafjellmassivene(15T07)i<br />
fjellområdene mot NØ. LT ligger jevnt fordelt gjennom hele fylket fra sør til nord, med de største<br />
sammenhengendeLOomkringStølsheimenogVossefjella.<strong>Fjell</strong>områdeneliggermedavrundaogvide<br />
toppområder,storkuperteheier,flyerogmindredaldragsombindersammenLO’ene.<br />
Veloppeilågfjella,vandrermangjennometkupertogsværtvekslendelandskap.EnkelteLOligger<br />
medstoreogjevneflyerogheiermedenblankskurtbergoverflateogfåmarkertetoppområder(eks;<br />
03,04,09,11,12).Detmestvanligekaraktertrekketerenvekslingmellomåpneflyer,mengderav<br />
småbotner,kløfterogskar,storelangsgåenderygger,blankskurteberg,heierogbratteberghamrer.<br />
<strong>Fjell</strong>topperog nutererihovedsakslakeoggodtavrundet, hvorenavsideneliggermed markerte<br />
brattkanterogmindrefjellvegger,ihovedsakorientertmotvestellersør(eks;07,10,13,14,20,21,<br />
25).IdeallerflesteavLO,liggeråpnedaldragmeddiffuseovergangeroppmotslakeheierognuter,<br />
og opptrer med en sammenbindende funksjon inne i lågfjella. Løsmasser ligger spredt og er i<br />
hovedsakforvitringsmaterialenedeikløfterogskar,ellerstorerasurerunderbrattkantene.Oppepå<br />
heiene ligger spredte flyttblokker i varierende størrelser bortetter. Enkelte tynne morenedekker<br />
finnesidemangeåpnedaldrag,medstedvisesmåkvartærgeologiskeformasjonersomrandmorener<br />
ogsidemorener.<br />
Vann finnes i mengder og i varierte utforminger. Typisk er mange små botnvann og smale,<br />
langstraktevannnedeiforsenkningerogkløfter.Påheieneliggerutalligesmåpytterogtjernmed<br />
god tilførsel av smeltevann fra de mange snøfelt og snøbreer. I de åpne daldragene ligger<br />
mellomstore og stedvis store vann og danner pauser og idylliske landskapsrom inne i lågfjella.<br />
Mengdermedsmeltevannsbekkerogbekkefarkommerfrasnøfeltogtjernomkringtoppområdene<br />
ogsamlersegimindreelver,førdefarerutavLO’ene,ogsamlersegistørreelvefarnedgjennom<br />
lågfjellsdalerellerbotndalenenedenfor.<br />
Vegetasjonen og dekket er svært varierende gjennom LT. Den typiske vegetasjonen er fattig og<br />
skrin.Enmosaikkhvorblottetgrunnfjelldominerer,bruttoppavspredtgrasheiiforsenkningerog<br />
skrinn rabbe og lav vegetasjon inn mellom. Stedvis snøleier og mosesnøleier i forsenkninger og<br />
lesider.Nedeiåpnedaldragogkløftermedmersammenhengendeløsmassedekkefinnermanmer<br />
typiskfjellvegetasjonmedsammenhengendegrasoglyngheier.LOsomliggeriovergangenmellom<br />
næringsrike sedimentære bergarter og grunnfjell, og hvor typisk skifrige og kalkholdige bergarter<br />
stikker frem i grunnfjellet, har stedvis svært variert og spesielle vegetasjonsmiljø. Her finnes rik<br />
rabbevegetasjon med karakterarter som reinrosehei, fjellsmelle, flekkmure og bergstorr. Floraen<br />
liggerstedvismedteppeheierovermindrearealeritilknytningtilskifrigerabber.Isørvendtegrusog<br />
blokkmarksiderliggerogsåtildelsfrodigevierkratt,medmyrtevier, sølvvier, lappvier, ullvier og<br />
rynkevier (eks;08,09,12,15)<br />
<br />
Finnesikke<br />
<br />
Generelt er LT lite påvirket av storskala inngrep. Enkelte LO ligger med overføringslinjer tvers<br />
gjennomheleområdet.Dettekanheroppekanhastorvisuellinfluensognegativpåvirkning.Flere<br />
av LO grenser opp mot de store regulerte innsjøene, som har stor visuell influens inn i lågfjella.<br />
Mindre regulerte vassdrag ligger innfor enkelte av LO’ene (eks;03, 04, 21, 23, 24). Mer småskala<br />
inngrepsommerkastier,privatehytterogturisthytter,ervanligemenopplevessomennaturligdel<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
_<br />
<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side29
vassdrag<br />
avfjellheimen.<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Storromlig<br />
variasjon<br />
*Åpenog<br />
storskala<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Inne i lågfjella har man med sikkerhet kommet inn i den vestlandske fjellheimen. LO har en stor grad av<br />
indrefjellpregnedemellomheieneognutene,menmedengangmankommeropp,fåretutsynogskue<br />
langtutoverstoredeleravfjellheimen.Motvestsermanoverfjordeneogutmotkystenogdetåpnehav.I<br />
østdannerbreene,destorformafjellmassiveneogviddabakenfor,horisontlinjen.<br />
<br />
Landskapsopplevelsenertodelt;detåpneogvidstrakteogdenstadigevariasjonengjennomLO’enemedde<br />
mangeogvariertesmåformene.Herskaperbotnerogmindredaldragmangemindrelandskapsrom,ogen<br />
stadigvekslingmellomstorskalaogsmåskalaromopplevelser.Overgangeneopplevesoftesomdiffuseoggir<br />
en god sammenbinding innenfor LO’ene. Avgrensningene mellom LO’ene er ofte mer markerte der de<br />
nestendelesavlågfjellsdalerellerbotndaler.LO’eneopptrermedstorgradavselvstendighetogframtoning<br />
somdannerengodsammenhengbådepåopplevelseogtopografisk/landformsuttrykk.<br />
<br />
FlereavLO’eneersentraleogviktigefriluftsområderogharenviktigidentitetsogopplevelsesverdibåde<br />
lokaltognasjonalt.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side30
3.1.7 Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv<br />
<br />
15T0711, 12 Fuglafjell og Skrott, Kvam. På begge sider av<br />
Kvamskogan,reiserstorformafjellmassivsegoppmedfjellveggerog<br />
bratte fjellrygger, og danner et markert brudd mot de rolige<br />
lågfjelleneivest(eks;15T0606og11.) <br />
15T0722 Øykjafonn, Ulvik. Øykjafonna dannner et storskala platå<br />
som reiser seg rolig opp i fjellandskapet. Herfra fortsetter LT<br />
sammenhengende videre mot N inn i Aurlandsfjella og Ø,med<br />
Hallingskarvet.<br />
<br />
<br />
<br />
15T0718 og 22 Onen og Øykjafonn, Ulvik. Storkupert formasjoner,<br />
mindre botner og skar mellom toppområdene. <strong>Fjell</strong>vegger ut mot<br />
elvegjelogfjordennedenfor.<br />
<br />
15T0723 Olsskavlen, Voss. Seldalsnuten, Skipadalsnuten og<br />
Horndalsnuten. <strong>Fjell</strong>toppene står godt fram i det overordna<br />
landskapsrommet,hermotsøroverRaundalen(23T0902).<br />
<br />
15T0710 Gjønakvitingen og Tveitakvitingen, Fusa, Kvam. De to<br />
fjelltoppene står solid fram i landskapsbildet ut mot<br />
Hardangerfjorden.<br />
<br />
15T0714 Storeflåtten, Ullensvang. Storforma fjellmassiv og<br />
skarpskårnehengendebotner.BotndalenFagerdalenogStoreflåtten<br />
overmedmarkertbrattkant.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side31
Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>26landskapsområder<br />
<br />
4landskapsområderiLR16(16T02)<br />
6landskapsområderiLR17(17T02)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Storskala<br />
*Avrunda<br />
*Platå<br />
*Sentraletopp<br />
områder<br />
*Skyvedekker<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Botner<br />
*Skarvkanter<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Blokkmark<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Botnvann<br />
*Småfossefall<br />
*Snøfonnerog<br />
mindrebreer.<br />
VEGETASJON<br />
*Skrint<br />
*Skorpelav<br />
*Snøleier<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
<br />
De storforma fjellmassivene er de høyest liggende fjellområdene i <strong>Hordaland</strong>. Dette er<br />
sammenhengende toppområder og fjellrekker mellom 10001600 moh. Hovedformen er paleiske<br />
storformer med godt avrunda fjelltopper, støttet opp av markerte fjellsider, store fjellvegger og<br />
storforma, slake fjellrygger som strekker seg ut fra toppområdene. Den selvstendige og ruvende<br />
plasseringenidetoverordnalandskapeter,sammenmedbergartsstrukturene,sentralforLT’enog<br />
inndelingenavLO’er.DeNØogsentraleLOerskyvedekkeravforskjelligegrunnfjellsbergarter,med<br />
hovedvekt av anortositt mot NØ og granittisk gneis i de sentrale og sydlige LO omkring Etne.<br />
Karakteristisk er mønsteret av brattkanter ut fra de flate topp områdene, lik de større og<br />
sammenhengende skarvene som er typiske for de indre fjellstrøkene i LR 16<br />
(Hallingskarvet/Reinskarvet).IdeøstligeLOmotHardangerviddadominerergrunnfjellmedblottet<br />
ren granitt og gneis. Her er det et mer sammenhengende platåpreg, med mindre markerte<br />
toppområder.<br />
Mellom de storforma fjellmassivene ligger flere dype og små botner. Stedvis har LT et alpint preg<br />
medskarpskårnebotner,smalefjellrygger,eggerogfjellvegger.Likevelmanglerdetypisketindene<br />
somerkarakteristiskforetalpintlandskap.DetnærmestevikommererLO21Skipedalsnuten,med<br />
en gjennomgående, men avrundet alpin utforming. Her ligger flere dype og hengende botner,<br />
vertikalefjellveggerogmarkertetoppområder.LøsmasseneiLT’endomineresavskredmaterialeog<br />
store blokkmarker opp mot de flate toppområdene. Flyttblokker ligger strødd utover oppe på<br />
platåene.Ienkelteavbotnenefinnestynnemorenedekkerogmindrerandmorener(Eks;14,22,21).<br />
Små botnvann er vanlige i alle LO’ene. Enkelte LO har åpne daler med mellomstore vann mellom<br />
toppområdene.Rennendevannerihovedsakknyttettilfosserogstryknedetterfjellsideneellerut<br />
fra botnvannene. Inne på de største toppområdene renner strie elver gjennom trange kløfter og<br />
skar, før de faller ut i fossefall gjennom gjel eller fritt ut over fjellveggene. Snøfonner og mindre<br />
breerervanligiflereLO.<br />
Her oppe er vegetasjonsdekket nesten fraværende og mer likt det man finner i LR 16. De<br />
næringsfattige og svært sure grunnfjellsbergartene er ytterligere faktorer for et fattig og skrint<br />
vegetasjonsbilde.Oppepåtoppeneernakenblokkmarkaogblankskurtbergoverflatenenerådende.<br />
Detlillesomfinnesavvegetasjoneruliketyperskorpelav,ekstremesnøleier,ogulikemosearterpå<br />
fuktigestedermedmindrejordvalkerfraforvitringsmateriale.Nedeibotnerogdaldragerdetmer<br />
variertmedstedvissammenhengendeflekkeravgrasogurter,moselyngogenkeltelyngartermed<br />
kreklingoggreplyng.<br />
Finnesikke.<br />
<br />
Tekniske anlegg er helt fraværende bortsett fra et par kommunikasjons og telemaster. Den mest<br />
utbredtebebyggelseerdeflotteogoftestorevardenesomstårpådehøyestepunkter,ogvitnerom<br />
en lang friluftstradisjon til de fleste av fjellmassivene. Merka stier går gjennom de fleste av<br />
områdene, men er av liten landskapsmessig betydning. I de største av LO finnes enkelte mindre<br />
hytter.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
Landskapskarakteren har både en indre og ytre karakter. De aller fleste av LO’ene er viktige og sentrale<br />
landskapselementer og formasjoner, ofte med visuell innvirkning langt utover sine egne grenser. Flere<br />
stedererLOviktigelandemerkermedstorlokalidentitetsverdiogviktigdelavlandskapsopplevelseniandre<br />
tilgrensendelandskapstyper.<br />
<br />
<br />
<br />
*<br />
_<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side32
*Stor<br />
Oppe i de storforma fjellmassivene er man virkelig kommet inn i det barskeste og mest ugjestmilde<br />
identitetsverdi landskapet<strong>Hordaland</strong>haråbypå.Hitmåmanjobbeforkomme,menbelønningenliggerietmøtemedet<br />
*Dramatisk urørt og storslått landskap. Vel oppe har man på godværsdager et utsyn langt ut over fylkets grenser.<br />
*Høyintensitet Likevelskifterværetrasktheroppeogdetstorslåtteogidylliskeendresraskt,ogminnerenpåatherrår<br />
<br />
naturkreftene og man bør vite å te seg. Sammen gir dette en gjennomgående helhet i alle av LO, hvor<br />
<br />
urørthet,vanskeligtilgjengelighet,dramatiskelandskapsformasjonergirensterkintensitetogautensitet.<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
LR16HøgfjelletiSørNorge.16T02Storformahøgfjellsmassiv(4LO)<br />
<br />
HøgfjellsmassiveneiLR16,harsinereferanseområdermeddestorformaogkarakteristiskefjellmassivene;<br />
HallingskarvetogReinskarvet,iBuskerudfylke.Detteerhøgfjellsmassivsomgeolologiskhørertildestore<br />
skyvedekkeneoghvorLOhertilhørerdensørligsteutbredelsenavdisselandformasjonene.SomflereavLO<br />
i15T07Storformafjellmassiv,erhovedformenetstorformafjellplatå,medkarakteristiskebrattkantereller<br />
”Skarv”.FraøstdannerLO’enesluttenpåHardangerviddaher.<br />
<br />
LOliggermedstorearealeroppmot2000moh.I<strong>Hordaland</strong>liggerenunderregion,16.1Nupsfonn,ogen<br />
litenbitav16.2Skarvefjell.HererLOavsammekaraktersombeskrevetovenfor,menalleLOliggermed<br />
storedeleravarealeneover1500mohogfleretoppområderoppmot1700moh.TilforskjellfraflereavLOi<br />
15T07,harLTogLOheretgjennomgåendeindrehøgfjellspregomsluttetavstorefjellogviddeområderog<br />
utenvisuellkontaktmeddelavlandsregioneneLR23eller22.(seLR16regionsbeskrivelse)<br />
<br />
LR17Breene.17T02Storformafjellmassiv(6LO)<br />
<br />
I <strong>Hordaland</strong> kartlagt 6 LO i underregion 17.1 Folgefonna. Berggrunn av grunnfjells dekker. Ikke samme<br />
markerte skyvedekke strukturer som i LR 15 og 16. Typisk er en blankskuret og fast overflate, med store<br />
fjellveggerogsvaflater.NærhettilFolgefonnaerviktigbådepålandskapsbildeoglandskapskarakter.Stedvis<br />
harLOenalpinutformingmedmermarkerttopper,skarpefjellryggerogfjellvegger.(eks;01,03og06med<br />
Veranuten).(seLR17regionsbeskrivelse)<br />
<br />
16T0203Nupsegga,Odda.BrattkantenpåNupseggamarkererLO<br />
avgrensningmotøst,ogovergangmotVidda.Hårteigenskimtesbak<br />
mothøyre.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
17T0201Blådalshorgi,Kvinnherad.Godtavrundatoppområdemed<br />
snøfeltogsmåbreer,storerundsvaogliteelleringenløsmasserer<br />
typisk.AlleLOiLR17,grenserinnmotFolgefonna.Godtutsynog<br />
kontaktmedbreenersentraltforlandskapskarakteren.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side33
3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiSørNorge<br />
<br />
Kart3.2Landskapsregion16,fordeltpå13underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side34
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
* lite virkelig høyfjell<br />
* enkelte lågfjells- og<br />
fjelldaler inngår<br />
* ulike hovedformer<br />
* avrunda; paleiske-,<br />
storkupert hei/vidde<br />
* glasiale/alpine<br />
form.<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
* blokkmark,<br />
raskjegler<br />
& jordvalker<br />
* snaue bergflater<br />
* alpint; botner/tinder<br />
og veldig bratt<br />
* ellers; mer avrunda<br />
BRE,VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
mange varige bre-,<br />
is- og snødekker<br />
* snø/is skaper fjerne<br />
blikkfang/goldt preg<br />
* mange småbreer<br />
* botn- og dalbreer<br />
* brefargede vann<br />
* sildrebekker &<br />
elver<br />
* fossefall rolige<br />
løp<br />
VEGETASJON<br />
<br />
* goldt og karrig<br />
* høyfjellsmassivene<br />
”mangler”<br />
høyerestående<br />
vegetasjon<br />
* skorpelav, moser og<br />
musøre; snøleier<br />
* vegetasjon i lavere<br />
reg.deler (reg.14-15)<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
<br />
* minimal betydning<br />
* kun i ”utkantsdaler”<br />
* tidl.; seterdrift i<br />
daler<br />
* utstrakt fjellbeiting,<br />
særlig sau, noe storfe<br />
* reinsdyr;<br />
karakterart<br />
LANDSKAPSREGION16HØGFJELLETISØRNORGE<br />
Landskapsregionenbestårav13underregioner1<br />
Bare en liten del av den sørnorske fjellheimen er virkelig høyfjell, dvs med store sammenhengende<br />
høyder over 1500 meter. Spennet i regionens hovedformer er stort, noe som bl.a. skyldes at samtlige<br />
u.regioner også har en del lågfjellsområder og høytliggende fjelldaler inne blant sine høyfjellsmassiver.<br />
Det som likevel særpreger regionen er høyfjellas ruvende innslag, enten som markante vegger i dalrom og<br />
vidder, eller som høytliggende isolerte fjelltopper, tindrekker og platåer. De regionale forskjellene<br />
bestemmes helst av høyfjellas ulike hovedformer. Lengst i sør har f. eks u.reg. 16.1-3, godt avrunda<br />
former, og de høyestliggende områdene gjerne har overflater med preg av storkupert hei og vidder. Men<br />
også her fins det steile brattkanter og smådaler. I de mer midtre/vestliggende områdene, særlig i<br />
Jotunheimen, rundt Snøhetta og regionens fjell i Møre og Romsdal er det derimot et langt villere alpint<br />
preg. Her er høyfjellsformasjonene som oftest formet av lokale botnbreer som over tid har meislet ut<br />
stadig bratte fjellsider og tinder. Lenger øst, dvs. både langsetter Ottadalen og på Dovrefjell har<br />
fjellene godt avrunda paleiske former, med innslag av områder med storkuperte vidder.<br />
Blokkmark, raskjegler og jordvalker er de vanligste løsmasseformene oppe i det virkelige høyfjellet. Det<br />
som likevel mest preger høyfjellet er nakne bergflater. Den største forskjellen mellom regionens ulike<br />
fjellområder avhenger imidlertid av om hovedformen har alpint preg eller ikke. F. eks har Jotunheimen og<br />
fjellene i Møre og Romsdal et betydelig alpint preg, med stupbratte fjellsider og tinder gravd ut av<br />
botnbreer. I slike alpine fjellområder ses også utallige rasbaner i de bratte fjellsidene. Som et motstående<br />
eks. er Dovrefjell, bortsett fra selve Snøhetta-området, svært annerledes. Her er terrenget vesentlig mer<br />
avrunda, dalsidene langt slakere og som oftest dekt av blokkmark eller morener. Mange av regionens<br />
fjellsider har små og store botner. Dalene ender i bratte vegger, ofte med mer eller mindre hengende<br />
bretunger over seg. Foran alle bretungene ses kraftige morener. Pga. store mengder bregrus og slam har<br />
elvene skåret seg ned i trange gjel, noe som viser vannets slipende kraft. I regionens lavereliggende deler,<br />
dvs enkelte fjellvidder og fjelldaler, er småformene mer som beskrevet i reg. 14 og 15.<br />
Pga. en høy beliggenhet har regionen mange små og store areal med varige bre-, is- og snødekker som<br />
sterkt preger høyfjellslandskapene. Både ved at de framhever regionens høyestliggende topper som<br />
visuelle og fjerne blikkfang, og ved at de ytterligere forsterker et gold og ekstremt landskap. Her fins<br />
mange små og middelsstore breer, og bare Jotunheimen har ca. 10 % av landets brearealer. De fleste av<br />
breene ligger vest for vannskillet, mest fordi nedbørsmengdene avtar dramatisk på østsiden. Mest utbredt<br />
er små henge- og botnbreer. Sistnevnte er særlig utbredt i alpine fjellområder. Størst av regionens breer er<br />
dalbreene som fyller opp små høytliggende daldrag. De er særlig utbredt i Jotunheimen. Også det<br />
”opptinte” vannet er en svært sentral landskapsfaktor. Særlig de mange små og store turkisblakkede<br />
brevann- og elvene. Vanlig er også utallige pytter, tjern, middels store vann og innsjøer. Disses<br />
beliggenhet varierer veldig fra dype botntjern og sjøer innunder stupbratte tinder, til grunne senkninger i<br />
mer åpent viddelandskap. Karakteristisk er også utallige smeltevannsbekker som sildrer på kryss og tvers<br />
nedover mot lavereliggende landskapstyper. Også mange små og store elver, med sine ofte hyppige<br />
vekslinger mellom fossefall, stryk og roligere løp, er sterkt med på å prege regionen. Ferdsel i fjellet på<br />
forsommeren gir ofte vriene møter med disse.<br />
Høyfjellsmassivenes mest karakteristiske trekk er at det fra 1500 meters høyde og oppover nesten ikke<br />
finnes høyerestående vegetasjon, dvs urter, gras og halvgras. Her er naken blokkmark og glattskurt fjell<br />
enerådende, og det som oftest gir liv til fjellet er ulike typer skorpelav. I enkelte områder kan store<br />
forekomster av ulike typer skorpelav gi et visst fargeskjær på de ellers ødslige og karrige omgivelsene.<br />
Også enkelte mosearter kan være utbredt, særlig på langsomt flytende jordvalker eller som kildemoser<br />
rundt friske oppkommer, smeltebekker og ekstreme snøleier. I slike miljøer trives også den forveda<br />
planten musøre. Forekomster av øvrige urter og gras er helst mer sporadisk, og ofte betinget av at ulike<br />
optimale forhold er tilstede lokalt. Arter her er bl.a. issoleie, fjelltimotei, fjellrapp, geitesvingel, rabbesiv,<br />
rabbestarr, greplyng, moselyng, høyfjells-karse m.fl. I lavereliggende strøk, som forøvrig dekker store<br />
deler av regionens totalareal, øker artsmangfoldet og vegetasjonsdekkene blir mer sammenhengende. Se<br />
for øvrig vegetasjonsbeskrivelsene under lsk.regionene 14, 15 og 17.<br />
Regionens jordbruksdrift er helt ubetydelig. Her finnes kun 24 gardsbruk fordelt på 5 u.regioner, og de<br />
ligger naturlig nok i regionens lavest liggende fjelldaler og i grenselandet mot omkringliggende regioner.<br />
For regionens landskapskarakter har de altså ingen betydning. I tilsvarende fjelldaler finnes også enkelte<br />
eldre, men spredte setermiljøer. Kun et fåtall er fortsatt i drift. Fordi regionens lavestliggende terreng<br />
mange steder har svært gode og saftige fjellbeiter, kan enkelte mindre områder ha et betydelig beitepreg.<br />
Her slippes nemlig fortsatt mange husdyr, helst sau, på sommerbeite. Sauen har også den vanen at den<br />
gjerne trekker opp i høyden etter hvert som vegetasjonen spirer. Det er derfor ikke uvanlig at man også<br />
ser sau som beiter på relativt høytliggende snøleier. Det mest karakteristiske beitedyret i det norske<br />
høyfjellet er likevel reinsdyret, og regionen har store bestander av både vill- og tamrein. På varme<br />
sommerdager trekker de gjerne opp på småbreer og varige snødekker. Mest for å redusere insektplagen,<br />
men også for å beite på de høyestliggende og næringsrike snøleiene.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
***<br />
***<br />
_<br />
_<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side35
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
* nesten ikke bebygg.<br />
* spredte setrer/hytter<br />
i<br />
lavtliggende<br />
utkantsområder<br />
eller i store<br />
gjennomgangsdaler<br />
* turistløyper,<br />
fangstanlegg,<br />
kraftutbygg.<br />
* stort urørthetspreg<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
* ”Bukkerittet” en<br />
livaktig<br />
høgfjellsbeskr.<br />
* før 1800; høgfjellet<br />
”stygt” og farlig<br />
*<br />
nasjonalromantikken<br />
bejublet høgfjellet, la<br />
gr.lag for fotturisme<br />
* en høyt skattet<br />
rekreasjonsregion<br />
* fjelltopper likevel<br />
ikke ”allemannsfjell”<br />
* krevende topper<br />
* hovedferdsel helst i<br />
”trygge” høgfj.daler<br />
* dalbunn med skog,<br />
ikke skog ulik<br />
opplev.<br />
* Nå-er-jeg-kommetopp-på-<br />
fjellet-følelse<br />
* oversiktlige daler<br />
* lange<br />
siktstrekninger<br />
* illusjon om avstand<br />
* element som bryter<br />
med omgivelsene ses<br />
tydelig; bl.a inngrep<br />
* hovedferdselsårer<br />
* kulturminner ofte i<br />
slike høgfjellsdaler<br />
<br />
Regionen har særdeles lite bebyggelse. Det som finnes ligger svært spredt, og helst i de lavestliggende<br />
områdene eller helt i overgangen mot tilgrensende regioner. Regionen har også en del eldre setermiljøer,<br />
både i større gjennomgangsdaler og regionens utkanter. Også en fåtallig fritidsbebyggelse har tilsvarende<br />
lokalisering. Ofte sammen med gamle setergrender. Flere av u-regionene hører til landets mest brukte<br />
fjellrekreasjonsområder. De fleste u.regioner har også områder som grenser mot små og store hyttefelt i<br />
andre regioner. Ferdselen er derfor stor, og mange fjellområder har et betydelig nettverk av oppemerka<br />
turistløyper. Markant og sentralt i dette nettverket er turistforeningshyttene, som ofte er målet for<br />
dagsturene. Tradisjonelle bruk av lavereliggende regiondeler til utmarksbeiter har også satt sine spor.<br />
Enkelte steder ses derfor fortsatt spor etter gamle felagre og drifteveier. I tilsvarende høyder finnes også<br />
mange steder eldgamle fangstanlegg etter rein. I nyere tid har kraftutbygging mange stede påvirket lokale<br />
landskap. Både reguleringsmagasin, demninger, overføringstunneler, anleggsveier og tidvis tørrlagte<br />
elveløp er her synlige spor. Det meste av regionen fremstår likevel som urørt, og her fins flere<br />
inngrepsfrie naturområder.<br />
”Har du sett den, Gjendineggen, noen gang Den er halve milen lang, hvass bortetter som en ljå.<br />
Utfor breer, skred og lider, rakt nedover urer grå, kan en se til begge sider, lukt i vannene, som<br />
blunder, svarte tunge, mer enn tretten hundre alen nedenunder.” Slik starter Ibsens Peer Gynt (1867)<br />
- trolig en av de aller mest livaktige høyfjellsskildringer innenfor norsk litteratur.<br />
Før 1800 var det sjeldent å møte et syn for at fjellverdenen var vakker, eller at det var verdt å dra opp<br />
dit for å nyte denne naturen. Visstnok reiste folk i fjellet, men de gjorde det fordi de måtte. Derfor<br />
valgte de også de enkleste og ofte lavestliggende trasseer. De høyeste toppene av vårt land ble aldri<br />
oppsøkt. Under nasjonalromantikken endret dette seg. Da ble fjellene brått både romantisert,<br />
forherliget og ikke minst oppsøkt av stadig flere mennesker. Høgfjellstinder og topper ble besteget en<br />
etter en, og vel 100 år seinere var alle høgfjellsområder grundig saumfart og beskrevet. Fødselen av en<br />
av våre aller mest lovpriste rekreasjonsregioner var et faktum.<br />
Regionens fjelltopper kan likevel neppe karakteriseres som ”allemannsfjell”, da terrenget og veien<br />
opp dit som oftest er svært krevende. I regionens mange og høytliggende gjennomgangsdaler, tett<br />
innunder tinder, topper, isdekker og småbreer, er det derimot langt enklere, tryggere og lunere å<br />
ferdes. Og det er nettopp slike mer eller mindre lettgåtte høgfjellsdaler som gjør regionen så attraktiv<br />
for fotturistene. I denne beskrivelsen vil vi derfor fokusere på disse dalene.<br />
De fleste av regionens høgfjellsdaler har en typisk U-form, dvs. med til dels flat dalbunn og høye<br />
steile dalsider. Enkelte av de lavestliggende dalene kan ha en del barskog, men som oftest ligger de<br />
over tregrensa. Skog – ikke skog utgjør en betydelig forskjell, da fravær av skog gjør at de langstrakte<br />
høgfjellsdalene oppleves som mer vide, åpne og ofte med lange innsyn mot steile fjellsider og topper.<br />
Forskjellen mellom å gå i skogdekte eller åpne landskapsrom er betydelig, men vel så viktig er<br />
vissheten man får ved å vite at: ”Nå, - nå er jeg kommet opp på fjellet.”<br />
Langstrakte høgfjellsdaler er oversiktlige pga en forholdsvis enkel landskapsmessig oppbygging.<br />
Romformen binder elementene sammen, med fine overganger fra snau og frodig vegetasjon i<br />
dalbunnen til golde, nakne fjell mot silhuetten. Lange siktstrekninger forflater ofte opplevelsen av<br />
landskapets små detaljer. Dette fordi både landformer, vegetasjon og vann, som oppleves som middels<br />
store detaljer lokalt, ofte repeteres og dermed også avtegnes innover i dalrommet. Denne ”optiske”<br />
illusjonen bidrar og til at f.eks. fjerne fjellsider, eller formelementer som bryter med omgivelsene<br />
(bl.a. hytter), oppleves som nærmere enn de faktisk er. Det gjør også at inngrep kan virke større, og at<br />
slike inngrep vil kunne endre den enkeltes opplevelse av en dals såkalte urørthet. For folk flest gir<br />
slike høgfjellsdaler de fleste fjellopplevelsene. Terrenget er til dels lettgått, de fleste stiene ligger her –<br />
noe som veldig ofte gjør slike høgfjellsdaler til fjellets hovedferdselsårer. Mange av høgfjellets<br />
kulturminner ligger også i slike fjelldaler, noe som gjør at flere har mulighet til å se dem når de er på<br />
tur.<br />
1 U.reg. er; 16.1Nupsfonn, 16.2 Skarvefjell, 16.3 Vennisfjellet, 16.4 Vest-Jotunheimen, 16.5 Midt-Jotunheimen,<br />
16.6 Aust-Jotunheimen, 16.7 Breheimen, 16.8 Skriulaupen/Hestbrepiggane, 16.9 Tafjordfjella/Trolltindan, 16.10<br />
Nord-Ottadalsfjella, 16.11 Rondane, 16.12 Dovrefjell og 16.13 Trollheimen. NB! 16.3 endret navn fra<br />
Skarvefjellet.<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
LTBeskrivelserunderregionsvariasjoner;15T01,15T04,15T07.<br />
(FordelingavlandskapstyperLR16;kart3.2.1)<br />
_<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side36
Kart3.2.1Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion16.HøgfjelletiSørNorgeoglanskapsregion17<br />
Breene.<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side37
3.3 Landskapsregion17Breene<br />
<br />
Kart3.3Landskapsregion17,fordeltpå8underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side38
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
* to hovedtyper; slake<br />
platåbreer & bratte<br />
brearmer<br />
* landform varierer<br />
* bretunger ofte<br />
synlig<br />
i andre regioner<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
* bretunger<br />
* nunataker, tinder,<br />
fjellformer, flåg<br />
* ulike morenetyper<br />
* sandurflater<br />
BRE,VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
* 95 % is i en isbre<br />
* kupert fjellandskap<br />
under platåbreene<br />
* slamholdig<br />
brevann,<br />
smaragdgrønn farge<br />
VEGETASJON<br />
* få arter nærmest<br />
brekanten<br />
* ulike<br />
suksesjonsstadier<br />
og frodighet i<br />
avstand fra brekant,<br />
særlig i<br />
lavereliggende<br />
områder<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
<br />
* ikke jordbruksdrift<br />
* stedvis noe beite<br />
* tidligere; isutak fra<br />
fjordnære breer<br />
LANDSKAPSREGION17BREENE<br />
Landskapsregionenbestårav8underregioner1<br />
To hovedtyper brelandskap finnes; et karakterisert av store platåbreer som dekker over store fjellhøyder,<br />
og ett fjellandskap der mindre botn- og dalbreer, evt. små platåbreer, er sterke visuelle innslag. Regionens<br />
breer har begge typer. Hvor breer finnes avhenger av glasiasjonsgrensen. Den faller i vestlig retning mot<br />
kysten og nordover. For Hardangerjøkulen ligger glasiasjonsgrensen 1650 m o.h., ved Ålfotbreen i<br />
Nordfjord rundt 1200 m o.h., mens for Øksfjordjøkelen på grensa Troms/Finnmark er den på 850 m o.h.<br />
Landformen som regionens breer omgis av varierer mye. Hardangerjøkulen ligger f. eks i et storkupert<br />
viddelandskap, Folgefonna og Ålfotbreen omgis av mer avrunda paleiske fjellformer. Jostedalsbreen og<br />
Svartisen har paleiske fjellformer i øst og mer viltre glasiale tindefjell i vest. Blåisen/Sulitjelmaisen omgis<br />
mest av paleiske fjellformer, men også mot storkupert hei i sør. Øksfjordjøkelen omkranses av glasiale<br />
fjellformer. Samtlige av regionens breer har flere brearmer. Disse er gjerne synlige i tilstøtende regioner.<br />
Jostedalsbreen, den største breen på det europeiske fastlandet (ca.480 km2), har bl.a nær 50 bretunger<br />
(utløpere) som siger ned i omkringliggende daler.<br />
Til ”småformene” hører også markante fjelltopper som stedvis både er symboler og landemerker for noen<br />
av breene. Eks. er Lodalskåpa (2083 m.) i Jostedalsbreen og Suliskongen (1907 m.) i Sulitjelmaisen. I<br />
ytterkant av de fleste breer ser man både aktive breprosesser og ”ferske” former etter nylig tilbaketrukne<br />
breer. Fordi breene er fintfølende mht. klimaendringer, vil særlig platåbreenes utløpere/bretunger rykke<br />
fram/tilbake avhengig av årvisse nedbørsmengder og sommertemperaturer. I den ”lille istid” rundt 1750,<br />
rykket f. eks de største dalbreene fram flere km, mens de i en påfølgende tilbakesmeltingsfase etterlot et<br />
intrikat system av endemorener. Ofte ses derfor ulike morenemønstre nær dagens bretunger. Endemorener<br />
(ryggformer parallelt med brefronten), drumliner (rygger mot brefronten) eller et hauget<br />
bunnmoreneterreng er eks. på småformer breen etterlot, samt sandurflater bygd opp av grus og sand fra<br />
slamrike bre-elver. Også isløse fjellsider, steile fjellvegger, nunataker, tinder<br />
og topper, skarpe egger og brebotner er en del av brelandskapets småformer.<br />
I høyfjellsområder ser man utover sommeren både spredte snøflekker, fonner og varig is. Skillet mellom<br />
snø og isbreer settes ved bevegelse i selve massen. I snøfonner er det ikke bevegelse, og de regnes derfor<br />
ikke som breer - selv om de overlever en sommer eller to. I en bre er ca. 95 % av massen is. Snøen som<br />
ligger oppå, og ofte dekker store arealer, er altså en ubetydelig del av en bre. Regionens kåpebreer ses<br />
gjerne som en jevn iskappe over et høyfjellsplatå, mens landskapet under kan være svært kupert. Her er<br />
både dype daler og høye fjelltopper, dvs et fjellandskap likt det man ser rundt breene i dag. Is tykkelsen<br />
varierer fra 10 til 600 meter. Rundt store brekompleks finnes utallige vannforekomster, som bredemte<br />
sjøer, fjellvann, bekker og breelver. På sensommeren gir tilførsel av slamholdig brevann mange bresjøer<br />
og elver en blakket smaragdgrønn farge. Breer er store lagre av vann, og er dermed også berørt av<br />
vannkraftutbygging. Samtlige av regionens breer er i større eller mindre grad berørt av utbygging.<br />
Det er et kjent biologisk prinsipp at jo hardere livsvilkår jo færre arter. Regionens breer ligger i barske<br />
strøk, og artsutvalget nærmest platåbreene er derfor lite. Alle høyere planter ved brekanten er urter, -<br />
unntatt vierarten museøre. Har breen gjort et fremstøt nede i dalene, som f.eks. på 1700-tallet, ligger de<br />
blottlagte områdene etter tilbaketrekningen lavere, og plantene gjenerobrer terrenget fortere. Nær mange<br />
bretunger ses derfor tett skog der det var is for 250 år siden. I høyfjellet går utviklingen mye<br />
langsommere. På det store området mellom breene og 1750-morenen ved Blåisen på Finse, i ca. 1500<br />
meters høyde, ses fortsatt stort sett bare pionerarter. Her finnes ikke sammenhengende vegetasjonsdekke,<br />
men kun spredte forekomster av enkelte fjellurter og gras. I lavereliggende og is løse deler, dvs. i mellomog<br />
lav alpin sone, ses ofte sammenhengende vegetasjonsdekke, selv ganske nær breene.<br />
Vegetasjonstypene her kan variere fra snøleier til ulike typer ris- og lynghei, tørrgrasbelter, vierkjerr eller<br />
frodig bjørkeskog<br />
Naturlig nok er det ikke dyrka mark rundt selve breene. Likevel vil det finnes landskapsrom der<br />
jordbruksmark er en del av en frodig dalbunn, og hvor f. eks en brearm eller et breplatå danner en mer<br />
perifer kulisse. Som regel ligger slike jordbruksområder i tilstøtende landskapsregioner. Kun 20 dekar<br />
jordbruksmark er registrert innenfor regionen. Vegetasjonen er derimot stedvis betydelig beitepåvirket, da<br />
både rein og sau beiter på evt. gras- og mosesnøleier inn mot brekanten. På varme sommerdager søker<br />
også reinsdyra seg opp til høytliggende is- og snøflekker for å redusere insektplagen og kjøle seg ned.<br />
Som et kuriosum nevnes at det fra enkelte breer, fra ca.1925-50 også foregikk en betydelig is-utvinning.<br />
Mest kjent er Øksfjordjøkelen som den gang kalvet rett i fjorden, og hvor fiskere samlet is for kjøling av<br />
fisk. Etter krigen ble det bygd fryserier og kjøleanlegg langs kysten, og i 1949 var det slutt på<br />
isproduksjonen her.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
***<br />
***<br />
-/**<br />
_<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
* ikke bebyggelse /<br />
tekn.anlegg på breene<br />
Siden det sjelden er bebyggelse eller tekniske anlegg på breene (unntak; sommerskisenter), kan man tro at<br />
regionen er forholdsvis urørt. Det er imidlertid ikke tilfelle. Da isbreene også er store vannmagasin, har de<br />
fleste breer ett eller flere vassdrag som er utbygd. Likevel finnes det også enkelte større inngrepsfrie<br />
naturområder, og flere breområder har status som nasjonalpark. Mer uskyldige inngrep er utallige<br />
steinvarder på isfrie topper nær breene. De vitner om utstrakt ferdsel over og ved isen. Noen breer har -/*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side39
* vasskraftutbygging<br />
* inngrepsfrie<br />
nat.omr.<br />
* turisthytter & stier<br />
*<br />
klatring/brevandring<br />
<br />
også hatt lang tradisjon som fjelloverganger om sommeren. Både bygdefolk og langveisfarende,<br />
skreppekarer og brudefølger, fe- og hestedrifter m.m. har i uminnelige tider ferdes over enkelte breer.<br />
Men siden mange av breene har minket betydelig i nyere tid, er mange gamle sommeroverganger<br />
forsvunnet eller blitt for farlige. I dag er det mest ferdsel på breene i forbindelse med isklatring, skiturer<br />
og brevandring. Rundt de mest kjente breene ligger også et nettverk av stier og turisthytter. Også den<br />
vanlige bil- og/eller båtturist kan stedvis ”enkelt” nå breene, særlig der ulike brearmer gir alternative<br />
tilkomstmuligheter nede i dalene/fjordene.<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
* 1627 isbreer i<br />
Norge<br />
* regionens<br />
kjerneområder<br />
omfatter kun<br />
de største platåbreene<br />
* store<br />
høydeforskjeller<br />
* variert landskap,<br />
stor<br />
geografisk spredning<br />
* opplevelsesrike<br />
landskap<br />
– høy intensitet<br />
* turistattraksjoner<br />
* brearmer ned i<br />
dalene<br />
mest kjent/besøkt<br />
* studieområder for<br />
landformdannelser og<br />
vegetasjonshistorie<br />
* isøde og vide utsyn<br />
* blåis mot lauvskog<br />
* bekker og fosser<br />
* kontraster og<br />
uvanlige<br />
mønstre og farger<br />
* stor spennvidde av<br />
ulike naturtyper<br />
* vannkraftutbygging<br />
* inngrepsfrie<br />
områder<br />
* flere nasjonalparker<br />
<br />
Regionen fanger ikke opp alle småbreene i Norge, til det er det for mange. Når storbreer også deles i isolerte<br />
delbreer, er det nemlig ifølge NVE 714 breer i Sør-Norge og 913 i Nord-Norge, altså 1627 breer til sammen.<br />
Samlet areal dekt av isbreer på fastlands-Norge er 2069 km2, fordelt på 1017 km2 i Nord-Norge og 1592 km2 i<br />
sør. I tillegg til breene i denne regionen, ligger de øvrige breene helst i fjellregionene 16, 35 og 36 + brearmer ned<br />
i enkelte fjordregioner.<br />
I regionens syv u.regioner er landets største isbreer avgrenset. Størst er Jostedalsbreen (487 km2 = største isbre<br />
på Europas fastland), mens Øksfjordjøkelen i Finnmark er den 9. største i Norge (41 km2). Flere av<br />
underregionene er store brekompleks, hvor flere atskilte breer kan inngå. Et eks. er 17.03 Svartisen, som ligger på<br />
Polarsirkelen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.<br />
Regionens landskap er variert. Dette skyldes både at den er geografisk svært spredt, men også fordi breene ofte<br />
overlapper mot flere ulike landskapsregioner. Da regionens landformer ofte har et kraftig relieff, vil også breene<br />
framstå som storslagne. Breene langs storforma fjorder på Vestlandet og i Nord-Norge ”krydrer” altså et landskap<br />
som allerede har høy opplevelsesverdi og intensitet. De fleste steder dominerer breene sterkt sine respektive<br />
landskap, særlig de av platåbreenes brearmer som stikker ned i dype, frodige u-forma daler og fjorder. Noen av<br />
disse brearmene er da også blant landets mest besøkte turistattraksjoner, bl.a. Briksdalsbreen (Jostedalsbreen) og<br />
Engabreen (Svartisen).<br />
I regionen dekkes selvsagt mye areal av is. Men her finnes også, innenfor noen få km omkrets, mange slags fjell<br />
og daler, rygger, hauger og sletter. Dette er landformer som ligger innenfor breenes landskapsrom, og nærheten til<br />
breene gjør at de både i et landformdannende og vegetasjonsmessig perspektiv er interessante studieområder.<br />
Ingen andre steder kan så godt fortelle hvordan Norge så ut like etter at isen hadde trekt seg tilbake. For forskere<br />
er avsetninger etter breenes aktivitet viktig i rekonstruksjon av vegetasjonens innvandringshistorie. Brelandskapet<br />
inneholder også elvesletter med sand- og leiravsetninger som stadig forandres av breelvene. I enkelte av<br />
regionens mange isgrønne brevann kalver breen rett i sjøen, bl.a. på Svartisen.<br />
Da platåbreene dekker de høyeste fjellområdene, er utsiktene herfra ofte lange og fascinerende. Enten mot<br />
omkringliggende høyfjell, dype dal og fjorder eller til den ytterste kyst, - avhengig av hvilket breplatå man er på.<br />
Kontrasten fra breplatåenes hvite isøde til de nederste bretungers isblå møte med grønn bjørkeskog, er enorm.<br />
Også bresprekkenes strukturer og farger gjør dem enestående i opplevelsessammenheng. Sprudlende bekker,<br />
viltre fosser og isgrønne elver i fjellsider og dalbunn er også med på å særprege regionen.<br />
Breregionen særmerkes altså av store kontraster, og over korte avstander er det gjerne en stor spennvidde i<br />
naturtyper; fra fjorder og frodige u-forma daler - stedvis med tradisjonell seter- og jordbruksdrift, til karrig<br />
høgfjell, vidder og breplatå med oppstikkende fjelltopper. Nesten hele sommeren kan man oppleve ”milde”<br />
vinterforhold på breen og toppene, vår nede i lia og full sommer i dalene. Det å nærmest kunne vandre gjennom<br />
hele året på én dag bidrar til å gjøre regionen veldig spennende, og breene byr på et vell av<br />
opplevelsesmuligheter.<br />
Enkelte underregioner har fortsatt større områder med urørt villmark, men vannkraftutbygging har også påvirket<br />
betydelige deler av vassdragsnaturen. Regionen har flere nasjonalparker.<br />
<br />
1 Underregionene er; 17.1 Folgefonni, 17.2 Hardangerjøkulen 17.3 Jostedalsbreen, 17.4 Ålfotbreen, 17.5<br />
Svartisen, 17.6 Blåmannsisen og 17.7 Øksfjordjøkulen.<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
LTBeskrivelserunderregionsvariasjoner;15T02og15T07.<br />
(FordelingavlandskapstyperLR17;kart3.2.1)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side40
3.4 Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet<br />
<br />
Kart3.4Landskapsregion20,fordeltpå8underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side41
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
* småknudret relieff<br />
* storøyer/halvøyer<br />
* strandflate<br />
* variert berggrunn<br />
gir ulik hovedform<br />
* skjærgård & øygard<br />
* brattkyst & hattfjell<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
* utallige nakne<br />
svaberg<br />
og fjellknauser<br />
* lite løsmasser<br />
* marine leirer<br />
* bunnmorener<br />
* lynghumus & torv<br />
HAVOG<br />
VASSDRAG<br />
* mange sund &<br />
våger<br />
* storsund/fjorder,<br />
ofte<br />
m. oppdrettsanlegg<br />
* Norskehavet utafor<br />
* værharde havstrekn.<br />
* småvann på øyene<br />
VEGETASJON<br />
<br />
* milde vintre<br />
* helst snaut & karrig<br />
* myr- & heivegetasj.<br />
* purpurlynghei<br />
* brennetorvmyrer<br />
* stedvis rikmyrer<br />
* gjengroing, planting<br />
* endes fra snaut til<br />
forbusket/tilplantet<br />
* umodent veg.preg<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
<br />
* tidl. kombi.bruk;<br />
allsidig ressursbruk<br />
og helårs lyngbeite<br />
* I 1999 ca. 2 450<br />
gårdsbruk i drift.<br />
* omfatt. gjengroing<br />
* grasproduksjon<br />
dom.<br />
* storfe- og sauehold<br />
<br />
LANDSKAPSREGION20KYSTBYGDENEPÅVESTLANDET<br />
Landskapsregionenbestårav8underregioner1<br />
Regionen strekker seg fra Boknafjorden i sør til Romsdalsfjorden i nord. Kysten har ofte et småknudret<br />
relieff, og preges av øyer, halvøyer og skjærgård. Ved Boknafjorden starter en lavlandsbrem som strekker<br />
seg videre oppetter kysten og når sin mest typiske utvikling på Møre- og Trøndelagskysten og på<br />
Helgeland (lsk.reg. 24 og 29), dvs strandflaten som er et dominerende fellestrekk i flere kystregioner. På<br />
Vestlandet er berggrunnsvariasjonen størst nærmest kysten. Det er utslagsgivende for hvordan<br />
landskapsformene ser ut, og skaper de underregionale forskjeller. Fra Karmøy til Bergen er terrenget<br />
ruglete og oppdelt i mange øyer og sund. Rundt Bergen nord til Fensfjorden, ligger smale langstrakte<br />
øyer og halvøyer i en bue mot vest, og terrenget er godt avrundet og småkupert. Langs kysten av Sogn og<br />
Fjordane gir harde bergarter høyreiste og nakne fjellformasjoner, og kysten framstår her som et<br />
ugjestmildt land med lite løsmasser og vegetasjon. Langs ytre Nordfjord ses fjellplatå med høye stup helt<br />
ut i havgapet. Her mangler skjærgård. Fra Stadtlandet dreier kysten mer i østlig retning. Ytterkysten på<br />
Sunnmøre preges særlig av ruvende hattfjelløyer.<br />
Mest iøynefallende av småformene er mange oppstikkende og ofte nakne skjær, knauser eller bergrygger<br />
som gir regionen et grått og til dels karrig preg. Landhøyden varierer fra nærmest havnivå til godt over<br />
100 m., ofte avhengig av avstand til åpent hav – fastland. Enkelte høye brattskrenter (næringer) og<br />
hattfjelløyer fins også, men helst spredt. Løsmasser er det generelt svært lite av. Etter istiden stod havet<br />
inn over deler av strandflaten, og avsatte sand og leire i grunne senkninger i le for bølgeutvaskingen.<br />
Marin grense ligger lavt, ca 30 moh. Spredt i regionen finnes også enkelte større morenerygger, som<br />
stedvis danner karakteristiske forhøyninger i landskapet. Større bunnmorenedekker har gjerne høyt<br />
innhold av både leire og stein, noe man bl.a. ser av jordbruksområdenes mange steingjerder. Vanligste<br />
løsmassetype er torvjord og lynghumus, som fins utbredt over det meste av regionen. Slike dekker er<br />
normalt nokså grunne, men fins også i kombinasjon med tykkere havavleiringer. Et fåtall steder har<br />
mindre områder med sandstrender og sanddyner.<br />
Fordi skjærgård og øykomplekser er blant regionens vanligste landskapstyper, så utgjør utallige små<br />
våger og sund de vanligste vannflateformene. Der øyene ligger særlig tett danner disse langsmale<br />
sjøflatene gulvet i ofte små landskapsrom. Her finnes imidlertid også en rekke storsund og middels store<br />
fjorder omkranset av lave øyer. Det er særlig i sistnevnte man ser denne kystens mange oppdrettsanlegg,<br />
og regionen utgjør et av landets kjerneområder for akvakultur. I de ytterste deler møter man det åpne<br />
Norskehavet, og regionen har enkelte åpne havstykker uten en skjermende øykrans. Her fins også flere<br />
værharde sjøstrekninger, som det særlig om vintrene kan være stritt å ferdes over. Det gjelder særlig i<br />
munningen av større fjorder i Sogn og Fjordene, bl.a Sognesjøen, Stavfjorden og Frøysjøen m.fl. Fra<br />
Stadtlandet dreier kysten mer i østlig retning. Rundt dette høye og vestlige hjørnet er Norskehavets<br />
strømmer sterke, og stormsentrene raser ofte forbi her. På øyene ses ofte små tjern og vann inne mellom<br />
bergknausene.<br />
Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde. Næringsrik<br />
grunn gir enkelte steder frodig vegetasjon, men det regionale preget er snautt og karrig, særlig ved<br />
ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, men det treløse landskapet er nå i gjengroing. De fleste<br />
myrer er næringsfattige flatmyrer som ligger i søkk omgitt av kystlynghei, ofte med gradvis overgang til<br />
fukthei. Myrene langs kysten er helst næringsfattige. Torv var tidligere viktigste brensel, og mange myrer<br />
bærer fortsatt preg av det. I områder med mindre oppbrutt topografi ses fremdeles ombrotrofe (nedbørs)<br />
myrer, men siden de var mest ettertraktet til brennetorv er de mer sjeldne. På kalkberg eller på<br />
skjellsandavsetninger fins stedvis rikmyrer og reine kalkmyrer. Fra Rogaland til Sunnmøre kan<br />
purpurlyng være et fargerikt innslag i tørre, sørvendte skråninger. Nord for Stadt skifter lyngheiene<br />
karakter da flere typiske vestlandsarter forsvinner og enkelte fjellplanter kommer inn i stedet. Her blir<br />
også gråmose etter hvert mer dominerende. Hevdholdt lynghei ses mer unntaksvis, og de fleste gror til<br />
med einer, lauv- og barskog, eller er gjødslet opp til grasrike beiteheier. Granplantinger er svært utbredt,<br />
særlig på oppgrøfta myrer. Få, om noen regioner har endret landskapskarakter så mye som her, og den<br />
nye bartre- og lauvvegetasjonen har enda ikke rukket å sette et modent preg på regionen.<br />
Kysten har gammel bosetting, og mange helleristninger vitner om et rikt dyreliv både i sjø og på land.<br />
Tradisjonelt har gårdene vært fiskebondebruk med mest små bruk. Eng og åkerstykker lå ofte spredt i et<br />
lappeteppe mellom oppstikkende knauser. Her fantes også gilde gårder, både innenfor en lunende<br />
skjærgård eller ut mot storhavet som f. eks på Vågsøy og Stad. Tang og fiskeslo ga fôr og gjødsel, og de<br />
fleste torvmyrer ble brukt til brensel. Milde vintre ga grunnlag for et helårs lyngbeite. Den ekstensive<br />
kombinasjonsdrifta har nå opphørt. Mange småbruk er nedlagt, eller drives ekstensivt av den eldre<br />
generasjonen. Unntak fins og jordbruket står ennå sterkt mange steder. Dyrka mark dekker 8,2 % av<br />
regionens totalareal (= ca 246 700 da). Dette er nærmest utelukkende arealer brukt til grasfôrproduksjon.<br />
Utmarksområdene var tidligere kulturbetinget snau lynghei, men disse har vært i veldig tilbakegang. I<br />
løpet av bare 50 år har det vært en enorm gjengroing av lyngheier og andre utmarksbeiter, noe som har<br />
endret store deler av regionen radikalt. Regionen hadde i 1999 vel 2450 gårdsbruk i drift, hvor vel 60 %<br />
var under 100 da. Både storfe- (vel 29 000 dyr) og sauehold (ca. 116 000 sau/lam) er utbredt. Mange<br />
sauer sendes imidlertid ofte ut av regionen på sommerbeite.<br />
<br />
***<br />
***<br />
***<br />
***<br />
-/***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side42
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
* rike fornminneomr.<br />
* bosettingen varierer<br />
* oljeindustri &<br />
sjøtilknytta bygg<br />
* naust & gårdstun<br />
* moderne ferdighus<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
* skiftende<br />
landskapskarakter<br />
og flere ulike<br />
landskapstyper enn i<br />
f.eks. fjordregioner<br />
* fargespill i berg og<br />
vegetasjon avhengig<br />
av årstid, lysforhold<br />
og vegetasjonstype<br />
* havoverflate med<br />
ulike uttrykk; fra<br />
stille<br />
til frådende<br />
* kontrast; sjø og<br />
land<br />
* oppskåren landflate<br />
gir ofte småskalapreg<br />
* sjøflatene ulike<br />
bredde og lengde gir<br />
ulike landskapsrom<br />
* utallige sund og<br />
småfjorder gir båtfolk<br />
mange ferdselsvalg<br />
* store områder uten<br />
sjøkontakt, tidl.<br />
lysåpne<br />
myr & lyngheier<br />
* buskheilandskap i<br />
utvikl. mot skog,<br />
naturlig frøsetting<br />
* j.br./fiske; spredte<br />
gårder/tette fiskevær,<br />
nye teknolandskap<br />
<br />
Regionen har rike fornminneområder, særlig Karmøy-Fitjar og langs Sunnmørskysten. Middelalderkirker<br />
står ofte strategisk i landskapet. Dagens bosettinger varierer veldig, med enkelte store<br />
befolkningskonsentrasjoner bl.a. i Rogaland og <strong>Hordaland</strong>, mens kysten i Sogn og Fjordane er tynt<br />
bosatt. Sunnmørskysten er tettere befolket med Ålesund som hovedstad. Flere steder har oljeindustrien -/***<br />
tilført landskapet landbaserte anlegg og verksteder. Andre steder igjen har livnet til gjennom økt fiske<br />
eller pga. av mange oppdrettsanlegg. En sentral plass i landskapet har sjøtilknytta bygninger; verft,<br />
fiskerianlegg, sjøhus og kaier med boder eller som små gårdsnaust i lune viker, båtoppdrag og landfester<br />
for båt og not. Flere fiskevær ligger spredt langs kysten, og her ses ofte eldre handels- og gjestgiversteder.<br />
Fra jordbruket kommer mange bygg i stein, ikke minst i utmarka. Steingjerder og sommerfjøs er vanlig.<br />
Gårdstuna ligger ofte lavt i terrenget, med gavlvegg i mur mot værsida på både våningshus og fjøs. Nye<br />
boligfelt/bolighus preges av moderne ferdighus. Stedvis er spredt hyttebebyggelse utbredt.<br />
Regionens landskapskarakter er skiftende, og her fins flere ulike landskapstyper enn f.eks. inne i fjordene.<br />
Kommer man med båt fra storhavet framstår regionens øyer og holmer som en lav, men effektiv perlerad i<br />
kontrast mot innlandets mer blåsvarte fjell. De lave landformene veksler i fargespill fra gråhvitt til svart der bart<br />
fjell dominerer, til mosaikker i grønt, guloransje, brunt og rødlilla avhengig av årstid, lysforhold og<br />
vegetasjonstype. Mot havflaten, som veksler fra speilblank til frådende med hvite bølgetopper, utgjør de lave<br />
landformene et kontrastfylt skue. Her er altså store motsetninger hvor det flate og blide veksler med det steile og<br />
harde, men også når det gjelder vær og vind som kan slå om på kort varsel.<br />
Strandflatens lave høyde og oppskårne struktur gir kysten et småskalapreg, noe som ses av de mange små<br />
landskapsrommene. Den oppstykkede strandflaten resulterer også i sjøflater med høyst ulik form, dvs. lengde og<br />
bredde. I ytre regiondeler møter både skjær, holmer og øyer storhavet, og herfra trenger vind og bølger inn for å<br />
tidløst tære på fjell og stein. I ly av den ytre holmekransen finner man imidlertid et mylder av ulike våger, sund<br />
og småfjorder, og som til sammen danner en indre lei med mange ferdselsmuligheter, særlig for småbåter.<br />
Fenomenet gjør regionen attraktiv i opplevelsessammenheng, da det ofte er små avstander mellom landskaper<br />
med ulike visuelle inntrykk. De mange ferdselsvalg som disse sjøflatene gir gjør samtlige av Norges kystregioner<br />
attraktive for båtferdsel, rekreasjon og friluftsliv. I denne regionen er likevel ikke arealpresset like stort som i f.<br />
eks reg.01 Skagerrakkysten, og mange steder er reg.21 Ytre fjordbygder på Vestlandet mer påvirket og pressutsatt<br />
av f.eks. hytte- og fritidsbebyggelse. Det siste har selvsagt mest med tilgjengelighet å gjøre, men også en mer<br />
ustabil værsituasjon.<br />
I tillegg til de sjøvendte områdene har regionen også store landareal uten visuell kontakt med sjøen. Tidligere ga<br />
et skogløst og lyngheidominert vegetasjonsbilde disse områdene en helt særpreget og åpen landskapskarakter, og<br />
som bl.a. stod i skarp kontrast til fjordregionenes mer skogkledde fjordsider. I dag er mye av regionens tidligere<br />
åpne heiområder skogkledt eller i naturlig gjengroing eller tilplantet. Benevnelsen buskheilandskap er treffende i<br />
dag, men på sikt vil store deler av regionen gradvis utvikles til et mer lukket lauv- og barskogslandskap. Naturlig<br />
frøspredning fra mange modne plantefelt og leskjermer er viktigste faktor i denne utviklingen.<br />
I dette nakne og engang så treløse landskapet har menneskenes bosetninger vokst fram etter to hovedmønstre;<br />
fiske og jordbruk. En ting har de imidlertid felles; avstanden til sjøen og de livsviktige fiskeplassene skulle være<br />
minst mulig. I jordbruksdistriktene ligger hus og enkeltgårder spredt i det dyrkede området fra sjøen og oppover<br />
land, mens fiskeværene på sin side gjerne har tette husklynger. Enkelte steder kan det nesten synes som om hus<br />
og fabrikkanlegg stiger rett opp av havet. Så nært er menneskenes tilværelse her knyttet til havet, et hav som til<br />
alle tider har vært både matkilde, ferdselsvei, men også tidvis kirkegård. Regionen har en stor kulturrikdom<br />
tilknyttet fiske og jordbruk, men her er også store forandringer – bl.a. mot nye teknolandskap.<br />
1 Underregionene er; 20.1 Øygarden/Karmøy, 20.2 Lygra, 20.3 Fedje/Gulen, 20.4 Solund, 20.5 Bulandet /Flora,<br />
20.6 Bremangerlandet/Stad, 20.7 Ytre Sunnmøre og 20.8 Ålesund og Nordøyane.<br />
<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side43
Kart3.4.1Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side44
3.4.1 Landskapstype:20T09Kystheiene<br />
<br />
20T0932Signalen,<strong>Fjell</strong>.LO32Sauafjellbak.Skråstiltelandformer,<br />
medstigningfraøstmotvest.Mønstremedmarkertevestvendte<br />
brattkanter.HolsnøymedEldsfjell,(20T1303)ibakgrunn,motnord.<br />
20T0938Kleivavatnet,<strong>Fjell</strong>.Åpnekystheiermedmosaikkav<br />
kystlynghei,myrogtuer,ogblottabergknattererdettypiske<br />
landskapsbildet.<br />
20T0946og47SkjeljangerogBrotshaug,Meland.Typiskinnredningi<br />
kystheilandskap.Vekslingmedblottaberg,kystlyngheier,plantefelt,<br />
små lauvskogsfelt og kulturlandskap. Nordlig del av Øygarden i<br />
bakgrunn.<br />
20T0927 Haganes, <strong>Fjell</strong>. De skråstilte gneisene et karakterisktiske<br />
”sagtannprofil”, går igjen både i småformene og storformene.<br />
VarisjoniLT,medkysthei,vågogsmalsund,åslandskapogkystfjelli<br />
bakgrunn.SørmotFørdesveten.<br />
20T0920StoreKalsøy,Austevoll.Kystheiutmotåpenthav.Liten<br />
sitkagrantilhøyreibildet.Kansitkagranaovertahorisontenfra<br />
Marsteinfyr<br />
<br />
<br />
<br />
20T0951Fosnøyna.Austerheim.Åpenkysthei,medtypisk<br />
kystlynghei,menhvorsiktagranatrengeroppfralunelokaliteterog<br />
innikystlyngheiene.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side45
Landskapstype:20T09Kystheiene<br />
Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.<br />
I<strong>Hordaland</strong>52landskapsområderiLR20<br />
<br />
4landskapsområderiLR21(21T07)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Strandflata<br />
*Åpen<br />
langstrakt<br />
visuellkontakt<br />
*Skråstilt<br />
landoverflate<br />
*Slakøstside,<br />
brattvestside<br />
*Sagtannprofil<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Kløfter<br />
*Klipper<br />
*Sprekkedaler<br />
*Bergknatter<br />
*Svaflater<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Småskala<br />
*Tjern<br />
*Gjengroings<br />
myrer<br />
<br />
<br />
Landskapets hovedform er den indre del av den åpne og langstrakte strandflata. Landskapstypen<br />
strekkernestensammenhengendelangsetterøyeneidenytredelavLR20,gjennomhelefylketfra<br />
SveioisørogopptilFedjeogAusterheiminord.Landskapsområdeneeravgrensettildeindredelene<br />
av øyene uten fysisk kystkontakt. Kontakten med kysten er likevel svært viktig både visuelt og<br />
klimatisk. Grunnfjellsbergarter dominerer berggrunnen gjennom hele LT’ens utstrekning og den<br />
nedtærtestrandflatagiretmildtogjevntlandskapsdrag.Hovedformenpregesavensværtjevn,og<br />
svakkonkav,flateidesørligeLOvedBømlo,SveioogFitjar,hvorhøyestepunktliggersentraltinnei<br />
landskapsområdene.IdenordligeLOiSund,<strong>Fjell</strong>ogØygarden,liggerlandformenslaktskråstilt,med<br />
stigning fra øst mot vest og danner et karakteristisk ”sagtann” profil, som går igjen i LT 20T13<br />
Kystfjella. Denne formstrukturen kommer tydelig frem i det overordna landskapsbildet, spesielt i<br />
nordlig og sørlig retning. De høyeste knausene ligger med markerte brattkanten mot vest og de<br />
utalligesmåformenemedvestvendteklipperogbrattkanter.Dehøyesteknausenemarkererflere<br />
stederavgrensningenmellomLO’ene.<br />
<br />
LO ligger etter hverandre adskilt av små sund og, enkelte steder, større fjordbassebasseng. De<br />
størsteavøyeneeroppdeltiflereLO,ogavgrensningenekanstedvisværediffuse.Pådesmåøyene<br />
er ofte hele øya et selvstendig LO. Flere av LO har god visuell kontakt med store deler av<br />
landskapsregion20inordogsørligretningogøstvidereinnmotLR21.Idenøstligehorisontdanner<br />
blånendekystfjellogstorkuperteheier,yttergrensemotdeindredeleneavLR22.Idesentrale,og<br />
deleravdesørligeLO’ene,liggerdelavekystfjelleneiLR20og21,ogskapermindreveggermotøst,i<br />
detellersflateoglangstraktelandskaprommet.Motvestliggerdetåpnehavoghimmelvelvingenog<br />
dannerenomsluttendeinnramming.HergrenserLO’enemotkystlandskapstypermedskjærgårdog<br />
åpent hav. LO’ene avslutter flere steder brått med bratte klippe kanter ned mot<br />
kystlandskapet/skjærgården,ellerdirektenedmotdenåpnehavflata.<br />
LOavgrensningenekanofteopplevessomdiffuse.<br />
I det overordna landskapsbildet fremstår landskapstypen med en særdeles jevn og homogen<br />
formstruktur.Pådetaljnivåkommermaninnietlandskapmedetvellavsmåformer.Denfaste,men<br />
likevel svært oppbrutte berggrunnen har gitt LT’en sine markerte landskapstrekk med små<br />
sprekkedalerogkløfter,markerteklipper,bergknatterogstoresvaflater.Herfølgersmåformenede<br />
todominerendebruddretningeneigrunfjellet.Demestmarkanteogstørsteavsmåformeneliggeri<br />
NØSVretning.KløfterogsprekkedalerdannerflerestederavgrensningenmellomLO(eks:14og16).<br />
Den andre bruddretningen er NNVSSØ og her ligger mindre, men til gjengjeld talløse små, bratte<br />
kløfter og klipper, som stedvis kan gjøre det vanskelig framkommelig. Mellom klipper og kløfter<br />
liggeråpneflaterogforsenkningermedmyrer,småvannoglyngheier.<br />
Mellomklippene,kløfteneogsprekkedaleneliggermengderavsmåvannogtjern.Idetoverordna<br />
landskapsbildeterdeoftelitesynlig,derdeliggerskjultnedeiforsenkninger,mendekommergodt<br />
fremnårmanbevegerseginniLO’ene.Vanneneharenfliketekarakter,medsmåsund,kiler,evjer,<br />
bukterogviker.FormenerlikLT20T12Vågsvatn,menvanneneerherbetydeligmindre.Vannene<br />
liggerienmosaikkmedmyrer,lyngheierogåpnebergknatterogklipper.Mellomvannenerenner<br />
småbekkefariforsenkningerogbergsprekker,ogknytterdemsammenismåvassdrag.Generelter<br />
vannene svært næringsfattige. Stedvis ligger enkelte vassdrag med høyere næringsinnhold, enten<br />
pgakulturpåvirkningfrajordbrukellersomfølgeavmarineavsetninger.Imindrevann,småtjernog<br />
grunneevjererdetmyegjengroingsmyr,spesieltiBømloogSveio.Langsvannenevokserflytende<br />
mattersomgradvisfyllertjernenemedtorvogtilsluttdannersammenhengendemyrflater.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side46
VEGETASJON<br />
<br />
*Lynghei<br />
*Grasheier<br />
*Gjengroing<br />
*Granplante<br />
felt<br />
<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsdekket er generelt skrint som følge av næringsfattig berggrunn. Dette gjenspeiler seg<br />
tydelig med de grånede bergknattene som dominerer i landskapsbildet.I tillegg er det svært lite<br />
løsmasser innenfor hele landskapstypen, og det tynne morenedekket som finnes er knyttet til de<br />
største sprekkedalene og kløftene. Den dominerende vegetasjonstypen er kystlynghei, med lokale<br />
variasjoneriartsmangfoldogutbredelse.Røsslyngendominerermensdetpåtørreoglunestederi<br />
flereavLO’eneerdetstoreinnslagavpurpurlyng.Vedblomstringmidtsommersdekkerlyngheiene<br />
landskapetmedetfargesprakendeteppeirødtoner.Innimellomlyngheieneogbergknauseneligger<br />
flatermedforkjelligetyperkystmyroggrasheier.Breiulleretvanliginnslagpåmyrflateneogogså<br />
tallrikepåfuktigepartierilyngheiene.IendelavLOfinnesdetstørreflatermedterrengdekkende<br />
myrer. Det tradisjonelle vegetasjonsbildet hvor et lappeteppe av lynghei, grashei, myrflater og<br />
bergknatterpregerstoredeleravlandskapstypen,ernåisterkforandring.ImangeLOsermannå<br />
hvordanlyngheieneeridårligforfatningmedmyehøy,forvedaoggrovvokstrøsslyng.Hertarogså<br />
eineroverpåluneoggunstigesteder,ogbreromsegitettekratt.PåmangestederiLT’enerdet<br />
plantet store felt med gran og sitkagran, i myrområder og lyngheier. Fra disse feltene sprer<br />
sitkagranaseg,ogimangeLOstårenkeltståendenyskudd,spredtutoverstoredeleravlyngheiene.<br />
<br />
<br />
***<br />
JORDBRUK<br />
MARK.<br />
<br />
*Små<br />
jordbruksareal<br />
*Kystlynghei<br />
*Steingjerder<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Boligfelt<br />
*Nybyggerfelt<br />
*Næringsog<br />
industriomr.<br />
*Høgspenn<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
*Storskala<br />
landskapsrom<br />
*Lange<br />
siktlinjer<br />
*Langhistorisk<br />
kontinuitet<br />
*Sterkt<br />
byggepress<br />
*Gjengroingav<br />
kystlyngheier<br />
<br />
<br />
JordbruksarealeriformavdyrkamarkutgjørsmåarealerienkelteLO.LOmeddyrkamarkerknyttet<br />
til områder med løsmassedekke av morenejord eller marine avsetninger. De største<br />
jordbruksmarkenefinnesidesørligeLOiBømloogSveioogliggerherietlappeteppe,mellomåpen<br />
lynghei,småskogsfeltogbergknauser,ogfremstårsomvelholdtejordbruksogkulturlandskap.Ide<br />
sentrale og nordlige LO på Sotra og i Øygarden ligger dyrka mark kun med små enkeltstående<br />
enheteromkransetavlynghei,myrerogbergknauser.ImangeLOerjordbruksmarkheltfraværende,<br />
oghererdetkunkystlyngheienesomutgjørkulturpregetilandskapsbildet.Vanliginneilyngheiene<br />
erflottesteingjerder,lagtoppdaheienebleaktivtkultivert.Stedvisstrekkerdeseglangtbortetter<br />
heieneogutgjørflottelinjerføringermellommosaikkenavlyngheiogbartberg.<br />
AlleLOerpregetavenellerannenformforinngrep,menlikevelerdetmangesomfremstårmeden<br />
storgradavurørthetinnenfordeleravLO.SpesieltgjelderdettedeytreLO,hvordenvestligedelen<br />
grenser ut mot den ytre skjærgården og åpent hav. Bebyggelse er i stor grad konsentrert til de<br />
østvendteogmerlunebeliggenheterogliggerdeflestestedeneiyttergrensenavetLO.Detsentrale<br />
veinettet følger enten kystlinjen, eller de markerte terrengformasjonene med kløfter og<br />
sprekkedaler.DettegirflereLOetindrepreghvormankanvandregjennomettilnærmetautentisk<br />
kystlyngheilandskap (eks; 12, 13, 23, 26, 32, 51) Byggepresset er likevel stort i de sentrale og<br />
befolkningstette <strong>kommune</strong>ne i Sund, <strong>Fjell</strong> og Øygarden, hvor det flere steder er store boligfelt og<br />
mange nybyggerfelt. Storskala industriområder er også vanlig i Øygarden og <strong>Fjell</strong>, med bla store<br />
ilandføringsanleggforoljeoggass.StorekraftlinjerpregermangeLO,ogeroftelagtpåtversavhele<br />
LO. Kraftlinjene har stor visuell influens over flere LO og den slake og jevne landskapsformen er<br />
sværtsårbarforslikelandskapsinngrep.(eks;15,17,32,35,40)<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
Idetoverordnalandskapsrommetgirdenhomogeneberggrunnenetmildtogjevntlandskapsdrag,mensen<br />
på småskalanivå opplever landskapet som småknudrete, oppdelt og med flere små lune og skjermede<br />
landskapsrom. Sentralt for landskapskarakteren er vekslingen mellom storskala og småskala<br />
landskapsopplevelser.Heropplevesenstadigvariasjonmedåpenhimmelhvelvingogstorskalautsynoppe<br />
på forhøyningene og bergknattene, og mindre rom med små myrer, lyngheier og vann, nede i<br />
forsenkningene og mindre sprekkedaler. Det sparsomme vegetasjonsdekke framhever de skarpskårne<br />
sprekkedaleneogkløftene.<br />
<br />
Densmåkuperteoverflatamedenmosaikkavkløfter,klipper,høgreistebergknatter,åpneroligelyngheier<br />
og myrflater, og de utallige småvannene, gir stor opplevelsesverdi og variasjonsrikdom innenfor korte<br />
avstander. Selv korte fotturer gjennom enkelte av LO gir følelse av at LO er langt større en det i<br />
virkelighetener.<br />
<br />
Etåpentlandskapsbilde,godvisuellkontaktmellomLO’eneogoftediffuseoggradviseoverganger,gjørdet<br />
overordnalandskapetsværtsårbartforstorskalainngrep.<br />
<br />
Medendringidentradisjonellebrukenavlandskapet,hvorbeitingogskjøtselavlyngheieneistadigstørre<br />
grad opphører, vil man gradvis få en endring hvor skogsvegetasjon trenger inn over lyngheiene. Dette er<br />
svært tydelig flere steder, hvor mengder av nyskudd av sitkagran spretter opp over store deler av<br />
lyngheiene.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side47
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side48<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
LR21Ytrefjordbygderpåvestlandet:<br />
21T07Kystheiene(4LO).<br />
<br />
LTerliteutbredtiLR21,dadenharsintilhørighettildeytrekyststrøk,medstrandflata.Avde4LOligger<br />
01,02og03iytredelavHardangerfjorden.Øyeneherhørertildenmindreogindredelenavstrandflata<br />
somerknyttettilfjordene.Hovedformenersombeskrevetovenfor,menlandskapskarakterenmanglerden<br />
åpnekontaktenmedstorhavetutenfor.Herervegetasjonsbildetenblandingavgranplantefeltogsmåtette<br />
kystfuruskoger,ogendominerendeogåpentkystheimedmosaikkavbartfjell,småmyreroglynghei.
3.4.2 Landskapstype:20T10Kystmyrene<br />
<br />
20T1002Byrkjeland,Radøy.Kystmyreneliggermedenbølgende<br />
overflateavsmåkollerogåsrygger,medåpneogstoremyrflateri<br />
mellom.<br />
20T1005Lyngåsen,Radøy.Etåpentkulturlandskappregerstore<br />
deleravRadøy.Storegrasmarkerliggermedduvendeflaterhvor<br />
slake,skogkledde,småkuperteåserdannerrammenerundt.<br />
<br />
<br />
20T1004Noranger,Radøy.InneiflereavLOfårmanetindrepreg<br />
uten kontakt med kysten. En svak konveks overflate med mindre<br />
løsmasserogvekslingmellombeitemarkoggrasheier.<br />
<br />
20T1002Byrkjeland,Radøy.Sammenhengendekulturlandskap.<br />
Mosaikkavgrasmarker,kantvegetasjon,småknausermedgrasheier<br />
ogsmåjordbruksgrender.SisterestavdemarkerteåsryggenefraLT<br />
21T08,stårfremiblantkystmyrene.<br />
<br />
20T1008Årås,Austerheim.Typisksmågjenngroingstjernmellom<br />
myrflatene.Småvokstsitkagran,snikerseginnfraplantefeltene.<br />
<br />
20T1012 Storemyri, Lindås. Kystmyr med tykke torvdekker. I<br />
utkanten veksler overflaten mellom myr og lynghei i møte med<br />
bergknauser.Mongstadstårtydeligfremidetflatelandskapet.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side49
Landskapstype:20T10Kystmyrene<br />
Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.<br />
I<strong>Hordaland</strong>13landskapsområderiLR20<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Åpen<br />
bølgende<br />
overflate<br />
*Strandflata<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Randmorene<br />
*Tykke<br />
torvdekker<br />
*Vitringsjord<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Små<br />
*Langsmalog<br />
kilformet<br />
*Bekkedrag<br />
*Tjern<br />
*Gjengroings<br />
myrer<br />
<br />
VEGETASJON<br />
<br />
*Lynghei<br />
*Grasheier<br />
*Gjengroing<br />
*Granplante<br />
felt<br />
*Terreng<br />
dekkendemyr<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTliggersamletidenytreNVdelavdedominerendeBergensbogstrukturene,(se21T08og09)på<br />
Radøy,AusterheimogdenNVendenavLindåshalvøya.Demarkanteåsogsprekkedalsformeravtar<br />
utmotkystmyreneimøtemedstrandflataher.Enbølgendeoverflatebrersegutover,oggårgradvis<br />
over mot åpne kystlyngheier og skjærgård. Til forskjell fra de eksponerte og åpne flatene på<br />
Kystheiene 20T09, ligger kystmyrene med en større grad av indre karakter. Små dalsøkk og store<br />
åpne,langsgåendeforsenkningerskapermangesmåogstoreunderordnarom,inneiLO’ene(eks;<br />
04,05,06).Berggrunnsoverflatenbeståravfordetmesteanortosittogmangeritt,ogeristorgrad<br />
tærtnedtilenjamnoverflateogLOmanglerdemermarkerteformene,somertypiskforkystheiene<br />
lengreutogvest.Storeterrengdekkendemyrområder,ofteomkransetavskogsholtellergranplante<br />
felt,forsterkerdetindrepregetytterlig.Innepåmyrflateneermanstedvisutenvisuellkontaktmed<br />
fjordeneogkystenutenfor.<br />
<br />
<br />
LT særpreges av store og dels tykke løsmassedekker. Nede i forsenkninger og de vide og åpne<br />
dalsøkkene ligger sammenhengende dekker med vitringsjord. På de breie, konvekse overflatene<br />
liggerstoreogstedvistykketorvdekkerogskaperenoverflatemedterrengdekkendemyrer.Ideytre<br />
LOliggerstorerandmoreneavsetningerogkrysserflereLOpåRadøyogAusterheim(eks;03,06,08).<br />
Avsetningen er tydelig i landskapet der gårdene ligger på rekker og rad, bortetter randmorenen.<br />
Andre små former er ellers lite fremtredende i det dels tette vegetasjonsdekke. Stedvis stikker<br />
mindreknauserogbergknatterfreminnepåflatermedgrasheiogmyr.Enkeltemermarkertekoller<br />
ogåsdragstårensomtfremidetåpnelandskapet(eks;02,03).<br />
Åpne vannflater ligger langs forsenkninger mellom myrflater og grasheier. Vannene danner små<br />
langsmalekiler.TypiskermangebekkedragsomstrekkersegpålangsgjennomstoredeleravLO.<br />
Disse skaper langstrakte våtmarksområder mellom vannene, i et landskap dominert av store<br />
plantefeltavgran.BekkedrageneliggerlangsdendominerendestrukturretningenSVNØ,ogerdel<br />
av den karakteristiske formstrukturen på Radøy, med lange bekkedrag og vann, mellom avrunda<br />
åskammer.<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsbildet er i store grads svært tett og sammenhengende. Flere av LO har hatt intensiv<br />
granplanting,medstedvisstorefelt.LikevelharLTflerestoreogsammenhengendemyrområderog<br />
grasheier. Tykk torv dekker store sammenhengende arealer, bare avbrutt av enkelte koller og<br />
knauser med bart berg. Flere av myrene har en svært tuete overflate. Den største lavlandsmyren<br />
somerigjeni<strong>Hordaland</strong>liggeriLT,(Havet),iLO04.Herertorvdekkesværttyktogstoretuerstikker<br />
opp over store deler av overflaten. Mange andre lavlandsmyrene i LT, er påvirket av grøfting og<br />
drenering. Oppdyrking og tilplanting av gran og sitkagran er vanlig i alle LO’ene.På de åpne,<br />
konvekse flater er en typisk veksling mellom myr, gras og lynheier vanlig. Myrene ligger i<br />
forsenkninger,mensgrasoglyngheibrersegutoverframskutteknauser.Iovergangsoneneerdet<br />
fuktigheiderrøsslyngenvokserpåtorviblantmyrvegetasjonen.Destoremyrområdenevitnerom<br />
hvordan store deler av landskapet påRadøy og Austerheim, en gang så ut. I dag er mange myrer<br />
påvirketavtilplantningogpåfølgendegjengroing.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side50
JORDBRUK<br />
MARK.<br />
<br />
*Store<br />
jordbruks<br />
arealer<br />
*Morenejord<br />
*Vitringsjord<br />
*Sammenh.<br />
velholdte<br />
kulturlandskap<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Boligfelt<br />
*Landbruk<br />
*Riksveier<br />
*Tettsteder<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
*Veksling<br />
mellomåpen<br />
oglukka.<br />
*Indrepreg<br />
*Langhistorisk<br />
kontinuitet<br />
*Gjengroingav<br />
pregerflere<br />
LO.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTsærpregesavetstorskalaogdelssammenhengendejordbrukslandskap.Næringsriktjordsmonn,<br />
avvitringsjordlangsetterdeåpnedalsøkkene,ogtykkemoreneogmarineavsetningerideytreLO,<br />
har gitt gode vilkår for jordbruk. Gårdsbrukene er ofte moderne storskala bruk, med store<br />
grasmarker og innmark. Inne i på de åpne flatene, sentralt i LO’ene, ligger flere steder velholdte<br />
beitemarker, som veksler mellom store grasmarker til skrinnere knauser med gras og lynghei. I<br />
enkelteLOliggertradisjonellesmåskalagardsbruk,medsaueholdpåutmarksbeite.<br />
<br />
Bebyggelse og infrastruktur knyttet til landbruket preger store deler av LT. Bolighus og<br />
driftsbygningerliggerpårekkeograd,langsetterslakeåsrygger.Grendeneersammenbundetavsmå<br />
riksveier, som følger de langsgående terrengdragene. På Lindås er flere av LO preget av storskala<br />
industriområder(eks;12,13).InfrastrukturitilknytningharstorvisuellbetydningimotflereLO.<br />
Boligfeltogtettstedererknyttettil<strong>kommune</strong>sentrene.EnkelteLOliggermedetrelativturørtpreg,<br />
derdeterrengdekkendemyrenedekkerogslakeåskollerdekkerstorearealer(eks;04,06)<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
Sentralt for landskapskarakteren er det sammenhengende og velholdte kulturlandskapet. De store åpne<br />
jordbruksflatene skaper et rolig og harmonisk landskapsbilde. LO veksler mellom åpne jordbruksarealer,<br />
småtettstederogisolertelavlandsmyrerogdannerengodsammenhengoghelhet.<br />
<br />
Granplantefeltenepregerensåstordelavlandskapsbildet,atdeopptrersomendelavhelheten.Likevelvil<br />
de flere steder oppfattes som markerte brudd, der de står inn mot de åpne kystmyrene, eller som<br />
enkeltståendetettefeltimellombeitemarkogjordbruksflater.<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side51
3.5 Landskapsregion21YtrefjordbygderpåVestlandet<br />
<br />
Kart3.5Landskapsregion21,fordeltpå10underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side52
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
* fra Ryfylke til<br />
Romsdalsfjorden<br />
* mellom ytterkyst<br />
og innlandsfjorder<br />
* noe strandflate i sør<br />
* grov mosaikk av<br />
hei,<br />
åser & paleiske fjell<br />
* Sunnmøre; villere<br />
* Romsdal; mildere<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
* lite løsmasser<br />
* tynt jordlag i<br />
mosaikk<br />
med bart fjell<br />
* spredt morenedekke<br />
* steinkyst, øyer<br />
FJORDEROG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
* sjøen sentral komp.<br />
* i S: større sjøflater<br />
* i N: trangere<br />
fjordløp<br />
* sund, kiler, viker<br />
mm.<br />
* korte vassdrag<br />
* mange vann<br />
LANDSKAPSREGION21YTREFJORDBYGDERPÅVESTLANDET<br />
Landskapsregionenbestårav10underregioner1<br />
Regionen strekker seg fra Ryfylke i sør til Romsdalsfjorden i nord. Avgrensingen mot region 20 er dels<br />
lagt langs den indre grensa for strandflata, dels ved skogens utbredelse og dels hvorvidt de sjønære<br />
bosettingsområdene er orientert mot havet eller innover mot fjordene. Avgrensingen mot midtre<br />
fjordregion er mer topografisk, og ender der de ytre fjordgrener samler seg og går videre innover landet i<br />
ett enkelt løp. Mens de midtre og indre regionene (22 og 23) omgis av høye fjellmassiv, har region 21 et<br />
mer åpent preg med bl.a. vide fjordtrekk og en ofte lavere horisont mot vest. Lengst i sør fins fortsatt mye<br />
igjen av strandflata, men relieffet er grovere med innslag av større åser og storkupert hei. Nordover i<br />
<strong>Hordaland</strong> reduseres strandflata og erstattes av flere åser og storkuperte heier. Her er sprekkedaler<br />
utbredt. I de indre regiondeler i Nord-<strong>Hordaland</strong> er også mindre paleiske fjellformer stedvis vanlig. I Sogn<br />
og Fjordane har u.regionene ofte en storskåret mosaikk av landformer, dvs. med vekslinger mellom ulike<br />
åsformer, storkupert hei, godt avrunda paleiske fjellformer og mindre strandflate fragmenter. Noe av det<br />
samme ses på Sunnmøre, men her har regionens innerste fjellområder ofte et glasialt preg. Her er høye og<br />
steile bergvegger vanlig. På nordre Sunnmøre (21.10) er landformene atskillig mildere, med dominans av<br />
større åser.<br />
Regionen har til dels lite løsmasser, men unntak finnes. Et tynt og/eller usammenhengende morenedekke<br />
dominerer, ofte i mosaikk med mye bart fjell. Karakteristisk er også utallige sva og bergkoller med en<br />
klar rundet støtside og en markert oppsprukket leside. Store, sammenhengende morenedekker er generelt<br />
uvanlig, men noen underregioner har enkelte større sammenhengende forekomster. På Sunnmøre ses<br />
stedvis større morenebenker langs nedre del av fjordprofilet, mens i Sogn og Fjordane er flekkvise<br />
morener i senkninger og støtsider mer vanlig. Vitrings-jord fins også, særlig i <strong>Hordaland</strong> og på<br />
Ryfylkeøyene. Til landskapets småformer nevnes også mange nakne skjær og skrinne holmer ute i fjordløp<br />
og sund. Selve fjordlinja er variert, og ulike typer steinkyst dominerer med vekslinger av klippe-, bratt- og<br />
svabergkyst. Fjordenes bakland har vekslende topografi fra småkuperte flater til stigende terreng opp mot<br />
fjell.<br />
Fjordene binder regionen sammen, men i form er de til dels svært forskjellig. Mest markant er de vide<br />
sjøflatene rundt Ryfylkets øyer. Her kan storhavet stå rett inn fra sørvest og tidvis skape grov sjø. Også de<br />
store fjordmunningene i Sunnhordland har vide løp hvor vind og bølger ofte kan få godt tak. Lenger nord<br />
blir løpene smalere, og her ligger fjordene ofte trangere til mellom mer lunende landformer. I slike<br />
fjordsystemer er landskapsrommene langsmale og tett avgrenset. Små vannformer som våger, viker,<br />
poller, bukter, delta og elveos, samt utallige små og store sund mellom øyer, holmer og skjær, øker de<br />
sjøvendte landskapenes variasjon. Her fins og et fåtall områder med en indre skjærgård. Også ferskvann<br />
er viktig for landskapsbildet, og karaktersetter mange steder de indre deler av øyer og fastland. Små og<br />
korte vassdrag er mest utbredt, med hyppige vekslinger fra rolige elver i flatt lende til mer hastige løp i<br />
terreng med høyere fall. Karakteristisk er også mange vannpytter, tjern, middelsstore vann og innsjøer, -<br />
de sistnevnte ofte med langsmal form pga sin senkede beliggenhet nede i sprekkedaler.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
**<br />
***<br />
VEGETASJON<br />
* variert vegetasjon<br />
* mye nedbør<br />
* skogpreget<br />
dominerer,<br />
særlig lauv- og<br />
blandingsskoger<br />
* edellauvskoger<br />
* beite og tidl.<br />
lauving<br />
* oseanisk furuskog<br />
* mye granplanting<br />
* lynghei &<br />
atlant.myr<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
<br />
* sparsomme<br />
løsmasser<br />
svært godt utnytta<br />
* mer jord enn<br />
kysten,<br />
samt tilgang på skog<br />
* 4 650 aktive bruk<br />
* grasfôrproduksjon<br />
* mange beitedyr<br />
* sau & storfehold<br />
Variert berggrunn, mye nedbør og ulik avstand til kysten, gir regionen en variert vegetasjon. I områder<br />
med vitringsjord, særlig i <strong>Hordaland</strong> og på Ryfylkeøyene, er artsmangfoldet ofte stort. Skogen dominerer.<br />
Typisk er lauv- og furuskoger, men karakteristisk er også et godt innslag av edellauvskog i solvendte<br />
fjord- og dalsider. Edellauvskogene innehar gjerne mange oseaniske arter. I mange områder er<br />
skogbunnen dekt av tjukke mosetepper med ulike typer mose og lav. Mange lauvskogsområder er<br />
betydelig beitepåvirket, særlig på øyer i fjordmunningene. Eldre styvingstrær ses mer spredt, men er<br />
likevel forsatt forholdsvis utbredt. Også ulike typer furuskog er utbredt, særlig på lave åser eller dalsider<br />
med tynt jorddekke. Oseaniske (også kalt Atlantiske) furuskoger nevnes spesielt, ofte karakterisert av<br />
moserike utforminger i nordhellinger. Kalkbergarter har gjerne kalkfuruskog, særlig i Sunnhordland.<br />
Lenger nord er vegetasjonen gjennomgående fattigere med lyngdominerte bjørke- og furuskoger. Naturlig<br />
granskog finnes ikke, men her er store arealer tilplantet. Plantefeltene har ofte en skarp avgrensning mot<br />
omkringliggende vegetasjon da de ofte har rektangulær form fordi de er plantet etter eiendomsgrensene.<br />
Høyereliggende områder med tynt jorddekke har gjerne skrinn lynghei eller fukthei. Myrene består ofte<br />
av atlantiske myrkompleks.<br />
Regionens sparsomme løsmasser er godt utnyttet til jordbruksformål, og de best egnede forekomstene er<br />
gjerne oppdyrka. Fra gammelt av ble mange bruk drevet sammen med ulike sesongvise sjønæringer, men<br />
det har avtatt sterkt. Regionen skiller seg fra kystbygdene vestenfor ved mer dyrka mark, og ikke minst<br />
bedre tilgang på skog. Her er da også flere bruk i drift sammenlignet med reg.20. Regionen har vel 486<br />
600 dekar dyrka mark, fordelt på ca. 4 650 aktive bruk. Andelen gårdsbruk med mindre enn 100 da<br />
innmark utgjør ca. 57 %. Som en kompensasjon til lite innmark har mange gårder gjerne en del beitemark<br />
på ikke fulldyrka arealer. Ca. 3 % av regionens dyrka mark er brattlendt areal, og vel 10 % av gårdene får<br />
tilskudd for å drive slike areal. Grasproduksjon dominerer på dyrka marka (99 %), og har sammenheng<br />
med regionens utstrakte husdyrhold. Her er totalt 273 000 registrerte beitedyr (sau, geit og storfe). Av<br />
dette utgjør sau/lam på utmarksbeite vel 202 000 dyr. Storfeholdet er også utbredt, med vel 66 800 dyr<br />
fordelt på 2 640 gårder. Geiteholdet er stedvis stort i kun enkelte underregioner (totalt 4400 dyr). Den<br />
store andelen av beitedyr gjør at regionen, særlig søndre deler, stedvis har noe av landets mest særprega<br />
***<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side53
eitelandskaper med stor tidsdybde og kontinuitet.<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
<br />
* liggende panel<br />
* kjerneomr. stavhus<br />
* sammenbygde hus<br />
* rekke- & klyngetun<br />
* naust & naustrekker<br />
* gamle bykjerner<br />
* tettsteder /<br />
boligomr.<br />
* samferdsel / ferger<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
* følger region 20; fra<br />
Ryfylke - Romsdalsfj.<br />
* mer høyreist<br />
strandflate<br />
danner overgang<br />
fra kyst<br />
* tydeligere fjordløp;<br />
omgitt av åser - etter<br />
hvert lave forfjell<br />
* strandflata; ofte en<br />
lav landrest i fjordene<br />
* mer nedbør her enn<br />
ute ved kysten<br />
* været; betydning<br />
for<br />
landskapsopplevelsen<br />
* frodigere/grønnere<br />
enn kystregion 20<br />
* mest lauvskog, men<br />
også mye furuskog.<br />
Gran i full spredning<br />
* jordbruk;<br />
sentralelement<br />
langs fjordene.<br />
Stort husdyrhold.<br />
* jevn bosetting, med<br />
små & store tettsteder<br />
<br />
Bruk av liggende panel på trehus er typisk, og er en skikk som strekker seg til Romsdal i nord. Regionen<br />
ligger innenfor Vestlandets kjerneområde for stavhus med grindkonstruksjon, og her er fortsatt hus med<br />
røtter fra denne middelalderske byggeskikken. Dette er helst små bygg, men også noen store løer og<br />
stavkirker. Sammenbygde hus er noen steder et særtrekk. Karakteristisk er også bruken av store<br />
gråsteinsmurer under eldre hus, stedvis også som levegger. Vanlig tunform er rekketunet, også kalt<br />
gatetun da bygdeveien ofte gikk mellom inn- og uthusrekka. Regionen har også enkelte bevarte<br />
klyngetun. Bygningsmiljøer tilknyttet sjø- og sjøbruk preger regionens sjøvendte landskapsområder.<br />
Vanligst er naust og sjøbuer, både som enkeltbygg eller i rekker. Her er og flere eldre handels- og<br />
gjestgiversteder, særlig i ytre strøk langs hovedleia. Regionen har mange tettsteder, noen med opphav i<br />
eldre strandsteder, evt. fiskevær. By- og<br />
tettstedsbebyggelsen er blandet, gjerne med en kjerne av eldre hus og brygger rundt havna og nyere<br />
næringsbygg og boligfelt rundt. Regionen har også flere nye tettsteder og boligsatellitter, særlig rundt<br />
Bergen by. Veisambandet er kraftig forbedret de siste 10-åra, særlig med bruer og tunneler. Ferger utgjør<br />
likevel flere steder fortsatt en viktig del av regionens samferdsel.<br />
Regionen følger kystregion 20, og strekker seg fra Ryfylke i sør til Romsdalsfjorden i nord. Her<br />
slutter da også på mange måter Vestlandet – både naturgeografisk og kulturelt.<br />
Åpent og mykt begynner det ytre fjordlandskapet med brune og grønne toner, og mye blå sjø ute i grensen mot<br />
kystbygdene. Her har fjordens linjer fått en mer tydelig langsmal form, skilt ut fra et utløp i vrimmelen av skjær,<br />
holmer og øyer tilhørende region 20. I de ytterste regiondeler ses gjerne en overgang fra en småkupert strandflate<br />
til andre og mer høyreiste landformer som lave åser via mer grovkupert hei til mindre fjellformasjoner. Restene<br />
av strandflaten ses imidlertid stedvis også som små øyer og holmer i selve fjordløpet, noe som stedvis også kan gi<br />
typisk fjordform et visst skjærgårdspreg. På slike steder danner strandflata særegne småformer i kontrast til<br />
fjordens storform. Strandflaten danner således ouverturen til fjordlandskapet innenfor, og i regionens indre deler<br />
kan dens siste rester kun stedvis ses som smale hyller i fjordsidene.<br />
Landformene skifter altså innover fjordene, men det gjør også været. Når lavtrykk fra Nordsjøen setter sin våte<br />
kurs mot Vestlandet møter de først og fremst regionens åser og lave forfjell, noe som tvinger den regntunge lufta<br />
til værs. I dette forløpet spiller den lave strandflata igjen en rolle. Skyene farer nemlig over denne og slipper det<br />
meste av sitt regn først når de støter mot ås og fjellmuren lenger inn. De største nedbørsmengdene kommer altså<br />
først ned et stykke innenfor kysten, noe som gjør regionen til en av de mest nedbørsutsatte i landet. I en slik<br />
sammenheng kan det dermed også hevdes at været i større grad kan påvirke folks opplevelser av landskapet.<br />
I motsetning til kystregionen utenfor framstår regionen med et langt frodigere og grønnere preg. Lauvskog<br />
dominerer, men også furu er utbredt og dekker mange steder større områder. Gran, som ikke fins naturlig i<br />
regionen, ses hyppig i plantefelt. Naturlig frøspredning fra disse vil bidra til at innslaget av gran på sikt vil øke,<br />
og etablere seg mer naturlig i terrenget. I de ytre regiondeler var åpen lynghei vanlig for bare 60 år siden, men de<br />
er ofte skogsatt i dag. Skogsvegetasjonen karaktersetter regionen, og gir ofte jordbruksmark og bebyggelse en tett<br />
innramming.<br />
Jordbruk danner et sentralelement i mange av regionens ulike landskapstyper, og framstår gjerne som visuelle<br />
blikkfang langs fjordene eller som åpne lysninger i et skogsdominert bakland. Etter norske forhold er<br />
husdyrholdet svært stort, med vel 200 000 registrerte beitedyr (ku, sau & geit).<br />
Regionen har jevn bosetting med forholdsvis stort folketall, særlig i <strong>Hordaland</strong>. Jevnt over en helhetlig<br />
bebyggelse, mange monumentale bygninger. Regionen har rike fornminneområder<br />
**<br />
1 Underregionene er: 21.1 Ryfylkøyane, 21.2 Sveio/Haugalandet, 21.3 Halsnøy, 21.4 Bjørnafjorden, 21.5 Indre<br />
Bergensbuene, 21.6 Fjaler, 21.7 Stongfjorden/Norddal, 21.8 Hornelen, 21.9 Søre Sunnmøre og 21.10 Nordre<br />
Sunnmøre.<br />
<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side54
Kart3.5.1Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion21YtrefjordbygderpåVestlandet<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side55
3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn<br />
<br />
21T0610og11,StoravatnogTveitavatnet.Lindås.LOliggersvakt<br />
nedsenketietomkringliggenderoligåslandskap.Vannflateneligger<br />
sammenbundetimedsmåsund.<br />
21T0610Storavatn.Lindås.Typisklangsmalkil.Hersomtydelig<br />
viderføringavlandformenfrakystenlikeutenfor.<br />
<br />
<br />
<br />
21T0602 Storavatnet, Stord. Overgangen fra vågen og kystlinjen er<br />
ofte svært korte og diffuse. LO ligger her i ovegangen mellom<br />
kystlandskapogetindreogduvendeskogsåslandskap.<br />
<br />
21T0607StoravatnetmotØ.Meland.Fliketestrandlinje,medkiler,<br />
bukterogmindrepoller.TypiskblandingsskogiSØsideogåpen<br />
kystfuruskogidenmerberglendteNsiden.<br />
21T0610Storavatn.Lindås.HerheltiNendenavvassdragetmot<br />
grendaGrimstad.Slakebeitemarkerogåsryggermedbratte<br />
berghamrerrammerinnlandskapsrommet.<br />
<br />
20T1104Hellandsvatnet.Radøy.Storsammenhengendebeitemark<br />
pånesiNendenavLO.Stårikontrasttildenellerssværttette<br />
vegetasjonenpåandresideavvannet.HeleLOfølgerdenlangsmale<br />
landformstruktureniNVSØretning.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side56
Landskapstype:21T06–Vågsvatn<br />
Landskapsregion21YtrefjordbygdenepåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>14landskapsområderiLR21<br />
<br />
8landskapsområderiLR20(20T11Vågsvatn).<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Veksling<br />
mellomåpen<br />
oglukka<br />
*Åpen<br />
forsenkning<br />
*Delav<br />
sprekkedal<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Langsmalkil<br />
*Sund<br />
*Våg<br />
*Småøyer<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Sentral<br />
Vannflate<br />
*Flikete<br />
strandlinje<br />
*Våtmarker<br />
<br />
Navnet, Vågsvatn, henspeiler til LT’ens direkte sammenheng med kystlandskapstypen 20T05 og<br />
21T04 Våg og smalsundlandskap (O.Puschmann. rapp.10/04). LO ligger som en videreføring av<br />
hovedformeninnpåfastlandetellerøyene.Desmalekilenefraskjærgårdenutenforstrekkerseginn<br />
motmindreterskler,oglandformenfortsetterinnpåfastlandetogøyene,hvorvannflataher,ofte<br />
ikke er mer en 510 moh. Flere steder kan overgangen fra kysten og inn i Vågsvatnene, være<br />
vanskeligskillefrahverandre,annetennpåfraværavfloogfjære.Landskapstypenfinnesbareide<br />
ytredeleravLR21ogideleravLR20hvoralleLOliggerpågrensenmotLR21.LTharendirekte<br />
sammenhengmedstrandflataognærhetentilhavetutenfor.Ofteeravstandentilhavetbarenoenti<br />
tallsmeterilengderetningoghøydeoverhavetvarierermellom4–30moh.AlleLOliggerunder<br />
maringrense.<br />
<br />
Hovedformen veksler mellom åpne forsenkninger med store vannflater til smale og lukka<br />
landskapsrom,medenkilformetvannflate.Typiskhengerdetåpneoglukkasammen,hvorsmale<br />
kilerstrekkerseginnmotdenåpneogindrevannflatatilvågsvatnene.Vanneneliggernedsenketiet<br />
omkringliggendeåslandskap,medåskammerogkollersomstrekkerseginn,ogdeleroppvannenei<br />
flere små kiler og poller. Forsenkningene er del av den overordna geologiske strukturen,<br />
Bergensbogene, som også 21T09 Sprekkedalene, er del av, men her er ”dalbunnen” vannflata. På<br />
samme måte som sprekkedalene ligger LT med større og mindre isolerte landskapsrom, adskilt av<br />
21T08 Åslandskap. Denne overordna formstrukturen danner til sammen de karakteristiske<br />
landskapstrekkene i NVSØ retning og som er typiske for store deler avLindås,Radøy ogMeland.<br />
AvvikliggertildeLOutenfordennegeologiskesonen,mensomhørertilstrandflataogharsamme<br />
nærhettilkysten;(01,02iSveioogStordog13,14iMasfjord).<br />
I de ytre LO dominerer strandflata landformene omkring, med et snaut, lavt småkollete landskap.<br />
Lengre inn veksler overgangen fra vannflata mellom åpne og slake heier til bratte og tett<br />
skogskleddeåser.EnkelteLOerkunenlangstraktkilpåflerekilometerilengdeogofteikkemerenn<br />
50meteribreddenpådetmeste(eks;20T1105,21T0609og12).Svabergfallerbrattnedivannene<br />
flerestederogøkerinntrykketfraskjærgårdenutenfor.Strandlinjaerfliketemedsmåviker,poller,<br />
evjer, tanger og nes. Typisk er flere små øyer og holmer. Åsrygger, koller og små sprekkedaler<br />
dannermangesmålukkaromomkringvannene.Desmådalformeneeroftebaretrangeskårmed<br />
tettvegetasjonogbratteberghamreroggjørdetstedvissværtvanskeligåtasegfrem.Herfinnes<br />
ogsåmyeforvitringsmaterialemedtilgroddeblokkmarkernedmotvannkanten.<br />
VannerdensentralekomponentsdeleniLT,oghvorhovedformenskapersammenhengoghelhet<br />
gjennom LO’ene, som beskrevet ovenfor. Strandlinjen er flikete med små bratte svaberg ned mot<br />
vannflata. Små viker og bukter ligger mindre strender med smale sandkanter ned mot vannflata.<br />
Innerst i vikene og smale kiler, drenerer mindre bekkefar og elver ut. Våtmarker i møte med<br />
bekkefar og små elveutløp er utbredt. Ofte ligger våtmarkene med kantsoner, mot beitemark og<br />
kulturlandskap (Eks; 06, 11, 13, 14). Ned langs bekkedrag står kantsoner med mye strandrør og<br />
takrør.Påflaterliggeroftestørremyrflatersomgårovermotvåtmarknedmotvannkantene.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side57
VEGETASJON<br />
*Tett<br />
vegetasjons<br />
bilde<br />
*Kystfuruskog<br />
*Plantefelt<br />
*Edelløvskog<br />
*Sumpskog<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Velholdte<br />
kulturmiljø<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Spredte<br />
gårderog<br />
jordbruksgren<br />
dergrender<br />
*Riksveinett<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Variertrom<br />
opplevelse<br />
*Veksling<br />
mellom<br />
kulturmiljø,og<br />
vågsvatnene<br />
sentralfor<br />
landskaps<br />
karakteren.<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsdekket varierer fra LO i nord mot til sør. Det mest avgjørende er likevel ikke nordsør<br />
variasjon, men forskjell i berggrunn og lausmasser, vær eksposisjon og grad av plantefelt og<br />
spredningavdisse.Iåssidenenedmotvanneneergranogfuruskogdominerendeideallerflesteav<br />
LO. Ned mot selve vannflata vokser mer blandingsskog og stedvis i sydvendte sider finnes<br />
edelløvskog. Vegetasjonstyper knyttet direkte til vannflata er et typisk karaktertrekk ved de fleste<br />
LO. Våtmarker ligger med tette felt av takrør, flytebladvegetasjon og stedvis sumpskog langs<br />
bredden. Evjene ligger med tett vegetasjon av starreng, takrør og sumpskog. I mange LO er en<br />
tilførselavnæringsstofferfralandbruketofteetproblemmedstoralgeoppblomstring.<br />
<br />
JordbrukutgjørensentraldelavlandskapsbildetideflesteavLO’ene.Idesentraleogåpneindre<br />
delene,liggervelholdtesmåskalajordbruksgrenderislakeliernedmotvannene.Grasogbeitemark<br />
danner stedvis store åpne rom og skaper pauser og variasjon i det ellers tette vegetasjonsbildet.<br />
Vanligerenstrandlinjesomvekslermellomtettskogsvegetasjonoverlengreområder,førskogen<br />
åpnersegoppimøtemedåpnegrasmarkerheltnedivannkanten.Påknauserogkolleroppeiliene,<br />
gårsaupåutmarksbeite.<br />
LTharlitedominerendeogskjemmendeinngrep.Hererdetførstogfremstkulturlandskapetmed<br />
dyrkamark,beitemarkogjordbruksgrendersomsettersittpregpåLT.FlereavLOharsmågrender<br />
somliggerharmoniskned motvannkanten ogutgjørsentralekomponentsdelerilandskapsbildet.<br />
GrendeneerbundetsammenavmindreriksveiersomslyngerseggjennomLO’ene.Demangesmå<br />
veienegirgodtilgjengelighetinnimangeavLO.Tilgjengelighetognærhettilstorebyerogtettsteder<br />
gjøratflereavLOerviktigefriluftsogrekreasjonsområder.(altdetteinnunderLK)<br />
<br />
Istorgradjordbruk.Veierlangsvannkant.EnkelteLOmenliteinngrepilandskapsrommet,ogstor<br />
friluftsverdi(07,09og10)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
BådeLR20og21harmengderavmindreogmellomstorevannmedliknendeutforming,meniLT21T06,er<br />
det vann og innsjøer som har en størrelse eller utforming som gjør at de danner en sammenhengende<br />
landformhelhet.<br />
<br />
Landskapskarakteren er sterkt knyttet til opplevelsen av kulturlandskapet og den vekslende rom<br />
opplevelsen,gjennomLO’ene.Enfliketestrandlinje,åpnevannflaterogsmåvelholdtekulturlandskapgiren<br />
storgjenkjennbarkarakter.Enstadigvekslingmellomsmålukkarom,imellomskogsåserogsmådalsøkk,til<br />
åpneogroligeromimøtemedvannflata,girenvariertlandskapsopplevelse.<br />
<br />
Flere av LO har små grender som ligger harmonisk ned mot vannkanten og utgjør sentrale komponents<br />
delerilandskapsbildet.GrendeneerbundetsammenavmindreriksveiersomslyngerseggjennomLO’ene.<br />
DemangesmåveienegirgodtilgjengelighetinnimangeavLO.Tilgjengelighetognærhettilstorebyerog<br />
tettstedergjøratflereavLOerviktigefriluftsogrekreasjonsområder.<br />
LR20:20T11Vågsvatn(5LO).<br />
<br />
ILR20,liggerLTmeråpentilandskapetogLOmanglerdenluneinnrammingen,medskogkleddeåserog<br />
rygger, typisk for LR 21. På Radøy,(Eks; 05, 06) ligger LO’ene i utkanten av den dominerende<br />
Bergensbogstrukturen,oglandskapetliggeriNVSØretning.IdissetoLOerdetdetypiskekaraktertrekkene<br />
somskildretovenfori21T06,somgårigjen.LOideytreogsørligedelav20T11,(eks;01,02,04)haren<br />
åpen karakter der de ligger svakt nedsenket i et dominerende kysthei landskapet (20T09). LO 04 ligger<br />
nedsenketietåpentkystheilandskap,med blandingav lyngheierogåpenberggrunnnedmot vannflata,<br />
mens de sørligst LO, 02 og 01 er kulturpreget med dyrka mark og beiteområder som dominerende<br />
landskapskomponentene.LO03Rimbareid,skillersegfraLT,medenstørreåpenvannflateutendenflikete<br />
utformingen.LOutgjøretåpentogslaktkulturlandskap,medetjevntåpentlandskapsrom.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side58
3.5.2 Landskapstype:21T08Åslandskap<br />
<br />
<br />
21T0839,38og41.Osterøy.Vekslingmellomsprekkedalerog<br />
åsrygger.Mosaikkenmedblandingskog,furuoggranplantefelt<br />
kommergodtframpåsenhøsten.<br />
21T0860og59.Lindås.LO’eneadskiltmellomLTVågsvatn,nedei<br />
daldragene.<br />
<br />
21T0928,Osterøy.Samspilletmellomsprekkedalerogåserkommer<br />
godt frem i det overornda landskapsbildet og danner en samlet<br />
helhetmellomdetoLT.21T0837og38ibakgrunn.<br />
21T0845Storeknappen.Meland.StedvisliggerLOmeddiffuse<br />
avgrensningermellomkonveksogkonkavromopplevelse,ogmed<br />
fleresmåformermedbådeåserogdalsøkk.<br />
21T0857Langavatn.Lindås.HerlikeiutkantavLOinnmotSØ.<br />
Skarpskårneåsryggerogsmaledalskar,ogtypisksmåskala<br />
kulturlanskapiyttergrenseneavLO.<br />
21T0864 Myking. Lindås.I ytre del av Lindås avtar de skarpskårne<br />
formasjonene i møte med strandflata. Mer åpent vegetasjonsbilde<br />
medsmåvokstfuruogåpnemyrflateroppeiåssidene.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side59
Landskapstype:21T08Åslandskap<br />
Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>70landskapsområderiLR21<br />
<br />
7landskapsområderiLR20(20T12)<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Konveks<br />
*SmåskalaLO<br />
*Åser<br />
*Langsmale<br />
rygger<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Forvitrings<br />
mark<br />
*Bekkeskar<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Bekkefar<br />
*Tjern<br />
*Våtmarker<br />
VEGETASJON<br />
*Kystfuruskog<br />
*Blandings<br />
skog<br />
*Storegran<br />
plantefelt<br />
<br />
<br />
IdennordligedelenavLR21i<strong>Hordaland</strong>,erdetdeutalligeåseneogsprekkedalenesompregerhele<br />
landskaps bildet og opplevelse gjennom landskapet. I Os og sørlig del av Bergen strekker de<br />
karakteristiske buestrukturene seg mot Ø og NØ og dreier rett N ved Samangerfjorden, før de<br />
fortsetter mot NV over Osterøy, Lindåshalvøya, Radøy, Meland og østlige del av Askøy. De<br />
geologiske strukturene i Bergensbuene, styrer fordelingen og struktureringen av alle LT i disse<br />
<strong>kommune</strong>ne. I Os, Bergen og Osterøy er landskapstypene fordelt mellom 21T08 Åslandskap og<br />
21T09Sprekkedalene,kunadskiltavdehøyereliggendekystfjellenei21T11.Åslandskapetbestårav<br />
harde grunnfjellsbergartene med granittisk gneis, anortositt og stedvis amfibolitt. Etter istidens<br />
arbeid er bergartene blitt formet til langsmale åsrygger og koller. Åsryggene ligger etter de<br />
dominerende retningene i buestrukturen, og utgjør flere steder svært småskala LO, med<br />
sprekkedaler i mellom. Hovedformen er oftest langstrakt, med bratte åssider og et mindre<br />
toppområde.Typiskeråsermedbrattkantersomvendermotvest,mensøstsidenbeståravslakere<br />
skråninger. I den sørlige del av Bergen, Askøy, og nordlige delen av Lindås, avtar den langstrakte<br />
formstrukturenoggårovermotstrandflataher.LTliggerherietmeråpentogsammenhengende<br />
åslandskap med koller og mindre åpne dalsøkk (eks; 22, 24,63, 64, 67, 68). Her er overgangene<br />
stedvisdiffuseogmindremarkertenhvasomertypiskforLT.<br />
SmåformeneerlitefremtredendeiLT’en.Tettvegetasjonendekkermyeavsmåformenesom<br />
finnesiåssidene,mengårmaninnpåvilmanoppdageettildelssværtulendtterrengmedmye<br />
forvitringsmateriale. I overgangen mot sprekkedalene ligger det i mange LO, store felt med<br />
blokkmarknedeiåssidene.Berghamrerogstupståroftefremideøvreogbrattestepartiene.<br />
Flerestederiåssideneskjærersmåbekkeskarnedetter.IdeytrestrøkeneiLindås,Radøyog<br />
Meland er vegetasjonen mer åpen og oppe på åsryggene ligger åpne flater med bart berg,<br />
svaflaterogsmåberghamrer.<br />
Vannogvassdragerførstogfremstknyttettildemangesmåbekkefariåssidene.Idemeråpne<br />
LOiutkantenavBergensbuene,sørforBergenogpåLindås,liggersmåogmellomstorevanni<br />
forsenkninger mellom åsene, og skaper åpne og små landskapsrom inne i åslandskapet. Her<br />
finnesmindrevåtmarksområdermedsumpvegetasjonogstoreforekomsteravtakrør.Småog<br />
roligebekkerrennermellomvannene,ogerstedvisgjenngroddmedsumpvegetasjon.Oppepå<br />
selveåsflateneogryggeneliggeroftesmåtjernogmyrflater.<br />
VegetasjonsbildetersværttettideflesteLO.BarskogdominererideflesteavLO,bådeisørligog<br />
nordlige del.Bådesammenhengendekystfuruskogogstoregranplantefelt ervanlig.Likevelerdet<br />
storevariasjoner,ogmangeLOharrenelauvskogerellerblandingsskoger.Ideslakeåsenesørfor<br />
BergenerenkelteLOdominertavlauvskogen(eks;08,06).Sammenhengendefuruskogdekkerstore<br />
arealer. Her finnes stedvis felt med svært høy bonitet, med trær av grove dimensjoner og stedvis<br />
sværtgammelfuruskog.Detteergjenværende,skogsområdenesomfinnesiLOomkringBergenog<br />
påLindås,somerlitepåvirketavmoderneskogbruk(eks;17,58,59).Trærneergrovvokstmedtykke<br />
stammer og kraftige greiner og noen av dem er trolig opp mot 300 år gamle. Oppe på selve<br />
åsryggeneermerskrinnfuruskogvanlig,ienmosaikkmedåpnemyrflater.Feltsjiktetdomineresav<br />
lyngvegetasjon, med røsslyngblokkbærskog på flater der det er sur jord og råhumus. Ned i<br />
skråningenemedbedrejordsmonnerblåbærfuruskog,medmyeeinebuskerogsmåtrær.<br />
Enkeltforekomsteravedeløvskog,finnesisørvendteognæringsrikeåssider.Granplantefelter<br />
utbredtogstårtydeligfremiåsermedblandingsskog.IdeytreogkystnæreLO’ene,finnesmer<br />
åpneogskrinnekystfuruskoger.Herliggerdetåpneåslandskapetmedblandingavbartberg,<br />
furuskogoglyngvegetasjon.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
*<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side60
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Skogsdrift<br />
<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Drabantbyer<br />
*Tettsteder<br />
*Infrastruktur<br />
*Næringog<br />
serviceareal<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Samspill<br />
mellomåserog<br />
sprekkedaler<br />
*Veksling<br />
mellomsmå<br />
skala/storskala<br />
*Byognatur<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
SPESIFIKKE<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jordbruksarealene er små og av mindre betydning for LT. Likevel ligger mange små<br />
jordbruksgrender med beite og dyrka mark og i flere av LO. Disse ligger i de fleste tilfeller i<br />
utkantenavLOgrensenogutgjørsjeldenstørresammenhengendearealer.Deerofteknyttettil<br />
de LO som ikke har en utpreget åsrygg formasjon, men utgjør en samling av mindre åser og<br />
koller,oghvordyrkamarkliggerimindreforsenkningerimellom.(eks;06,07,08,22,23,35,<br />
63).Skogsdrifterdagknyttettilmangestoregranplantefelt.<br />
Åseneliggerietoverordnetlandskapmedmangetettstederoginfrastrukturomkring.Innenfor<br />
mange av LO er det likevel lite storskala inngrep og bebyggelse. Flere LO har tradisjonelt<br />
småskala landbruk og spredt hyttebebyggelse finnes i enkelte LO, spesielt i de ytre<br />
kyststrøkene.OmkringBergenerstoredeleravLTutbygdmedboligfeltogstørrenæringsog<br />
servicearealer.Mangeavåseneersentralelandskapselementsomgirgodeogattraktiveboog<br />
utbygningsområder. Linjespenn krysser flere av LO, og stedvis godt synlig der linjegatene<br />
skjærergjennomskogene.<br />
Idetoverordnalandskapsbildeterdetsamspilletmellomåslandskapetogsprekkedalenesom<br />
dannerdensamlendelandskapskarakteren.Herskjæreråsryggeneogsprekkedaleneiparallelle<br />
mønstregjennomlandskapetogersærligfremtredendepåOsterøya,Melandognordligedelav<br />
Bergen. De skarpskårne formene avtar mot NV og utoverLindåshalvøya ligger mer storskala<br />
åsryggerogkollerogdanneretlandskapsomerutypiskforvestlandetisinhelhet.Ideindre<br />
delene av LO her, er landskapsopplevelsen lik det man er mer vant med fra kystnære<br />
skogsområderpåØstlandet.<br />
<br />
Det svært kuperte landformene, tett vegetasjonsbilde og stadig veksling mellom et indre<br />
småskala landskapsbilde og storskala utsyn oppe på åsryggene gir en god sammenheng og<br />
helhet gjennom LT’en. Variasjonen gjennom LO, ligger i veksling mellom til dels urørt,<br />
sammenhengende og gammel furuskoger, til stor grad av inngrep med store arealer med<br />
boliger og infrastruktur. Overordna er dette hovedinntrykket ved landskapskarakteren hvor<br />
åseneliggerienmosaikkmedboligfelt,infrastruktur,skogsområder,eksponertebergknatterog<br />
klipperoppmotlangsgåendeåsrygger.FåstederiNorgeharbyplanleggingenværtmerprisgitt<br />
detopografiskeforutsetninger.<br />
<br />
Landskapsopplevelsenliggerivariasjonenmellomnaturogbyelementer,oggiretsværtvariert<br />
ogmangfoldiglandskapsopplevelse.Hererdetaldrilangttildeflotteogbynærerekreasjons<br />
ogturområder.<br />
LR20:7LO(20T12Åslandskap)<br />
<br />
KuntoLOliggerutenfordendominerendeformstrukturensomBergensbueneutgjør;20T1201<br />
og02.DisseliggeriSund<strong>kommune</strong>ogutgjørtomindreskogsområdermedåserogkollersom<br />
liggeriovergangenmot20T13Kystfjell,ogutgjøravviketiLT.MotN,påRadøyogLindåsligger<br />
de fem andre, tilgrensende til LR 21. Dette er de ytre delene av Bergensbuen og de skarpe<br />
formstrukturene er her avtagende i møte med strandflata. LO utgjør slakere, men fremdeles<br />
langstrake åsrygger. I LO 05, 06, 07, er åsformene mer diffus. Her er det skogkledde<br />
forhøyninger og koller som danner overgangen mot de åpne og slake kystmyrene (20T12)<br />
utenfor.<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side61
3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedaler<br />
<br />
21T0929 Gjerstad Osterøy. Åpen, men småkupert dalbunn med<br />
mindre teiger med grasmark. Typisk mindre elveløp midt i<br />
dalbunnen.<br />
21T0905 Heggelandsdalen, Os. Brei dalbunn med små teigerog<br />
kantvegetasjon. Brattlendt grasmarker i overgangen mot åsene.<br />
Blandingskog og spredt edeløvskog i dalsidene, før granplatefelt og<br />
furuskogovertaroppmotåsryggene.<br />
<br />
21T0928Havredalen,Osterøy.Kupertdalbunnhvordedominerende<br />
formstruktur retningene går igjen i småformene. Her omkranset av<br />
åslandskapogKystfjellibakgrunn.<br />
21T0928.Havredalen.Småskalajordbruksteigeridalbunnenmed<br />
brattlendtgrasmarkogbeitemarkiovergangenmotåsene.<br />
21T0941 Brakstad, Meland. Åpen og god jordbruksdal. Tykke<br />
avsetninger av forvitringsmateriale gir gode jordbruksarealer i flere<br />
avdalbunnene.<br />
21T0940Sakstad.Veienesnorseggjennomsprekkedaleneogutgjør<br />
ofteflottelinjeføringergjennomvelholdtekulturlandskap.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side62
Landskapstype:21T09Sprekkedaler<br />
Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>49landskapsområderiLR21<br />
<br />
1landskapsområderiLR20(20T14)<br />
10landskapsområderiLR22(22T11)<br />
1landskapsområdeiLR23(23T13)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Veksling<br />
mellomskarp<br />
Vformog<br />
åpenUform.<br />
*Gjennom<br />
gåendedaler<br />
*Lukkaog<br />
småskala<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Vitringsjord<br />
*Kollerog<br />
kløfter<br />
*Berghamrer<br />
ogklipper<br />
*Blokkmark<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Bekkeskar<br />
*Småelverog<br />
Innsjøer<br />
*Bekkekløfter<br />
*Våtmarker<br />
VEGETASJON<br />
*Lauvskog<br />
*Blandings<br />
skog<br />
*Granplante<br />
felt<br />
*Edelløvskog<br />
*Sumpveg.<br />
<br />
SprekkedaleneerensentralLTinordligedelavLR21.LT finnesiflereav LRi<strong>Hordaland</strong>,mener<br />
høyest representert i LR 21, hvor hovedformen er direkte knyttet til de dominerende geologiske<br />
formstrukturene i Bergensbogene. Smale og langstrakte dalformer. Tverrsnitt ikke mer enn et par<br />
km,oftemindre.Sværtlukkelandskapsrommedliteutsyn,bådeinnenforogutavLO.Lengderetning<br />
følger forkastningssone i berggrunnen og ligger flere steder på tvers av dominerende<br />
glasiasjonsretning.Skillersegfraandredalformeri<strong>Hordaland</strong>vedatdeergjennomgåendedaler.I<br />
de fleste tilfeller er det svært liten høydeforskjell gjennom lengdeprofilet.LO ligger flere steder<br />
etter hverandre, kun adskilt av små åsrygger eller ”dalpass”. De geologiske strukturene i<br />
Bergensbuene, veksler mellom harde grunnfjellsbergarter og mykere sedimentære bergarter.<br />
Mellom bergartsgrensene, ligger utallige skyveforkastninger og forkastnings og sprekkesoner,<br />
orientertienoverordna,karakteristiskbueformetstruktur,retningØ,NØogN,NV.Sprekkedalene<br />
liggerisinhelhetidissesvakhetssoneneiberggrunnenogsammenmed21T08Åslandskapet,preger<br />
dehelelandskapsbildetidennordligedelavLR21.Landskapsrommetvariererfrasværtmarkerte<br />
lukkaromideminsteLO,tilenmeråpentilnærmetUform,oghvordalsideneermeroppbruttav<br />
enkeltståendesmååsryggerogskar(eks;05,09,11,15,18,22,23,43).LO01,02og03,liggersyd<br />
for den dominerende formstrukturen. Ligger som enkeltstående LO, som avviker fra det typiske<br />
karaktertrekketknyttetUR21.5Bergensbogene,ogmerlikkaraktertrekkfrasprekkedaleneiLR22,<br />
(sereg.spesifikkevariasjoner)<br />
Løsmassene i dalbunnene varierer fra tykk morenejord i Os, Bergen og Osterøy, til mektige<br />
avsetningeravvitringsjordistoredeleravLindås.MarineavsetningerfinnesidelavestliggendeLO<br />
nærkysten(eks;04,08).Dalførenevariererfraåværesnorrettedaldragmedjevnedalsider,tilmer<br />
oppstykket med mindre langsgående koller i dalbunnen, små forhøyninger og mindre åser som<br />
skaper overganger og mindre rom inne i selve LO (eks; 30, 31, 43, 45, 47, 48). Karakteristisk er<br />
hvordandendominerendeformstrukturengårigjenismåformene,hvorsmåkollerogkløfterligger<br />
paralleltnedetterdalføret.FellesforalleLOerbrattedalsider,meddypebekkeskarogmyegrov<br />
løsmasseavforvitringsmaterialeiovergangenfradalbunntildalsidene.Oppidalsideneståråpent<br />
bergogmindrestupfremogstedvistykkeblokkmarkerunder.<br />
SmåbekkerogmindreelveløpersentraleidalbunnenavdeflesteLO.Neddalsidenefallerfleresmå<br />
bekkergjennomskarpebekkeskarogmindregjel,førdesamlersegietfelles,menofteliteelveløpi<br />
dalbunnen.Hersigerelveneroligoverjordbruksflatene,oftemedtresattkantvegetasjonsomskaper<br />
enfinmosaikkmellomdyrkamark,treklyngerogjordbruksgrender/mindretettsteder.IenkelteLO<br />
er dreneringen styrt med grøfting over jordene. I de slakeste dalbunnene ligger vassdragene med<br />
fleresmåogmellomstorevannnedetterdalen.Dissekaraktertrekkeneertypiskefordemangesmå<br />
LO påOsterøy,Lindås ogMeland. I de sørlige delene omkringBergen ogOs, er flere av LO større<br />
åpne daler. Her ligger flere større vassdrag med mellomstore vann nedetter dalbunnen. Vannene<br />
utgjørienkelteLOenstordelavgulvflatenilandskapsrommet(eks;06,07,10,15,22).<br />
Idalsideneervegetasjonsdekkesværttett.Lauvskogogblandingsskogdominerer,menhererogså<br />
større granplante felt. Granskogen står tydelig frem i mellom den naturlige lavskogen. Den rike<br />
tilgangen på næringsrik vitringsjord i dalsidene, gjør at det stedvis er gode vekstforhold for<br />
edelløvskog.IsørvendtehelningerkanmanienkelteLOfinnestoreforekomsteravask,alm,lønn,<br />
hasselogbarlindmedetfeltsjiktavurteroggras,somteiebær,skogsfiologhengeask(eks;04,05,<br />
43).ItilleggermerspredteforekomsteravedelløvskogpågunstigelokalitetervanligimangeavLO.<br />
Dalbunneneharideflestetilfelleretsterktkulturpregpåvegetasjonen.Herermyekantvegetasjon<br />
langsetter elveløpene og jordbruksmarkene. Typisk er små våtmarker og myrflater i dalbunnen.<br />
Slåttemarkene står helt ned i kanten av små sumper med fuktenger i overgangssonen.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side63
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Moreneog<br />
vitringsjord<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Bylandskap<br />
*Jordbruk<br />
*Veiog<br />
infrastruktur<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Lukka<br />
landskapsrom<br />
*Repeterende<br />
mønstrer<br />
*Viktige<br />
kulturlandskap<br />
*Unike<br />
landskapsform<br />
asjoner<br />
<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
SPESIFIKKE<br />
VARIASJONER<br />
<br />
*Spredt<br />
fordeling<br />
*Sentrale<br />
forkastningsog<br />
skyvesoner<br />
*Vform<br />
*Gjennom<br />
gåendedal<br />
*Storforma<br />
<br />
Sumpvegetasjon danner breie belter ut i vannene og de rolige elveløpene, med strandrør og<br />
flaskestarr.Flerestederliggerfineflytebladsonermedgulnøkkeroseutivannene.<br />
De til dels mektige morene og vitringsjord avsetningene i dalbunnene gir gode vilkår for<br />
jordbruketsomerensentraldelavlandskapsbildetideallerflesteavLO.Dalbunneneerslake<br />
ogflate,menoftesværtsmaleoggirsmåogmellomstorearrondertejordteigermedsmåskala<br />
jordbruksgrender.Gårdsbygningeneliggerplassertidalsidenemedbolighusogdriftsbygninger.<br />
Markenevekslermellomflateoglettdrevnearealer,tilmerbrattlendtegrasogbeitemarker.<br />
Detmesteavbebyggelsenoginfrastrukturenorienterersegetterdaldragene.Veinettetfølger<br />
snorrettlangsetterdalbunnen,ogsvingerkunavvedsmådalpass,førdefortsetterrettlinjeti<br />
nesteparallelledaldrag.Detopografiskstyrtelinjeføringenesomveinettetskapereretmarkant<br />
trekk i landskapsbildet og opplevelsen gjennom en stor del av LO’ene, noe som er særs<br />
merkbartforallesomharkjørtbiloverOsterøya.Detmesteavtekniskeanleggerknyttettil<br />
jordbruk og veinett, men i de sentrale områdene omkring Bergen, er store deler av LO’ene<br />
pregetavbylandskap,industri,boligfelt,drabantbyer,veinettoglinjespenn(eks;18,19,20,23)<br />
Den markerte hovedformen binder LO’ene sammen og gir LT enn stor grad av gjenkjennbar<br />
karakter og gjennomgående helhet. Bratte dalsider og en jevn dalbunn med liten<br />
høydevariasjon i lengdeprofilet gir god kontakt gjennom hele LO, og skaper en sterk romlig<br />
intimitetoggodkontaktmedallekomponentsdeleneilandskapet.Tettvegetasjonidalsidene<br />
ståristerkkontrasttilåpne,ogimangetilfeller,velholdtekulturlandskapidalbunnene.Avvik<br />
fra denne helhet blir de bynære LO’ene, hvor bymiljøet og infrastruktur preger hele<br />
landskapsopplevelsen<br />
<br />
På overordna nivå er det samspillet med 21T08 Åslandskapet som danner den sentrale<br />
landskapskarakteren gjennom hele underregionen 21.5 Bergensbuene. Den svært<br />
gjenkjennbare karakteren, dannet av det repeterende mønstret i landformene gir en unik<br />
landskapsopplevelseogetlandskapdettarlangtidåblikjentmed.Nårlandskapsrommenei<br />
tilleggersværtlukket,tettvegetasjonsbildeogliggerpårekkeograd,blirdetoftevanskeligå<br />
orientereseg.<br />
Hovedformen,naturgrunnlagetogkulturpåvirkningengirbådevariasjonogsentralefellestrekk.<br />
LR20:1LO(20T14Sprekkedaler)<br />
LR22:10LO(22T11Sprekkedaler)<br />
LR23:1LO(23T13Sprekkedaler)<br />
ILR21erLT’endirekteknyttettildegeologiskestruktureneiBergensbuene.ILR22,liggerfire<br />
avLOiutkantenavBergensbueneøstognordforSamangerfjorden(22T1104,05,06,07).De<br />
harsammefellestrekkihovedformmedgjennomgåendedaler,mendenjevneogskarpskårne<br />
strukturen fra LR 21, er ikke her like fremtredende. Til forskjell fra den sammenhengende<br />
fordelingenavLOiLR21,ligger22T11,spredtmedenkeltståendeLOfraLindåsinordtilEtnei<br />
sør. Dette er generelt et mer typisk/vanlig trekk ved sprekkedaler, en hva som er tilfellet for<br />
LR21,hvorLOliggeriensamletmosaikkmedåserinnimellom.Detkanpåbakgrunnavdette<br />
hevdesat21T09erutypiskiregionalognasjonalsammenheng,somigjenframheverdetunike<br />
vedLTiLR21.<br />
<br />
ILR22erLT’enknyttettilstorskalaforkastningsretninger,ogdaleneliggersnorrettelangsetter<br />
forkastningssonene; (eks; 22T1103 Mundheimsdalen og 22T1110 Romarheimsdalen), og er<br />
svært trange med bratte og høye dalsider og tilnærmet jevn Vform i gjennom tverrprofilet.<br />
GenerelterLOiLR22ogsåmerstorskalaenniLR21.<br />
<br />
I LR 20 er LT knyttet til et LO på Sund, 20T1401 <strong>Fjell</strong>, som ligger langs en markert NS<br />
forkastning.Dalformenerherliteframtredende.<br />
<br />
ILR23erLTknyttettiletLOiVoss,23T1301Langedalen,somerentypiskgjennomgående<br />
sprekkedaliinnlandet,medtydeligVform.Liggerlangsmarkerskyvedekkeforkastningimøte<br />
mellomdenøstligedelavjotundekketogdemykefyllittogglimmerskiferneiVoss.<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side64
3.5.4 Landskapstype:21T10Vestlandetsskogsåser<br />
21T1013 Dale, Stord. Godt avrunda og slake åser gir en bølgende<br />
overflate,imøtemedkystfjellaibakgrunn.Åpnejordbruksflaterinne<br />
iskogsåslandskapet. M.C<br />
21T1037, 38 og 39. Kvinnherad/Fusa. Grovkupert overflate med<br />
markerte sprekkeformasjoner og kløfter. Overordna vidstrakt og<br />
duvendeoverflate.<br />
<br />
21T1030 og 31, Tysnes. Store skogsåser ut mot Bjørnafjorden, og<br />
videre over mot Fusa og Kvinnherad, preger hele det overordna<br />
landskapsbildet.<br />
21T1022Solheim,Tysnes.Åpneogslakthellendebeitemarkerligger<br />
oftegjemtinneimellomskogsåsene,ogskaperflotteharmoniske<br />
romidetellertetteskogspreget.<br />
k ll fl k l k å l d k<br />
<br />
21T1054Osavatnet.Masfjord.IdenordligeLOmedgrunnfjell,ligger<br />
skogsåsenemedenstorkuperttopografiogomkransermellomstore<br />
vannflaterogsmåjordbruksgrender.<br />
<br />
22T0805.Åse,Fusa.Enkeltståendeåseroppepåstoredalhyllerer<br />
typiskiLR22.Heroppeisidenfrafjorddalen.Gjønakvitingen(15T07<br />
10)ruverframidetoverordnalandskapsbildet.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side65
Landskapstype:21T10Vestlandetsskogsåser<br />
Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>57landskapsområderiLR21<br />
<br />
14landskapsområderiLR22(22T08)<br />
10landskapsområderiLR23(23T08)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Storforma<br />
åslandskap<br />
*Bølgende<br />
overflate<br />
*Diffuse<br />
overganger<br />
*Kompleks<br />
geologi<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Mindre<br />
visuell<br />
betydning<br />
*Grovkupert<br />
*Forvitrings<br />
materiale<br />
*Kløfter<br />
*Rasmark<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Storvariasjon<br />
*Våtmarker<br />
*Nes,bukter<br />
ogøyer<br />
<br />
LT ligger spredt fra Masfjorden i nord, til Sveio i sør. LT skiller seg fra de mindre og mer<br />
skarpskårne og småskala åsene i 21T08 Åslandskap, ved at de utgjør storskala og oftest<br />
sammenhengendeenheteravLOmedstoreskogsarealer.Hovedformenvariererfrastorforma<br />
skogslierogåsertilstørreøyermedetindreogsammenhengendeskogsogåslandskap.De<br />
nordligeLOiMasfjord,liggerigrunnfjellsområder,medettypiskbrattogstorkupertåslandskap<br />
medfleremellomstorevannflaterinnimellom.StørstutbredelseogsammenhengharLTide<br />
ytre og sørlige deler av LR 21. Her ligger vidstrakte og store åser adskilt av fjorder og sund.<br />
LT’enkanfølgesienNØSVretningfrainnløpettilHardangerfjordenvedBømlo,ogvidereopp<br />
mot Fusa og Kvam. Langs denne aksen ligger en fremtredende forkastningssone, med<br />
kambrosiluriske bergarter og danner vestlige avgrensning av Hardangerfjorden. Den tildels<br />
kompleksegeologienmedmykeognæringsrikefyllittogglimmerskifer,ogmarkantesprekke<br />
og forkastningssoner, preger hele landskapsbildet. En grovkupert topografi, med skarpskårne<br />
åser,rygger,kløfterogsmåsprekkedalerskaperenuryddigoverflateogmangesmåskalarom<br />
inneiLO’eneher.MotsørpåStordogBømloermerjevneogstoresammenhengendeåsflater,<br />
meddiffuseavgrensningermellomLO’ene.Etroligeogbølgendelandskap,medstorformaåser<br />
ogkoller,ogsmå,tilmellomstoredalførerimellom,erherdominerende.IsørligdelavLR21,<br />
liggerdeflesteavLOlangsetterdenkambrosiluriskebergartssonen,bortsettfradeleravTysnes<br />
og Austevoll, hvor gabbro og granitt dominerer. Fordeling langsetter denne aksen danner et<br />
markert skille fra de mer storforma og framtredende dal og fjellmassiv på Øsiden av<br />
Hardangerfjorden.<br />
I det overordna landskapsbildet med slake lier, store åser og tett skogsvegetasjon, får<br />
småformene mindre visuell betydning. Moreneavsetninger er knyttet til forsenkninger og<br />
daldrag og finnes stedvis med stor mektighet, men da hovedsakelig langsetter kantene av<br />
innsjøerogvannideindredeleneavstørreLO(eks;20,22,51,53).Løsmassermedvitringsjord<br />
er utbredt, spesielt i LO langsetter den kambrosiluriske bergartssonen. I overgangen mellom<br />
åsflataogdalsidenestårstoreklipperogberghamrerfrem,ogtilførerdramatikkogbevegelsei<br />
etellersroliglandskapsbilde.Stedvisidebrattesteliene,liggergodttilgrodderasmarker.ILO<br />
med grunnfjellsbergarter ligger åpne flater med bergknatter som stikker fram mellom<br />
furuskogene (eks; 20, 26, 27, 28, 29). I det mer grovkuperte landskapet i Fusa og deler av<br />
Kvinnherad er småformer orientert etter de dominerende forkastningssonene NØSV, med<br />
utalligekløfterogsmåsprekkedalersomgjennomskjærerLO’eneher(Eks;34,36,37,38,39,<br />
40).<br />
Hovedformenmedstore,jevneåserogsmåformenemedmangeforsenkninger,smådaldragog<br />
åpne dalflater gir grunnlag for ulike typer vann og våtmarker. Små og mellomstore vann er<br />
utbredtgjennomstoredeleravLT’en,ogutgjørsentraleogviktigeelementilandskapsbildet.<br />
Tjern,pytterogsmåvanniforsenkningerogvedmyrflater,skapersmåogharmoniskerom,i<br />
detellerstetteskogslandskapet.IenkelteLO,liggerstørrevannmedenfliketeutforming,og<br />
utgjørenstordelavlandskapsrommet.Skogenstårhertettnedmotvannkanten,oglangsmale<br />
nesogøyerstårskogkledduteivannene(eks;01,02,20,32,34).Avrennendevanndominerer<br />
småbekker, men enkelte steder renner elver som blir lite synlig nede dype kløfter og smale<br />
daldrag. Mange myrer og våtmarksområder ligger oppe på de høyeste og slake åsflatene og<br />
dannerheråpnerommedgodtutsynoverLTogfjordlandskapetutenfor(eks;21,22,36,37).<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side66
VEGETASJON<br />
<br />
*Kystfuruskog<br />
*”Urskog”<br />
*Brattelauv<br />
skogslier<br />
*Kalkfuruskog<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Velholdte<br />
kulturlandskap<br />
<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Riksveier<br />
*Hogstflater<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Rolig<br />
*Sterktindre<br />
preg<br />
*Stedvis urørt<br />
*Dominerende<br />
LTiLR21<br />
<br />
Den dominerende skogstypen er store furuskoger, hvor LO’ene veksler mellom gammel<br />
furuskogogkystfuruskog.IdenordligsteLO’eneiMasfjord,ogienkelteavLO’eneiFusa,finner<br />
videeldstefuruskogeneifylket.Herertrærnegrovvoksteogkangodtværeover300årgamle<br />
og flere av skogene er blitt varig verna som naturreservat (eks; 39, 38, 54, 55). Tømmer har<br />
vært,ogerfremdeles,enviktignaturressursistoredeleravLT’en.Sporeneettergamlehogster<br />
visestydeligmedmoseoglyngtilgroddestubber.FlereLOdomineresavstoregranplantefelt.I<br />
demangebratteogutilgjengeligeåsryggenedertømmerikkeharblitttattut,framstårskogene<br />
som urørte urskoger. I kystfuruskogen i de ytre LO på Tysnes, Bømlo, Stord og Sveio er<br />
bunnvegetasjonendominertavforskjelligelyngarter.Karakteristiskerblåbærlyngogrøsslyng.<br />
Purpurlyngen som vanligvis forbindes med de åpne kystheiene, dominerer lokalt, særlig på<br />
Bømlo(05,08,10).Oppepååsflateneliggervåtmarkogmyrerienmosaikkmellommeråpen<br />
furuskog, bart berg og åpne lyngheier. Lauvskogen står spredt og er ofte knyttet til bratte<br />
lokaliteter. Bjørka står flekkvis i nordhellinger og spredte forekomster av edelløvskog finnes i<br />
sydvendteurer.DensærsnæringsrikeberggrunnenhargittmyevitringsjordogiflereLOligger<br />
sværtartsrikekalkfuruskoger.<br />
LandbrukerlitefremtredendeiLT’en.DenerlikevelrepresentertideallerflesteLO,menligger<br />
ikupertterrengogharvanskelig,småskalaarrondering.Herliggerdyrkamarksomsmåflekker<br />
med grasmarker og enkelte åpne beitemarker i slake lier, åpne dalføre eller langsetter<br />
mellomstore vann. Flere steder små og velholdte kulturlandskaper. I enkelte LO ligger det<br />
gårderoppeiselveåslandskapet.Herersmåflaterarronderttilbeitemarkoggrasproduksjon,<br />
ofteinnmotmyrflater.IdesørligeLOpåStord,BømloogSveio,kommerjordbruksområdene<br />
tydeligereframidetlavereogmindrekuperteåslandskapet.<br />
Større inngrep i form av tettsteder og tung infrastruktur har liten betydning i LT. De store<br />
riksveinettsomberørerdeleravLOgårsomregellikeiytterkantenavLOgrensene.Detmest<br />
betydelige inngrepet er mange små riksveier som forbinder de små bygdene inne i LO’ene. I<br />
tilleggerdetmangeskogsbilveiersomstrekkerseglangtinnienkelteLO,mendisseeroftest<br />
privateogstengtforallmennbilferdselogfungeredermedsomflottesykkelogturveierinni<br />
skogsområdene.SkogsdriftpregermangeLOmedstorehogstflaterogplantefelt.<br />
<br />
<br />
***<br />
De Vestlandske skogsåsene er en sentral LT i store deler av <strong>Hordaland</strong>. Store og sammenhengende<br />
skogsområderfinnermaninnedeflesteavLTiLR21,22og23.21T10Vestlandetsskogsåser,erlikevel<br />
denLThvordestoreogsammenhengendeskogenedominererlandskapsbildetoggirdensamlende<br />
opplevelsen gjennom landskapet. Her får man en pause fra den ellers så dramatiske og ofte<br />
spektakulære vestlandsnaturen. Likevel er den aldri langt unna, og oppe på de høyeste åsene og i<br />
utkantenmotfjordenefårmanrasktutsynogigjenfølelsenmeddet”typiskevestlandske”.<br />
<br />
LTharenstorsammenhengoghelhetpåhovedformen,derLOerknyttettildestorelavereliggende<br />
åsflatenetilsidenfradestorefjordenegjennomstoredeleravLR21.Herfinnervidestørsteogmest<br />
sammenhengendekystfuruskogeneifylket.Motkystenogfjordene,stårLOframmedenveggavtett<br />
skogsvegetasjon,ognårmanentrerinnherlukkerlandskapsrommetsegrasktigjen.Veieneskjærer<br />
seggjennomskogene,oftegjennommarkerte,småsprekkedalerogkløfter,oggiretindre,lukkapreg<br />
medliteutsyn.Småpauserdukkeroppimøtemeddemangesmåogmellomstorevannflatenesom<br />
sammenmedsmåjordbruksgrenderoftedannerharmoniskeogroligelandskapsrominneiskogene.<br />
<br />
Forlatermanbilveieneogtarbeinafatt,børmanholdesegtilstierellerskogsveier,forskogenstår<br />
sværttett,ietoftekrevendeterrengsomervanskeligåorienteresegi.Veloppepååsryggenefårman<br />
utsyn over et rolig og duvende teppe av skogsåser. Landskapsrommet blir igjen storskala, med en<br />
vidstrakt himmelhvelving mot det åpne fjord og kystlandskapet i vest, kun stedvis avbrutt av<br />
enkeltståendekystfjell,mensidenøstligeognordligehorisontdomineresavblånedefjellmassiv.Det<br />
overordnalandskapsbildetersentraltforlandskapsopplevelsenogskillerdevestlandskeskogsåsene,<br />
fraliknedelandskaptyperiAgderfylkeneogTelemark.<br />
<br />
*<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side67
REGIONS<br />
SPESIFIKKE<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LR22:13LO(22T08Vestlandetsskogsåser)<br />
LR23:10LO(23T08Vestlandetsskogsåser)<br />
<br />
ILR22og23liggerLTmedspredteellermindresammenhengendeenheteravLO.Deflestesteder<br />
ligger de inne i et overordna landskap dominert av mer framtredende og storforma LT’er.<br />
Hovedformen er som beskrevet over, godt avrunda og store åser, men her ofte med en jevnere<br />
topografiskoverflateeniLR21.MangeavLOerknyttettilisolertelangsmaledalskuldrerogmindre<br />
dalhyller,oppeisidenefrafjorderellerfjorddaler,spesieltiLR22(eks;22T0801,02,05,09,10).Dette<br />
erettypiskkaraktertrekkvedLTsomgårigjenviderenordoveriSognogFjordane.LR23i<strong>Hordaland</strong>,<br />
harstørstepartavarealetiunderregion23.5Voss,ogerkjentforsinestoreskogsarealer.Detmeste<br />
av skogsarealene her ligger inn under LT 23T06 Storforma innlandsdaler, men tre LO framstår som<br />
visuelt selvstendige, og er tatt ut til LT her. (eks; 23T0808, 09, 10). På samme måte som LO’ene i<br />
Granvin og Ulvik (23T0804, 05, 07), er dette godt avrunda åser og lier med store indre arealer<br />
dominert av tett og storvokst barskog. Aktiv skogsdrift er sentralt for alle LO’ene, med store<br />
granplatefelt.Storefuruskoger,blandingsskog,ognaturliggranskog(08),pregerflereLO.Deflesteav<br />
LOibådeLR22og23,liggeriområdermednæringsrikekambrosiluriskebergarteravglimmerskifer<br />
ellerfyllitt.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side68
3.5.5 Landskapstype:21T11Kystfjelldaler<br />
21T1121Tangedalen.Masfjord.Åpenogviddalmunningmedstore<br />
myrflater. Innrammet av store åser opp mot kystfjella øverst i<br />
dalføret.<br />
21T1120 Dalsdalen og 21T1119 Åsheim. Masfjord. To små dalrom<br />
meddalmunningutmotfjordlandskapetnedenfor.<br />
<br />
21T1118Andvikdalen.Masfjord.Fjordvatnutgjørgulvetinedredel<br />
avLO,kun11moh.Bjørkeskogiøvredelogrikedelløvskogidalsiden<br />
tilhøyreibildet.<br />
<br />
<br />
21T1104Øvredalen.Os.DalrommedlangstraktfjordvatnogklarU<br />
form.Brattedalsidermedtettblandingsskog.Stordeltaavsetning<br />
medjordbruksarealeriendenavvannet.Markertdalbotnoppmot<br />
brattekystfjellibakgrunn.<br />
<br />
21T1111 Hesjedalen. Osterøy. Åpen og gjennomgående kystfjelldal<br />
medmerusammenhengende dalsider.Stortlinjespenngår påtvers<br />
avLO,ogpregerhelelandskapsbldetgjennomLO’et.<br />
<br />
NedmotAndvika,Masfjord.Korteogsmådalerharskjærtseginn<br />
mellomdestorkupertefjellheiene(22T12).LO18,19og20.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side69
Landskapstype:21T11Kystfjelldaler<br />
Landskapsregion21YtrefjordbygdenepåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>25LO<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Småskala<br />
dalrom<br />
*Veksling;klar<br />
Uform,<br />
usammenh.<br />
Dalsider.<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Skredvifter<br />
*Berghamrer<br />
ogstup<br />
*Sentrale<br />
kvartærgeo.<br />
avsetninger<br />
<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Små<br />
fjordvann<br />
*Botnvann<br />
*Korteelve<br />
strekk<br />
*Stor<br />
opplevelses<br />
verdi<br />
VEGETASJON<br />
*Viktig<br />
komponent<br />
*Storvariasjon<br />
*Edelløvskog<br />
*Kystfuruskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
<br />
LTervanliggjennomheleLR21,medstørsttetthetimidtreognordligdel.Lavtliggendeogkystog<br />
fjordnæreLO.Stedvismeddalmunningenedirekteutmotfjordlandskapet.LO’eneerrelativtkorte<br />
dalføre,somskjærersegskarptinnoverideomkringliggendekystfjelleneogoppmotdestorkuperte<br />
fjellheieneinaboregion,LR22.LTharideflestetilfellersmåskalalandskapsrom,hvorhovedformen<br />
varierermellomskarpskårenUformmedbrattedalsiderogmarkertebotner,tilmeråpnedalrom<br />
medusammenhengendedalsider.Dalbunnenliggermedenforholdsvisslakstigninggjennomhele<br />
lengdeprofilet,hvornedredelvariererfraheltnedmot10mohtil50moh.Høyestepunktidalbotn<br />
ligger som regel ikke mer en 2300 moh. I øvre del av dalførene har man god kontakt med de<br />
omkringliggendekystfjellene.Kombinasjonenavlavtregrenseogbrattebotnveggergirheretindre<br />
preg med en klar fjellkarakter mer lik nabo LT’en i 22T10 Lågfjellsdalene. Mange av de mest<br />
fjordnære LO har stor grad av likhet med fjorddalene i LR 22 og 23, med mindre fjordvatn i<br />
inngangenpådalen,menienbetydeligmindreskala(eks;01,04,14,16).EnkelteavLOliggersom<br />
åpnegjenomgåendedalermedstoresentralelandskapsrom(eks;03,10,12).<br />
Dalene i de nordlige områdene, hvor harde gneiser og granitter dominerer berggrunnen, har<br />
skarpe og svært jevne dalsider. Mindre fjellvegger og blankskurte sva står frem oppe i<br />
dalsidene.Daleneavslutterbråttmedbratteoguframkommeligebotnvegger.Løsmassedekket<br />
domineres av skredmateriale, men stedvis LO med tykke morene avsetninger. De store og<br />
mektigeskredavsetningerliggerlangsetternedredelavdalsidenemedtettvegetasjon.Lengre<br />
opp er mindre, men aktive skredvifter mellom framskutte berghamrer og stup, som sammen<br />
tilfører stor grad av bevegelse og dramatikk (eks; 14, 15, 18, 19). I dalbunnene ligger til dels<br />
tykke morenedekker, og flere steder finnes randmorener i dalmunningen. Bre og elv<br />
avsetninger er vanlig, både nede i dalmunningene og i øvre del av dalen i overgangen mot<br />
botnene. Avsetningene danner til dels store terrasserte avsetninger, og utgjør sentrale og<br />
kvartærgeologiskviktigelandskapselement(eks;04,18,19,21).<br />
Småtilmellomstorevannflaterutgjørenviktigdelavlandskapsbildet,sentraltideallerfleste<br />
LO.Derhvordalbunnenerlangsmalogmedliteelleringenstigningfradalmunningenogopp<br />
mot botnen, ligger mindre fjordvatn og utgjør en stor del av gulvflaten i landskapsrommet.<br />
Korte,menoftestoreogstrieelveløpkommerneddalbotnogfårrikeligmedtilførselfrade<br />
mangefosserogbekkefariøvredelavdalføret.Derelvenemunnerutivanneneogdannestil<br />
dels store deltaavsetninger (eks; 04, 11, 16, 18, 21). I LO’er med mer åpen karakter og jevn<br />
helning gjennom lengdeprofilet, ligger ofte et eller flere mindre botnvann gjennom dalføret.<br />
Herharelvenelengreutstrekningogdalbunnenvekslermellomsvaknedsunketvformtilmer<br />
åpenformmedroligeelveløp.Kombinasjonavfossefall,elvestryk,storeogstedvisurørtelvog<br />
breavsetninger,ensentralvannflateogtilsluttrandmorenerellerterrasserteisranddeltaer,<br />
gjørvannogkomponentsdelerknyttettilvann,tilsærsviktigelandskapselementermedstor<br />
opplevelsesverdi.<br />
Vegetasjonsbildet er den viktigste komponenten i klassifiseringen av LT’en. Her finner man en<br />
variasjongjennometogsammeLO,somerulikdeflesteandredaltypeneifylket.Kystklimaetoglav<br />
høydeoverhavetgiretvariertvegetasjonsbilde.Inedredelerkanvandrergjennomtettogstorvokst<br />
lauvskog, for så, komme inn i blandingsskog med furu og bjørk, lengre opp i dalførene og åpen<br />
fjellbjørkeskog i den øvre delen, opp mot kystfjella. Til tross for lav høyde over havet gir den<br />
eksponerte beliggenheten mot vestaværet, lav tregrense i de aller fleste av LO. Kontakten med<br />
kystfjellene og følelsen av å entre inn i et fjelllandskap, er påtagelig i øvre deler av LO’ene.<br />
EdelløvskogfinnesstedvisimangeLO’er.Vegetasjonstypenerknyttettilsørvendtesider,ogvokser<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side70
skog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Småskala<br />
*bygdeog<br />
skogsbilveier<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Vestlandsk<br />
dalog<br />
fjellandskapi<br />
miniatyr<br />
*Kystog<br />
fjordkontakt<br />
*Frodig<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
påetrelativtriktjordsmonndannaavrasmaterialefrafjellsideneover.IenkelteLOfinnermantil<br />
dels sammenhengende edelløvskoger (eks; 01 og 18). Granplantefelt er vanlig, og står ofte i<br />
sørvendtesiderogkommertydeligframidenellersnaturligelauvskogen<br />
JordbruksmarkutgjørkunsmåarealerideLOdenfinnes.Hererdenførstogfremstknyttettil *<br />
flateneomkringvanneneogdaihovedsaksmåskalabeitemarkoggrasproduksjon.<br />
<br />
DeallerflesteLOerberørtavmindresmåskalainngrep.DenordligsteLOerpregetavsmåskala **<br />
bebyggelseitilknytningtillandbruk.Veiereristorgradmindrebygdeogskogsbilveier.Mange<br />
avdaleneerpopulæreinnfallsportertilkystfjella,hvormankankjøreinninedredelavdalene,<br />
oggåvideretilfotslangsdemangemerkastiene.Hyttebebyggelsenliggersomoftestspredtog<br />
harbeskjedeninnvirkningpålandskapsbildet.Daleneerikkelikeutsattforkraftutbyggingdade<br />
ligger i nedre del av nedslagsfelt, men enkelte LO er påvirket av regulering lengre opp i<br />
vassdragene og mindre inngrep med tilkomstveier gjennom LO. Mange LO har viktige og<br />
sentralekvartærgeologiskeavsetningerdetidennesammenhengerviktigåtahensyntil.(eks;<br />
18).FlerehøgspennskjærertversgjennomflereavdebynæreLO’eneomkringBergenogpå<br />
Osterøy.<br />
Kystfjelldalene er på mange måter et vestlandsk dal og fjellandskap i miniatyr. Både hovedformen og<br />
mange av landformene er lik det man finner i flere av de store og dominerende LT i LR 22 og 23<br />
(lågfjellsdaler,fjorddaler),menherimindreskala.<br />
<br />
Landskapsopplevelsen og sammenhengen gjennom LT er knyttet til den nærheten til kysten og ytre<br />
fjordstrøkogkystfjella.LOliggeroftemedvisuellkontaktmedkystenogfjordenflerestederiLO’ene.Lav<br />
høydeoverhavetogstedvissterkteksponertforvestavær,girenstorvariasjonivegetasjonsbildet.<br />
<br />
Det viktigste stedegne karaktertrekket ved LT og som skiller den klart fra LT med samme formstruktur i<br />
indre deler av fylket, er et sammenhengende landskapsrom, hvor nedre deler har tett og frodig<br />
vegetasjonsbildetogøvredeletglissentogåpentfjellpreg.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side71
3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell<br />
21T1204 Tysnessåta, Tysnes. Enkeltstående kystfjell på de store<br />
øyeneiytrefjordstrøk.BildetmotN.Hovlandsnutentilhøyreibildet<br />
medØvendtbrattkant,ogTysnessåtastikkeroppibakgrunnen.<br />
21T1203Stord.Stord.MotN,medMidfjelletogKattnakken.Enjevn<br />
overflatesomvekslermellomskaleheierogflyer,ognaknebergopp<br />
mottoppene.<br />
<br />
<br />
21T1218Rispingen,Osterøy.Godtavrundakystfjell,liggerslaktopp<br />
fradenåpnekystfjelldalen(21T1110og12).<br />
21T1204 Tysnessåta, Tysnes. Karakteristisk sammenhengende<br />
vegetasjonsdekkemedkystfjellhei.Aktivbeitegirensartetgrashei,<br />
men med sterkt grønnskjær gjennom hele LO. Alpine og storforma<br />
fjellmassivibakgrunn.<br />
21T1222 Gaustadfjellet, Meland. I de ytre LO’ene i LR 21 og LR 20<br />
stårkystfjellenemarkantoppfråstrandflata.Manger(20T1001)på<br />
Radøy,iforgrunnen.<br />
20T1303 Eldsfjellet, Meland. I LR 20, ligger kystfjellene som små,<br />
men viktige blikkfang gjennom store deler av LR 20. Tynt<br />
vegetasjonsdekke,derdestårværbittpåennæringsfattigbergrunn<br />
avgranittoggneis.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side72
Landskapstype:21T12Kystfjell<br />
Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>24landskapsområderiLR21<br />
<br />
3landskapsområderiLR20(20T13)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Åpen<br />
*Småskala<br />
*Platå<br />
*Heierog<br />
flyer<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Bartfjell<br />
*Kløfterog<br />
furer<br />
*Småbotner<br />
*Berghamrer<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Botnvann<br />
*Utalligetjern<br />
ogpytter<br />
*Myr<br />
VEGETASJON<br />
<br />
*Grasoglyng<br />
heier.<br />
*Einerkratt<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørkog<br />
vierkratt<br />
*Myr<br />
<br />
Kystfjelleneutgjørenliten,menlikefulltkaraktersterkogsentralLTgjennomheleLR21.LTomfatter<br />
dekystnærefjellområdenesomliggerjevntfordeltlangsetterLR21,fraheltnordifylkettilsør.De<br />
utgjør det første møtet med fjellandskap fra kysten, og ligger spredt med enkeltstående LO, som<br />
dannerfortroppentildestoreogsammenhengendefjellområdenelengreinnogøstifylket.<strong>Fjell</strong>ene<br />
varierer i høyde, fra omkring 300400 moh i de ytre strøkene, til mellom 5001000 moh i<br />
overgangenemotLR22.DeflesteLOersmåskalafjellområder,somståroppietomkringliggendeås<br />
ogfjordlandskapinordligdelavfylket,ogietmeråpentkystlandskapisør.Hovedformenerjevne<br />
ogavrundafjellområder,medåpneheierogflyer.EnkelteLOutgjørrelativtflateplatå.Detteeren<br />
rest fra det gamle slettelandskapet fra urtiden (peneplan). Disse LO er geologisk i slekt med<br />
Hardangervidda og inne i LO får man stedvis en fornemmelse av å være i et viddelandskap (eks;<br />
20T1303,21T1211).PågrenseninnmotLR22haretparavLO’eneensvakalpinutforming.Bratte<br />
rygger,rennerogmindrefjellveggerinnmottoppområdenedanneretlokalt,småskala,menlikefullt<br />
dramatisklandskapsbilde(eks;05,09).Ideåpnetoppområdeneerdetgodvisuellkontaktgjennom<br />
store deler av LO’enes areal. Inne i de største LO ligger store åpne flater med tilnærmet<br />
viddekarakter,ogmedmindrebotnformasjonerogdalsøkkinnimellom.(eks;03,04,11)<br />
IdeytreLONVforBergenogpåOsterøyogLindås,erslakeogkonturløseheiermedlitenvariasjoni<br />
småformertypiskkaraktertrekk.Detteerdelavestliggendefjellområdeneifylket,ofteikkemeren<br />
400moh.Ettildelssammenhengendejorddekkeforsterkerdenensarteteopplevelsen.LOomkring<br />
Bergenharstørrevariasjon,medlangsgåendeflyerogmindredaldrag.Omkringdehøyestetoppene<br />
liggerbartfjellmedframskutteberghamrer,klipperogmindreflatermedbergknatterogrundsva.<br />
Karakteristiskerdemangekløfterogfurersomskjærergjennomoverflatenoppepåflyene.Imøtet<br />
med sprekkedalene nedenfor, kan overgangene stedvis være skarpe, med bratte stup og mindre<br />
fjellvegger. Små egger går ut fra de mest markerte og høyest liggende toppene. Med små<br />
skarpskårne Vdaler i mellom, gir de et småskala alpint preg. (Eks; 07, 09, 11). LO mot sør har en<br />
større grad av indre preg, med små fjellvidder, små botner og dalsøkk i mellom de avrunda<br />
fjelltoppene(eks;03,04).<br />
VannerviktigeinnslagideflesteLO.Detmestvanligeersmåbotnvannogmindretjern.Langsetter<br />
flyene og oppe på de åpne heiene ligger utallige små tjern og pytter, ofte helt opp mot<br />
toppområdene. Flere småvann, sammenbundet av mindre elver som meandrerer rolig over<br />
myrflatene,utgjørsmåvassdrag.BlanttoppområdeneidestørsteLOliggermellomstorebotnvann<br />
somsentralekomponenterogdannermindreselvstendigelandskapsrom.<br />
NærhetentilkystengjøratLTersterkteksponertfordetdominerendevestaværet,ogtregrensaer<br />
sværtlav.EtsentralttrekkvedflereLOeretsammenhengendevegetasjonsdekke,ofteheltoppmot<br />
toppområdene. På de åpne heiene og flyene er vegetasjonsbildet ensartet med gras og lynghei<br />
vegetasjon. Kystfjellene er fattigere på typisk fjell vegetasjon, en de mer sammenhengende<br />
fjellområdene lengre øst. Ustabile temperaturer gjennom vinterhalvåret er trolig årsak til denne<br />
variasjonen. Likevel oppleves vegetasjonsbildet som stedvis svært frodig. Røsslyng, grasheier og<br />
einerkrattkanvoksetildelssværttettheltoppmotdehøyestliggendeområdene.Iforsenkninger<br />
medgodvanntilgangståroftehøytvoksendevierkrattoginordhelninger,hvorsnøenliggerlenge,<br />
finner man flere steder tepper med musører. I dalsøkk og botner står fjellbjørk og dvergbjørk i<br />
sørhellinger.IenkelteavdeytreoglavestliggendeLOharbeiteenbetydeligrolleiopprettholdelse<br />
av LT’ens åpne gras og heipreg. Med et eventuelt mildere klima og opphør i beite er det er<br />
sannsynlig at de mest typiske fjellplantene vil få mindre arealer å vokse på etter hvert som<br />
skoggrensakryperoppover.TildelsstoremyrflateriflereavLO’ene,oftemedtykketorvdekker.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side73
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Merkastier<br />
*Smådam<br />
anlegg<br />
*Linjespenn<br />
*Telemaster<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Vidstrakte<br />
utsyn<br />
*Stor<br />
identitetsverdi<br />
*Sentrale<br />
blikkfang<br />
<br />
REGION<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
JordbruksmarkfinnesikkeinnenforLT’en.MangeLOhartradisjoneltværtbrukttilstølsdrift.Idager<br />
detlite,omnoe,aktivstølsdriftigjen,menimangeavfjellområdeneblirbrukttilbeiteområderfor<br />
sau. Her er beitinga med å holde fjellbjørk og einerkratt nede, spesielt i de mange dalsøkkene og<br />
lavereliggendeheiene.<br />
Den umiddelbare nærhet til store tettsteder og byer, god tilgjengelighet og lett kupert terreng og<br />
storslåtte utsikter, gjør LT til særdeles populære utfartsområder. I byfjella omkring Bergen er<br />
sporeneetterferdseltydeligideflestebynæreLO’ene.Demestpopulærestieneliggergodtsynligi<br />
landskapet.Hyttebebyggelseerikkeutbredt,menfinnesspredtideflesteavLO’ene,ogdamedliten<br />
betydning i landskapsbildet. På Stord er flere av de mindre botnvannene regulerte med mindre<br />
damanlegg. Flere linjespenn krysser gjennom enkelte av LO og ligger flere steder like innenfor LO<br />
grensen. Da flere av LO utgjør sentrale høydepunkt langs kysten, står det enkelte store<br />
kommunikasjonsmastergodtsynligidetoverordnalandskapsbildet.Detteillustrerergodthvordan<br />
selvmindreinngrepinnenforLTkanhastorvisuellekonsekvens.<br />
LTerklassifisertutifraenstorgradavnærhetogkontaktmedkystenogdetåpnehavetutenfor.LTligger<br />
spredt med enkeltstående LO, i motsetning til de mer sammenhengende fjellområdene lengre øst, som<br />
22T12Storkuperthei,oglågfjelleneiLR15.Likefulltfårmanengodfølelseavfjellheimnårmanvandrer<br />
nede i de småforma botnene og dal dragene uten visuell kontakt med kysten. Det er ikke uten grunn<br />
Bergensernepåberopersegviddelandskapopppå”Vidden”.<br />
<br />
<strong>Fjell</strong>ene er lett tilgjengelig, og vel oppe på heien og flyene er det lett å ferdes. Inne i selve LO’ene er<br />
landskapet relativt ensartet, med repeterende landformer, med små åpne botner og slake flyer og heier.<br />
LikevelerdetsamspilletmedLT’eneomkringogdetvidstrakteutsynetsomgirenstoropplevelsesverdiog<br />
variasjonsbreddegjennomLO’ene.OppepåheieneogtoppområdenefårmanetvidstraktutsynfåandreLT<br />
ifylketkommeroppmot.Påklarehøstdager,kanmanherfraskueutoverstoredeleravfylket.<br />
<br />
DeallerflesteavLOersmåskalafjellområder,somståroppietomkringliggendeås,fjordogkystlandskap.I<br />
dette overordna landskapsbildet utgjør kystfjellene sentrale blikkfang, og har i mange sammenhenger en<br />
storidentitetsverdi.ByfjelleneiBergeneretudiskutabelteksempelpådette.FåstorebyområderiNorge<br />
har fjellene som så stor del av hverdagslandskapet. Gjennom hele LR 20 og 21 ligger kystfjellene som<br />
sentrale referansepunkter og blikkfang. Historisk har de ytre kystfjellene fungert som navigasjonspunkter<br />
forfiskerutepåfeltet(eks;20T1303,21T1222).<br />
<br />
*<br />
<br />
**<br />
LR20:20T13Kystfjell(3LO)<br />
DetreLO’eneliggerlikeinnenfordenytreoglangsmalestripenavstrandflatamedkystheiene.Detteersmå<br />
oglaveLOoghvorhøyestefjelleterLiatårnetpå341moh(20T1302).Likefulltstårdesærsgodtfremidet<br />
ellersflatelandskapet.LO01og02skillersegmestfraLO’eneiLR21,medetsværttyntvegetasjonsdekke<br />
derdestårværbittpåennæringsfattigbergrunnavgranittoggneis.<br />
<br />
Liatårnet framstår med en alpin karakter i miniatyr, der det reiser seg med bratte stup og fjellvegger på<br />
opptil100meter.Denmarkantefjellformasjonenkommeravdenskråstilteberggrunnsstrukturen,somhar<br />
dannet stupbratte vestsider og mer slake østsider. Landform strukturen går igjen i 01, men er her mer<br />
utjevnet.LOersåpasssmåatmanhermanglerheltenindrekarakter.<br />
<br />
<strong>Fjell</strong>eneerklarereferansepunkteridetytrekystlandskapetoghvorlandskapskarakterenharvisuellinfluens<br />
overstoreområder.IlikhetmedLR21,girdetteLT’enstoridentitetsverdigjennomLR20.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side74
3.6 Landskapsregion22MidtrefjordbygderpåVestlandet<br />
<br />
Kart3.6Landskapsregion22,fordeltpå26underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side75
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
* Fra Gjesdal i Rogal.<br />
til Tingvoll, N-Møre<br />
* belte mellom<br />
fjordmunninger<br />
& fjellreg.<br />
* paleiske former<br />
vanligst<br />
i grov mosaikk<br />
med andre h.former<br />
* U-daler utbredt<br />
* Sunnmøre ”villest”<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
* gener. lite<br />
løsmasser<br />
* blokkmark i fjellet<br />
* morener i dalene<br />
* endemorener<br />
* vitringsjord, skifer<br />
* fra slakt til bratt<br />
FJORDEROG<br />
VASSDRAG<br />
* store fjordløp<br />
* langsmale<br />
fjordsjøer<br />
* korte vassdrag<br />
* fosser og stryk<br />
* isbreer og brevann<br />
LANDSKAPSREGION22MIDTREBYGDERPÅVESTLANDET<br />
Landskapsregionenbestårav26underregioner1<br />
Regionen strekker seg fra Gjesdal i Rogaland til Tingvoll på Nordmøre. I grove trekk kan den ses som et<br />
belte mellom fjordmunningene og indre bygdene. Her inngår også flere mellomstore fjellområder mellom<br />
fjordløpene. Pga. regionens vide utstrekning varierer fjordenes omkringliggende landformer mye. Mest<br />
utbredt er mer avrunda paleiske fjellformer, men alltid i en grovere mosaikk med enten større åser,<br />
storkuperte hei og vidder eller mer typiske glasiale fjellformer. U-daler er vanlig inn i de paleiske<br />
fjellområdene, men ses også innskåret i mer storkuperte hei- og viddeområder. Større sammenhengende<br />
områder preget av storkupert hei ses særlig rundt de sørligste Rogalandsfjordene, hvor fjordene gjør dype<br />
hogg i fjellmassivene. Fjordene her er kjent for sine høye og steile bergsider, særlig Lysefjorden. I Ryfylke<br />
og mye av <strong>Hordaland</strong> er hovedformene mer oppbrutt, og fjordene og dalene ofte trange og mer<br />
uoversiktlige. I Nord-<strong>Hordaland</strong> og Sogn og Fjordane dominerer mer enkle og store former, men<br />
spennvidden varierer pga grove mosaikker med paleiske fjell, vidder, heier og åser. Sunnmøre har et<br />
betydelig villere preg. Her er stupbratte alpine fjellformer vanlig, særlig i ureg. 22.20 og 22.21. I Romsdal<br />
og på Nordmøre har landskapene et mildere uttrykk. Formene der er mer avrunda, og består hovedsakelig<br />
av større åser og paleiske fjell.<br />
Både langs fjordløpene og oppe i regionens fjellområder er det generelt lite løsmasser. Her dominerer et<br />
tynt og usammenhengende jorddekke i kombinasjon med nakne fjellflater og fjellblotninger. Flere<br />
høytliggende områder har store mengder blokkmark. I de lavereliggende fjorddeler er løsmassedekket<br />
likevel tykt nok til at vegetasjonen gir fjordløpene et betydelig frodig preg. Regionens mange side- og<br />
gjennomfartsdaler har gjerne et langt bedre morenedekke, stedvis med mektige avsetninger. Flere<br />
u.regioner har også større endemorener langs fjordmunningen. I Romsdal og på Nordmøre har landskapet<br />
et mildere uttrykk enn på Sunnmøre, dvs. langt mer avrundet og med større løsmassedekker. Det samme<br />
ses også i deler av Ryfylke og <strong>Hordaland</strong> på steder med mye vitringsjord og næringsrike skifermorener.<br />
På Sunnmøre har flere underregioner også mye rasmateriale og skredvifter innunder bratte fjellsider.<br />
Regionens sjøvendte landsider varierer fra milde, slake overganger til bratte og steile fjordsider. Flere<br />
steder binder lave eid fjordene sammen.<br />
Store fjordløp særpreger regionen, og de langstrakte vannflatene danner både gulv og ferdselsårer i mange<br />
dyptskårne landskapsrom. I enkelte områder uten sjøkontakt opprettholdes vannspeilet av tilsvarende<br />
langsmale fjordsjøer, bl.a. Viksdalsvatnet, Haukedalsvatnet, Jølstervatnet og Hornindalsvatnet.<br />
Vassdragene er korte og bratte, men med til dels stor vannføring som følge av store nedbørsmengder. Ved<br />
siden av store og små fjordsjøer, er rennende vann et gjennomgående karaktertrekk i regionens daler.<br />
Særlig har sidedalene ofte trange gjel eller høye terskler som elvene kaster seg utfor. Slørete fossefall og<br />
hastige stryk er utbredt både langs fjord og i daler, og lyden av rennende vann preger mange natur- og<br />
kulturmiljøer i dalbunnene. I områder med mer utpregede alpine former ses små breer i nisjer mellom<br />
høye tinder. Brefargede vann og elver fra disse småbreene gir enkelte områder betydelig egenart.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
**<br />
***<br />
VEGETASJON<br />
* skogen dominerer<br />
* lauv- og bland.skog<br />
* bjørkeskoger vanlig<br />
* edellauvskog<br />
* bevarte lauvingslier<br />
* furuskog/granplant.<br />
* bakkemyrer<br />
Skogspreget er betydelig, og her er store områder med særlig lauv- og blandingsskoger. Både klima og<br />
nedbør har stor innvirkning på vegetasjonstypene. Fra svært nedbørrike områder i vest, avtar et kjølig<br />
oseanisk klima innover i fjordene. Mange steder dominerer lauvskog, særlig med bjørk. <strong>Fjell</strong>bjørkeskogen<br />
danner regionens øvre skogsgrense. I bratte lier kan bjørkeskog også vokse helt ned til sjøen, særlig på<br />
lokaliteter med lite jordsmonn og stort snøsig. Et regionalt særpreg er et stort innslag av edellauvskog,<br />
særlig i bratte, solvendte fjord- og dalsider. Edellauvskogene varierer, men friske oseaniske utforminger<br />
med ask, alm og noe svartor er vanlig. Regionen utgjør, sammen med reg.23, et av landets kjerneområder<br />
for bevarte lauvingslier. Også oseaniske furuskoger er vanlig, særlig i Hardanger. Over hele regionen har<br />
skogreising med planting av gran hatt et stort omfang - ofte i smale felt oppetter bratte dalsider.<br />
Atlantiske myrtyper er utbredt, men også terrengdekkende bakkemyrer i høgereliggende regiondeler.<br />
Over skoggrensa er ulike typer hei-, og rabbesamfunn vanlig, med innslag av oseaniske arter.<br />
***<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
* størst på Vestlandet<br />
* ofte brattlendte<br />
bruk<br />
* ca. 6500 aktive<br />
bruk<br />
* mange småbruk<br />
* mye nydyrking<br />
* grasproduksjon<br />
* største beitedyrreg.<br />
* sau, storfe + noe<br />
geit<br />
* (felles-)seterdrift<br />
Tyngden av vestlandsjordbruket ligger i regionen, med vel 662 000 dekar dyrka mark i drift. Her er<br />
mange bratte bruk, men jorda er dyp og fruktbar og vekstsesongen lang. Vel 6,5 % av total dyrka mark<br />
går under betegnelsen brattlendt, men slike areal utgjør ofte en vesentlig del av jordbruksområdenes<br />
landskapskarakter. Regionen har vel 6 500 aktive gårder, noe som er nest flest i landet (etter reg. 03). Ca.<br />
55 % av gårdene har under 100 da dyrka mark, mens 35 % har mellom 100-200 da. De fleste bruk har god<br />
tilgang på skogs- eller fjellbeiter. Det har vært mye nydyrking i regionen, særlig av myr i fjordenes<br />
bakland og oppe i fjellet. Slike nydyrkingsareal har ofte erstattet marginale teiger, tungdrevne jorder eller<br />
veiløse, nedlagte gårder. Grasproduksjon dominerer og dekker 98 % av all hevdholdt dyrka jord.<br />
Resterende areal har gjerne frukt- eller bærproduksjon, men slike områder ligger gjerne inn mot region<br />
23. Målt i antall beitedyr (sau, geit og storfe) er regionen Norges største husdyrregion med ca. 394 000<br />
dyr (nr. 2 er reg.21 med 273 000 beitedyr). Sauehold dominerer, med vel 285 000 sau/lam på<br />
utmarksbeite. Storfeholdet er og stort (ca. 97 000 dyr), med ca. 26 dyr pr besetning. Enkelte u.regioner<br />
har og bruk med stort geitehold, og regionen har totalt ca. 11 700 dyr. Regionen har fortsatt en del aktive<br />
*/***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side76
seterbruk (ca. 200), og fellessetre er utbredt.<br />
BEBYGGELSE Byggeskikken er i store trekk lik den i region 21. Eldre hus har tradisjonelt sperretak og liggende panel på<br />
OGTEKNISKE plankelaft eller reisverk. Bruk av store gråsteinsmurer under gårdsbebyggelse i hellende terreng er vanlig.<br />
I sør er oppmurte steingavler i driftsbygg og hus stedvis karakteristisk. Et markert unntak fra Vestlandets<br />
ANLEGG<br />
tradisjonelle stilarter er Nordmøres midtre fjordbygder, bl.a med stående panel, lafta tømmerhus og **<br />
* liggende panel &<br />
gråsteinsmurer trøndersk påvirkning med bl.a. trønderlån. Romsdal er her en overgangssone med både vestlandsk og<br />
* Nordmøre; trøndersk byggeskikk. Rekketunet er vanligste tunform, mens et fåtall eldre klyngetun er historiske<br />
trøndersk<br />
minnesmerker. Karakteristisk i innmarka er oppmurte terrasser, steingjerder, bøgard med tuft etter<br />
* rekketun dominerer sommerfjøs, røyser, mm. Regionen har hatt et omfattende seterbruk, og eldre fellessetre kan ha mange<br />
* innmarka; mange hus. Bygningsmiljø tilknytta sjøen preger regionen, særlig naust og buer, men også store anlegg som<br />
steinlagde kulturspor skipsverft mm. Tettsteder ses ofte ytterst i dalmunninger, i møtet med fjorden. Mange har opphav i eldre<br />
* tettsteder v.fjordene strandsteder, og har da gjerne en liten kjerne av eldre hus omgitt av nyere næringsbygg og boligfelt. Mye<br />
* gamle strandsteder<br />
nyere bebyggelse ligger på fyllinger. Mindre industristeder fins spredt over hele regionen. Veinettet er<br />
* tunneler / ferger<br />
utstrakt, men følger både fjordløp og større daler. Tunneler binder stedvis fjorder/daler sammen. Fergene<br />
<br />
er fortsatt viktig for samferdselen.<br />
LANDSKAPS Som landskapstype er verken Vestlandets eller det øvrige av Norges fjordlandskap unike i seg selv. Et sitat av<br />
KARAKTER botaniker Knut Fægri belyser imidlertid Vestlandsfjordenes særstilling: ”Skaff en kyst med bratte fjell, hardt berg<br />
* landskapstypen og en istid og vi kan lage fjordlandskap hvor som helst: Øst Grønland, Alaska, Chile, New Zealand. Til dels<br />
fjord<br />
fjorder som i storslagenhet langt overgår våre hjemlige. De ligger bare så langt unna. Få eller ingen bygger og<br />
langt fra globalt unik. bor der, ingen har dyrket opp strendene og ingen dikter har opplevet dem og sunget deres pris, de har ikke<br />
Det spesielle er at de inspirert noen maler. Derfor er Vestlandsfjordene fremdeles den standard de andre bedømmes etter.” 2<br />
er bebygd / bosatt. 2 Kilde: Fægri, Hartveit G.H. & Nyquist, F.P. (red.) 1981: s. 11-12.<br />
* lovprist av<br />
kunstnere<br />
Beskrivelsen passer godt også her, selv om mye av den internasjonale oppmerksomheten nok helst går til de indre<br />
* noe i ”skyggen” av<br />
reg.23 indre bygder<br />
bygdene (reg.23). Siden de fleste fjordløp danner midtpartier i større fjordforgreininger, oppfattes nok regionens<br />
* også storslagne dal- og fjordlandskaper ofte mer som sentrale ferdselskorridorer til og fra kyst/indre bygder. Men regionen har<br />
fjordarmer og - også flere storslagne fjordarmer som slynger seg inn og ender opp i trange fjordbotner. De fleste fjordløp<br />
botner,<br />
omkranses av markante og til dels høyreiste fjordsider, noe som er et vesentlig skille mot de ytre fjordbygdene i<br />
men noe mindre kjent reg.21. For lokalbefolkningen er/var imidlertid det å bevege seg opp eller ned i terrenget ofte like naturlig som det<br />
* ferdselslinjer helst er å bevege seg fram eller tilbake. For mennesker på gjennomreise benyttes derimot nesten bare lengdeaksen nede<br />
langsetter fjord- og langs fjordene. Det gjør dessverre at mange av regionens spennende kulturmiljøer, særlig de som er mer ensomt<br />
dalbunn<br />
beliggende oppe i øvre dal- og fjordsidepartier, ikke/mer sjeldent er lett tilgjengelig for regionens mange<br />
* spennende<br />
kulturmiljøer<br />
tilreisende.<br />
i ulike høyder<br />
* kult.milj. = De norske fjordregionene skiller seg altså fra den øvrige verden ved at de er bebygd. Det er da også<br />
blikkfang<br />
kulturelementene som danner blikkfang og målbare dimensjoner i fjordlandskapene, uavhengig av om det er<br />
* smale, dype fjorder; nyere bolighus eller eldre gårdstun. Bredden på fjordløpet er også avgjørende for landskapsopplevelsen, og særlig<br />
høy inntrykkstyrke har regionens smaleste og dypeste fjorder en høy inntrykksstyrke. Som kontrast til disse står enkelte lysåpne<br />
* lysåpne j.br.bygder jordbruksbygder uten fjordkontakt. Blanding av nyere tiders arealbruk, som boligfelt, verfts- og industrianlegg,<br />
* arealbruksblanding<br />
offentlige/private servicebygg, småindustri eller oppdrettsanlegg har de fleste steder skjedd i en mer eller mindre<br />
i<br />
fin naturinnramming<br />
tilfeldig samrøre med mer tradisjonelle kulturmiljøer og et særegent jordbruk basert på et svært omfattende<br />
småskala husdyrhold. For jordbrukets kulturlandskap kan dette stedvis være uheldig.<br />
<br />
<br />
1 U.reg. er; 22.1 Øvre Sirdal, 22.2 Lysefj./Frafjorden, 22.3 Jøsenfjorden, 22.4 Etnefj./Vindafjorden, 22.5 Saudafj.-<br />
/Hylsfjorden, 22.6 Åkrafjorden, 22.7 Bygdene i Kvinnherad og Strandebarm, 22.8 Samnangerfj./ Eikelandsfjorden,<br />
22.9 Veafjorden, 22.10 Modalen/Eksingedalen og Evanger, 22.11 Gulafjorden/Masfjorden, 22.12 Midtre Sogn, 22.13<br />
Viksdalsvatnet/Haukedalsvatnet, 22.14 Jordbruksbygdene i Sunnfjord,22.15 Jølster, 22.16 Eimhjella, 22.17 Hyen,<br />
22.18 Indre fjordbygder i Nordfjord, 22.19 Midtre bygder i Nordfjord, 22.20 Hornindal, 22.21 Volda/Ørsta, 22.22<br />
Hjørundfjorden, 22.23 Storfjorden, 22.24 Tresfj./Isfjorden, 22.25 Romsdalsfjorden og 22.26 Langfj./Trangfjorden.<br />
<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side77
Kart3.6.1.Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side78
3.6.1 Landskapstype:22T04Elvedaler<br />
22T0409 Teigsdalen, Voss. Tydelig Vform i tverrproilet med<br />
storformadalsider.Typiskelveslettelikeoverdagenshøydenivåav<br />
elva.Tettvegetasjonsbildemedblandingsskog.S.W.B<br />
22T0410 Eksingedalen, Vaksdal. Veksling mellom trang Vform og<br />
åpen Uform. Store og slake fjellrygger står inn i LO. Hengende<br />
botndaleroglågfjellsdalermunnerutmothoveddalen.<br />
22T0407 VossoEvanger, Voss. Avrunda åser og fjellrygger rammer<br />
innlandskapsrommet.Elvarennerietbredtogroligløp,herlikefør<br />
avgrensningenmotfjordbotnnedenfor.<br />
22T0410 Eksingedalen, Vaksdal. Terskelsjøer skaper rolige pauser<br />
ned gjennom elvedalene. De velholdte jorbruksarealene og<br />
terskelsjøeneskaperstorvariasjonogopplevelsesverdi.S.W.B<br />
<br />
<br />
<br />
22T0403Øvre Hålandsdalen, Fusa. Smal dalbunn med åpne<br />
jordbruksmarker. Bratter fjellrygger skjærer inn og deler opp<br />
landskasprommet.Anleggsveitilsmåkraftverkielvegjelovenfor.<br />
23T0902Raundalen,Voss.Klassiskelvedalhøyereinnilandet,med<br />
markertVformgjennomhelelengdeprofilet.Elveløpetligger<br />
nedsenketitiltagendeskarpVformnedmotelvebredden.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side79
Landskapstype:22T04Elvedaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>11landskapsområderiLR21<br />
<br />
2landskapsområderiLR23(23T09)<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Storforma<br />
dalrom<br />
*Veksling:<br />
UogVform<br />
*Trinnvisfalli<br />
lengdeprofilet<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Småog<br />
storkalarom<br />
*Store<br />
avsetnings<br />
former.<br />
*Rasmark<br />
*Sidegjel<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fossefallog<br />
stryk<br />
*Terskeltrinn<br />
*Terskelsjøer<br />
*Forgreininger<br />
*Bakevjerog<br />
våtmark<br />
<br />
<br />
ElvedaleneerenavdestoreogsentraleLTinordligdelavfylket.LOerideflestetilfellerstoreog<br />
veksler mellom mange små og storskala landskapsrom. Det dominerende dalføret og elva binder<br />
rommenesammenogdannerensammenhengendehelhet.DeallerflesteavLO’enemunnerutien<br />
fjordbotn.Herforlatermandenklare,renskårneogofteåpneUformenifjordene,ogkommerinni<br />
et snevrere landskap. Straks man har fjorden ute av syne, smalner landskapsrommet til og<br />
overgangenopplevessommarkant.Elvedalenestigerherfrasakteihøydeoverhavet.Enoverordna<br />
Vform kommer tydelig fram, med store fjellrygger som står bratt ned mot dalbunnen og bryter<br />
dalene opp i mange mindre landskapsrom. Denne strukturen skaper en stor variasjon med veksel<br />
mellom åpne landskapsrom med tiltagende uform og trange, små og korte, vforma strekk.I<br />
enkelteLOkandeleravdalenåpnesegheltoppmedstørreoglangsmalefjordsjøer.(eks;07,11).<br />
Vekslingen mellom skarp Vform og mer åpen Uform, og et trinnvis fall ned lengdeprofilet, er<br />
typiskekaraktertrekkihovedformen.LTskillersegslikframersmåformaelvedaler,somharenjevn<br />
Vformogjevnerefallgjennomlengdeprofilet.<br />
<br />
DeflesteavLO,harstorarealutstrekning,ogstrekkersegfrafjordenogoppmotfjellheimen.Avviket<br />
er LO 07; VossoEvanger, som går over i en storforma udal. LO 02, 03, 04 og 08 er betraktelig<br />
kortereilengdeprofilet,menharsammestrukturihovedformenmedvekslingmellomfossefallog<br />
stryknedeiVformaterskler,ogroligerepartiermedelvesletterogåpenUformogterskelbasseng.<br />
LTinneholderetvelavsmåformer.Detypiskeerknyttettildalbunnensmangebreelveavsetninger.<br />
Herliggerstoreelveslettermedstormektighetiløsmassene.Spesielter detstoreforekomsterav<br />
sandoggrus,iflereavLO’ene.Flerestoremoreneryggerogmektigedeltaavsetningerervanlige.Ved<br />
utløpetavdeflestedalene,iovergangenmotfjorden,liggerstoreterrasserteelveavsetninger.Idag<br />
fører elvene lite løsmasser, så det meste av avsetningene på elveslettene er fra siste istid.<br />
Skredavsetningerliggermektigoppetterdaleneogofteheltnedidalbunnen,spesieltiøvredelav<br />
dalene. Aktive skredvifter og åpne rasmarker, ligger spredt i de øverste og bratteste delene av<br />
dalsida.SnøskredvifterdannerienkelteLOåpnerennergjennombjørkeskogene(eks;10,11).Både<br />
stor og småforma gjel skjærer seg nedetter dalsidene og tilfører dramatikk og bevegelse med<br />
mangefossefall.Mellomdestorformafjellryggeneflaterdalsideneofteavmeddalskuldrerellerlave<br />
kollerogåsersomgirstedvisroligerelandskapsbilde.Hengendelågfjellsdalerogbotnermunnerut<br />
oppe i dalsidene og markerer overgang mot andre LT’er. <strong>Fjell</strong>vegger og blankskurte svasider er<br />
typiskeideøvredeleneavdaleneoggirLO’enedramatiskeavslutninger.<br />
Sammen med hovedformen, er vann og vassdrag den mest sentrale komponentsdelen i LT.<br />
Hovedvassdraget danner både dramatikk og ro i landskapsbildet med en dalbunn som veksler<br />
mellom åpne slake partier med lite fall og skarpe terskler hvor fossefall og store stryk bryter<br />
gjennom.Kildentilvassdrageneliggeroftestifjellheimenslågfjellsdaler(15T01)ellerstørrefjellvatn<br />
(15T04).Herbegynnerelvedalenemedsmåogmellomstorefossefallellerstryk,likeitregrensa.Elva<br />
”eksa”(kastesegutover)segnedover,deravnavnet;Eksingedalen(10).Mellomterskeltrinnenebrer<br />
elvene seg ut og slynger seg rolig gjennom dalbunnen. Like i overgangen mot neste terskel ligger<br />
karakteristisketerskelsjøerogskapersmåpauserielveløpet.Småogmellomstoredeltaflaterligger<br />
med mektige avsetninger og enkelte steder er det dannet store forgreiningsløp gjennom<br />
løsmassene.Typiskerfleresmåøyerielveløpetogbakevjermedtildelsstilleståendevann.<br />
Fradebrattefjellsidensildrerutalligesmeltevannsbekker,ogtildelsstoresideelverogfosserfaller<br />
inn i hoveddalføret fra gjel og skarpskårne sidedaler. Store fossefall høyt oppe i dalsidene tilfører<br />
ytterlig dramatikk og bevegelse. Snøfonner er flere steder godt synlige i de øverste fjellsidene til<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side80
langtutpåsommeren.<br />
VEGETASJON<br />
*Sammenh.og<br />
tett<br />
*Storvokst<br />
lauvskog<br />
*Flomskog<br />
*Øvredeler;<br />
furuogbjørk<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Åkerlapper<br />
påelveslettene<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Grender<br />
*Grustak<br />
*Riksveier<br />
*Hytter<br />
*Vannkraft<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
*Karaktersterk<br />
*Gjenkjennbar<br />
ogsammenh.<br />
*Variasjonog<br />
veksling<br />
mellomnatur<br />
ogviktige<br />
kulturelement<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsdekkeersammenhengendeogtett.Skogenliggersometteppeogklerdalsidene,kun<br />
avbrutt av åpne skredfár og svaberg.Skogsbildet er utpreget blandingsskog i dalbunnen omkring<br />
elva. Typisk er storvokst lauvskog i de rike løsmassene både i dalbunnen langs elva og i<br />
skredavsetningerlangsdalsidene.InedredelavenkelteLOfinnesedeløvskogisydvendtesider.På<br />
gunstige lokaliteter står eikeskog nede på grusterrasser og stedvis oppe i rasmark i nedre del av<br />
dalsiden.Flomskogmedgråorogospvokserstedvisifuktigepartierlangsettervassdragetogpåde<br />
mangedeltaflateneogelvesletter.Idalsideneovertartettbjørkeskogogfuru.Bjørkermestvanligi<br />
nedredelogstårheroftesammenhengendeogstorvokst.Skogeneersværtfrodigemedtettvokst<br />
bunnvegetasjon av storbregne. Granplantefelt finnes stedvis i de fleste LO, men de er ikke<br />
dominerende. I tilknytning til disse er små hogstfelt. Langs bekkefar, og der dalsiden er preget av<br />
snøskred,voksertettkrattskogmedhegg,seljeogsmåbjørk.<br />
Landbruket i dalene er i de fleste tilfeller småskala, men utgjør likevel en sentral del av<br />
landskapsbildet.Herliggergårdenelikeioverkantavelvamedsmååpnejorderutfragårdeneog<br />
spredte åkerlapper ute på elveslettene og deltaflatene. Det næringsrike jordsmonnet er godt<br />
utnyttet, og de fleste delene av elveslettene med tilkomstmulighet er arrondert, i hovedsak til<br />
grasproduksjon.Beitemarkerogstørreteigerliggeroftepågamleterrasserteelvesletterioverkant<br />
av dagens elveløp. Sammen med de aktive og moderne gårdsbrukene ligger flere velholdte gamle<br />
kulturmiljø.<br />
Det meste av bebyggelsen er knyttet til landbruket og de mange små grendene i dalene. Gårder<br />
liggerihovedsakspredtmedenkeltbruk.Imeråpnedeleravdaleneliggerfleregårderogbolighus<br />
på de store elveslettene og danner små grender. Små riksveier går gjennom alle LO’ene og følger<br />
elva oppover mot fjellheimen. Grustak er vanlig flere steder og ligger godt synlig med<br />
anleggsmaskinerogåpneuttak.Hytterliggerspredt,menenkelteLOharmindrehyttefeltiøvredeli<br />
overgangen mot lågfjellet (eks;06) Vannføringen i hovedelva er i enkelte LO sterkt påvirket av<br />
regulering(eks;05,10,11).RørgaterliggereksponertoppeidalsideneienkelteavLO(eks;05)<br />
ElvedaleneerstoreogkaraktersterkeLTjevntfordeltgjennomfylket.GodhelhetgjennomLO’enemedet<br />
gjentagendemønsterifordelingenavlandskapskomponentene.Dengodeoggjennomgåendehelhetengir<br />
storgjenkjennbarhetogsammenhengmellomLO’ene.<br />
<br />
Et storskala landskap er sentralt. Likevel er de oppdelte LO fylt med mange småskala opplevelser.<br />
Lengdeprofiletvekslermellombrattekortefall,tillangeslakepartier.Elvarennerroligoverdalbunnenmed<br />
forgreinaløputmotdeåpneterskelsjøer.Påelvesletteneliggersmåjordbruksgrendermedsmåteigerhvor<br />
grasmarkeneliggermedetlysendegrønnskjæristerkkontrasttildenmørkereskogsvegetasjonen.Herfår<br />
manroligepauserinnmellomdemarkertestorformeneogstedvisvilleogdramatiskesmåformene.Denne<br />
vekslingen mellom kulturelementer og intense og markante landformer skaper stor variasjon – og<br />
opplevelsesbredde.<br />
LR23:23T09Elvedaler(2LO)<br />
<br />
ILR23erdetklassifisertkuntoLO;23T0902RaundaleniVossog23T0902BrattlandsdalenheltsøriOdda.<br />
HovedformenerherermerklassiskVformetelvedalmedjevntfallnedetterlengdeprofilet.Herfinnerman<br />
ikkedensammevariasjonensomiLR22,somharlangeslakepartimedroligemeandrerogvann.Spesielti<br />
nedredeleriLT23,smalnerdalenetilogavslutterLOmotetstørreelvegjel,førdemunnerutienstørre<br />
storskala dalform. (eks; 23T0902 som avslutter mot 23T1008 Rastalii). LO starter på det høydenivå<br />
elvedalene i LR 22 avslutter, og har et mer gjennomgående lågfjellspreg. Det er god kontakt med de<br />
storformafjellmassivsomrammerinnstoredeleravlandskapsrommether.<br />
**<br />
**<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side81
3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel<br />
<br />
22T0510 Bergdalsgjelet, Vaksdal. Kombinasjon av de dramatiske,<br />
karaktersterke landformer og kulturelementer med gamle og<br />
eksponerteveiergirbådegodtilgjengelighetogstoropplevelse.<br />
22T0503 Blåelva, Kvinnherad. Bratte skogkledde dalsider, her<br />
dominertavfuruskog.Igrunnfjelletherstårstorformasvasiderhvor<br />
furuabitersegfastisprekkeroghyller.Storeberghamrerogklipper<br />
stårfremnedmotelva.<br />
<br />
<br />
22T0506Tveitaskaret,Fusa.LOoppfraendenavelvedalenher,<br />
medtiltagendegjelutformingiøvredel.Tveitakvitingen(15T07<br />
10)stårmarkertoppfragjelet.Anleggsarbeidiforbindelsemed<br />
småkraft.<br />
<br />
23T1008Rastalii,Voss.Imøtemellommykeoghardebergarterer<br />
landformenenskarpskåren,brattoglukkaVforminedredel,med<br />
mindrefallilengderetningen.Bratteskogkleddedalsiderover.<br />
<br />
23T1010 Jordalsgjelet, Voss. En svært skarpskåren Vform. Typisk<br />
tilpassningsgjelmedstorformafjellveggerrettnedmotelvebredden.<br />
Etfrådendeelveløputenpauser.Veivekslermellomtunnellogåpen<br />
eksponertplassering.<br />
<br />
23T1006 Austdøla, Ulvik. LO ligger trangt inn mellom storforma<br />
fjellmassiv på begge kanter. Enorme fjellvegger og bratte dalsider<br />
medstorerasmarkerstårfaretruendenedfraallekanter.Tilkomstvei<br />
tilreguleringsmagasinenetilhøyreibildet.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side82
Landskapstype:22T05Elvegjel<br />
Landskapsregion22YtrefjordbygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>13landskapsområderiLR22<br />
<br />
10landskapsområderiLR23(23T10)<br />
BE<br />
TYD<br />
NIN<br />
G<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Småskala<br />
*Markert<br />
*Vform<br />
*Gjel<br />
*Lukkaog<br />
innestengt<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Flågog<br />
berghamrer<br />
*Aktiveskred<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fosserog<br />
stryk<br />
*Sidefosser<br />
*Storekulper<br />
VEGETASJON<br />
*Frodig<br />
*Sjeldne<br />
naturtyper<br />
*Fossesprøyt<br />
soner<br />
<br />
Landformenelvegjel,finnesistoremengdergjennomhelefylket.Elvegjelsominneharenstørrelse<br />
og utforming som gir selvstendige og isolerte landskapsrom og hvor de innehar en topografisk<br />
funksjonellbetydningsombindeleddmellomtoLTellerLO,erhertattutsomegenLT.Demange<br />
elvegjelsomliggernedetterdalogfjordsideneerikkeklassifiserttilenLT,dadeutgjørmeråpne<br />
enheter og er deler av et større landskapsrom. Disse mindre elvegjelene inngår som<br />
egenskap/komponentsdeltilstorskalaLTsomfjorderogdaler.<br />
<br />
Tiltrossforlukkaogoftevisueltisolertelandskapsrom,erLTetsentralogtypiskkaraktertrekkfor<br />
heleLR22og23.FellesforalleLOeratdeliggersominngangsportalerelleravslutningermellom<br />
mer storskala LT’er. Elvegjelene er knyttet til to sentrale topografiske lokaliteter; Typiske<br />
tilpasningsgjelmellomlågfjellsdalerogstorformadalogfjordsystem,ellerdjupskårnegjel/canyon<br />
somdannerovergangermellomstorformainnlandsdalerogelvedaler.Hovedformenerenskarpog<br />
markertVform,medvarierendegradavnedskjæringiselveelveløpet.Detrangetilpasningsgjelene<br />
ligger nedsenket mellom høye fjell, hvor det dyptskårne gjelet ligger med vertikale fjellsider og<br />
danneretviltogintenstlandskapsrom.Gjeletharetmarkantogbrattfallgjennomlengdeprofilet,<br />
med flere trinn og knekkpunkter med større og mindre fossefall (eks; 22T0502, 03, 11, 12, 13 og<br />
23T1006, 10) I de mer dypskårne canyonformene er landskapsrommet litt mer åpent og<br />
tilgjengelig.Lengdeprofiletharmindrefall,menelvakasterseglikefulltnedetterogvekslermellom<br />
trang og buldrende passasje inn mellom bratte stup og fjellvegger, og mer åpne strekk med store<br />
stryk(eks;22T0508og23T1001,08og09).<br />
SmåformenegirLTetviltogsæregentpreg.Brattefjellvegger,berghamrerogstupstårnedmotelva<br />
fra begge sider. Blankskurte flåg, omkranset av bratte, skogkledde rygger står rett ned mot gjel<br />
botnenoggiretvariertogviltpreg.Storeforekomsteravskredmateriale,bådeiformavløseblokker<br />
ogsteinpåframspringoghamrer,ogstoreskredvifternedielvene,vitneromaktiveskredprosesser.<br />
Elvebunneneroftefyltmedstorerasblokker.Småformenegiretsterktinntrykkavdynamikkoglivi<br />
landskapet.<br />
Elva forsterker de dramatiske småformene med bevegelse og dramatikk. Selve elveløpet ligger<br />
nedskåretiberggrunnenogfallernedettergjennomfleretrinnmedstoreogbreiefosser,ogkorte<br />
partier med buldrende stryk i mellom. Flere steder har elva gravd frem store kulper, hvor vannet<br />
samlersegienlitenpause,førnestestrykogfossefall.Oppeifjellsidenefallerfleremindrefosserog<br />
småsmeltevannsbekkernedettermothovedelva.Vannføringenielvaeravgjørendeforopplevelsen<br />
og intensiteten i landskapet. Flere av LO er påvirket av vannkraftregulering med påfølgende<br />
reduksjonivannføring.<br />
VegetasjonsbildetersværtvarierteogliteensartetgjennomLT.Fellestrekkeratdeflesteavgjelene<br />
generelt er svært frodige og har et stort vegetasjonsmangfold. Nede i gjelene er luftfuktigheten<br />
stabilthøy.KombinertmedstadigtilførselavmineralerfraaktiverasmarkerfårLTsæregneogofte<br />
sjeldne naturtyper. Fossesprøytsoner og bekkekløftsamfunn er sentrale og viktige naturtyper som<br />
finnes i flere av LO’ene. Skogsbildet er svært variert. I de bratte tilpassningsgjelene dominerer<br />
vierkrattoghøgstaudeskognedelangselven.Demeråpnecanyonformeneliggerstedvisstorefelt<br />
mededelløvskog.FellesfordeflesteavLO’eneergjelogdalsidermedtildelstettogstorvokstskog<br />
avbjørkogosp.Seljeskogoggråorstårinedredelerigroverasmarker.Oppepådebareberghyllene<br />
ogflågbiterfuruasegfast.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side83
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Riksveier<br />
*Tog<br />
*Høgspenn<br />
*Småkraft<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Godhelhet<br />
*Dramatikk<br />
*Høy<br />
intensitet<br />
*Isolert,men<br />
tilgjengelig<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Finnesikke.<br />
Til tross for LT særdeles utilgjengelige landform, går flere sentrale ferdselsveier gjennom flere av<br />
LO’ene. Dette gjelder der LT ligger i forbindelse med de sentrale dalfører. Både Bergensbanen og<br />
riksvei 7, går gjennom hvertsittLO(23T1008og01).Med kraftutbygging erflereavLO blitt mer<br />
tilgjengeligmedtilkomstveieroppgjennomgjelene.Disseerofteenseverdighetisegselv,derde<br />
snorsegoppetterberghylleneoginnismåtunneler,oppmotkraftmagasineneifjellet.Ellerserdet<br />
litenbebyggelseoganneninfrastruktur.EnkelteavLOhartilrettelagteutkikkspunktograsteplasseri<br />
tilknytning til veiene. I de LO hvor hovedveiene går, ligger det også større og mindre linjespenn.<br />
NoenLOharhøyspennpåtversavgjelet.Detteharenstørrenegativvisuellinnvirkning,linjersom<br />
liggerlangsetterdalen.LikevelinneharflereLOetviltogurørtpreg.LTerhøyaktuelliforbindelse<br />
medsmåkraftutbygning,ogflereLOerunderutredningforsmåkraftogienkelteerutbygningigang.<br />
LT’ensisolertekarakter,gjøratslikeutbygningerkanfåstorinnvirkningpådetvilleogurørtepreget.<br />
Det LT mangler i størrelse og utstrekning, tar den igjen på utforming, dramatikk og inntrykksstyrke.<br />
ElvegjeleneenavdefåLT’enei<strong>Hordaland</strong>sominneharensåstorgradavdramatikkogintensitetisolerttil<br />
de enkelte LO. Landskapskarakteren ligger i samspillet mellom komponentene uten påvirkning av<br />
tilgrensendeLT.Etdyptgjel,markertesmåformerogenvillogbrusendeelvgirensamlethelhet.<br />
<br />
Opplevelsenavetviltogstedvisurørtlandskapersentralt.InneiLO’enegirdenumiddelbarenærhetenog<br />
kontaktenmedallelandskapskomponenteneenintensitetogdramatisklandskapsopplevelse.IdeLOdetlar<br />
seggjøreåkommeinnognedi,fårmanstraksenfølelseavfare:Aktiveskredprosesser,truendesmåformer<br />
medberghamrer,overhengendestup,blokkerograsurergirtydeligesignaleromåferdesmedvarsomhet.<br />
Detkonstantebrøletfraelvaforsterkerdenneintensiteten.<br />
<br />
Til tross for sin tilbaketrukkede og isolerte plassering er det en sentral og fremtredende landskapstype<br />
gjennom store deler av <strong>Hordaland</strong> i LR 22 og 23. Med sin ville og dramatiske karakter er LT, en stor<br />
attraksjonogmedsintilgjengelighetogsåenstorogletttilgjengeligseverdighet.FlereavLOinneharviktige<br />
identitetsskapendekvaliteter,medstorformidlingsverdibådenaturhistorisksåvelsomkulturhistorisk(vei<br />
historieetc.).<br />
LR23:23T19Elvegjel(10LO)<br />
<br />
LTliggermednestenlikfordeligavLOmellomLR22og23,oginneharlitenregionsspesifikkevariasjoner.<br />
Mindreforskjellerigeologiogutformingkanlikevelseesiutvalget;<br />
<br />
Grunnfjellsbergarter dominerer berggrunnen i LR 22, og hvor flere av LO er knyttet til sprekk og<br />
forkastningssoner,ogharetrettlinjetogbrattfallilengdeprofilet.Demeråpneogmindrebrattecanyon<br />
formene i LR 23, ligger i områder med mer komplekse og varierte geologiske soner i møte mellom<br />
kambrosiluriske bergarter og skyvedekker av grunnfjell. Her har elvene gravd seg jamt nedetter, langs<br />
svakhetssoneriberggrunnen,oggjelenegårmerisikksakkmedetjevntogslaktfallilengdeprofilet.(23T10<br />
01Tokagjelet,08Rastaliiog09Strandaelvi).<br />
_<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side84
3.6.3 Landskapstype:22T07StorformafjordvendteUdaler<br />
<br />
22T0702 Åmvikedalen, Kvinnherad. Små bygdeveier forbinder<br />
grendene opp gjennom dalføret. Veksling mellom beitemark og<br />
fulldyrka grasmark er typisk og kommer godt fram i<br />
vegetasjonsbildet.<br />
<br />
22T0702 Åmvikedalen, Kvinnherad. Dalen munner direkte ut mot<br />
fjordsiden med en åpen og brei dalmunning i mellom alpine<br />
fjellmassiv.<br />
<br />
22T0701Uskedalen,Kvinnherad.Åpenogstorskaladalmunningut<br />
mellomalpinefjellmassiv.Terrasertebreogelveavsetningermed<br />
storejordbruksarealer.<br />
<br />
22T0701 Uskedalen, Kvinnherad.Store svaflater og fjellvegger av<br />
blankskuretgranittståristerkkontrasttiletåpentogroligdalfør.Ut<br />
dalførethvorTysnesøyaskimtesibakgrunn.<br />
<br />
22T0702 Åmvikdalen, Kvinnherad. Hele den flate elvesletten i<br />
dalbunnen er dyrkamark. Tett skogsvegetasjon med lauvskog og<br />
platefeltoppetterdalsidene.<br />
<br />
22T0704 og 05, Rosendal og Melsdalen. Kvinnherad. Felles<br />
dalmunning.Enmosaikkmedgrasmarker,kantvegetasjon,plantefelt,<br />
smågrenderogtettstedsbebyggelse,ertypiskforelvesletteneiLT.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side85
Landskapstype:22T07StorformafjordvendteUdaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>7landskapsområderiLR22<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Uform<br />
*Storskala<br />
sidedaler<br />
*Breiogslak<br />
dalbunn<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Kvartægeo.<br />
*Avsmeltnings<br />
former<br />
*Randmorener<br />
*Flyttblokker<br />
*Terraserte<br />
elvesletter<br />
*Storskala<br />
elvesletter.<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Hovedelv<br />
*Fosser<br />
*Sideelverog<br />
<br />
StorformafjordvendteUdalererutypiskfor<strong>Hordaland</strong>fylke,menersværtvanliginordligdelavLR<br />
22,iSognogFjordaneogspesieltiMøreogRomsdal.LTliggerideflestetilfellerisammenhengmed<br />
alpinefjell,hvordaleneliggerutmotfjorderogmedstørreogsammenhengendealpinefjellmassivi<br />
mellomdalene.DissekaraktertrekkeneerspesielttydeligiSunnmørsalpeneogfinnesellersilandeti<br />
tilknytningtilstørrealpinefjellmassivsomf.eksLyngsalpeneinordTroms.Landformenharutviklet<br />
seggjennomistidene,bådeavdenstoreinnlandsisenspåvirkning,oggjennomlokalglasiasjonfrade<br />
alpine fjellene omkring. LT ligger i områder med harde grunnfjellsbergarter av granitt og gneis og<br />
skillersegfradeflesteandredalsystemifylketmedensærdelesrenskårentopografi,ogvedatde<br />
ikkeerhengendesidedaler,menmunnerdirekteutisidenavfjordenheltnedmotfjordkanten.<br />
<br />
Skiller seg fra fjorddalene (23T04), med en større og åpen innramning og med god kontakt med<br />
fjordenutenfor.Destorefjorddaleneermunneralltidutimotfjordbotnogliggeri<strong>Hordaland</strong>med<br />
storefjordvatnlikeinnenfordalmunningen.<br />
<br />
ILR22liggerLOsamletpåvestsidenavFolgefonnshalvøya,ogertydeligelandformerderdemunner<br />
direkte ut i fjordsiden, i mellom storforma og alpine fjellmassiv. LO 01 Uskedalen og 02<br />
Åmvikedalen,erdesentralereferanseområdeneforLT.Herstarterdalførenemedenåpenogbred<br />
dalmunningutmotfjorden.Enåpenogsærdelesjevnkonkavformpregerhelelandskapsbildetopp<br />
gjennomdalene.Dalbunnenervidogmedslakstigningbådeilengdeogtverrprofilet.Dalsidenehar<br />
enjevnovergangfradalbunnen,førhelningenrasktbrattertiloggårovermotvertikalefjellvegger<br />
ellerbratteskogslier.DennehomogeneformstrukturenerdetsentralekaraktertrekketvedLT,men<br />
variererisammenhengideforskjelligeLO’ene.<br />
Et sammenhengende løsmassedekke av tykke moreneavsetninger er vanlig gjennom hele LT. Opp<br />
gjennom dalførene ligger skoleeksempler på forskjellige kvartærgeologiske avsetningsformer fra<br />
sisteistid.Dalmunningeneerdekketmedtykkeelveavsetningermedgrusogsandoglikeinnenfor<br />
ligger store terrasserte randdeltaer med bre og elveavsetninger fra da fjorden stod lengre opp. I<br />
enkelte av dalene kan man tydelig lese landskapets historie, ved å følge sporene fra<br />
tilbaketrekningenavinnlandsisenoppetterdalen.(eks;01,02,03,07).Randmorener,sidemorener,<br />
breelvterrasser,avsmeltningsmorenerogstoreflyttblokkerogåpneblokkmarkerervanligeoggodt<br />
synligesmåformer.Itilleggliggerdetstedvismindrerandmorenerfrademangelokalebreenesom<br />
har ligget ut fra de alpine fjellmassivene. I LO 07, Bondhusdalen får man bokstavlig talt en<br />
direkteoverføring av avsmeltningsprosesser i møte med Bondhusbreen, som i dag er i<br />
tilbaketrekning.<br />
<br />
ItilleggtildereneglasialeavsmeltningsformeneharLTenrekkelandformersomgirsterkeinntrykk.<br />
I tilknytning til de tilgrensende alpine LT, ligger dramatiske og bratte fjellvegger, overhengende<br />
hamrer,blankskurteogstorskalasvasiderogbrattegjelogrennersomsamletdannerendramatisk<br />
innramming.Demangestoreskredvifterogurerharstedvisimponerendedimensjonerogvitnerom<br />
etfremdelesaktivtformdannendelandskap(eks;06,07).<br />
Elverersentralelandskapskomponenterialledalene,medsideelverogfossefallsomsamlersegiet<br />
felles elveløp. I motsetning til de fluvialt utforma elvedalene, med elver som slynger seg i store<br />
meandreneddalen,rennerelveneiLTherietmerrettlinjaoguavbruttløp,derdegraversegnedi<br />
detykkemorenemassene.Kunidennedredelenmotfjorden,hvorfalletavtar,dannerdetseget<br />
mindresettavmeandersvingerførelvamunnerutifjorden.IgjenerdetLO06Ænesdalensomstår<br />
forunntaket,hvorelvaliggermedstoremeandreinedredel.Hererlengdeprofiletsværtjevnt,slik<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side86
ekker<br />
*Botnvann<br />
*Snø<br />
*Bre<br />
VEGETASJON<br />
*Sammenh.<br />
*Tett<br />
skogsbilde<br />
*Blandingssko<br />
g<br />
*Granplante<br />
felt<br />
*Edelløvskog<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Velholdt<br />
kulturlandskap<br />
*Småskala<br />
*Storskala<br />
*Kulturhist.<br />
kontinuitet<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Intensitet,<br />
bevegelseog<br />
dramatikk<br />
*Sterke<br />
kontraster<br />
*Kulturhist.<br />
kontinuitet<br />
<br />
<br />
<br />
atelvaikkeharklartågravesegnediløsmassene.Inneidalbotnenegårenkelteavvassdragenei<br />
stryk og småfosser over avsatser og mindre terskler (eks; 03, 04, 07). Store og mektige fossefall<br />
danner dramatiske avslutninger der de buldrer ned i dalbotn og tilfører enda større grad av<br />
bevegelse og liv i landskapsbildet. I LO med mellomstore og store botnvann ligger vannflaten og<br />
speilerdedramatiskeformasjoneneoggirentrolskstemninginnmotvannkanten(eks;01,05,06og<br />
07).Snøogstørresnøfonnerliggerlengeimangeavfjellsideneogsmeltevannsbekkerrennerbredt<br />
over svaflater, eller i mindre renner og skar. Inne i LO 07, Bondhusdalen, ligger Bondhusbreen og<br />
danneretsentraltblikkfangmedblåisogsprekkestrukturer.<br />
Storvokst og tett skogsvegetasjon preger store deler av dalsidene og dalbunnen der det ikke er<br />
jordbruk. Her veksler det mellom furuskoger, blandingsskog, bjørkeskoger og edelløvskog.<br />
Morenejordidalbunnenogdalsidermeddypvitringsjordgirgodnæringstilgangoggrobunnfortil<br />
dels svært frodig og tettvokst vegetasjon. I sydvendte sider er det flere steder et stort innslag av<br />
edelløvskogsomkangålangtoppetterdalsidene.Demestframtredendetreslageneeralm,askog<br />
noelind(eks;01,02,03,04,07).Bjørkeskogerstårstorvokstogtettiøvredeleravdalene.Oppeide<br />
brattedalsideneliggerspredtegrasmarkermellomblokkmarkogiåpneskredfár.Sammenhengende<br />
og storvokst furuskog finnes kun i 06,Ænesdalen. Flere LO har aktiv skogsdrift og dalsidene står i<br />
mosaikk med plantefelt av forskjellig typer gran, lauvskog og hogstflater. Myr og våtmark er lite<br />
representertogfinneskunitilknytningtilmindrevannogflateriøvredelavdalene.<br />
Det ligger dyrka mark i store deler av dalene med unntak av LO 06. Jordbruksområdene ligger<br />
hovedsakelig i den åpne nedre delen av dalene. Et velholdt kulturlandskap med en mosaikk av<br />
åkerteiger, kantvegetasjon, elveløp, gårder og grender og små bygdeveier, står mot en når man<br />
entrerinniLO’ene.Gårdsbrukenevariererframoderneintensivedrevnegårdermedstoreenheter<br />
tilgårdermedtradisjonelldriftogsmåteiger.Teigeneeristorgradgrasproduksjon.Nedeideåpne<br />
dalmunningene ligger et svært spesielt terrassert landskap hvor gårdene ligger oppe på de flate<br />
bøene,adskiltmedsmåbratteavsatsernedetterdalen.Skogsdriftervanligiflereavdalførene.<br />
FlereavelveneerpåvirketavvannkraftreguleringutenforLO’ene.IenkelteLOerdettesværttydelig<br />
medperiodevislavvannføringenbådeihovedelvaogenkeltesentralefossefall(07).KunetLOhar<br />
synlig fysiskinngrepfravannkraft,iformavrørgateinnei dalbotn(04).Storeoverførselslinjerfra<br />
kraftproduksjon iBlådalsvassdraget, går gjennom de to sørligste LO, og preger landskapsbildet<br />
gjennom de åpne dalene. Det meste av bebyggelse er knyttet til jordbruk og har en harmonisk<br />
framtoningietsammenhengendekulturlandskap.Ideøvre og mindrejordbrukspregadalbotnene<br />
ligger støler og enkelte hytter. Mange av stølene er velholdte. Skogsbilveier godt synlig i flere av<br />
dalsidene.(01,02)<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
TiltrossforetlavtantallLO,erdetlikefulltensentralogkaraktersterkLTiSunnhordaland.Samspillmellom<br />
etvilt,lukkaogdramatisklandskapsbildetinneidalbotneneogdetåpnevidstrakteutsynetutmotfjordene<br />
girenstorvariasjoniopplevelsene,gjennomlandskapsrommene.<br />
<br />
Enkelte LO, har en mer markert botnavslutning og tiltagende Vform i øvre del av dalføret (eks; 03, 07).<br />
LikevelharalleLO’enefellestrekkienåpenogbreddalmunninglikeutisidenavfjorden.Etslaktogbredt<br />
dalføreogåpneogbreiedalmunningermedstoreelvesletter,dannerengodsammenhengmellomLO.De<br />
storformaalpinefjellmassivsomdanneromrissettilLO’ene,bidrarsterkttillandskapskarakterenmeden<br />
solid tilførsel av intensitet og bevegelse. Det til dels sammenhengende kulturlandskapet ligger med store<br />
bølgendelinjeføringerlangsdalbunnen.Vegetasjonsbildetogjordbruksmarkermedmarkertekantsonerog<br />
teiger,harstorselvstendighetilandskapetogdannerensterkkontrasttildetdramatiskeomrisset.<br />
Gravhaugerfravikingtiden,kvernsteinslokaliteterfranyeretid,ogsentralekulturmiljø,vitneromenlang<br />
kulturhistoriskkontinuitetgjennomlandskapet.<br />
<br />
Vekslingen mellom ro og bevegelse i landskapsbildet og fremtredende kulturelementer er sentral for<br />
landskapskarakterenogskaperstorvariasjon.<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side87
3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler<br />
<br />
<br />
22T0921Hellandsdalen,Modalen.Botndalsommunnerdirekteut<br />
mot elvedalen. Tilkomstvei til reguleringsmagasin, slynger seg<br />
oppetterfjellryggen. SWB.<br />
<br />
22T0920<strong>Fjell</strong>kleivane,Modalen.Trinnbotnermedbotnvannmellom<br />
brattefjellveggeroppmotlågfjella.<br />
22T0918 Mysterstølen, Vaksdal. Hengende botndal ut mot<br />
fjordbotn av Eidsfjorden. Åpen dalmunning med stryk og fossefall.<br />
vekslingmellomskogkleddedalsiderogsvaflater.<br />
22T0916Lauvdalen,Voss.Smalbotndalmedenbratteogmarkerte<br />
botnvegger. Beite holder vikratt og einer nede og gir et frodig<br />
grønnskjærendegrasdekke.<br />
<br />
<br />
22T0908Torsnesvatn,Jondal.Langsmaltbotnvanndannergulvflata<br />
mellomstupbratteflågogfjellvegger.Folgefonnaibakgrunn.<br />
22T0909 Breidsete, Jondal. Markert hengende dalmunning. Tett<br />
lauvskog.Stølinedredel.Stølsvollenbærerpregavlitebeitebrukde<br />
sisteårene.Einerogbuskertrengerinnfradalsidene.<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side88
Landskapstype:22T09Botndaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>25landskapsområderiLR22<br />
<br />
07landskapsområderiLR23(23T11)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Kortedaler<br />
*SmalUform<br />
*Botn<br />
*Trau<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Skred<br />
materiale<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger,<br />
stupogstore<br />
svaflater.<br />
*Renner<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Botnvann<br />
*Elver<br />
*Fosserog<br />
stryk<br />
*Små,urørte<br />
elvevifterog<br />
deltaflater<br />
<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Bjørkeskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
Skog<br />
*Åpen<br />
furuskog<br />
*Vierkratt<br />
<br />
<br />
VanligLTgjennomheleLR22.LiggerideflestetilfellertilgrensendemotLR15og17.Botndaleneer<br />
fordeltmellomtoforskjelligetopografiskelokaliseringer,menblirklassifiserttilenlandskapstype,på<br />
bakgrunnavsammenhengihovedformoglandskapsopplevelse.HovedtyngdenavLOliggeroppei<br />
sidene av større dal og fjordsystemer. Botndalene er små, hengende daler, med en åpen<br />
dalmunning ut mot store landskapsrom nedenfor. Et mindre antall ligger med en smal og bratt<br />
inngang,oppfraendenavstørreelvedalerellerlågfjellsdaler(eks;06,11,15,16,17,25).Dettypiske<br />
karaktertrekketerensværtjevn,konkavlinjestruktursomgirensamlenderomopplevelsegjennom<br />
heleLO.Dalbunnenvariererfraveldigslakogtilnærmetflatlikeiinngangen,medtiltagendestigning<br />
gjennomlengdeprofilet,tilbratteogsmaleinngangermedjevnbrattstigninginnmotbotnveggen.<br />
Denindredelenavdalenvekslermellomensmal,trangogbrattbotntilmeråpenogflatbotnmed<br />
trauformmedjevntbrattebotnvegger.<br />
I det svært bratte landskapet dominerer skredavsetninger. Store aktive skredvifter ligger oppe i<br />
dalsideneogstorerasurerogblokkmarkliggereksponertiovergangenmellomdalbunnenogsidene.<br />
Langselveneogiselveelveløpetliggeroftestorerasblokker.Dalsideneharjevntovertykkedekker<br />
avskredavsetninger.Avmorenematerialeerettyntdekkemestvanlig,menenkelteLOhartildels<br />
tykkeogstoreavsetningeridalbunnenogutmotdalmunningen.Idedalenedervassdragetharen<br />
vissutstrekningliggermindreelvevifterutibotnvannene.Debrattedalsideneliggermedtildelstett<br />
vegetasjon, gjennomskåret av store skredfár og renner. Storforma svaflater og berghamrer øker<br />
gradvis den vertikale intensiteten oppetter dalføret. Selve botnveggen avslutter landskapsrommet<br />
medmarkerteogstorformafjellvegger.<br />
Vannforekomstenevariererfrakorte,menstrieelveløptilmertypiskebotnvannmedmindreelveløp<br />
inn mot vannflaten. I LO med jevnt stigende helning gjennom lengdeprofilet, samler utallige<br />
sidebekker og fosser fra dal og botnsidene seg i et felles elveløp. Her dominerer elvene i<br />
landskapsopplevelsen, der de bryter seg gjennom de grove løsmassene med store steiner og<br />
rasblokker, og kaster seg i farlig fart over åpne bergflater og små daltrinn. I vårløsningen tilføres<br />
landskapsbildet ekstra grad av intensitet, med mengder av små og store fossefall i dalsidene og<br />
botnveggene.ILOmedenstørretrauutformingidalbunnen,liggersmåtilmellomstorebotnvannog<br />
gir en roligere og mer variert landskapsopplevelse i møte mellom vannflata og de bratte<br />
botnveggene.Nedmotvannflatarennerelverikorte,roligeløpmedsmåmeandereovermyrflater<br />
ogdannersmåforgreinaelvevifterutmotbotnvannene.Mangeavdissevannmiljøenerepresenterer<br />
urørteogharmoniskelandskapselementmedstoropplevelsesverdi.EnkeltLO,knyttettilhardereog<br />
homogene grunnfjellsbergarter, har typiske trinnbotner som ellers er mer vanlig for LR 15 og<br />
botnvanneneher(15T02).Desmåbotnvanneneliggernedsunketiensværtjevntrauform,plassert<br />
etter hverandre gjennom dalen. Vannflata utgjør ofte eneste horisontale flate i landskapsrommet<br />
(Eks;06,17,18,20,24).<br />
De aller fleste av LO ligger opp mot større fjellområder og øvre del ligger over skoggrensa.<br />
Bjørkeskog dominerer gjennom nedre del av dalene og står tett og stedvis storvokst i dalsidene.<br />
Lengre opp mot skoggrensa ligger mer åpen fjellbjørkeskog iblandet spredt furuskog. Opp mot<br />
botneneoglangsetterflateridalbunnenliggermindremyrermedtynnetorvdekker,hvorsmåvokst<br />
fjellbjørk ogenkelttræravfurugirettypisklågfjellspreg.Derhvor gjengroingenavstølsområdene<br />
ikke har kommet for langt finnes forskjellige vegetasjonstyper knyttet til beitemark. Einerkratt er<br />
vanliginnmotbeitemarkerogtargradvisoverideslakestedeleneavdalsidene.ILO’erhvordalen<br />
strekkersegfraennedredelmedfjordkontaktogoppmotfjellet,ernedredeloftesværtfrodige<br />
medtettvegetasjonavstorvokstbjørkeskog,osp,gråorogselje.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side89
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Beitemark<br />
*EnkelteLO<br />
medaktiv<br />
stølsdrift<br />
*Støleriforfall<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Infrastruktur<br />
tilvannkraft<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Isolertog<br />
stedvisurørt<br />
*Lang<br />
brukstradisjon<br />
*Kulturmiljøi<br />
forfall<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Kun et fåtall av LO har aktive jordbruksarealer. Dette er småskala jordbruk oftest med et enkelt<br />
gårdsbruk med mindre åkerlapper for grasproduksjon (eks; 13, 14). Hovedformen gir lite grunnlag<br />
for dyrka mark, med bratte og ulendte dalbunner, og der hvor flatene har en viss størrelse er<br />
løsmassene grove og lite egnet for modere jordbruk. I tillegg har kun et fåtall LO veiforbindelse.<br />
TradisjoneltharflereLOhattaktivstølsdriftogenkeltefastebosetningerheltframmotnyeretid.<br />
Bosetningene var småskala gårdsbruk, med kombinasjon av sauehold og jakt. Stølene var<br />
tradisjonelle vestlandske sommerbeiter med sau og fedrift. I enkelte LO blir disse tidligere<br />
bosetningsogstølsmiljø,holdtihevdmedenkelteaktivestølerellervedfritidsbruk.Enkelteeridag<br />
framhevet som viktige kulturminner med fredningsstatus (eks; 09). Likevel er en stor del av disse<br />
historiskebosetningogstølsmiljøeneflerestederiforfall.<br />
Vannkraftutbygging,overførselslinjerogveianleggopptilkraftmagasin,erdemestvanligetekniske<br />
anlegg.Derdisseerrepresenterthardepgaavdenhomogeneformstrukturenidalenestorvisuell<br />
påvirkning. Likevel er dette en av de LT med stor grad av urørthet, og flere LO fremstår med et<br />
helhetlignaturpregutensærliggradavkulturpåvirkning(eks;03,04,05,11,17,20).<br />
DensamlendeoghomogenehovedformengirengjennomgåendegodsammenhengoghelhetiLT.Kunet<br />
fåtall LO har mindre variasjoner hvor dalføret ikke har samme rettlinjede struktur og dermed gir mindre<br />
isolerterominneforLO.LTvarierermellomstorgradavurørthetogisolertenaturmiljøtilLOmedenlang<br />
kulturhistorisk brukstradisjon. Samspillet mellom isolerte og dramatiske landskapsrom og små kulturmiljø<br />
girenstoropplevelsesverdi.Flereavdissekulturmiljøeneforsvinnergradvismedgjengroingavbeitemark<br />
ogforfallavbygningsmiljø.Slikefaktorergirennegativlandskapsutvikling,ogredusererbl.aforståelsenav<br />
stølenestilknytningogutnyttelseavdesmådalenesressursgrunnlag.Slikekulturmiljøkanhaetpotensiali<br />
undervisningogturismefordeenkelte<strong>kommune</strong>r.<br />
<br />
De aller fleste LO ligger uten visuell kontakt med fjord og kyst, og hvor det er samspillet med LR 15 og<br />
tilhørende LT her, som har størst betydning for landskapskarakteren. Dette går igjen både i<br />
vegetasjonsbildetogiselvelandskapsbildet,hvordebrattebotnveggerogstedvismarkertefjelltoppersom<br />
dannerendramatiskinnramming.<br />
<br />
LR23:23T11Botndaler(07LO)<br />
<br />
SkarpskårnebotndalererliteutbredtiLR23i<strong>Hordaland</strong>fylke.DetlaveantalletertroligikkeettypiskforLR<br />
23somhelhet.LTharhøyrepresentativitetiovergangenmellomfjordogfjell,ogstoredalerogfjelllengre<br />
nordiLR23,iSognogFjordaneogiMøreogRomsdal.DenlaveantallLOi<strong>Hordaland</strong>,hengertroligmer<br />
sammenmedatLR23her,harstørstutstrekningmedunderregion23.5Voss.<br />
<br />
UnderregionenpregerenstordelavLR23i<strong>Hordaland</strong>.Detoverordnalandskapetergjennomgåendemer<br />
åpent og storforma og uten de korte og bratte helningsgradientene mellom dal og fjell. Store arealer<br />
domineres av myke og sedimentære bergartene og gir mer åpne, slake og storskala dalformer mellom<br />
fjellmassiveneher(eks;23T06Storformalågfjellsdaler).<br />
<br />
LOharenmindrehelhetenniLR22.Bådefjordkontaktoginnland.Ogsåmindrehelhetihovedformender<br />
LO mot sør ligger i grunnfjell med skarpskårne og typiske botndaler, mens nordlige LO ligger med mer<br />
ujevneogoppstykkededalsider.EnkelteavLOerlikevelsværtfremtredendeogkaraktersterkeLO.23T11<br />
02BuerdaleniOdda,harentrangogtilnærmetvformidalbunnogstorformaogspektakulæredalsider.<br />
InnerstliggerdalbotnmedbrefallenefraFolgefonnadannerendramatiskogintensavslutning.<br />
<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side90
3.6.5 Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler<br />
<br />
<br />
22T1028Otterstadstølen,Modalen.Storefjellryggerstrekkerseginn<br />
iLO.Tettbarskoginedredel.Åpneroligeelvesletterogmerdype,<br />
rettlinjedeløp,iøvredel.<br />
<br />
22T1020Edal,Voss.Aktivbeiteholdereinerogviekrattnedeoggir<br />
flott grønnskjær i fjellsidene. Rettlinjet elveløp i de tykke<br />
løsmassene.<br />
<br />
22T1022Norddalen.ÅpenogbreiUform.Grasmarkogbeitemarker<br />
ertypiskkaraktertrekkiflereavLO’ene.Tettfjellbjørkeskogi<br />
dalbunnenogspredtfuruoppoverdalsidene.<br />
<br />
22T1009 Kvanndal, Fusa. Stor og brei dalhylle med slak uform ut<br />
motdalmunningen.<br />
22T1007 ØvreKrossdal, Jondal. Vekslende dalsider hvor slake<br />
fjellryggerstårinnilandskapsrommet.Jordbruksmarkinedredelog<br />
småbeitemarkerogmyrflateriøvredel.<br />
22T1005 Røyrvikbotn, Kvinnherad. Mindre vannflater danner<br />
harmoniske og rolige rom, mellom bratte fjellsider. Liten deltaflate<br />
kleddmedtettfjellbjørkutivannet.<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side91
Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>29landskapsområderiLR22<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*BreiUform<br />
*Hengedaler<br />
ogstorforma<br />
dalhyller<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Skredavset.<br />
*Store<br />
flyttblokker<br />
*Skar<br />
*<strong>Fjell</strong>rygger<br />
*Avrunda<br />
fjelltopper<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Storebotn<br />
vann<br />
*Hovedelv<br />
*Bekker<br />
VEGETASJON<br />
*Frodig<br />
*Blandings<br />
skog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørkesko<br />
g<br />
*Furu<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
Mellomstore sidedaler og dalhyller. De fleste steder klar uform, med lang og åpen dalbunn som<br />
faller slakt ned mot elvedaler eller fjordene. Skiller seg fra botndalene (22T09), med en åpen<br />
hovedformogmindremarkertformstrukturoglinjer.AlleLOliggertilgrensendeoppmotdestore<br />
fjellområdeneiLR15.<br />
<br />
LO fordeler seg på to hovedformer opp fra sidene til fjord og elvedalene. Den ene er typisk<br />
hengendedaler,medenjevnogbreddalbunnogtydeligUprofil(eks;03,04,05,19,20,28).Den<br />
andreerstorformadalhyller,sommedsinstørrelseogutstrekningutgjørenkeltståendeLOhvoren<br />
åpenogeksponertflatestårutmotfjordenogdalennedenfor.DisseLO,smalnertilmedtiltagende<br />
Uform opp mot fjellet (eks; 02, 06, 09, 24, 25). Fellestrekk mellom de to hovedformene er at de<br />
liggersomstoreinnfallsportertilfjellområdene,hvornærhetentilfjelletersentralt.<br />
<br />
LTvariererihøydeoverhavetframellom3400mohnedeidalmunningentiloppmot8900mohi<br />
deøverstedeleneavdalbotn.<br />
Tilforskjellfrademindreogbratterebotndalene(22T09),ersmåformenehermindrefremtredende.<br />
De aller fleste LO, et sammenhengende morenedekke, stedvis med stor tykkelse og mektighet.<br />
RandmorenererspredtogikkelikevanligsomidehøyereliggendeogstorformalågfjellsdaleneiLR<br />
23.Demestframtredendesporenefratilbakesmeltingenundersisteistid,erstoreansamlingerav<br />
flyttblokker,somliggerplassertpåsmåforhøyningeravfastberggrunnnedeidalbunnen(eks;03,<br />
04, 05, 07, 22). Elveavsetninger med store grushauger er vanlig oppe til siden for dagens elveløp.<br />
Skredavsetninger og åpen blokkmark ligger spredt og i hovedsak i øvre del av dalen mot bratte<br />
dalbotner. Dalsidene er ofte slake og med en ujevn profil linje. Godt avrunda fjelltopper og slake<br />
fjellsiderogryggergirenåpenogroliginnrammingiflereLO.Mindreskarliggeroppeidalsideneog<br />
forsterkerdenujevnestrukturen.Dedannersmåovergangerfrahoveddalenmotdeåpnelågfjella<br />
ogplatåeneovenfor(15T06).EnkelteLOgrenseroppmotdestorformafjellmassivene(15T07),med<br />
markerte fjelltopper og fjellvegger som står fram i landskapsrommet og gir stor intensitet og<br />
dramatikk.<br />
Vann og vassdrag er en sentral komponent gjennom de aller fleste av LO’ene, men varierer i<br />
størrelseogintensitet.Åpneogstorebotnvannliggeradskiltmedtersklerimellom,sammenbundet<br />
avelvermedrettlinjedeløpgjennomdetykkeløsmassene.Nedeidalbunnensamlerutalligebekker<br />
ogsmåfossersegietfelleselveløp.Ienkelteavvassdragene,hvordalbunnenliggermedlangeflate<br />
partier, dannes korte strekk med meandrerende løp. Stedvis ligger deler av dalene med er<br />
landskapspregmertypiskforstørreelvedaler,hvorfjellryggersomstårnedmotelvaogdannersmå<br />
korteVformastrekk.Elveneavslutterbråttidalmunningen,hvordepressesgjennomelvegjel,eller<br />
fallerutmotfjordeneellerdestoreelvedaleneiåpnefossefallellerstryk.<br />
Ved inngangen til LO’ene ligger dalmunningen frodig med tett vegetasjon av blandingsskog med<br />
storvokst bjørk, rogn og osp. Videre opp gjennom dalføret blir skogen mer glissen, og<br />
fjellbjørkeskogen med en bunnvegetasjon av blåbærlyng er vanlig. Her veksler skogsbildet mellom<br />
tette klynger med fjellbjørk, som stedvis blir storvokst, og mer åpen og spredt fjellbjørkeskog<br />
iblandetfuruideøvredelene.Detteskogsbildetdanneretkarakteristiskmønster,hvorsmåvokst,<br />
mentettfjellbjørkeskogklerdalsideneogspredte,storvokstefurutrærståroppiteppetavfjellbjørk.<br />
Smågranplantefeltervanlignedeidalbunnen,ogstårtydeligfremimellombjørkeskogene.Naturlig<br />
granskog finnes spredt i enkelte LO og Norges vestligste naturlige granskog preger store deler av<br />
vegetasjonsbildeiLO28,Otterstadstølen.<br />
Detteerentenaktivejordbruksarealeroggårdsbruk,ellerstølsdriftogbeiting.Deåpneogstedvis<br />
vide dalbunnene med et godt dekke av næringsrik morenejord, danner grunnlag for flere små og<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
**<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side92
*Småskala<br />
*Støler<br />
*Beitemarker<br />
*Utmarksbeite<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Landbruk<br />
*Riksvei<br />
*Privateveier<br />
*Merka<br />
turstier<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Sentralt<br />
kulturpreg<br />
gjennomalle<br />
LO.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
mellomstorejordbruksarealer.EnkelteLOliggermedfleregårdsbrukinedredelavdalen,medåpne<br />
teigernedmotelvene.ItilleggharflereLOsmåskalajordbruksarealermedtypiskbrattlendteteiger<br />
forbeitingoggrasproduksjon.Husdyrholdervanligstedriftsform,ogsaueholddominerer.Pådefå<br />
aktivestølene,gårdetstorfepåbeite.Ideåpneogslakedalbotnenesetterbeitingettydeligpregpå<br />
fjellsidene. Frodige tepper med åpen grasmark danner et sterkt grønnskjær gjennom hele<br />
landskapsrommet i øvre del av dalførene. Her er det aktive jordbruket med å holde i hevd et<br />
tradisjonsriktlandskapoghindrerdalsideneiågrotilmedfjellbjørkogeinerkratt.<br />
Bebyggelsen ligger i hovedsak i nedre deler av dalen, med små gardsbruk og grender. Spredt opp<br />
gjennomdalføreneliggermindrestølsbygninger,oginnerst,ideåpnebotnene,erofteklyngermed<br />
velholdtestølsmiljø.Flereavdissestøleneeridagibruksomfritidsboligeroghytter.Hytterligger<br />
spredtogframtredendehyttefelterikkeutbredt.DeflesteLO’eneharveiforbindelseoghardermed<br />
godtilgjengelighettilfjellet.Idenedredelenegårriksveieropptilgrenderoggårdsbruk,mensdeti<br />
øvre del er private bomveier. Funksjonen som innfallsport til fjellheimen er framtredende flere<br />
steder.Parkeringererofteanlagtiendenavveieneideøvredalbotnene,ogherfragårfleremerka<br />
og populære turstier. Enkelte LO har et betydelig inngreps preg med store overføringslinjer og<br />
enkelteoppdemtevassdrag(eks;03,04,05)<br />
<br />
Hovedformen er fordelt mellom store dalhyller og åpne dalføre inn mellom fjellene og over de store<br />
fjordeneellerelvedalenenedenfor.LikefulltdannerLTengodhelhetgjennomvegetasjonsbildetogengod<br />
kontaktmeddeomkringliggendefjellområdene.<strong>Fjell</strong>eneerenviktigdelavlandskapsbildetogpregerhele<br />
dalføretbådepåinntrykkogklimatisk.<br />
<br />
LTliggererjevntfordeltfranordtilsøriLR22.Denfunksjonellebetydningenharhattlangkulturhistorisk<br />
tradisjon,hvorfjordbøndenehaddesommerbeiteroghentetressurserfragrasmarkeneidalene.Mangeav<br />
daleneharvelholdtekulturlandskapogkulturpregeteretavdesentraltkaraktertrekkenegjennomdealler<br />
flesteavLO’ene.<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side93
3.6.6 Landskapstype:22T12Storkuperthei<br />
<br />
<br />
22T1221Austlendingen,Lindås.<strong>Fjell</strong>områdeneliggereksponertmot<br />
fjordogåpenkystmotvest.Flateoglangstraktetoppområder.<br />
<br />
22T1209 Grønhaug, Kvinnherad. Storskala fjellplatå ut mot<br />
Hardangerfjorden. Ligger i et lavere høydenivå (7001100moh) enn<br />
fjellområdeneibakgrunnenmotFolgefonna.<br />
<br />
22T1202Håfjellet,Etne.Mykeresedimentærebergarter,giren<br />
smalereutformingutmellomfjordenogfjorddalen.Merdefinerte<br />
topperogslakeryggerogegger.Mersammenh.vegetasjonsdekke.<br />
<br />
22T1209 Grønhaug, Kvinnherad.Små og mellom store botnvann<br />
oppe på heiene. Avrunda og flate toppområder med en blotta<br />
berggrunn. Vegetasjons kun knyttet til helninger med tynt<br />
forvitringsmateriale.<br />
<br />
22T1206Skorafjell,Kvinnherad.Denblottagrunnfjellsoverflatenstår<br />
markant frem i mot fjorden. Store avrunda heier og slake botner<br />
mellom.<br />
<br />
<br />
22T1214 Våkefjell og 11 Daurmålsegga, Fusa og Kvam. LO’ene<br />
strekker seg ut langs to markerte fjellrygger adskilt av fjorden og<br />
fjorddaler.Folgefonnadekkerhelehorisontlinjaibakgrunn.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side94
Landskapstype:22T12Storkupertefjellheier<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>21landskapsområderiLR22<br />
<br />
6LOiLR23(23T12)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Paleisk<br />
overflate<br />
*Sammenh.<br />
storefjellplatå<br />
*Fjordog<br />
kystkontakt<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Bartfjell<br />
*Skarog<br />
dalsøkk<br />
*Åpnebotner<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Pytterog<br />
tjern<br />
*Botnvann<br />
VEGETASJON<br />
*Skrint<br />
*Grasoghei<br />
vegetasjon<br />
<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
LT ligger jevnt fordelt med enkeltstående LO gjennom LR 22 fra sør til nord i <strong>Hordaland</strong>. De<br />
storkuperte heiene er en vanlig LT gjennom hele LR 22. De vestlige deler av Ryfylkeheiene, i<br />
RogalandkanbetraktessomreferanseområdeforLT.Detteerstoreogvidstrakteflatersomdekker<br />
enstordelavdeytrefjellområdeneher.I<strong>Hordaland</strong>ogSognogFjordaneliggerLTmedspredteog<br />
enkeltståendeLOoghvordenvisuellekontaktenmedfjordeneogkystenmedåpenthavutenfor,er<br />
etsentraltkaraktertrekksomgirdeflesteLOetfraværavindrefjellpreg.LO’eneliggermellom600–<br />
1000moh.LTeråpne,ogpåoverordnanivågodtavrundafjellområder(paleiskeoverflate).Defleste<br />
av LO e0r knyttet til harde grunnfjellsbergarter av gneis og granitt og hvor sammenhengende<br />
toppområderliggermedjevneflateravbartfjell.IdetåpnefjordlandskapetstårenkelteavLOfrem<br />
somstorefestningeravgranittoggneis,hvoravrundafjellsiderogbratteblankskurtefjellveggerstår<br />
ned mot fjordene (Eks; 06, 09, 21). Oppe på heiene varierer terrenget mellom jevne og avrunda<br />
overflater, og med langstrakte toppområder. De sentrale toppområdene er sammenbundet med<br />
slakeforsenkningermedåpnedaldragogbotner.<br />
<br />
Smalerefjellheiersomstrekkerutmellomfjorderellerstørredaleravvikerfrahovedformen.Vestav<br />
Hardangerfjorden,ogiEtneliggersonermedmykerekambrosiluriskebergartersomhargittenmer<br />
langsmalutformingmedtydeligeredefinerttoppområdemedslakeryggerogegger(Eks;01,02,10,<br />
11,14,15).DisseLO’eneerklassifiserttilsammeLTpåbakgrunnavfellestrekkilandskapskarakter;<br />
deerenkeltståendeLO’ermedgodkontaktmotåpnefjorderogkystlinjer.<br />
EnoverflatemedblottetgrunnfjellpregerdetmesteavLO’enesarealer.Løsmassererkunknyttettil<br />
små forsenkninger eller åpne dalsøkk og da i hovedsak forvitringsmateriale. I overgangen mot<br />
fjordene strekker slake og svakt definerte daldrag seg inn mellom toppflatene, hvor dalbunnen er<br />
dekketmedettyntmorenedekkeogenkeltetynnetorvdekker.Denjevnetoppoverflatenbrytesopp<br />
av små dalsøkk og skar, som forvitrer ut langs sprekkesoner i berggrunnen. Markerte svaflater,<br />
klipperogsmåstupstårframlangsetterdalsøkkeneoggirheretkupertogenkeltestedervanskelig<br />
tilgjengelig terreng. Flere slake og åpne trau eller små skarpskårne botner ligger spredt oppe på<br />
heienemellomdeåpnetoppflatene,ogskaperstedvismindreisolerterom.<br />
Vannerenframtredendekomponentoppepådeåpnetoppflateneogheiene.Overflatenliggermed<br />
en mosaikk av blankskurte svaberg, snøfelt og små pytter og tjern. Utallige bekker sildre ned og<br />
samler seg i små og mellomstore botnvann. De åpne daldragene ut mot fjordene har større og<br />
langsmalevann,oftemedsmådeltaflateriinnløpetogenkeltemyrflaterisideneogvedutløpene.<br />
Herfradrenererroligesmåelverut,førdestyrteristrykogfossefallutavLO’eneognedmotde<br />
storedaleneellerfjordeneunder.<br />
Næringsfattige grunnfjellsbergarter gir et generelt tynt vegetasjonsdekke. Oppe på heien er<br />
vegetasjonenliteframtrendeneogkunknyttettilforsenkningerogsmåskar,hvorden liggermed<br />
små striper og flekker av snøleievegetasjon. Skråningene ned mot vannflatene har et mer<br />
sammenhengende,mentyntvegetasjonsdekkeavgrasogheivegetasjon.Ilavereliggendeogåpne<br />
daldragliggervierkratt,einerogspredtfjellbjørkoglyngvegetasjon.Stedvis,isydvendtelokaliteter,<br />
stårtettefeltmedfjellbjørkiovergangenmellomdalsideogbunn.DemerlangsmaleLO’enesom<br />
liggerisonenmednæringsrikekambrosiluriskebergarter,haretmervariertogsammenhengende<br />
vegetasjonsbilde. Her ligger toppområdene med heldekkende gras og lyngheier, stedvise myr og<br />
torvdekkerogtypiskekystplantersomheisiv,romeogposelyng.(Eks;01,02,10,11,14,15).<br />
Jordbruksmarkfinnesikke.EnkelteLOharmindrestøleriåpnedaleriutkantenavLO’ene,mendette<br />
erikketypiskforLT’en.<br />
BEBYGGELSE Det er generelt lite tekniske inngrep i LT. Linjeoverføringer krysser enkelte LO, men disse er her *<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
*<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side95
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
*Nærhettil<br />
fjordogkyst.<br />
REGIONS<br />
SPESIFIKKE<br />
VARIASJONER<br />
knyttettilforsenkningerogdaldragoghardermedmindrevisuellinfluens(eks;03,04,09).<br />
Landskapskarakterenssærpregeråpneogsmåogstorkuperteheiermedbølgendeogavrundaformer.Den<br />
jevne overflaten gir storskala og åpne landsskapsrom og en god kontakt med tilgrensende LT’er nede i<br />
fjordeneogdalene.Grunnfjelldominererberggrunnenoggiretskrintjordsmonnogtyntvegetasjonsdekke.<br />
LO’eneliggersomnaknegrantittfestningerovergrønneogfrodigefjordsider,ogstårmarkantframidet<br />
overordnafjordlandskapet.FradeflesteLOharmanetvidstraktutsynoverstoredeleravytrekystlinjeog<br />
langtinnoverdestorefjellområdene.Likevelkanmanoppleveetmerindrefjellpregnedeidemangeåpne<br />
daldrag, mindre botner og skar. Men oppe på neste høydedrag eller toppflate er straks kontakten med<br />
fjordene og kysten tilbake. I enkelte av de mest åpne og eksponerte LO, er den visuelle kystkontakten<br />
gjennomgående<br />
<br />
Kontaktenognærhetentilfjordeneogkystenerdetmestsentralekaraktertrekketveddissefjellområdene.<br />
<br />
LR23:23T12Storkuperthei(06LO)<br />
<br />
Innlands heier i LR 23. Små fjellheier som ligger med små og isolerte LO inn mellom de storforma<br />
innlandsdalene og lågfjellsdaler i LR 23. Likehet i hovedform med 22T12 og i landskapsopplevelse som<br />
isolerte fjellområder som ligger som ”øyer”, i et lavere omkringliggende landskap. Ofte svært markert<br />
landformer,synliggjennomstoredeleravunderregion23.5Voss.(eks;01Grønahorgi,02Skamdalshorgiog<br />
03 Høgahorgi, som er rester av skyvedekker av granitter med markert brattkant mot sør).<br />
Vegetasjonsmessigmervariertenni22T12medetmersammenhengendedekkeavgrasoglyngheier.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side96
3.6.7 Landskapstype:22T13Alpinefjellmassiv<br />
<br />
<br />
22T1301 Ulvanosa, Kvinnherad. Med en markert og selvstendig<br />
framtoning står LT tydelig fram og bryter opp det ellers slake og<br />
avrundetfjelllandskapet.<br />
<br />
22T1303 Rosendalsfjella, Kvinnherad. Hengende småbotner opp<br />
mellom skarpskårne tinder og egger ned mot større dalbotn, som<br />
utgjørmindreisolerterommedhøyintensitetogdramatikk.<br />
22T1302Englafjell,Kvinnherad.Idetåpnefjordlandskapetruverde<br />
alpinefjellmassivenefram,ogergodtsynligoverstoreavstander.<br />
22T1301 Ulvanosa, Kvinnherad. blankskurte svasider og markerte<br />
topperskaperstorekontrastermottilgrensendeLT.HerfraUskedal<br />
(22T0701).<br />
<br />
<br />
<br />
22T1303 Rosendalsfjella, Kvinnherad. Det karakteristiske og flate<br />
toppområdet til Melderskin bak til venstre. Store rasvifter og<br />
blokkmarkerertypiskomkringtoppene.<br />
<br />
<br />
22T1301Ulvanosa,Kvinnherad.MosaikkavLT’erhvorUlvanosastår<br />
ruvendefrem.Alpintfjellmassiv,storformaudaler,storkupertheier<br />
ogfjordskaperetvariertogopplevelsesriktlandskapsbilde.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side97
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side98<br />
<br />
<br />
Landskapstype:22T13Alpinefjellmassiv<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>5landskapsområderiLR22<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NIN<br />
G<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Alpint<br />
*Storforma<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Alpinefjelloglandformererikketypiskfor<strong>Hordaland</strong>fylke,menvanliglengernordiLR22,iSognog<br />
FjordaneogMøreogRomsdal,medSunnmørsalpenesomdetmestsentralereferanseområdetfor<br />
LT.I<strong>Hordaland</strong>fylkeerfjellformasjonenedominertavstoreogsammenhengendeavrundaformer,<br />
enpaleiskoverflate.Markertefjellmassivsomstårframidetoverordnalandskapsbildeterknyttettil<br />
deytredeleravLR15,derdentilgrensermotdestorefjordeneiLR22og23.Detteerruvende<br />
formasjonersomdannerstoreblikkfangpålangavstandmedstorefjellveggernedfraavrunda<br />
toppområder.DerenealpineformasjonenemedtinderogeggereriNorge,ihovedsak,knyttettil<br />
ytrefjordogkyststrøk.Dissefjellområdenelåundersisteistidsåpasslangtutmotkantenavden<br />
storeinnlandsisen,atdentroligikkeklarteåleggesegoverdehøyestetoppområdene.Sørligdelav<br />
Folgefonnshalvøyaerenesteområdei<strong>Hordaland</strong>hvordisseforholdharvirketoghvordetidag<br />
liggerkarakteristiskealpinefjellsomdetteområdeterkjentfor.Hovedformenerstorformaalpine<br />
fjellsomermeisletframidenhardegranittiskeberggrunnen.Storformaogbrattefjellveggerog<br />
ryggersamlersegmedenbredfjellfotsomstøtteroppderuvendetindene.Denneselvstendige<br />
framtoningenskillerLTfraandrefjellsider,somopptrersomdelavenstørredalellerfjordside.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Tinderog<br />
egger<br />
*Blokkhav<br />
*Botner<br />
*Storforma<br />
svaflater<br />
*Rennerog<br />
skar<br />
<strong>Fjell</strong>eneliggerpårekkerogradsammenbundetmedsmaleeggeroghvorsentraletopperstårfram<br />
mellomskarpskårnebotnerogstoresvaflateravblankskurtgranitt.<strong>Fjell</strong>sidenevekslermellom<br />
vertikaleogutilgjengeligeveggertiljevne,menbrattesider.Selvetoppområdeneliggermedkvasse<br />
tinderogegger,(Eks;01,03,04),ogenkeltetopperharenjevnogoverraskendeflatetoppflate.<br />
(Eks;03,04).<strong>Fjell</strong>sidenelikeoppmottoppene,erkleddmedgrovtmaterialeavblokkmark,noesom<br />
troligvitneromfraværavinnlandsisenheroppe.Pådeflatetoppområdeneliggerstoreblokkhavav<br />
forvitretmateriale,somkangjøreferdseltildelskrevende.Detsammemønstretsees,omikkemed<br />
likesammenhengendedekke,idesørvendtefjellsideneiLO01og02.Mellomtoppområdeneligger<br />
småisolerteogskarpskårnebotnermedsmåbotnvannogoppeisideneflerehengendebotnerog<br />
storeåpnesvaflateriblankskurtgranitt.Aktiveogstoreskredvifteliggeriovergangenmellom<br />
botneneogfjellsidene.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Snøfonner<br />
*Bre<br />
*Fosser<br />
Storesnøfonnerogsmeltevannsfosserogbekkerfradisseermarkerteelementer,derdekler<br />
fjellsidenetillangtutpåmidtsommeren.Ienkeltenordvendtehelningerliggersmåaktivebreer.<br />
Flerebotnvannliggerhøytoppinnundertindeneogutgjørsmå,isolerteogvanskeligtilgjengelige<br />
rom.FosserfallernedfraenkelteavbotnvannenemotdestorformaUdalenenedenfor(22T07).I<br />
smeltesesongenblirfossenestoreogskaper,endastørrebevegelseogdramatikk.<br />
<br />
**<br />
VEGETASJON<br />
*Skrintdekke<br />
*Blåbærlyng<br />
*Vier<br />
*Snøleie<br />
*Moseog<br />
grashei<br />
Vegetasjonenersværtsparsomogskrinn.Idebrattestefjellsideneholderenjevnrasaktivitet<br />
vegetasjonenheltvekke,mensdetijevnereogslakesidererkleddmedsammenhengende<br />
blåbærlyngogstedvissmåvierkratt.Lengreoppisideneliggergrasleiermellomstorevifterav<br />
skredmateriale.Oppepåfjelltoppenekommermaninnimellomalpinvegetasjonssonemedgrashei<br />
ogsnøleievegetasjon.Dehardeogsuregrunnfjellsbergartenegirlitenartsvariasjonogbartfjellog<br />
steindominerer.Smågrasheierframstårflekkevisinnmellomblokkmarkogbergrabber.Påmindre<br />
flaterogrundtbotnvanneneliggersmå,mentildelssammenhengendefeltmedmoseoggrashei.<br />
<br />
<br />
**<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
<br />
_<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
Bebyggelsefinnesikke.Fleremerkastiergåroppmotdemestkjentefjelltoppene,meneridefleste<br />
tilfellerlitefremtredende.
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side99<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Storvisuell<br />
betydning<br />
*Stor<br />
opplevelses<br />
verdi<br />
*Dramatikkog<br />
intensitet<br />
<br />
<br />
Trassisinlaverepresentativitetogkanskjenettoppderfor,fremstårdissealpinefjellmassivenemedet<br />
særdelessterktsærpregogharstorvisuellbetydningidetoverordnalandskapsbildetisørligdelav<br />
Hardangerfjorden.Heruteidetåpnefjordløpetliggerfjellmassivenesomsentraleblikkfangogersynligfra<br />
høydedragheltutfradeåpnekystheieneiLR20.<br />
<br />
LTformoginnvirkninglangtutoversinfysiskeplassering,gjøratdenharstoropplevelseogidentitetsverdi<br />
bådelokaltogregionalt.Devoldsommedimensjoneneogskarpskårneformeneskaperstorvariasjoninn<br />
mottilgrensendeLToggirenstorkontrastidetellerssværtsåroligeogharmoniskelandskapsbildeiytre<br />
Hardanger.<br />
<br />
Sentraltforlandskapsopplevelsenerbådedetdirekteogindirekte.VelinneogoppeiLTopplevermanden<br />
voldsommeintensitetogdramatikkidettelandskapet,idetmøtemedtinder,botnveggerogvertikale<br />
fjellvegger.Denselvstendigeframtoningogplasseringilandskapetgirenhøyindirekteopplevelsesverdi,<br />
langtutoverdetfysiskkrevende.<strong>Fjell</strong>formasjoneneopplevesfradalbunneneelleruteifjordeneoggiret<br />
stadigvariertlandskapsbilde,derformasjonerogstrukturerforandrersegogskaperskiftendeprofilerfra<br />
forskjelligstandpunkteroginnmotandreLT’er.
3.7 Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
<br />
Kart3.7Landskapsregion23,fordeltpå21underregioner.(O.Puschmann.2005)<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side100
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
* dyptskårne<br />
storformer<br />
langt inn i landet<br />
* langsmale fjorder,<br />
fjordsjøer & daler<br />
* omgitt av høyfjell<br />
* fjellområder inngår<br />
* ”milde” & ”ville”<br />
fjell<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
* lite løsmasser<br />
* tynt, usammenheng.<br />
* morene/vitringsjord<br />
* sand/grus i dalbunn<br />
* ur, raskjegler<br />
* nakne fjellsider<br />
* blokkmark i fjell<br />
FJORDEROG<br />
VASSDRAG<br />
* fjorder &<br />
fjordsjøer<br />
* nedbygde deltaer<br />
* korte vassdrag<br />
* strie dalelver<br />
* lange, store<br />
fossefall<br />
* bretunger /<br />
brevann<br />
VEGETASJON<br />
* svakt kont. klima<br />
og<br />
stedvis lite nedbør<br />
* lauvskog; bjørkelier<br />
* edellauvskoger<br />
* lauvingslier /-trær<br />
* furuskog indre strøk<br />
* lite naturlig<br />
granskog<br />
* mye granplanting<br />
JORDBRUKS<br />
MARK<br />
* 3680 aktive bruk,<br />
64% under 100 dekar<br />
* allsidige<br />
driftsformer<br />
& kulturlandskap<br />
* kulturmarksskjøtsel<br />
* utmarka<br />
gror ofte igjen<br />
* grasprod., men<br />
fruktdyrking<br />
mest kjent<br />
* stor husdyrsregion<br />
* fortsatt seterdrift<br />
LANDSKAPSREGION23INDREBYGDERPÅVESTLANDET<br />
Landskapsregionenbestårav21underregioner1<br />
Regionen strekker seg fra nord i Rogaland til Nordmøre. Den kjennetegnes ved at alle u-regioner har en<br />
betydelig nedskåret hovedform som strekker seg dypt inn i landet og omgis av høye fjell. Mest ekstrem av<br />
regionens ulike landskaper er de dypt innskårne og trange fjordløpene som omkranses av høye fjell og<br />
tinder. I noen u.regioner erstattes fjorden av store fjordsjøer, men ”bunnen” har fortsatt samme vide<br />
karakter. Her er også 5 u.regioner uten fjordkontakt, dvs dype, langsmale dalbunner omgitt av tilsvarende<br />
høye fjell som fjordene. Sentralt i regionen er også de omkringliggende fjellområdene, som både kan<br />
utgjøre selve silhuettavgrensingen rundt dal-/fjordtrauet, eller inkludere flere små til middelsstore<br />
mellomliggende fjellområder. Ofte er dette høyfjellsterreng, men her inngår også noen lavereliggende<br />
lågfjell og fjelldaler. <strong>Fjell</strong>enes ulike hovedformer skaper variasjon. Sør for Sognefjorden har fjella ofte<br />
avrunda paleiske former, stedvis iblandet storkupert vidde. U.reg. 23.5 Voss har mildest preg, bl.a. med<br />
innslag av store enkeltstående åser. Med unntak av innerst i Sognefjorden, så har de fleste av<br />
fjellområdene nord for fjorden grove glasiale hovedformer, noe som gir et villere preg.<br />
Regionen har generelt lite løsmasser. Mest vanlig er et tynt og usammenhengende løsmassedekke med<br />
morene- eller skredavsetninger nederst i dal- eller fjordsidene, eller på mer høytliggende hyller og slakere<br />
hellinger. Løsmassedekket er likevel nok til at vegetasjonen de fleste steder gir lavereliggende regiondeler<br />
et frodig preg. Vitringsjord og skifermorener er vanlig i enkelte områder, f.eks. i 23.6 Aurland.<br />
Dalbunnene har gjerne løsmasser av enten morene, breelv- eller elveavsetninger (dvs.usortert materiale,<br />
grovere grus eller mer finsortert sand). Forekomstene er ofte sparsomme, men her er store variasjoner.<br />
Flere steder har hovedelva erodert seg dypt ned i dalbunnen, og derved gitt dalen sterk V-form. I de fleste<br />
dalmunninger er grusrygger avsatt på tvers av dalen. I noen områder er berget sterkt oppknust, og<br />
innunder bratte fjellsider ses ofte grov kampesteinsur. Raskjegler og lavinebaner er også vanlig.<br />
<strong>Fjell</strong>områdene er stort sett snaue og nakne, ofte med store mengder blokkmark. I mange u.regioner danner<br />
blankskurte, steile fjellsider et blikkfang oppe i dal- eller fjordsidene. Også selve horisontlinja er variert,<br />
og veksler fra milde åsdrag til mer dramatisk taggete tinderekker.<br />
Lange fjordflater danner gulv i dyptskårne landskapsrom. I forlengelse av fjordløpene fins også enkelte<br />
langsmale fjordsjøer, og det som visuelt mest skiller dem fra fjordene er fravær av flo og fjære.<br />
Karakteristisk i mange fjordbotner er et elvedelta. De fleste steder er de utfylt med pukk og stein og<br />
nedbygd, og helt urørte delta er svært sjeldent. Dalene preges først og fremst av rennende vann.<br />
Vassdragene er helst korte, men pga stort fall er de ofte regulert til vannkraft. I større daler ses gjerne<br />
store elver med stor vannføring, og vannet veksler mellom å renne åpent og hastig eller buldrende og mer<br />
bortgjemt i dype juv og gjel. Mest ”populær” av vasstypene er de mange fossene. Og pga stupbratte fjordog<br />
dalsider er store fossefall forholdsvis vanlig, men også større stryk i dalbunnen. Et annet særtrekk er<br />
bretunger som et fåtall steder siger ned i høyereliggende daler. Både bretunger og brefarget vann gir slike<br />
områder en betydelig egenart. Oppe i fjellene fins utallige bekker, elver og vann. Størrelsen på vannene<br />
varierer, og oppe i fjellområdene ses de både som botnvatn eller mer grunne senkninger.<br />
Klimaet danner et skille mot de tilgrensende midtre fjordbygdene. Her er et svakt kontinentalt<br />
klima med kaldere vintre, og ofte vesentlig mindre nedbør enn lenger vest. Lauvskogene dominerer, helst<br />
store bjørkelier med innslag av edellauvtrær; særlig alm, lind og hassel. Her fins også større<br />
edellauvskogsområder, særlig i bratte solvarme lier. Edellauvskogene varierer, men har betydelig flere<br />
kontinentale arter enn i de ytre og midtre fjordbygdene. Her fins også større lauvlier med or og hegg.<br />
Regionen har fortsatt hevdholdte lauvingslier. Større bestand med furu er vanlig på grusavsetninger og på<br />
mer skrinn fjellgrunn, særlig i indre deler av Sogn og Fjordane. Naturlig granskog fins bare på Voss, samt<br />
et lite bestand i Luster. Granplanting er svært utbredt, og store plantefelt er vanlig å se oppetter fjord- og<br />
dalsider. Bjørk- og furu danner ofte skoggrense, både sammen og hver for seg. Regionen har også en del<br />
myr, men ikke så mye som i regionene lenger vest. Overfor skoggrensa finnes et lappeteppe av rabbe- og<br />
heisamfunn sammen med ulike eng-, myr-, vier- og snøleietyper.<br />
Regionen har vel 3 680 aktive bruk, hvorav vel 64 % har mindre enn 100 dekar hevdholdt dyrka mark.<br />
Her er generelt lite løsmasser egnet til storstilt eng- og åkerbruk, men likevel har jordbruket ”alltid” satt et<br />
karakteristisk preg på landskapene. Og selv om eldre høstingsformer opphørte for 30-50 år siden, preges<br />
ennå store områder lokalt av ulike tradisjonelle kulturmarkstyper. En tidlig bevisstgjøring om eldre<br />
kulturmarkstypers ulike verdier, har gjort at man flere steder utfører omfattende skjøtsel. Det gjør<br />
regionen til et av landets kjerneområder for bevarte slåtteenger, hagemarker og lauvingslier. Likevel gror<br />
mange eldre slåtte- og beitemarker fortsatt igjen. Totalt har reg. vel 320 000 dekar dyrka mark i drift.<br />
Grasproduksjon dominerer på hevdholdt dyrka mark (92 %). Likevel er regionens store frukt- og<br />
bærproduksjon mer kjent, selv om de ikke dekker mer enn vel 5 % av dyrka marka. Siden<br />
jordbruksgrendene ofte ligger solvendt til i fjord- og åslier, fins mye brattlendt innmark, og vel 16 % av<br />
all dyrka mark er tilskuddsberettiget brattareal. Et svært høyt husdyrtall, ca. 231 000 beitedyr, gjør reg. til<br />
en av landets største husdyrregioner. Her er vel 180 000 sau/lam på utmarksbeite, mens storfeholdet teller<br />
ca. 36 000 dyr. Geiteholdet er stort i enkelte u.regioner (totalt 15 000 dyr). Hesteholdet er særlig stort i<br />
enkelte turistområder. Mange gårder hadde både heimestøl og fjellstøl. Fortsatt er ca. 150 støler i drift.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
***<br />
***<br />
***<br />
-/*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side101
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
* spredtbygd region<br />
* tettbygde strand og<br />
industristeder<br />
* rekketun, lafta<br />
uthus,<br />
råmur av stein<br />
og hyllegårder<br />
* nye byggesteder<br />
* steingjerder,<br />
vårfjøs,<br />
heime- og fjellstøl<br />
* storstilt veiutbygg.,<br />
og lange tunneler<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
* Norges mest<br />
storslagne<br />
fjordlandskap<br />
* går langt inn i<br />
landet<br />
* dramatiske<br />
høydeforskjeller<br />
* isen formet fjordene<br />
* trauform i både<br />
fjord- & dallandskap<br />
* langsmale<br />
fjordsjøer<br />
* ”møbleringen” av<br />
fjordene gir særpreg<br />
* varierte<br />
naturkomponenter<br />
i ”trauet”<br />
* like mange daler<br />
som fjorder<br />
* mange kjente daler<br />
* bosetting og eldre<br />
driftsformer skaper<br />
internasj. interesse<br />
* truet, men visshet<br />
og<br />
ønske om skjøtsel er<br />
utbredt og økende<br />
<br />
<br />
Regionen er spredtbygd, men tettbygde strandsteder fins i nesten hver <strong>kommune</strong>. I det 20-århundre vokste<br />
det og fram flere tettsteder basert på kraftkrevende industri. Gårdsbebyggelse er karaktersettende for<br />
regionen. Rekketun, også kalt gatetun fordi inn- og uthusa ofte ligger på hver sin side av en<br />
gjennomgående vei, er vanlig i små og store grender. I de indre bygdene er eldre uthus ofte helt eller<br />
delvis reist i laftverk, noe som er et bygningsmessig skille mot de midtre og ytre vestlandsbygdene der<br />
uthus ofte er av stavverk. I øvre dal- og fjellbygder har mange eldre hus råmur av stein. Regionen har og<br />
mange sveitserhus, både bolighus og hoteller. Særegent er også de mange hyllegårdene høyt over fjord<br />
eller dalbunn. De siste tiåra har mangfoldet av bolighus økt, og plasseringen i terrenget er friere enn før<br />
da det både er blitt lettere å sprenge ut og planere byggegrunnen. Steingjerder fins på kryss og tvers, og<br />
deler bruk fra bruk, gård fra gård og innmark fra utmark. Ved bøgarden ses ofte en vårflor (vårfjøs) murt<br />
inn i steingjerdet. Hver gård kunne, pga store høydeforskjeller ha både heimestøl og fjellstøl. Stølshusa er<br />
for det meste tømra, men bruken av stein er utbredt i høyereliggende områder. Langs fjordene er naust og<br />
naustrekker et vanlig syn. Storstilt veiutbygging de siste 30 åra har gjort at de fleste bygder har fått vei,<br />
men fortsatt fins enkelte bosatte veiløse grender og enkeltgårder. Mange hovedveier er og lagt i store<br />
gjennomfartstunneler, noe som gjør at stadig flere bygder blir liggende i ”bakevjer” i forhold til tidligere.<br />
Regionen dekker det mest storslagne av Norges fjordlandskaper; atskillig villere og mer variert enn Sør-<br />
Østlandets fjorder og mer dramatisk og innesluttet enn Nord-Norges. Her skjærer fjordene seg lenger inn i landet<br />
enn noe annet sted, og fjellene reiser seg som en blågrønn vegg over fjordspeilet. Innerst i Sognefjorden, den<br />
lengste av Vestlandsfjordene, er man f. eks vel 200 km fra det åpne hav. Og når fjellene som omkranser fjorden i<br />
tillegg kan stige vel 1000 m. opp fra fjordflata, sier det også mye om en dramatisk høydeforskjell full av særegen<br />
lokalhistorie.<br />
Isen har formet landets fjorder, men i de indre vestlandsbygdene fikk isen mulighet til å grave dypere i<br />
landmassen enn noen andre steder. Veldige ismasser i bevegelse slipte seg her ned i gamle elvedaler, utvidet dem<br />
og ga dem et U-formet tverrsnitt med stupbratte fjellsider. I noen U-forma daler i regionens innland ses også<br />
langsmale fjordsjøer som fyller et ”trau” i dalbunnen. Fjordene, i likhet med fjordsjøen, er også i grove trekk<br />
trauformet. Denne trauformen er reg.`s mest samlende landskapskomponent, uavhengig om de former fjord- eller<br />
dallandskaper.<br />
Den landskapsmessige ”møbleringen” av trauene er det som gjør mange av regionens dal- og fjorder til storslagne<br />
landskap. Her finns nemlig høyfjell med ofte snødekte topper i syningom, strie elver og lange fosseslør,<br />
skogkledde dal- og fjordsider med vekslinger fra varmekjær lauvskog til karrige furuskoger. De fleste u.regioner<br />
begynner som fjord, ender i en elveør, og forlenges av en elvedal. I regionen fins det minst like mange daler som<br />
det er fjorder, og mange er like kjente som fjordene. Stedvis kan dalene vide seg ut til åpne, grytelignende partier<br />
med store flater og godt jordbruk – gjerne omkring et vann. Og der dalene slutter, der reiser fjella seg.<br />
Til tross for storslagne naturlandskap er det likevel kulturpåvirkningen som vekker internasjonal oppmerksomhet.<br />
Først og fremst ved at de er bosatt. At det i tillegg fins svært særegne kulturmiljøer som hver for seg eksplisitt<br />
utnytter regionens høydeforskjeller, f. eks strandsteder, industristeder, fruktbygder, hyllegårder, heimestøler og<br />
fjellstøler, gjør at det er som menneskeskapte kulturlandskaper regionens virkelige verdier ligger. Mange av disse<br />
kulturmiljøene ble imidlertid skapt utfra helt andre måter å bruke landskapsressursene på enn dagens, noe som<br />
gjør at disse verdsatte kulturmiljøene i dag er truet som følge av bruksopphør. Forfall av bygningsmasser og<br />
gjengroing er den største trusselen. Likevel, få regioner tar dette forfallet mer på alvor enn her.<br />
1 Underregionene er; 23.1 Røldal/Suldalsvatnet, 23.2 Oddadalen, 23.3 Samlafjordbygdene, 23.4 Fruktbygdene i indre<br />
Hardanger, 23.5 Voss, 23.6 Aurland, 23.7 Lærdal, 23.8 Fjordmøte, 23.9 Årdal, 23.10 Fruktbygdene i indre Sogn,<br />
23.11 Fjærlandsfjorden, 23.12 Veitastrond/Sogndalsdalen, 23.13 Lustrafjorden, 23.14 Jostedalen, 23.15 Indre Breim,<br />
23.16 Stryn, 23.17 Stranda/Synnylven, 23.18 Norddal/Valldal, 23.19 Romsdalen, 23.20 Eikesdalen og 23.21<br />
Øksendal/Sunndal.<br />
<br />
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
-/*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side102
Kart3.7.1.Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion23.IndrebygderpåVestlandet.<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side103
3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler<br />
<br />
22T0602 Opstveitvatnet, Kvinnherad. Liten, men markert fjorddal<br />
innerstiMatersfjorden.Bratteogskogkleddedalsider.<br />
<br />
23T0403 Eidfjordvatnet, Eidfjord. Stupbratte fjellvegger og enorme<br />
svasider står rett ned mot vannflata og gir en skarp innramning.<br />
Eidfjordterrassenskimtesbakibildet.<br />
23T0401 Sandvinvatnet, Odda. Den markerte hovedformen fra<br />
fjordbotnenfortsetteroppfjorddalen.Oddaliggerpåterskelensom<br />
skillerfjordenfrafjordsjøen.<br />
23T0404Granvinsvatnet,Granvin.Fulldyrkaelveslettermedtresatt<br />
kantsoner,danneretvelholdtogsærpregetkulturlandskap.Slakedal<br />
ogskogsåserdannerenroliginnramning. M.C.<br />
<br />
<br />
<br />
22T0605Gjønavatnet,Fusa.ILR22liggerfjorddalenemedmeråpne<br />
dalsider i utgangen av LO. Langsmal fjordsjø som strekker seg inn<br />
mellombrattestorformafjellmassiv.<br />
<br />
<br />
22T0601 Stordalsvatnet, Etne. Åpne og ujevne dalsider gir en<br />
roligere innramning en hva som er typisk for LR 23. Like fullt<br />
storformaogmarkertfjorddalmedelvesletter,terrasserogfjordsjø.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side104
Landskapstype:23T04Fjorddalene<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>4landskapsområderiLR23<br />
<br />
5landskapsområderiLR22(22T06)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
<br />
*Åpne,men<br />
dyptskårne<br />
daler<br />
*Breddalbunn<br />
*Tydelig<br />
definerte<br />
storskalarom.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Terrasse<br />
avsetninger<br />
*Elvesletter<br />
*Elvegjeli<br />
dalsidene<br />
*Blankskurte<br />
fjellveggerog<br />
stup.<br />
<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fjordsjø<br />
*Fosser<br />
*Elveslette<br />
*Bevegelseog<br />
dramatikk<br />
VEGETASJON<br />
*Bjørkeskog<br />
*Furu<br />
*Granfelt<br />
<br />
Landskapstypenerikkeutbredti<strong>Hordaland</strong>fylke.TilsammeniLR22ogLR23erdet9LO.Likeveler<br />
det en svært karaktersterk landskapstype som er typisk for Vestlandet, i LR 22 og 23. Nordover i<br />
SognogFjordaneogMøreogRomsdal,erLTmerutbredt.<br />
<br />
I<strong>Hordaland</strong>erenlangsmalogstorfjordsjøsentralidalbunnen,mensnordoveriLR23finnesflereLO<br />
uten; eksNærøydalen,Lærdalen,Romsdalen. Fellestrekk erstorskala uform, åpen og vid dalbunn<br />
medslakstigninggjennomhelelengdeprofiletavdalføret.Avsluttermotenmarkertdalendemed<br />
storforma elvejuv. Skiller seg fra storskala udaler (22T07) med sammenheng og videreføring av<br />
fjordformenoppfrafjorbotn.Erideflestetilfellerogsåstørreilengdeprofilet.<br />
<br />
ILR23ligger LTsominngangsporttil fjordeneogvestlandetnårmankommeroverfjelletøstfra.<br />
Etter en bratt nedstigning gjennom storforma elvejuv, kommer man ut i en åpen, men markert<br />
fjorddalmedklarUform.Somenvidereføringavfjordenliggerfjorddaleneinnenforfjordbotn,ofte<br />
barenoentitallsmeterihøydeforskjellfrafjorden.Typiskerdetmarkanteskillefrafjordeniformav<br />
store terrasserte elveavsetninger.Langstrakte fjordsjøer ligger som sentrale landskapselementer i<br />
dalbunnen,innenfordenaturligeoppdemningene.Nårmankommernedifjorddalenefrainnlandet,<br />
vil man ofte ikke klare å skille innsjøen fra selve fjorden annet enn ved mangel på flo og fjære.<br />
Landskapsrommet er storskala med klare avgrensninger. Markerte dalsider og fjellvegger danner<br />
innramningenoggirenmarkertogsmalhorisontlinje.<br />
Flere typiske glasiale og fluviale avsmeltningsformer fra siste istid er tydelige og særpregede<br />
småformer. Skoleeksempler på terrasserte breelvavsetninger, randmorener, elvevifter og<br />
deltaavsetninger, vitner om den trinnvise tilbakesmeltingen av innlandsisen under siste istid. Ved<br />
inngangen av LT fra innlandet, kommer man ut i LO på en åpen og vid elveslette. I bakkant av<br />
elvesletten ligger store og terrasserte breelvavsetninger, avsatt da fjorden stod helt opp i dalen.<br />
DisseliggersomtersklermotdensmalereogbratteLT23T05Storformaelvejuv,ovenfor.<strong>Fjell</strong>vegger<br />
medblankskurtestupogstoresammenhengendesva,fallerdirektenedmotinnsjøenogdanneren<br />
dramatisk ramme av landskapsrommet (eks; 01, 03). LO med løsere berggrunn har en mer åpen<br />
karakter,medbratteskogkleddedalsider.Herliggerdalsideneslakerenedmotvannet,medtykke<br />
løsmasser fra skred og forvitringsmateriale (eks; 02, 04 og 22T0601, 03, 04). LO’ene ligger uten<br />
visuellkontaktmedfjordeneutenfor,skjermetbådeavdenskarpskårneinnramningenmenogsåav<br />
de store, terrasserte breelveavsetningene. Terrassene er markante landformer. Mest kjent og<br />
karakteristisk erHæreidterrassen i Eidfjord. Selve terrasseflaten ligger her på hele 100 moh og 80<br />
meter over fjordvatnet innenfor. Flere store rasvifter og urer vitner om et aktive og dynamiske<br />
landskapsprosesser.<br />
Fjordsjøene danner den sentrale landskapskomponenten, og utgjør gulvflaten i landskapsrommet.<br />
Sjøeneerstoreoglangsmaleogliggersomenvidereføringavfjordspeiletutenfor.Utfradesmale<br />
elvedalene,ellerstorformaelvejuveneovenfor,rennerstoreelvermedroligemeandersvingerover<br />
elvesletteneogvidereutifjordsjøene.Smeltevannsfosserfallerfrittutidalogfjellsideneellerligger<br />
inne i dramatiske og dyptskårne gjel, som går like ned i fjordsjøene. I smeltesesongen øker<br />
vannføringen,noesomforsterkerintensitetenogtilførerbevegelseogstordramatikk.<br />
Vegetasjonsbildet i LT’en varierer med berggrunnen. LO 23T0501 og 02, Eidfjordvatnet og<br />
Sandvinvatnet,liggerbeggeigrunnfjellsområder.Hererdetliteløsmasseridalsideneogfuruskog<br />
stårtettienkeltedalsiderogspredtoppepåberghamrerogstoresvaflater.Bjørkavokserstedvis<br />
tettigjelogrenner,hvordetermerskredogforvitringsmateriale.Påelveslettenestårklyngermed<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side105
*Kantveg.På<br />
elveslettene<br />
*Edelløvskog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Store<br />
kontraster<br />
*Sterkhelhet<br />
*Langkultur<br />
historie<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
bjørk, or og seljer. I LO knyttet til sedimentære og næringsrike bergarter er vegetasjonen mer<br />
tettvokst og sammenhengende. Store deler av dalsidene i disse LO, har store granplante felt og i<br />
sydvendte dalsider sammenhengende edelløvskog. Felles for alle LO’ene, er oppdyrka elvesletter<br />
medrandsoneravtettløvskoglangselvekantenogmellomjordeneogkulturlandskapetharetflott<br />
ogvelholdtpreg.<br />
Jordbruksmarkene er konsentrert til elveslettene både innenfor fjordsjøene, og de flate terrasse<br />
avsetningenenedmotfjordene.Hererdetgod,næringsrikoglettdyrkbarjord.Jordbruksteigeneer<br />
småskala,mendominererelveslettenehelt.Mindrejordbruksmarkerliggerspredtislakeredelerav<br />
dalsidene.Boligerogsmåskalagardsbrukliggernedetterelvesletta.<br />
AlleLOharsentraleferdselsårergjennomseg.Rv7,somerenavdesentraleferdselsveienemellom<br />
østlandetogvestlandetgårgjennomtoavLO’ene.StorehøyspentlinjergårgjennomflereavLO’ene.<br />
Bebyggelsen er konsentrert til elveslettene med større og mindre gårdsbruk og handelsbygninger.<br />
AlleLOliggermedstørretettstederlikeiovergangenmotfjordlandskapet,nedmotfjordene.<br />
<br />
***<br />
FjordsjøenebinderLTsammenogerdensentralekomponentsdelensomgirLOengjenkjennbarkarakterog<br />
samlendehelhet.SværtlikekaraktertrekkialleLOmedenrepeterendesammensetningavlandformermed<br />
elvesletter,fjordsjø,terrasseavsetningerogeninnramningmedbrattedalogfjellsider.<br />
<br />
Deåpneelveslettenemedtresattekantsonermellomelvogengdannervisuelleblikkfang,ogskaperenrolig<br />
kontrasttildetellerssådramatiskelandskapsbildet.Møtetmellomdetroligeoghorisontaleidalbunnenog<br />
denvilleogvertikaleinnramningenskaperstorvariasjonogopplevelsesbredde.<br />
<br />
Fjorddalene består av få LO’er, men er en sentral og svært karaktersterk LT i LR 22 og 23. De fruktbare<br />
elvesletteneognærkontaktmedfjordenhargittgrunnlagforbosetningerhelttilbaketilvikingtiden.Flere<br />
avLOharviktigekulturminnerfrabådeforoghistorisktidoggirensterkkulturhistoriskkontinuitet.LThar<br />
storidentitetsverdibådelokaltogsom”typisk”vestlandsklandskap.<br />
<br />
LR22:22T06Fjorddaler(5LO)<br />
<br />
LTerherbeskrevetoveriLR23,dadesentralereferanseområdeneforLTliggerher;23T0401og02,<br />
SandvinvatnetogEidfjordvatnet.Beggeliggeriområderdominertavgrunnfjellsbergarteroghargitt<br />
en skarpskåren og markert utforming. Sammensetningen av landskapskomponenter er her svært<br />
tydeligogdannerengjennomgåendehelhet.<br />
<br />
I LR 22, liggerflere av LO i soner med mykere kambrosiluriske bergarter som har gitt en åpnere og<br />
mindremarkertutformingihovedformen.SammenhengmellomLR’ene,erforbindelsenmedfjordene<br />
utenfor og er mest tydelig i LO 01, Stordalsvatnet i Etne, og 03 Henganger i Fusa. LO 04 og 05,<br />
Skogseidvatnet og Gjønavatnet, ligger i et mer åpent landskapsbilde hvor store skogsåser og slake<br />
fjellsiderrammerifjordsjøene.<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side106
3.7.2 Landskapstype:23T05Storformaelvejuv<br />
<br />
<br />
23T0503 Måbødalen, Eidfjord. Smal og trang innramning med<br />
stupbratte fjellsider. Store rasvifter og blokker gir et intenst og<br />
dramatisklandskapsrom.<br />
<br />
23T0503Hjølmodalen,Eidfjord.Påenlitenflateidalbunnenligger<br />
klyngetunetHjølmo.Idagergrendafraflytta,mennoenavhuseneer<br />
ibruksommerstid.<br />
23T0503Måbødalen,Eidfjord.Stedviseåpnerlandskapsrommetseg<br />
ogelvatarsmåpauser,førdenfallervidereovernestestryk.<br />
23T0503Måbødalen,Eidfjord.GårdenMåbø,liggernederstidalen,<br />
hvor landskapet åpner seg opp i møte med fjordalen nedenfor.<br />
Grønskjærendegrasmarkerdannerstorkontrastimotstorformene.<br />
<br />
23T0503 Måbødalen, Eidfjord. LO starter med det spektakulære<br />
fallettilVøringsfossen.<br />
23T0504 Skjervet, Granvin. Hovedformen ligger med en åpen<br />
dalendeoghvorjuvetskjærersegutmellomstoredalhyller.<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side107
Landskapstype:23T05Storformaelvejuv<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>5landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Vform<br />
*Dalende<br />
*Canyon<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Canyon<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Rasvifter<br />
*Blokkmark<br />
*Mindre<br />
sidegjel<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Spektakulære<br />
fossefall<br />
*Storeogstrie<br />
stryk<br />
*Høy<br />
intensitet<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Fosse<br />
sprøytsone<br />
*Særegne<br />
mosemiljø<br />
*Oreskog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
LT utgjør få LO, men disse er til gjengjel svært kjente og framtredende områder. Alle LO ligger i<br />
endenavenstørreogåpenfjorddal,ogdannermarkertovergangfrafjordogdalene,oppmotde<br />
åpne lågfjellsdalene eller vidda. Ned fra fjellet og lågfjellsdalene, avbrytes det rolige og åpne<br />
landskapet brått, med de storforma elvejuvene. Her stuper de rolige elvene fra fjellområdene,<br />
dramatisk over den bratte og markerte dalenden i spektakulære fossefall. Elvene buldrer videre<br />
nedover,gjennomdypeogstorformajuv,somienkelteavLO’enehartilnærmetcanyonutforming.<br />
(eks;02,03).Oppfrafjorddalene,liggerLOmotenmarkertogskarpavslutningmotstoreterrasserte<br />
elveavsetninger (eks; 01, 02, 03). Her forlater man den åpne og vide Uformen fra fjord og<br />
dallandskapet,ogentrerinnietstrakssmalere,merdramatiskogintenstlandskapsrom.Enmarkert<br />
ogdyptVformskjærergjennomhelelandskapsrommet.LO’enevekslermellomenstorforma,men<br />
lukkainnramning,(eks;01,02,03),hvorMåbødalenerdenstørsteogmestkjente,tilmeråpenog<br />
markertdalendeoppmotlågfjellsdalerellerinnlandsdalerovenfor(eks;04,05).<br />
I det dramatiske og spektakulære landskapet er det ofte vanskelig å skille småformene fra<br />
storformene,dadehengersammenoginneharlikestorbetydningforlandskapsopplevelsen.Ideto<br />
LOmedgjennomgåendecanyonutforming(eks;02,03),liggerøvredelavdalsidenemedloddrette<br />
fjellveggerpåflerehundremetershøyde.Iovergangennedmotdalbunnenogelva,liggerenorme<br />
rasmarker, med en mosaikk av skogkledde urer til helt åpne og vegetasjonsløse raskjegler, som<br />
vitneromkontinuerligrasaktivitet.Idemeråpnedalendene(04,05)stårmindre,loddrettestupned<br />
motdalbunnen,menmedmindresammenheng.Landformenskjærernedieneldreogåpendal,og<br />
resterfradennelandformasjonenliggertilsidenforstupenesomåpneogvidedalskuldrer.Gjennom<br />
hele dalbunnen og i elveløpet ligger store rasblokker. Enorme berghamrer og store overheng står<br />
truendefremoveraltnedetterdalene.Løsmassererihovedsakskredogforvitringsmateriale,meni<br />
overgangenmotfjorddaleneliggerstoreterrasserteelvavsetninger.<br />
VannogelvaerselvenervenogdensentralekomponentenforLT.LOstartermedenormefossefall<br />
oppe i dalenden, hvor Vøringsfossen er den mest kjente, med et fall på 182 meter. Etter den<br />
vanvittige åpningen buldrer elva videre ned etter, med et jevnt, bratt fall gjennom hele<br />
lengdeprofilet,somgirliteromforpauser.Fleresmåogmellomstorefossefallstårnedfrafjellsidene<br />
omkringogkrydrervannopplevelsenyterligere.IenkelteLOkommermarkerteogstoresideelverinn<br />
iLOmedstoreogmassivefossefall,medLåtefossen,somdenmestkjente(eks;01,02).Oppeide<br />
bratte fjellsidene står skarpskårne og stupbratte gjel, med markerte fossestrenger. Stedvis er det<br />
dannetdypehengendebotner,høytoppeidalsidene.Selveelveløpetgåristorgradjevntnedetteri<br />
storeogstriestryk,medenkelteterskeltrinn,hvorelvavidersegutogfallerovermedbredestryk<br />
ogkortefossefall.Demeråpnedalendene,fallerhovedfosseneraskttilroimøtemeddetslakere<br />
lengdeprofilettilfjorddalenenedenfor.<br />
KarakteristiskfordeallerflesteLOernaturogvegetasjonstyperknyttettilmiljørundtfossesprøyt<br />
sonen.Fossenemåhaetstortfalloghøyvannføringforådanneensonemedstabilfossesprøytog<br />
damp.Hervokserspesiellemosemiljøermedfuktkrevendearter,avhengigavkonstantvanntilførsel.<br />
Store tuer med med gullhårmose, stripefaldmose og småstylte vokser på blokker og berg inn mot<br />
fossesprøytsonen.Typiskesildreartersomrødsildre,gulsildre,stjernesildreogbergfruevokserinni<br />
mellommosene.Artssammensetningenendrerseggradvisettersomenbevegersegnedogbortfra<br />
fossesprøytsonen. Høgstadue vegetasjon overtar med storvokste bregner og vierkratt og videre<br />
nedoverliggerspredte,mentetteklyngermedgråor.Oppeisidene,finnerbjørk,einerogvierfeste,<br />
mellomdeåpneblokkmarkene.Lengrenedåpnerdalbunnenesegmeropp,oglangsetterelvaogi<br />
mindrebrattesiderdominererstorvokstgråor,svartorogbjørk.<br />
Tiltrossfordetspektakulære,smaleogsærdeleslevendelandskapet,medliteromforfolkogfe,<br />
finnerviitomindrejordbruksgrenderibådeMåbødalenogHjølmodalen(02og03).Mindreflater<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side108
*Små<br />
kulturmiljø<br />
*Slottenger<br />
rundt gårdshusene ble her ryddet for stein, og danner flotte slottenger med steingjerder rundt. I<br />
utkantenvoksereiner,somstedvistaroverdeflotteslåttemarkene.IdetonordligeLO,Skjervetog<br />
Stalheim(04og05),liggeraktiveogmodernegårdsbrukpådemeråpnedalskuldrene,tilsidenfor<br />
juvene,ognedenforselvejuvet,pådeåpneflatenemotfjordalen.<br />
BEBYGGELSE BortsettfraHjølmodalen(02),liggeralleLOmedsentralesamferdselsårergjennomheleellerdeler<br />
OGTEKNISKE avLO.EnkelteavLOerindirektepåvirketavvannkraft,medreguleringovenforLO’ene.Hjølmodalen<br />
ANLEGG erenesteLO,hvorøvredelmeddalendenogfossefallet,erhelturørtavinngrep.<br />
*Riksveier<br />
*Samferdsels<br />
historie<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Høy<br />
intensitetog<br />
dramatikk<br />
*Sentrale<br />
attraksjoner<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
Fåstederfårmanenbedreforståelseogfølelsemeddeformdannendekreftersomliggeridetrennende<br />
vann. Opplevelsen av kraft og intensitet er stedvis skremmende i møtet med vannets bulder og brak.<br />
Følelsen blir ytterlig befestet av det smale og trange landskapsrommet, med alltid truende berghamrer,<br />
ustabile steinmasser og stupbratte fjellvegger. Her kan man levende se hvordan elva og forvitring utgjør<br />
aktive,ogkontinuerligeformdannedeprosessersomgraverseggjennomlandskapet.<br />
<br />
Gårmanmeridybden,liggerogsådenkvartærgeologiskehistorientydeligilandskapet.Storedalskuldrer<br />
fortsetteruttilsidenforjuvene,ogvitneromdentidligereogvidedalbunnensomjuveneererodertframi.<br />
LOharderforensentralplassiforståelsenavdeglasialeformdannendeprosesserundertilbakesmeltingen<br />
avinnlandsisenundersisteistid.<br />
<br />
Landskapskarakterenharengjennomgåendegodhelhetogsammenhengmeddeformdannendeprosesser.<br />
LOsentraleplasssombindeleddogferdselsveimellomøstogvestlandognordvestogsørvestland,haren<br />
lang kulturhistorisk tradisjon og er i dag sentrale landemerker og attraksjoner.Kombinasjonen av et<br />
inntrykkssterkt og dramatisk landskap, og spektakulære og eksponerte veier, er sentralt for<br />
landskapsopplevelsen.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side109
3.7.3 Landskapstype:23T06Storformainnlandsdaler<br />
<br />
<br />
23T0602, 03, 04, 05. Voss. LO ligger samlet i et åpent og vidstrakt<br />
dalføre, omkranset av avrunda fjellområder. Mosaikk med<br />
kulturlandskap,skogsåser,fjordsjøer,grenderogtettsteder.<br />
<br />
23T0605Lønavatnet,Voss.Denåpneogroligelandskapskarakteren<br />
forsterkesimøtemedfjordsjøeneogvelholdtekulturlandskap.Slake<br />
åsrygger, bratte fjellrygger og avrunda lågfjell danner en rolig<br />
innramning.<br />
23T0606NedreVinjo,Voss.Dalføretbrersegutmedmindre,åpne<br />
dalrom,adskiltavstoreåsrygger.HermotnordhvorLTavsluttermot<br />
storefjellområder.<br />
23T0604 Tjukkebygdi, Voss. Bergensbanen kommer ut i åpent<br />
landskap. Bømoen med tett granskog i dalbunnen. Lauvskogen står<br />
tydeligframmedhøstfargeridendominerendebarskogen.<br />
<br />
<br />
<br />
23T0608 Myrkdal, Voss. Sammenhengende jordbrukslandskap er<br />
særtrekkvedLT.Herimøtemedlågfjellsdaleneovenfor.<br />
<br />
23T0601 Røldal, Odda. Mer markert Uform i det dominerende<br />
grunnfjellsdekke. Sammenheng med åpen og storskala dalfør, med<br />
jordbrukslandskapogfjordsjø.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side110
Landskapstype:23T06Storformainnlandsdaler<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>8landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Storskala,<br />
åpneudaler<br />
*Rolig<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Mektigeløs<br />
masse<br />
avsetniger<br />
*Åsogkoller<br />
*Sandur<br />
*Rasmark<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fjordsjøer<br />
*Storeelver<br />
*Delta<br />
VEGETASJON<br />
*Tett<br />
*Barskog<br />
*Naturlig<br />
granskog<br />
*Edelløvskog<br />
*Våtmark<br />
<br />
LT’enbeståravåtteområdersomtilsammendekkerstorearealer.Størstutbredelseerinordligdel<br />
avLR23hvorLO’eneliggernestesamletideåpnedaleneomkringVoss.LTutgjørherdetmesteav<br />
underregion23.5Voss.LTerutypiskforLR23ogVestlandetsomhelhet.Underregion23.5,liggeri<br />
et stort område med myke kambrosiluriske bergarter. Det overordna landskapsbildet er store og<br />
vide daler med slake dalsider og store åser, omkranset av store avrunda fjellmassiv. Et åpent og<br />
storskalalandskapsrom,medetvidstraktutsynoghøyhorisontersærpregforalleLO.Dalsidenehar<br />
varierendehelning,mendetsamlendepregeterslakelisiderogåser.LTgrensertypisktilLT;23T08<br />
Skogsåser, som ligger med store koller og åsdrag mellom dalene og skaper myke avgrensninger<br />
mellomLO’ene(eks;02,03,04,05).Lågfjellogstorformafjellmassivomkranserdalførene.Degodt<br />
avrundaformenedannerentilbaketrukketinnramming.<br />
<br />
KontrastenerstormellomdeskarpskårnefjorddalenemotnordvestiNærøydalenogøstmotGranvi<br />
tildemykeogavrundalandskapsformeneiinnlandsbygdenevedOppheim(07)ogVossevangen(03<br />
LO01Røldal,iOdda<strong>kommune</strong>skillersegfradeandreLO,vedenmermarkertogskarpskårenUform<br />
grunnfjellsdekkether.<br />
<br />
FlereavLOliggermedtildelstykkeogsammenhengendemoreneavsetninger(eks;01,07,08).Den<br />
storeforekomstenavløsmassereretsentralttrekkiheleLT’en.Storebreelvavsetningerervanligi<br />
flereLO’erogharstedvissværtstorutstrekningogmektighetoverdenflatedalbunnen(eks;04,07).<br />
BømoeniLO04,erdenstørstesandoggrusavsetningeni<strong>Hordaland</strong>,ogstrekkersegoverenstor<br />
del av dalbunnen. Langs de slake dalsidene ligger store og sammenhengende arealer med tykke<br />
dekkeravforvitringsmateriale.Iovergangen mottilgrensendeLT,Elvegjel ogElvedaler,ligger mye<br />
skredmaterialeogstorerasblokker.Stedvisstårbratteberghamrerframiøvredelavdalogåssider,<br />
med åpen rasmark under. Små landformer er ellers lite framtredende i det tette skogsbildet i<br />
dalsidene. Åser og mindre koller står stedvis inn i dalene. I dalsidene ligger flere markerte<br />
bekkekløfterogelvegjel,mendisseerlitesynligeidentettevegetasjonen.BordalsgjeletiLO02,er<br />
et market gjel, dypt nedskåret i den myke berggrunnen og utgjør et formelement med stor<br />
opplevelsesverdi.Genereltdannerslakedalsiderenroliginnramningutenframtredendesmåformer.<br />
Unntaket er LO 04, hvor hele den bratte fjellsiden av Lønahorgi utgjør avgrensningen mot vest.<br />
Brattebergveggerogfjellsiderdannerendramatiskinnramningher.<br />
LT er preget av større vassdrag. Typisk for flere av LO er lange og breie fjordsjøer. Disse utgjør<br />
sentrale landskapselement og tilfører det totale landskapsbildet stor grad av ro. Elvene mellom<br />
innsjøenerennerflerestederbredeogistorestrykogkanomvårenhasværtstorvannføring.Imøte<br />
med innsjøene, renner elva roligere, og flere steder ligger store deltaflater og våtmarksområder.<br />
LT’enharikkedetmangfoldavfossefallsomstoredelerav<strong>Hordaland</strong>har,menfleresideelverog<br />
bekker ligger i dalsidene og i smeltesesongen er de ofte fremtredende. Ellers i året er flere av<br />
sideelveneheltskjultidettotalelandskapsbildet.<br />
Vegetasjonsbildet er dominert av tett barskog langsetter dalsidene. Her finnes naturlig granskog,<br />
storegranplantefelt,ogstoresammenhengendefuruskoger.ILO06finnesmindrelokalitetermed<br />
urskogspreg,avstorvokstfuru.Iøvredelavdalsideneerblandingsskogmedbjørkogfuruvanlig,før<br />
fjellbjørkogspredtefurutrærtaroveriovergangenmotfjellet.Bratterasmarkerogvitringsjordfra<br />
dennæringsrikeberggrunnen,girstedvisesamlingermedrikedelløvskog.Deerherlokalisertisyd<br />
og vestvendte hellinger, under berghamrer i dalsidene. Store våtmarker finnes i flere av LO, der<br />
elvene renner ut i innsjøene over store deltaflater. Her er typiske vannplanter som elvesnelle,<br />
flaskestarr og sennegras og stedvis tette felt med strandrør. Våtmarkene utgjør viktige<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side111
landskapselementimøtemedinnsjøene.<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Storskala<br />
*Dominerende<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Jordbruk<br />
*Skianlegg<br />
*Industri<br />
*Byogtettsted<br />
*Linjespenn<br />
*Grustak<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
*Østlandetpå<br />
vestlandet<br />
*Storeog<br />
betydningsfull<br />
evassdrag.<br />
*Mineralrik<br />
moreneog<br />
vitringsjord<br />
*Aktiveog<br />
storskala<br />
jordbruksområ<br />
der.<br />
*Velholdtog<br />
aktivt<br />
kulturlandskap<br />
*Åpent<br />
landskap,unikt<br />
forvestlandet.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jordbruksmarkene i LT’en er utbredt i alle LO, og setter et betydelig preg på det totale<br />
landskapsbildet.Forekomsten avnæringsrik morene og vitringsjordharlagtgrunnlag forstoreog<br />
sammenhengende landsbruksarealer. Jordbrukslandskapet ligger med en mosaikk langsetter liene,<br />
med beitemark, utmarksområder og større og mindre skogholt. Det meste av jordbruksarealet er<br />
storskala,aktivtogmoderne.<br />
Detgenerelletrekketerenspredtbebyggelse,hvorjordbrukslandskapetbindersammenbygdene,<br />
men LT har også LO med større tettsteder og by struktur. Bebyggelsen ligger konsentrert i<br />
dalbunnenoglangsmedvassdragene.Flereavdestoregårdsbrukeneliggerislakedalsider.Dalene<br />
har en lang tradisjon som vintersportssteder, noe som preger deler av LO’ene. Infrastruktur med<br />
veier,storehyttefeltserviceanlegg,heiserogskibakkerstårtydeligfremilandskapsbildet.<br />
<br />
Linjespennfølgerdeflestestederveiene,ogerpådenmåtenikkeframtredende.IenkelteLOgår<br />
linjespennene oppe i lisidene, men disse blir godt kamuflert i tettvokst skog. Industri og service<br />
arealer ligger konsentrert i dalbunnen langsmed riksveiene. I LO 06 er det, på den store<br />
grusavsetningen Bømoen, flyplass og militærforlegning som ligger delvis skjermet av tettvokst<br />
granskog.IøstendenavBømoenliggeretstørregrustakgodtsynligvedinngangiLO06,fraøst.<br />
<br />
FlereavLOharbetydningsfullebygdetunsmiljø,medstorkulturverdi.<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
DetmestframtredendekaraktertrekketvedLT,erdetutypiskvestlandske.Imøtemeddeåpnedalførene<br />
omkringVoss,fårmanenpausefrademarkerteogtydeligdefinertelandskapsromsomellerertypiskforLR<br />
23og22.Etvidstraktrom,medlangeutsyn,oggodkontaktmedstoredeleravLO’enegirenstorskalaog<br />
samlendehelhet.Devideogbreiefjordsjøeneforsterkerdenåpneogroligekarakterenogutgjørsamlende<br />
gulvflatergjennomflereavLO’ene.LOomkringVossharingentilsvarendereferanseområderiLR23ogden<br />
samlendelandskapskarakterenermerlikdeåpnedalførenepåøstlandet,iLR11Øvredalogfjellbygder.<br />
<br />
Sentralt for landskapskarakteren er nærheten til store fjellområder. Langs alle dalførene ligger lågfjell og<br />
storformafjellmassivsomsentraleblikkfanginnmotLO’ene.Nærhetentilfjellenebådevisueltogfysisk,gir<br />
enennåstørregradavlikhetmeddesentraledalføreneøstavlangfjella.Destorformafjellmassiveneutgjør<br />
viktige landemerker og har stor identitetsverdi. Lønahorgi (15T0724) er et av de mest fremtredende og<br />
sentrale,derdetliggermedsittmarkertetoppområdemedstorefjellveggerogsvaflater,ogersynliginn<br />
mot alle LO’en omkringVoss ogMyrkdalen. Vann er i hovedsak knyttet til fjordsjøene, og LT mangler de<br />
storefossefallsomellerservanliggjennomflereLTi<strong>Hordaland</strong>.TvindefosseniLO05,eretsolidunntaknår<br />
den i sommerhalvåret får renne fritt med sitt breie fossefall, og gir en særdeles spiss på<br />
landskapsopplevelsenidetellerssåroligeogskogkleddedallandskapet.<br />
<br />
EtaktivtjordbrukialleLO’enesetterogsåetbetydeligpregpålandskapskarakteren,ogforsterkerytterlig<br />
denroligekarakteren.Kulturlandskapetutgjørenstorskalamosaikkmedstoreflateravdyrkamark,adskilt<br />
av gårder og grender, tettsteder, by og næringsarealer. Det overordna landskapsbildet er bølgende<br />
jordbruksmarker som strekker seg sammenhengende i de slake dalsidene og dalbunnen. Det grønne<br />
kulturlandskapetdannerstorekontrastermottettstedene,grankleddeåserogdegrånedefjelleneover.<br />
<br />
Samspillet og den sterke framtredelsen av alle landskapskomponentene skaper stor variasjon men også<br />
gjennomgåendesammenheng.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side112
3.7.4 Landskapstype:23T07Storformalågfjellsdaler<br />
<br />
<br />
23T0727 Jordalen, Voss. Storskala og åpen lågfjellsdal inn mellom<br />
storformafjellmassiv.Løsmassedekketgjennomdalbunnen,girgode<br />
jordbruksarealer.Storegrasmarkerogsmågårdsbruk.<br />
<br />
23T0708 Sysendalen, Eidfjord. Vid og brei dal i overgangen mot<br />
elvejuv og fjorddalen nedenfor. Storskala inngrep med<br />
Sysendammenstårtydeligfram.Hyttefeltlangseksponertryggmidti<br />
bildet.<br />
23T0724Oppheimsdalen,Voss.Næringsrikeløsmasserogaktivt<br />
beitebruk,giretfrodiggrønskjærgjennomheledalføret.Typisk<br />
karaktertrekkvedLO’eneomkringVoss.<br />
23T0706Hildalsdalen,Odda.Elvarennerroligneddetslakedalføret,<br />
med små svinger og mindre forgreina løp. Typisk jordbruksmark i<br />
øvredelavdalen.<br />
<br />
<br />
<br />
23T0705 Reinsnos, Odda. Flere LO ligger med små aktive<br />
jordbruksgrenderogutgjørvelholdtekultulandskapoppmotfjellene.<br />
<br />
23T0710Øyaset,Voss.FlereavLOomkringVoss,liggerpåbreieog<br />
storformadalhyller,medmindremarkertuform. I.B.S<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side113
Landskapstype:23T07Storformalågfjellsdaler<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>27landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Hengende<br />
*Storforma<br />
dalhyller<br />
*Vidogslak<br />
Uform<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Tykke<br />
morenedekker<br />
*Randmorener<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Bekkerog<br />
sideelver.<br />
*Store<br />
hovedelver<br />
*Storeelve<br />
forgreininger<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Gradient;<br />
skoglavfjell<br />
*Bjørkeskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørk<br />
*Storvokst<br />
furuskog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Jordbruks<br />
grender<br />
<br />
VanliglandskapstypegjennomheleLR23i<strong>Hordaland</strong>fylket.LO’eneliggersominngangsportermot<br />
de store og sammenhengende fjellområdene. Til forskjell fra de mer skarpskårne og markerte<br />
dalformene i LR 22 og 21 er dette storforma, vide og åpne daler som munner ut i mot større<br />
innlandsdaler,fjorddalellerelvedal.AlleLOliggeriinnlandet,utenkontaktmedfjordene.(Detteer<br />
troligettypisktrekkvedLR23i<strong>Hordaland</strong>ogikkeviderenordoveriLR.)I<strong>Hordaland</strong>liggerenstordel<br />
avLTiunderregion23.5Voss.Detoverordnalandskapet,eråpneogstorformadalfør,utypiskfor<br />
vestlandsregionene.LTharmerfellestrekkmedtypiskelågfjellsdalerøstforlangfjellaiLR11Øvre<br />
dalogfjellbygder(eks;18,19,20,23)<br />
<br />
ImotsørvedOddaogheltinordmotNærøyfjordenliggerLO’enesomstorehengendedaler.Dette<br />
eretgjennomgåendetrekkforLTviderenordoveriSognogFjordane.(eks;04,06,07,12,26,27)<br />
OmkringVossharhovedformenmindremarkerthengendeovergangerellerutgjørmervidstrakteog<br />
storformadalhyller(eks;10,11,13,16,19).Tydeligfjellpreggjennomheledalen,hvordalsiderog<br />
dalbotngårslaktoverimotstoreogsammenhengendefjellområder.Lengdeprofiletidalbunneneer<br />
de fleste steder svakt stigende, og man kan vandre langt innover dalen uten særlig stigning.<br />
Tverrprofiletharstorutstrekningogslake,avrundaovergangermotfjellet.<br />
Fellestrekk ved alle av LO er store og sammenhengende morenedekker, i hele eller store deler av<br />
dalbunnen.IflereavLOliggerrandmoreneroppetterdalenogvitneromentrinnvisavsmeltningog<br />
framrykning av innlandsisen gjennom siste del av istiden. En del av de største dalene har store<br />
avsmeltningsmoreneriøvredeleravdalene(Eks;18,19).Somfølgeavdalsidenesslakehelning,er<br />
detgenereltliteskredmateriale.Detsomfinnesliggermerspredt,ogbestårihovedsakavlangsmale<br />
rasurer,høytoppeidebrattestepartiene.Fellesfordeflestedalsidene,erroligeovergangermot<br />
fjellplatåetover,kunavbruttavenkeltestupogsvaflater.<br />
Etutallsmeltevannsbekkerrennerneddalsideneogsamlesietstørreelveløpidalbunnen.Enkelte<br />
avLOhartildelsstoreelversomrenneråpentidalbunnen.Denslakeogjevnehelningengjennom<br />
dalenmedliteutpregedetrauogbotnformergjøratåpneogstørrevannflatererliteutbredt.Derde<br />
finneserdeentenknyttettilLOisør,medgrunnfjellogmergjennomgåendebotnutforming,ellerLO<br />
medtrauformetbotner.(Eks;03,05,15).Ideøvredeleneavdalenerennerelveneroligogdanner<br />
enkelte steder flotte forgreinings løp i de fine løsmassene. Der hvor dalbunnen har en jevnere<br />
helningilengdeprofilet,rennerelvenemerrettfram,erstriereogharsmåstryk.Typiskforflereav<br />
LOerbekkerogsmåsideelversomhargravdsegnedidettykkeløsmassedekket,oghvordeligger<br />
nedsunket og delvis skjult med tettvokst vierkratt i sidekantene. Større torvdekker og<br />
sammenhengendemyrervanligoggjørdalbunnenstedvisvanskeligåkrysse.<br />
LTliggeriinnlandet,ogdaleneliggermellom600–1100moh.Vegetasjonenharengradientfraskog<br />
til lavfjell, som er et viktig karaktertrekk. Tykke løsmasse avsetninger gir stedvis svært frodig og<br />
tettvokst vegetasjonsbildet i nedre deler. Storvokst bjørkeskog i dalmunningen og oppetter<br />
dalsidene er vanlig i flere av LO’ene. Lengre opp i dalen står storvokste, men glissen furuskog i<br />
mosaikk med åpen fjellbjørkeskog. I enkelte LO, med sammenhengende, grove grus og<br />
morenebunner, er furuskogen helt dominerende (eks; 18, 23). I øvre del av dalen tar vier og<br />
einekrattoverogkanisydvendtesidergåheltoppmotfjellet.Langsmedelveneogomkringmyrene<br />
erfrodigegrasmyrervanlig.<br />
IenkelteavLOerdetsmåbofastejordbruksgrender.Storeforekomstenavmorenejordgiretgodt<br />
næringsgrunnlag i de høytliggende dalene.Jordbruksmark er helst i nedre del av dalen, og dyrka<br />
areal for grasproduksjon ligger med små flekker eller remser langsmed dalbunnen (eks;01,<br />
07,09,11,13,15).DeflesteavLOharlangetradisjonersomstølsdalerogsetterfremdelesettydelig<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side114
*Grasmarker<br />
*Beite<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Riksveier<br />
*Bygdeveier<br />
*Hyttefelt<br />
*Vannkraft<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
*Overgang<br />
mellom<br />
inngrepog<br />
urørtpreg.<br />
*Jordbruk,stor<br />
betydningfor<br />
landskaps<br />
karakter<br />
*Enkelte<br />
markerte<br />
brudd<br />
*Viktige<br />
friluftsområder<br />
*Utbygnings<br />
press.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
preg på LT. Husdyrsbeite holder tregrensa lavere og frir dalsidene fra å vokse til med vie og<br />
einekratt.Beitingoggrasmarkerbidrartiletflottogfrodiggrønnskjærgjennomflereavdalene.<br />
Sentrale helårs åpne riksveier gjennom flere av LO’ene, gir en god tilgjengelighet. De fleste LO er<br />
naturligerekreasjonsområder.Deterkortveitilvidstraktevidder,flottejaktområderogsnøsikkert<br />
skiterreng. Flere LO er preget av stort press med hytteutbygging. Stedvis ligger hyttefeltene lite<br />
skjermet og preger store deler av landskapsbildet (eks; 08, 18). Annen bebyggelse er knyttet til<br />
jordbruksgrendene med småskala gårder og inngrep. Vannkraft har både direkte påvirkning med<br />
damanlegg,ogindirekte,medstoreoverføringslinjergjennomflereavLO’ene.<br />
<br />
Sentralforlandskapskarakterenervekslingenogovergangenmellombrukogurørtefjellområder.Inedre<br />
delerliggerdeflesteLOmedentenstøleroghyttebebyggelseellersmåskalagårderellermindregrender.<br />
Lengeroppidalene,kommermaninniområderutensærliginngrep,førmangradvis,ogofteutendestore<br />
overganger,kommeroppifjellene.<br />
<br />
JordbruketharlangtradisjoniflereavLO’eneogerviktigforopplevelsenavlandskapet.Tregrensaholdes<br />
laverevedutmarksbeite,oggirLTetkarakteristiskfjellpreg.Vekslingenmellomstorskaladalform,storforma<br />
fjellmassiv, med store fjellrygger, stedvise fjellvegger og åpne grasmarker og små gårder i dalbunnen er<br />
viktige for den samlende opplevelsen gjennom landskapet. med gradvis mindre aktivt jordbruk og dyr på<br />
beite,vilfjellbjørkarasktkledaleneogendrelandskapskarakteren.<br />
<br />
Godtilgjengelighetogsentralfunksjonellbetydningersentraltmeduliktbetydninggjennomdeallerfleste<br />
LO’ene.ViktigekommunikasjonslinjergårgjennomflereLO’ene.MangeLOharværtviktigeferdselsveieri<br />
møtemellomøstogvestland,ogvitneromenlanghistoriskkontinuitetgjennomlandskapet.<br />
<br />
Tilgjengeligheten og nærhet til store fjellområder gjør LT, til populær og mye brukt rekrasjons og<br />
friluftsområde. Mange LO opplever et sterkt press med hytte utbygging. Store hyttefelt kan raskt endre<br />
landskapsbildet og opplevelsen. I enkelte LO danner store hyttefelt markerte brudd i landskapsbildet og<br />
helhetengjennomLT.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side115
4 Litteratur<br />
<br />
AurlandnaturverkstadBA,2003,VerneplanforHallingskarvet,deltemalandskap,Fylkesmanneni<br />
Buskerudrapport8/2003<br />
BergenTurlag,1990,Vestafjells,Nord4BokverkstedBergen<br />
Brekke,NilsG.2008,FolgefonnaogFjordbygdene,Nord4,Bergen<br />
Brekke,NilsG.1993,Kulturhistoriskvegbok,Nord4,Bergen<br />
Bøthun,SiriW.Clemetsen,Morten,Skjerdal,IngunnB.2007.Breheimen–Mørkridsdalen,<br />
kartleggingavlandskap,Aurlandnaturverkstadrapport02/2007.<br />
ClemetsenMorten,SkjerdalIngunnB.2006,Kartleggingogverdivurderingavlandskap,naturmiljø<br />
ogkulturmiljøiLuster<strong>kommune</strong>FagrapportDelIGrunnlagfortematisk<strong>kommune</strong>delplanforsmå<br />
kraftverkiLuster<strong>kommune</strong>.Aurlandnaturverkstadrapport7a/2006<br />
Clemetsen,Morten,2003Eksingedalen–Områdeplanlegging–Landskapsanalyseogforslagtil<br />
utviklingstiltak.Aurlandnaturverkstad,rapport08/2003.<br />
Clemetsen,Morten,Bøthun,SiriW.Kartleggingavlandskapisambandmedutarbeidingav<br />
verneplanforSjunkanMistenområdet.Aurlandnaturverkstadrapport05/2005.<br />
Dahl,R.,SveianH.ThoresenM,1997,NordTrøndelagogFosen,Geologioglandskap,Norges<br />
geologiskeundersøkelse.<br />
Direktoratetfornaturforvaltning2007,Kartleggingavnaturtyper–verdisettingavbiologisk<br />
mangfold.DNHåndbok13.2.utgave2006(oppdatert2007)<br />
Elgersma,Anne.1994LandskapiSognogFjordane.IndreSogn,inndelingiunderregionar,<br />
landskapsskildringarogopplevingsverdiar.NIJOSrapport06/1994<br />
Elgersma,Anne.1998LandskapiVestfoldfylke,lokallandskapetienregionalramme.NIJOSrapport<br />
03/1998<br />
Elgersma,Anne.1998<strong>Landskapstyper</strong>iLofotenogVesterålen.NIJOSrapport05/1998<br />
Elgersma,Anne.2000.EvalueringavopplevingskvalitetiutvaldedalførepåFolgefonnhalvøya.NIJOS<br />
rapport07/2000<br />
Elgersma,Anne.2000.SkildringavlandskapsunderregionariHardangarogdelaravSunnhordland.<br />
NIJOSrapport08/2000<br />
HellandHansen,William,2005,Naturhistoriskvegbok<strong>Hordaland</strong>.Nord4Bergen<br />
Klemsdal,Tormod1998,Naturmiljøoglandskap,RessursogmiljøgeografiSerieB,fagnotatnr7.<br />
Geografiskinstitutt,UniversitetetiOslo1998<br />
Klemsdal,Tormod1999,KystlandskapetslandformerognaturmiljøiNorge,Ressursogmiljøgeografi<br />
SerieB,fagnotatnr11.Geografiskinstitutt,UniversitetetiOslo1999<br />
LarssonJohnY.,SøgnenSveinM.Søgnen2003,Vegetasjoninorskskogvekstvilkårog<br />
skogforvaltning,NIJOS/Landbruksforlaget,Ås/Oslo2003<br />
LauritzenPerR.,RyvardenLeif2001<strong>Fjell</strong>NorgefråRyfylketilJotunheimen,GyldendalFakta<br />
MoenAsbjørn,1998,NasjonalatlasforNoreg:Vegetasjon.Statenskartverk,Hønefoss<br />
Puschmann,Oskar,2001,KartleggingavlandskapisambandmedbruksogverneplanforJunkerdal<br />
Balvatnområdet.EnoppfølgingavSt.meld.Nr62(199293)”Nylandsplanfornasjonalparkerog<br />
andrestørreverneområdeiNorge”NIJOSnummer11/2001.<br />
Puschmann,Oskar,Flæmsæter,Frode.2004,Kartleggingavlandskapisambandmedbruksog<br />
verneplanforLomsdalenVistenområdet.EnoppfølgingavSt.meld.Nr62(199293)”Ny<br />
landsplanfornasjonalparkerogandrestørreverneområdeiNorge”NIJOSnummer18/2004<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side116
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side117<br />
<br />
Puschmann,Oskar.1998,TheNorwegianlandscapereferecesystem–use.NIJOSrapport12/1998<br />
Puschmann,Oskar.2001,<strong>Landskapstyper</strong>langskystogfjordavAustAgder.NIJOSnummer2/2001<br />
Puschmann,Oskar.2004,<strong>Landskapstyper</strong>langskystogfjordi<strong>Hordaland</strong>.NIJOSnummer10/2004<br />
Puschmann,Oskar.2005,Nasjonaltreferansesystemforlandskap.BeskrivelseavNoregs45<br />
landskapsregioner.NIJOSnummer10/2005<br />
Rabben,J.2003Sunnhordlandifugleperspektiv,Harpiksforlag,Stord.<br />
Ree,Hans.2002FlyfotoatlasoverBergen,Dialogen,Bergen.<br />
Sigmond,EllenM.O.1978,BeskrivelsetildetberggrunnsgeologiskekartbladetSauda1:250000NGU<br />
nr341,Skrifter23,Universitetsforlaget.<br />
Uttakleiv,LarsA.2008.LandskapskartleggingiSundsfjordfjellet.Isambandmedutredningfor<br />
verneplan.Aurlandnaturverkstadrapport08/2008<br />
Uttakleiv,LarsAndré,2006”Hvorgårgrensa”LandskapstypekartleggingiMøysalenNasjonalpark.<br />
EnevalueringavNIJOSmetodeforlandskapskartlegging.Masteroppgaveigeofag,Universiteteti<br />
Oslo<br />
Aase,TorillR.red2003,Stølsheimen,EideforlagBergen<br />
<br />
Kart<br />
Ragnhildsteveit,J&Helliksen,D.1997:GeologiskekartoverNorge,BerggrunnskartBergen.<br />
M1:250000.NGU<br />
Ragnhildstveit,J.Naterstad,J.,Jorde,K.ogEgeland,B.1998:GeologiskekartoverNorge;<br />
BerggrunnskartHaugesund–M1:250000.NGU<br />
Sigmond,E.M.1975:GeologiskekartoverNorgeberggrunnskartSauda1:250000.NGU.<br />
Sigmond,E.M.O.,1998,GeologiskkartoverNorge,BerggrunnsgeologiskkartOdda,M1:250000<br />
NGU<br />
Thoresen,M.K.Lien,R.Sønstegaard,E.Aa,A.R.1995<strong>Hordaland</strong>fylke,KvartærgeologiskkartM<br />
1:250000,NGU<br />
<br />
Websider<br />
Informasjon<br />
Nettsted<br />
Naturinformasjon–<br />
biologiskmangfold<br />
Naturbasen<br />
http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/<br />
Biologiskmangfoldrapporterfor<br />
<strong>kommune</strong>nei<strong>Hordaland</strong><br />
Miljøstatusi<strong>Hordaland</strong><br />
http://hordaland.miljostatus.no/msf_frontpage.aspxm=882<br />
Nedbørsfeltogvassdragstilknyttede<br />
inngrep<br />
NVEatlas<br />
http://arcus.nve.no/website/nve/viewer.htm<br />
3Dkartpåweb<br />
Sesamkart<br />
http://kart.sesam.no<br />
Ortofoto<br />
Norgeibilder<br />
http://www.norgeibilder.no/
Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltpålandskapsregion,underregion,landskapstyperog<br />
<strong>kommune</strong>r.<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION15LÅGFJELLETISØRNORGE<br />
LandskapstypeLT15T01Lågfjellsdalerovertregrensa<br />
15T0101 StrypeheianeKaldeimshovda Etne 15.5<br />
15T0102 Blomstølen Etne 15.5<br />
15T0103 Opesjo Ullensvang 15.6<br />
15T0104 GrøndalJolabotn Ullensvang 15.6<br />
15T0105 Viveli Eidfjord 15.6<br />
15T0106 KrossdalenKjeldedalen Eidfjord 15.6<br />
15T0107 Berastøldalen Eidfjord 15.6<br />
15T0108 Vedalen Eidfjord 15.6<br />
15T0109 DalamotBusete Ullensvang/Eidfjord 15.6<br />
15T0110 Isdalen Eidfjord 15.6<br />
15T0111 Kvamskogan Kvam 15.9<br />
15T0112 Steinskvanndalen Kvam 15.9<br />
15T0113 Holmavatnet Kvam 15.9<br />
15T0114 ØN.Dukavatnet Samnanger 15.9<br />
15T0115 Austdalen Ulvik 15.10<br />
15T0116 GrøndalsvatnRundavatn Ulvik 15.10<br />
15T0117 Hallingskeid Ulvik 15.10<br />
15T0118 Uppsetdalen Ulvik 15.10<br />
15T0119 Rjoanddalen Voss 15.10<br />
15T0120 Såtedalen Voss 15.10<br />
15T0121 Øvsthusdalen Voss 15.10<br />
15T0122 Fyresdal Voss 15.10<br />
15T0123 Raudstølen Voss 15.11<br />
15T0124 Torvedalen Vaksdal 15.11<br />
15T0125 Sødalen Voss 15.11<br />
15T0126 Torvedalen Voss 15.11<br />
15T0127 GrøndalsvatnLangavatn Voss 15.11<br />
15T0128 Beinhelleren Vaksdal 15.11<br />
15T0129 GodbotsvatnetStoravatnet Modalen/Masfjorden 15.11<br />
15T0130 FossevatnStordalsvatnet Masfjorden 15.11<br />
15T0131 StølsvatnVøvringevatn Modalen 15.11<br />
<br />
LandskapstypeLT15T02Botndaler<br />
15T0201 Bjørndalen Etne 15.5<br />
15T0202 Hellaugvatnet Etne 15.5<br />
15T0203 Såtekleven Etne 15.5<br />
15T0204 Orrabotn Odda 15.6<br />
15T0205 Ringedalsvatnet Odda 15.6<br />
15T0206 NØBersavatnet Odda 15.6<br />
15T0207 Botnavatnet Fusa 15.9<br />
15T0208 Grytingsvatn Ullensvang 15.6<br />
15T0209 Birgerdalsvatn Ullensvang 15.6<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
15T0210 Skeiskvanndalen Kvam 15.9<br />
15T0211 Skytjedalen Eidfjord 15.6<br />
15T0212 Døgrdalsete Ulvik 15.10<br />
15T0213 Rossevatni Ulvik 15.10<br />
15T0214 Ossete Ulvik 15.10<br />
15T0215 Ljoneskrulen Ulvik 15.10<br />
15T0216 Skrulsvatn Ulvik 15.10<br />
15T0217 Tyssedalen Ulvik 15.10<br />
15T0218 TryglabotnenVollbotnen Ulvik/Voss 15.10<br />
15T0219 Slodal Ulvik 15.10<br />
15T0220 Tverradalen Modalen 15.11<br />
15T0221 Norddalen Modalen 15.11<br />
15T0222 Kvitavassdalen Modalen 15.11<br />
15T0223 Kringlebotnen Masfjorden 15.11<br />
15T0224 Botnelvbotnen Modalen 15.11<br />
15T0225 TrangedalenVestrebotnen Modalen 15.11<br />
<br />
LandskapstypeLT15T03Sprekkedaler<br />
15T0301 Nordstøldalen Etne 15.5<br />
15T0302 Ekkjeskaret Odda 15.5<br />
15T0303 Seljestadjuvet Odda 15.5<br />
15T0304 Kikedalen Fusa/Samnanger 15.9<br />
15T0305 Fossdalen Vaksdal 15.9<br />
15T0306 Steingjerde Vaksdal 15.11<br />
15T0307 Fannadalen Voss 15.11<br />
15T0308 Bjørndalen Voss 15.11<br />
<br />
LandskapstypeLT15T05Vidde<br />
15T0401 Lykilsvatnet Etne 15.5<br />
15T0402 Langavatnet Odda 15.6<br />
15T0403 Vendevatnet Ullensvang 15.6<br />
15T0404 Sysenvatnet Eidfjord 15.6<br />
15T0405 Bjølsegrøvvatnet Kvam 15.9<br />
15T0406 Hamlagrøvatnet Voss 15.9<br />
15T0407 Torfinnsvatn Voss 15.9<br />
15T0408 Langvatnet Ulvik 15.10<br />
15T0409 Skjerjavatn Vaksdal/Modalen 15.11<br />
15T0410 Askjelldalsvatn Vaksdal 15.11<br />
15T0411 SkjæravatnSvartavatn Modalen 15.11<br />
<br />
<br />
<br />
LandskapstypeLT15T06Lågfjella<br />
15T0601 ÅborenBjørndalsvidda Etne 15.5<br />
15T0602 Valuheia Etne 15.5<br />
15T0603 Sandvassheia Odda 15.5<br />
15T0604 Steinavatnet Odda 15.5<br />
15T0605 HellefjellHallingenhaugane Eidfjord 15.6<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
15T0606 BårdalsfjelletFlatheiane Samnanger 15.9<br />
15T0607 Kistefjellet Kvam 15.9<br />
15T0608 Herdabreida Granvin/Voss/Kvam 15.9<br />
15T0609 Gråsida Voss 15.9<br />
15T0610 Bukkafjellet Vaksdal 15.9<br />
15T0611 GløvertBlåfjellet Vaksdal 15.9<br />
15T0612 HamlagrøhornetBlåsåta Voss 15.9<br />
15T0613 Storfjelli Vaksdal 15.11<br />
15T0614 Blåvasshorgi Vaksdal/Voss 15.11<br />
15T0615 Kristnipa Voss 15.9<br />
15T0616 SørdalsfjelletAustbotnfjellet Lindås/Modalen 15.11<br />
15T0617 Gavlane Vaksdal 15.11<br />
15T0618 Nesheimnipa Vaksdal 15.11<br />
15T0619 Horgi Vaksdal 15.11<br />
15T0620 KvanngråfjelletStorfjellet Modalen 15.11<br />
15T0621 Hågdi Modalen 15.11<br />
15T0622 SørdalseggeneGleinefjellet Masfjorden 15.11<br />
15T0623 Ulvedalseggene Masfjorden 15.11<br />
15T0624 RøyrdalsfjelletÅrdalsryggen Masfjorden 15.11<br />
15T0625 Moni Modalen 15.11<br />
<br />
LandskapstypeLT15T07Storformafjellmassiv<br />
15T0701 VassdalsheiaSkaulen Odda 15.5<br />
15T0702 NaglaneNordskiljenuten Etne 15.5<br />
Helgedalsnuten<br />
Etne 15.5<br />
15T0703 Nevroldsnuten<br />
15T0704 NordreKrossfonnuten Odda 15.6<br />
15T0705 BleikabergMosaskornuten Odda 15.6<br />
15T0706 Tyssevatnet Ullensvang 15.6<br />
15T0707 Gravdalseggi Ullensvang 15.6<br />
15T0708 Sovarnuten Ullensvang 15.6<br />
15T0709 OttanosiTrælafjellet Fusa/Samnanger 15.9<br />
Tveitakvitingen<br />
Fusa/Samnanger 15.9<br />
15T0710 Gjønakvitingen<br />
15T0711 Fuglafjell Kvam 15.9<br />
15T0712 Skrott Kvam 15.9<br />
15T0713 TrollskardtindenGråhorgi Kvam 15.9<br />
15T0714 Storeflåtten Ullensvang/Eidfjord 15.6<br />
15T0715 Kvannjolnuten Eidfjord 15.6<br />
15T0716 TrælhaugSvolnos Eidfjord 15.6<br />
15T0717 Skredåshøgdi Eidfjord 15.6<br />
15T0718 Onen Ulvik 15.10<br />
15T0719 Sandvasnutane Ulvik/Eidfjord 15.10<br />
15T0720 NipahøgdiOsaskavlen Ulvik 15.10<br />
15T0721 Vossaskavlen Ulvik 15.10<br />
15T0722 SåtaskavlenØkjafonn Ulvik 15.10<br />
15T0723 SkipadalsnutenOlsskavlen Granvin/Voss 15.10<br />
15T0724 ÅmidlenutaneVardafjellet Voss 15.10<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
15T0725 Kaldanuten Voss 15.10<br />
15T0726 VolafjellSkreieggi Voss 15.11<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION16HØGFJELLETISØRNORGE<br />
LandskapstypeLT16T01Høgfjellsdalene<br />
16T0101 AustmannliaTarjebudalen Odda 16.1<br />
16T0102 Slettedalen Odda 16.1<br />
16T0103 Middalen Odda 16.1<br />
<br />
LandskapstypeLT16T02Høgfjellsmassiv<br />
16T0201 SveigenKistenuten Odda/Suldal/Vinje 16.1<br />
16T0202 NupseggaSandfloegga Odda/Vinje 16.1<br />
16T0203 Breifonn Odda/Suldal 16.1<br />
16T0204 Reinsnosi Odda 16.1<br />
<br />
LandskapstypeLT16T03Høgfjellsinnsjøene<br />
16T0301 Valldalsvatnet Odda 16.1<br />
16T0302 Votna Odda 16.1<br />
16T0303 Kaldevatnet Odda 16.1<br />
16T0304 StåvatnKjelavatn Odda/Vinje 16.1<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION17Breene<br />
LandskapstypeLT17T01Botndal<br />
17T0101 MidtbotnavatnetMosevatn Kvinnherad 17.1<br />
17T0102 Blådalsvatnet Kvinnherad 17.1<br />
17T0103 Hildalen Kvinnherad 17.1<br />
17T0104 SvartavatnetGeitabudalen Kvinnherad 17.1<br />
17T0105 SvartavatnetGeitabudalen Kvinnherad 17.1<br />
17T0106 Mysevatnet Kvinnherad 17.1<br />
17T0107 LangavatnetSvartedalsvatnet Kvinnherad 17.1<br />
17T0108 Juklavatnet Kvinnherad 17.1<br />
17T0109 Kvanndal Kvinnherad 17.1<br />
17T0110 Dravladalensvatnet Kvinnherad 17.1<br />
17T0111 Smaladalen Kvinnherad 17.1<br />
17T0112 Rembedsdalsvatnet Eidfjord 17.2<br />
<br />
LandskapstypeLT17T02Storformafjellmassiv<br />
17T0201 Blådalshorga<br />
Kvinnherad 17.1<br />
Bjørnebærnuten<br />
17T0202 BrandvikhorgaRindafjellet Kvinnherad 17.1<br />
17T0203 HusafjelletFonnanuten Kvinnherad 17.1<br />
17T0204 PyttafloeneHundsøyra Kvinnherad 17.1<br />
17T0205 GrytingsfjelletSteinafjellet Kvinnherad 17.1<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
17T0206 KlokkaraneGråfjellet Kvinnherad 17.1<br />
17T0206 KlokkaraneGråfjellet Kvinnherad 17.1<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION20KYSTBYGDENEPÅ<br />
VESTLANDET<br />
LandskapstypeLT20T09Kystheiene<br />
20T0901 Rognvasshaugane Sveio 20.1<br />
20T0902 Vandaskog Sveio 20.1<br />
20T0903 Middagshaugen Sveio 20.1<br />
20T0904 Nordskogfjellet Sveio 20.1<br />
20T0905 Løning Bømlo 20.1<br />
20T0906 Havåsen Bømlo 20.1<br />
20T0907 Husa Bømlo 20.1<br />
20T0908 Lyklingfjella Bømlo 20.1<br />
20T0909 Vardafjell Bømlo 20.1<br />
20T0910 Hallaråker Bømlo 20.1<br />
20T0911 Stonga Bømlo 20.1<br />
20T0912 Rolvsnes Bømlo 20.1<br />
20T0913 Goddo Bømlo 20.1<br />
20T0914 Ålforo Fitjar 20.1<br />
20T0915 Mehaugen Fitjar 20.1<br />
20T0916 Gisøya Bømlo 20.1<br />
20T0917 Selbjørn Austevoll 20.1<br />
20T0918 Stolmen Austevoll 20.1<br />
20T0919 Hundvåko Austevoll 20.1<br />
20T0920 StoraKalsøy Austevoll 20.1<br />
20T0921 Toftøya Sund 20.1<br />
20T0922 Forland Sund 20.1<br />
20T0923 KauslandSelstø Sund 20.1<br />
20T0924 Hammersland Sund 20.1<br />
20T0925 Kallestad <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0926 Tælavåg Sund 20.1<br />
20T0927 Haganes <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0928 StortårnetKolafjellet <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0929 Bjorøyna <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0930 <strong>Fjell</strong>asåta <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0931 Ulveset <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0932 Signalen <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0933 Algrøyna <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0934 Litlesotra <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0935 Sauafjellet <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0936 Ågotnes <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0937 Landro <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0938 Kleivavatnet <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T0939 Toft Øygarden 20.1<br />
20T0940 Torsteinsvik Øygarden 20.1<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
20T0941 Askøyni Askøy 20.1<br />
20T0942 Skråmestøi Askøy 20.1<br />
20T0943 Sele Øygarden 20.2<br />
20T0944 Blomvåg Øygarden 20.2<br />
20T0945 Ona Øygarden 20.2<br />
20T0946 BrotshaugLandsvik Meland 20.2<br />
20T0947 Skjeljanger Meland 20.2<br />
20T0948 Alvøyna Øygarden 20.2<br />
20T0949 Seløyna Øygarden 20.2<br />
20T0950 Fedje Øygarden 20.2<br />
20T0951 Fosnøyna Austrheim 20.2<br />
20T0952 Rossnes Lindås 20.2<br />
<br />
LandskapstypeLT20T10Kystmyrene<br />
20T1001 Manger Radøy 20.2<br />
20T1002 Byrkjeland Radøy 20.2<br />
20T1003 Myking Radøy 20.2<br />
20T1004 Noranger Radøy 20.2<br />
20T1005 Lyngåsen Radøy 20.1<br />
20T1006 MjøsVillanger Radøy 20.2<br />
20T1007 Njøta Austerheim 20.2<br />
20T1008 ÅråsHopland Austrheim 20.2<br />
20T1009 Bakkaøyna Austrheim 20.2<br />
20T1010 Keila Lindås 20.2<br />
20T1011 RisaLitlås Lindås 20.2<br />
20T1012 Storemyri Lindås 20.2<br />
20T1013 Fonnes Austrheim 20.2<br />
<br />
LandskapstypeLT20T11Vågsvatn<br />
20T1101 Storavatnet Sveio 20.1<br />
20T1102 Storavatnet Bømlo 20.1<br />
20T1103 Rimbareid Fitjar 20.1<br />
20T1104 Kørelen <strong>Fjell</strong>/Sund 20.1<br />
20T1105 Hellandsvatnet Radøy 20.2<br />
20T1106 Haugalandsvatnet Radøy 20.2<br />
20T1107 Lyngbø Lindås 20.2<br />
20T1108 Tjukkhetlvatnet Lindås 20.2<br />
<br />
LandskapstypeLT20T12Åslandskap<br />
20T1201 Stolåsen Sund 20.1<br />
20T1202 Bjørkedalen <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T1203 Nøttveitveten Radøy 20.2<br />
20T1204 Lauvåsen Radøy 20.2<br />
20T1205 Haukåsen Radøy 20.2<br />
20T1206 Kårdal Lindås 20.2<br />
20T1207 LauvåsåsenVerås Lindås 20.2<br />
<br />
LandskapstypeLT20T13Kystfjell<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
20T1301 Førdesveten Sund 20.1<br />
20T1302 Liatårnet <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
20T1303 Eldsfjellet Meland 20.1<br />
<br />
LandskapstypeLT20T14Sprekkedaler<br />
20T1402 <strong>Fjell</strong> <strong>Fjell</strong> 20.1<br />
<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION21YTREFJORDBYGDERPÅ<br />
VESTLANDET<br />
LandskapstypeLT21T06Vågsvatn<br />
<br />
<br />
21T0601 Vigdarvatnet Sveio 21.2<br />
21T0602 Storavatnet Stord 21.2<br />
21T0603 Hopsvatnet Askøy 21.5<br />
21T0604 Askevatnet Askøy 21.5<br />
21T0605 Borgovatnet Osterøy 21.5<br />
21T0606 Rylandsvatn Meland 21.5<br />
21T0607 Storavatnet Meland 21.5<br />
21T0608 Ølvatnet Radøy 21.5<br />
21T0609 ÆsevatnBjørndalsvatnet Lindås 21.5<br />
21T0610 Storavatn Lindås 21.5<br />
21T0611 TveitavatnetVikavatn Lindås 21.5<br />
21T0612 Festevatnet Lindås 21.5<br />
21T0613 Mollandsvatnet Masfjord 21.5<br />
21T0614 Sleirvatn Masfjord 21.5<br />
<br />
LandskapstypeLT21T07Kystheiene<br />
21T0701 Huglo Stord 21.3<br />
21T0702 Skorpo Tysnes 21.3<br />
21T0703 Barmehovda Tysnes 21.3<br />
21T0704 Holsøya Masfjorden 21.5<br />
<br />
LandskapstypeLT21T08Åslandskap<br />
21T0801 Furehaugen Os 21.5<br />
21T0802 Nordhordalandskulten OsBergen 21.5<br />
21T0803 Solbakkafjellet Bergen 21.5<br />
21T0804 Hedneåsen Bergen 21.5<br />
21T0805 Ljosvollsvarden Bergen 21.5<br />
21T0806 Hamrefjellet Bergen 21.5<br />
21T0807 Skeisåsen Bergen 21.5<br />
21T0808 Ådland Bergen 21.5<br />
21T0809 Flesland Bergen 21.5<br />
21T0810 Nordås Bergen 21.5<br />
21T0811 Rå Bergen 21.5<br />
21T0812 Skjold Bergen 21.5<br />
21T0813 Milleshaug Bergen 21.5<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
21T0814 Helldalssåta Bergen 21.5<br />
21T0815 Paradis Bergen 21.5<br />
21T0816 Nattlandsfjellet Bergen 21.5<br />
21T0817 Hesjaholten Bergen 21.5<br />
21T0818 Fagerdalen Bergen 21.5<br />
21T0819 Storenuvarden Bergen 21.5<br />
21T0820 Sjurstonipa Bergen 21.5<br />
21T0821 Storhovden Bergen 21.5<br />
21T0822 KolbeinsvardenFollesåsen Askøy 21.5<br />
21T0823 Ramnanger Askøy 21.5<br />
21T0824 Storåsen Askøy 21.5<br />
21T0825 Ulsetåsen Bergen 21.5<br />
21T0826 Kolåsen Osterøy 21.5<br />
21T0827 Nonhøyden Bergen 21.5<br />
21T0828 Hetlebakka Bergen 21.5<br />
21T0829 Rødlandsfjellet Osterøy 21.5<br />
21T0830 Kleivelandsåsen Bergen 21.5<br />
21T0831 Presttunåsen Osterøy 21.5<br />
21T0832 Ospåsen Askøy 21.5<br />
21T0833 Novarinden Osterøy 21.5<br />
21T0834 Toppenipa Bergen 21.5<br />
21T0835 Haukås Bergen 21.5<br />
21T0836 Brakvatn Osterøy 21.5<br />
21T0837 Horåsfjellet Osterøy 21.5<br />
21T0838 Orratuva Osterøy 21.5<br />
21T0839 Åsen Osterøy 21.5<br />
21T0840 Rotten Osterøy 21.5<br />
21T0841 Åsen Osterøy 21.5<br />
21T0842 Nerafjellet Osterøy 21.5<br />
21T0843 Eikelandshaugen Meland 21.5<br />
21T0844 Raudfjellet Meland 21.5<br />
21T0845 Storeknappen Meland 21.5<br />
21T0846 Åsebø Meland 21.5<br />
21T0847 SjurdalenMyrtveit Meland 21.5<br />
21T0848 Grasdalen Meland 21.5<br />
21T0849 Knarvik Lindås 21.5<br />
21T0850 Åse Lindås 21.5<br />
21T0851 Kleppe Osterøy 21.5<br />
21T0852 Kleppsvatnet Osterøy 21.5<br />
21T0853 HaukelandVettåsen Lindås 21.5<br />
21T0854 Sæbø Lindås 21.5<br />
21T0855 Elsås Lindås 21.5<br />
21T0856 Haukås Lindås 21.5<br />
21T0857 LangavatnHaukåsvatn Lindås 21.5<br />
21T0858 VassbygdiApalhaug <br />
21T0859 Baståsen Lindås 21.5<br />
21T0860 Bjørgo Lindås 21.5<br />
21T0861 Husdalsvatnet Lindås 21.5<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
21T0862 Molvikadalen Lindås 21.5<br />
21T0863 ØvreTveito Lindås 21.5<br />
21T0864 MykingSkauo Lindås 21.5<br />
21T0865 Ø/NSkodven<strong>Fjell</strong>sbø Lindås 21.5<br />
21T0866 TrμllandHundvin Lindås 21.5<br />
21T0867 AustervatnEidsvatn Lindås 21.5<br />
21T0868 Lindås Lindås 21.5<br />
21T0869 Tveitavarden/Alversund Lindås 21.5<br />
21T0870 Åsane Bergen 21.5<br />
<br />
LandskapstypeLT21T09Sprekkedaler<br />
21T0901 Dale Kvinnherad 21.3<br />
21T0902 Markhusdalen Fusa 21.4<br />
21T0903 Håviksdalen Fusa 21.4<br />
21T0904 Moldadalen Os 21.5<br />
21T0905 Heggelandsdalen Os 21.5<br />
21T0906 Ulven Os 21.5<br />
21T0907 Syfteland Os 21.5<br />
21T0908 Lysekloster Os 21.5<br />
21T0909 HaukelandHatlelia Os 21.5<br />
21T0910 Raudlivatnet Os 21.5<br />
21T0911 HauglandsdalenSamdalen Bergen 21.5<br />
21T0912 FagerdalØvstebø Bergen 21.5<br />
21T0913 Totland Bergen 21.5<br />
21T0914 Myrland Bergen 21.5<br />
21T0915 Grimevatnet Bergen 21.5<br />
21T0916 Helldal Bergen 21.5<br />
21T0917 Sædal Bergen 21.5<br />
21T0918 Bergensdalen Bergen 21.5<br />
21T0919 Fyllingsdalen Bergen 21.5<br />
21T0920 Gravdal Bergen 21.5<br />
21T0921 Nybø Bergen 21.5<br />
21T0922 Haukelandsvatnet Bergen 21.5<br />
21T0923 Espeland Bergen 21.5<br />
21T0924 Tangeland Bergen 21.5<br />
21T0925 Kvamme Bergen 21.5<br />
21T0926 Simsedalen Bergen 21.5<br />
21T0927 Blinde Bergen 21.5<br />
21T0928 Daltveit Osterøy 21.5<br />
21T0929 Hannisdalen Osterøy 21.5<br />
21T0930 VevleHavredalen Osterøy 21.5<br />
21T0931 AustbygdiGjerstad Osterøy 21.5<br />
21T0932 TrongedalenToppe Bergen 21.5<br />
21T0933 Hitland Bergen 21.5<br />
21T0934 Dalabygda Bergen 21.5<br />
21T0935 Eversdalen Osterøy 21.5<br />
21T0936 Røskelandsdalen Osterøy 21.5<br />
21T0937 Lono Osterøy 21.5<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
21T0938 Skor Osterøy 21.5<br />
21T0939 Kossdalen Osterøy 21.5<br />
21T0940 Langeland Osterøy 21.5<br />
21T0941 Sørmyking Osterøy 21.5<br />
21T0942 Sakstad Meland 21.5<br />
21T0943 BrakstadMeland Meland 21.5<br />
21T0944 Isdal Lindås 21.5<br />
21T0945 Åse Lindås 21.5<br />
21T0946 Dalabygdi Lindås 21.5<br />
21T0947 Kapperdalen Lindås 21.5<br />
21T0948 Seim Lindås 21.5<br />
21T0949 Vettåsen Lindås 21.5<br />
<br />
LandskapstypeLT21T10Vestlandetsskogsåser<br />
21T1001 Moldbrekka Sveio 21.2<br />
21T1002 Børshovda Sveio 21.2<br />
21T1003 Emberlandsnipen Sveio 21.2<br />
21T1004 Hopsfjellet Sveio 21.2<br />
21T1005 Skogafjellet Bømlo 21.2<br />
21T1006 Valestrand Sveio 21.2<br />
21T1007 Moster Bømlo 21.2<br />
21T1008 Litleåsen Bømlo 21.2<br />
21T1009 Smiedalen Bømlo 21.2<br />
21T1010 Finnåsvatnet Bømlo 21.2<br />
21T1011 Landåsen Stord 21.2<br />
21T1012 Halsenøya Kvinnherad 21.3<br />
21T1013 DaleÅdland Stord 21.3<br />
21T1014 Havåsen Stord 21.3<br />
21T1015 Presthaug Stord 21.3<br />
21T1016 Sæteråsen Stord 21.3<br />
21T1017 Lundastølen Stord 21.3<br />
21T1018 Sæteråsen Stord 21.2<br />
21T1019 Nordstokken Fitjar 21.2<br />
21T1020 HellandSkårafjellet Tysnes 21.4<br />
21T1021 Hellandsåsen Tysnes 21.4<br />
21T1022 Solheim Tysnes 21.4<br />
21T1023 Kleppa Tysnes 21.4<br />
21T1024 Beitehaugane Tysnes 21.4<br />
21T1025 Vestrefjellet Tysnes 21.4<br />
21T1026 Reksteren Tysnes 21.4<br />
21T1027 Huftarøy Austevoll 21.4<br />
21T1028 Grøndalshaugen Austevoll 21.4<br />
21T1029 Orefjellet Tysnes 21.4<br />
21T1030 Humlevikfjellet Tysnes 21.4<br />
21T1031 Grønåsen Tysnes 21.4<br />
21T1032 AråsenTuvfjellet Tysnes 21.4<br />
21T1033 Høgåsen FusaKvinnherad 21.4<br />
21T1034 Kyrkjehovda FusaKvuinnherad 21.4<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
21T1035 Kvitebergsvatnet Kvinnherad 21.3<br />
21T1036 Nordåsane Kvinnherad 21.4<br />
21T1037 Geitaknottane Kvinnherad 21.4<br />
21T1038 Eggene KvamFusa 21.4<br />
21T1039 Yddal Fusa 21.4<br />
21T1040 Joråsen Fusa 21.4<br />
21T1041 Høgåsen Fusa 21.4<br />
21T1042 Haljem Os 21.5<br />
21T1043 Liafjell Os 21.5<br />
21T1044 Os Os 21.5<br />
21T1045 Ulvenfjellet Os 21.5<br />
21T1046 Lysehornet Bergen 21.5<br />
21T1047 Endelausmarka Os 21.5<br />
21T1048 Folldalshaugane Bergen 21.5<br />
21T1049 Ildalen Masfjorden 21.5<br />
21T1050 Hosteland Masfjorden 21.5<br />
21T1051 Kalandsvatnet Bergen 21.5<br />
21T1052 Fitjevatn Masfjorden 21.5<br />
21T1053 RambjørgHaugsdal Masfjorden 21.5<br />
21T1054 Ostavatn Masfjorden 21.5<br />
21T1055 Kvamdalsvatnet Masfjorden 21.5<br />
21T1056 Økland Tysnes 21.5<br />
21T1057 Husnes Kvinnherad 21.5<br />
<br />
LandskapstypeLT21T11Kystfjelldaler<br />
21T1101 Uggedalsdalen Tysnes 21.4<br />
21T1102 Dalen Tysnes 21.4<br />
21T1103 Midsætret Os 21.5<br />
21T1104 Øvredalen Os 21.5<br />
21T1105 Vesterdalen Samanger 21.5<br />
21T1106 Brekkedalen Bergen 21.5<br />
21T1107 Svartavatnet Bergen 21.5<br />
21T1108 Svartediket Bergen 21.5<br />
21T1109 Jordal Bergen 21.5<br />
21T1110 HesjedalLonadal Vaksdal 21.5<br />
21T1111 Tyssebotn Osterøy 21.5<br />
21T1112 Sørkvingevatnet Masfjord 21.5<br />
21T1113 Blådalsvatnet Masfjord 21.5<br />
21T1114 Kvingedalsvatn Masfjord 21.5<br />
21T1115 Hopsvatn Masfjord 21.5<br />
21T1116 Andvikdalen Masfjord 21.5<br />
21T1117 ÅsheimMeisdalen Masfjord 21.5<br />
21T1118 Dalsdalen Masfjord 21.5<br />
21T1119 TangedalenMyrdalen Masfjord 21.5<br />
21T1120 Markhusdalsvatn Masfjord 21.5<br />
21T1121 Byrkjelandsdalen Masfjord 21.5<br />
21T1122 BotntjørnaVardebotnen Masfjord 21.5<br />
21T1123 Byrkjelandsdalen Masfjord 21.5<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
21T1124 BotntjørnaVardbotnen Masfjord 21.5<br />
21T1125 Mjeldadalen Masfjord 21.5<br />
<br />
<br />
LandskapstypeLT21T12Kystfjell<br />
21T1201 Steinsfjell Sveio 21.2<br />
21T1202 Siggjo Bømlo 21.2<br />
21T1203 Stord StordFitjar 21.4<br />
21T1204 Tysnessåta Tysnes 21.4<br />
21T1205 Fusafjellet Fusa 21.4<br />
21T1206 Tyssedalsfjellet Os 21.5<br />
21T1207 Svenningen OsBergen 21.5<br />
21T1208 Totlandsfjellet Bergen 21.5<br />
21T1209 Gullfjellet Bergen 21.5<br />
21T1210 Skåldalsfjellet Bergen 21.5<br />
21T1211 UlrikenGrønetua Bergen 21.5<br />
21T1212 Løvstakken Bergen 21.5<br />
21T1213 Damsgårdsfjellet Bergen 21.5<br />
21T1214 Lyderhorn Bergen 21.5<br />
21T1215 Storsåta Bergen 21.5<br />
21T1216 HøgstefjelletVeten Bergen 21.5<br />
21T1217 VedafjelletBjørndalen Osterøy 21.5<br />
21T1218 Rispingen Osterøy 21.5<br />
21T1219 Iseggene Osterøy 21.5<br />
21T1220 Tveitafjellet Osterøy 21.5<br />
21T1221 Krossane Lindås 21.5<br />
21T1222 Gaustadfjellet Meland 21.5<br />
21T1223 Selifjellet Lindås 21.5<br />
21T1224 Mjangersfjellet Masfjord 21.5<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION22MIDTREBYGDERPÅ<br />
VESTLANDET<br />
LandskapstypeLT22T04Elvedaler<br />
<br />
22T0401 Sørdalen Etne 22.6<br />
22T0402 NedreKrossdalen Jondal 22.7<br />
22T0403 ØvreHålandsdalen Fusa 22.8<br />
22T0404 Strandadalen Kvam 22.7<br />
22T0405 GrønsdalenStorelvi Samnanger 22.8<br />
22T0406 Bergsdalen Vaksdal 22.10<br />
22T0407 VossoEvanger Voss 22.10<br />
22T0408 Aldalen Voss 22.10<br />
22T0409 Teigsdalen Voss 22.10<br />
22T0410 Eksingedalen Vaksdal 22.10<br />
22T0411 Modalen Modalen 22.10<br />
22T0412 Haugsdalen Masfjord 22.11<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
LandskapstypeLT22T05Elvegjel<br />
22T0501 Bergsdalelva Kvinnherad 22.7<br />
22T0502 Bergsdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0503 Blåelva Kvinnherad 22.7<br />
22T0504 Øyresdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0505 Jondalselvi Jondal 22.7<br />
22T0506 Tveitaskaret Fusa 22.8<br />
22T0507 Kvannevikselvi Samanger 22.8<br />
22T0508 Fossenbratte–Liaros Samnanger 22.8<br />
22T0509 Herfendalen Vaksdal 22.10<br />
22T0510 Bergdalsgjelet Vaksdal 22.10<br />
22T0511 Rapadalen Voss 22.10<br />
22T0512 Eikefetelvi Lindås 22.9<br />
22T0513 MatresdalenNordgjelen Masfjord 22.11<br />
<br />
LandskapstypeLT22T06Fjorddaler<br />
22T0601 Stordalsvatnet Etne 22.4<br />
22T0602 Opstveitvatnet Kvinnherad 22.6<br />
22T0603 Hengangervatnet Fusa 22.8<br />
22T0604 Skogseidvatnet Fusa 22.8<br />
22T0605 Gjønvatnet Fusa 22.8<br />
<br />
LandskapstypeLT22T07StorformaUdaler<br />
22T0701 Uskedalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0702 Åmvikedalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0703 Guddalsdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0704 Muradalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0705 Melsdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0706 Ænesdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0707 Bondhusdalen Kvinnherad 22.7<br />
<br />
LandskapstypeLT22T08Vestlandetsskogsåser<br />
22T0801 Jonåsen Kvinnherad 22.7<br />
22T0802 Handalandsdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0803 Varaldsøy Kvinnherad 22.7<br />
22T0804 Berhovda Fusa 22.8<br />
22T0805 Åse Fusa 22.8<br />
22T0806 Skjelbreid Fusa 22.8<br />
22T0807 Haukås Kvam 22.7<br />
22T0808 FløyenOspåsen SamnangerFusa 22.8<br />
22T0809 Toskedalen Vaksdal 22.9<br />
22T0810 Hesjedalen Vaksdal 22.10<br />
22T0811 Barlindbotn Osterøy 22.9<br />
22T0812 Snøyo Lindås 22.9<br />
22T0813 Trolldalsheii Lindås/Modalen 22.9<br />
<br />
LandskapstypeLT22T09Botndaler<br />
22T0901 Eikedalen Kvinnherad 22.7<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
22T0902 Aterstadsætra Kvinnherad 22.7<br />
22T0903 Vatnastøl Kvinnherad 22.7<br />
22T0904 Furebergdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0905 Fynderdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0906 Norddalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0907 Flatebødalen Kvinnherad 22.7<br />
22T0908 Torsnesvatn Jondal 22.7<br />
22T0909 Breidsete Jondal 22.7<br />
22T0910 Haugnaskordalen Fusa 22.8<br />
22T0911 Dalsete/Grønli Kvam 22.7<br />
22T0912 Raunebotnen Samnanger 22.8<br />
22T0913 Nordbøbotnen Samnanger 22.8<br />
22T0914 Sædalen Vaksdal 22.10<br />
22T0915 Straumsdalen Vaksdal 22.10<br />
22T0916 Lauvdalen Voss 22.10<br />
22T0917 Øyadalen Vaksdal 22.10<br />
22T0918 Mysterstølen Vaksdal 22.10<br />
22T0919 Sætradalen Modalen 22.9<br />
22T0920 <strong>Fjell</strong>kleivane Modalen 22.10<br />
22T0921 Hellandsdalen Modalen 22.10<br />
22T0922 SeljadalenTveradalen Modalen 22.10<br />
22T0923 Fossdalen Masfjorden 22.11<br />
22T0924 Hummelvatnet Masfjord 22.11<br />
22T0925 Norddalen Modalen 22.10<br />
<br />
LandskapstypeLT22T10Lågfjellsdaler<br />
22T1001 Matersdalen Kvinnherad 22.6<br />
22T1002 Eikemo Etne 22.6<br />
22T1003 <strong>Fjell</strong>haugvatn Kvinnherad 22.6<br />
22T1004 Jamtelandsvatnet Kvinnherad 22.6<br />
22T1005 Røyrvikbotn Kvinnherad 22.6<br />
22T1006 Gjetingsdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T1007 ØKrossdalen Jondal 22.7<br />
22T1008 Vassenden Jondal 22.7<br />
22T1009 Kvanndal Fusa 22.8<br />
22T1010 Elvastølen Fusa 22.8<br />
22T1011 GrønliHolsete Kvam 22.7<br />
22T1012 Fagerli Kvam 22.7<br />
22T1013 Solbjørgfjellet Samanger 22.8<br />
22T1014 Smådalstjørni Samnanger 22.8<br />
22T1015 Holmane Samnanger 22.8<br />
22T1016 Høysætrer Samanger 22.8<br />
22T1017 Fitjavatnet Samanger 22.8<br />
22T1018 Brislingabotn Voss 22.10<br />
22T1019 Rasdalen Voss 22.10<br />
22T1020 Edal Voss 22.10<br />
22T1021 Geilane Voss 22.10<br />
22T1022 Norddalen Voss 22.10<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
22T1023 Sæterbrui Lindås 22.9<br />
22T1024 Tvervassheia Lindås 22.9<br />
22T1025 EiterdalenNysætret Lindås/Modalen 22.9<br />
22T1026 Dyrkollebotnen Lindås 22.9<br />
22T1027 Fagerdalen Vaksdalen 22.10<br />
22T1028 Otterstadstølen Modalen 22.10<br />
22T1029 Krossdalen Modalen 22.9<br />
22T1030 Solheim Masfjord 22.11<br />
<br />
LandskapstypeLT22T11Sprekkedaler<br />
22T1101 Vatnedalen Etne 22.6<br />
22T1102 Myklebustdalen Kvinnherad 22.7<br />
22T1103 Mundheimdalen FusaKvinnherad 22.8<br />
22T1104 Ådlandsdalen Fusa 22.8<br />
22T1105 Altasæterdalen Fusa 22.8<br />
22T1106 Trengereiddalen SamnangerVaksdal 22.8<br />
22T1107 Bogadalen SamnangerVaksdal 22.8<br />
22T1108 Dale Vaksdal 22.10<br />
22T1109 Knutstigen Osterøy 22.9<br />
22T1110 Romareimsdalen Lindås 22.9<br />
<br />
LandskapstypeLT22T12Storkuperthei<br />
22T1201 Keisarholla Etne 22.4<br />
22T1202 Håfjellet Etne 22.4<br />
22T1203 Baugstrandsfjellet Kvinnherad 22.6<br />
22T1204 Giskafjellet Kvinnherad 22.6<br />
22T1205 SandvasshorgaFrankrikeheia Kvinnherad 22.6<br />
22T1206 Skorafjellet Kvinnherad 22.7<br />
22T1207 Solfjellet Kvinnherad 22.7<br />
22T1208 Kvannto/Vardafjell Kvinnherad 22.7<br />
22T1209 GrønhaugGråheivarden Kvinnherad/Jondal 22.7<br />
22T1210 VåganipaHorga Fusa 22.8<br />
22T1211 Daurmålsegga FusaKvinnherad 22.7<br />
22T1212 Rødsfjell–Bergsfjell Fusa 22.8<br />
22T1213 Engelifjellet Fusa 22.8<br />
22T1214 Våkefjellet Fusa 22.8<br />
22T1215 Vesoldo Kvam 22.7<br />
22T1216 Hananipa VaksdalSamnanger 22.8<br />
22T1217 Vardane VaksdalSamnanger 22.8<br />
22T1218 Høgafjellet VaksdalOsterøy 22.9<br />
22T1219 Høgenipa Vaksdal 22.10<br />
22T1220 Hornafjellet Modalen/Vaksdal 22.10<br />
22T1221 AuslendingenTverrvassfjellet Lindås/Masfjord 22.9<br />
<br />
LandskapstypeLT22T13Alpinefjellmassiv<br />
22T1301 Ulvanosa Kvinnherad 22.7<br />
22T1302 MannenEnglafjell Kvinnherad 22.7<br />
22T1303 Rosendalsfjella Kvinnherad 22.7<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
22T1304 Gygrastolen Kvinnherad 22.7<br />
22T1305 Svartavasshorga Kvinnherad 22.7<br />
<br />
LTid. Stedsnavn Kommune UR<br />
LANDSKAPSREGION23INDREBYGDERPÅ<br />
VESTLANDET<br />
LandskapstypeLT23T04Fjorddaler<br />
<br />
23T0401 Sandvinvatnet Odda 23.2<br />
23T0402 Steinsdalen Kvam 23.3<br />
23T0403 Eidfjordvatnet Eidfjord 23.4<br />
23T0404 Granvinsvatnet Granvin 23.4<br />
<br />
LandskapstypeLT23T05Storformaelvejuv<br />
23T0501 StorelviSkare Odda 23.2<br />
23T0502 Hjølmadalen Eidfjord 23.4<br />
23T0503 Måbødalen Eidfjord 23.4<br />
23T0504 Skjervet Granvin 23.4<br />
23T0505 Stalheimskleivi Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T06Storformainnlandsdaler<br />
23T0601 Røldal Odda 23.1<br />
23T0602 Bordalen Voss 23.5<br />
23T0603 Vossevangen Voss 23.5<br />
23T0604 TjukkebygdiOpeland Voss 23.5<br />
23T0605 BorstrondiLønavatn Voss 23.5<br />
23T0606 NedreVinjoHommedal Voss 23.5<br />
23T0607 Oppheimsvatn Voss 23.5<br />
23T0608 Myrkdalen Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T07Storformalågfjellsdaler<br />
23T0701 Grytdalen Odda 23.1<br />
23T0702 Valldalen Odda 23.1<br />
23T0703 Løyningsdalen Odda 23.2<br />
23T0704 Austdølo Odda 23.2<br />
23T0705 Reinsnos Odda 23.2<br />
23T0706 Hildalsdalen Odda 23.2<br />
23T0707 Sjausetedalen Odda 23.2<br />
23T0708 Sysendalen Eidfjord 23.4<br />
23T0709 ØvreRogn Voss 23.5<br />
23T0710 Øyaset Voss 23.5<br />
23T0711 Krokavatnet VossGranvin 23.4<br />
23T0712 Stokkeseldalen Granvin 23.4<br />
23T0713 Bulko Voss 23.5<br />
23T0714 Espelandsdalen Granvin 23.4<br />
23T0715 Solsævatn Ulvik 23.4<br />
23T0716 MosdalSkår Granvin 23.4<br />
23T0717 HoraldenKyraldsdalen Voss 23.5<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
23T0718 Mjølfjell Voss 23.5<br />
23T0719 VatnasetBrekkestølen Voss 23.5<br />
23T0720 Jonsstølsdalen Voss 23.5<br />
23T0721 Afdalsstølen Voss 23.5<br />
23T0722 EngjalandSkreio Voss 23.5<br />
23T0723 BrandsetBjørndalen Voss 23.5<br />
23T0724 Oppheimsdalen Voss 23.5<br />
23T0725 Kvanndalen Voss 23.5<br />
23T0726 Brekkedalen Voss 23.5<br />
23T0727 Jordalen Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T08Vestlandetsskogsåser<br />
23T0801 Tolomarka Kvam 23.3<br />
23T0802 Sjusete Kvam 23.3<br />
23T0803 Soldal Kvam 23.3<br />
23T0804 HausåsenRusti Granvin 23.4<br />
23T0805 KåsFurusete Ulvik 23.4<br />
23T0806 Åsen Ulvik 23.4<br />
23T0807 SolbjørgoAurdal Ulvik 23.4<br />
23T0808 Sonvesåsen Voss 23.5<br />
23T0809 Skjeldal Voss 23.5<br />
23T0810 StoråsenØvreLemme Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T09Elvedaler<br />
23T0901 Brattlandsdalen OddaSuldal 23.1<br />
23T0902 Raundalen Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T10Elvegjel<br />
23T1001 Tokagjelet Kvam 23.3<br />
23T1002 Erdalselva Eidfjord 23.4<br />
23T1003 Kvanndalsgjelet Granvin 23.4<br />
23T1004 Kanikkebergdalen Kvam 23.3<br />
23T1005 TrangedalenFlatabødalen Kvam 23.3<br />
23T1006 Austdøla Ulvik 23.4<br />
23T1007 Tyssedalen Ulvik 23.4<br />
23T1008 Rastalii Voss 23.5<br />
23T1009 Strandaelvi Voss 23.5<br />
23T1010 Jordalsjuvet Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T11Botndaler<br />
23T1101 Fossasete Odda 23.2<br />
23T1102 Buerdalen Odda 23.2<br />
23T1103 Kinso Ullensvang 23.4<br />
23T1104 Fitjadalen Kvam 23.3<br />
23T1105 ØvreFolkedal Granvin 23.4<br />
23T1106 DaleDalsbotn Voss 23.5<br />
23T1107 Kvassdalen Voss 23.5<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
LandskapstypeLT23T12Storkuperthei<br />
23T1201 Grønahorgi Voss 23.5<br />
23T1202 Skamdalshorgi Voss 23.5<br />
23T1202 Høgahorgi Granvin 23.4<br />
23T1203 Skorseteggi Voss 23.5<br />
23T1204 Tverrfjellet Voss 23.5<br />
23T1205 Larsfonnberget Voss 23.5<br />
<br />
LandskapstypeLT23T13Sprekkedaler<br />
23T1301 Langedalen Voss 23.5<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>
22-01-01<br />
260000 ,000000<br />
<strong>Landskapstyper</strong> i <strong>Hordaland</strong><br />
290000 ,000000<br />
320000 ,000000<br />
350000 ,000000<br />
380000 ,000000<br />
410000 ,000000<br />
15T06-25<br />
15T02-25<br />
15T01-31<br />
Målestokk (scale) 1:300 000<br />
±<br />
15T01-30<br />
15T02-2422T09-25<br />
15T06-23<br />
0 5 10 20<br />
15T06-24<br />
21T11-23<br />
15T06-20<br />
Km<br />
21T11-22<br />
15T02-22<br />
21T11-24<br />
15T02-23<br />
21T11-21<br />
22T09-23 22T10-30 22-03-12<br />
22T09-24<br />
21T10-55<br />
15T06-21<br />
22T05-13<br />
21T06-14<br />
15T04-11<br />
15T06-22<br />
22T10-29<br />
22-02-21<br />
15T04-10<br />
20-02-14<br />
21T10-53 21-04-23 21T10-54<br />
23T11-07<br />
Kommune grenser<br />
22-03-11<br />
23T07-27<br />
20-03-18<br />
20-07-16<br />
21T10-50<br />
15T04-09<br />
21T10-52<br />
22T09-22<br />
23T07-26<br />
21T06-13 21T11-20<br />
15T02-21<br />
15T06-19<br />
22T09-21<br />
20-03-23<br />
15T01-29<br />
21-05-05<br />
21T10-49<br />
15T01-28<br />
Landskapsregiongrense<br />
20-05-47<br />
21-03-22<br />
22T04-12<br />
15T02-20<br />
23T07-25<br />
22T04-11<br />
20-02-13 AUSTRHEIM<br />
21T11-19<br />
22T09-20<br />
15T01-27<br />
23T10-10<br />
15T06-16<br />
20-05-46<br />
22T10-28<br />
20-03-22<br />
20T10-13<br />
21T07-04 21-02-27<br />
23T06-08<br />
FEDJE<br />
MODALEN<br />
23T12-06 23T05-05<br />
20T10-12<br />
15T01-22<br />
20-03-17<br />
20-07-15<br />
15T06-18<br />
23T12-0523T07-24<br />
20-05-44<br />
MASFJORDEN 22T10-26<br />
15T01-26<br />
20T09-51<br />
20T10-10<br />
21T11-18<br />
15T06-17<br />
15T01-21<br />
20-06-16 20T10-11<br />
20T09-50<br />
21T12-24<br />
20T10-09<br />
22T12-20<br />
22T10-27<br />
20-07-13<br />
22-03-10<br />
22T12-21<br />
22T11-10<br />
15T01-25<br />
15T07-25<br />
15T01-24<br />
Kartgrunnlag:<br />
20T10-08<br />
23T06-07<br />
20-05-43<br />
21T11-17 21T11-16<br />
20-05-45 20T09-52<br />
21-03-21 21T11-15<br />
22T10-2522T09-19<br />
20T10-07<br />
20T11-07<br />
Norge digital<br />
22T04-10<br />
23T07-22<br />
20-03-21<br />
20T12-06 20T11-08<br />
<strong>Hordaland</strong> Fylkes<strong>kommune</strong><br />
20-06-15<br />
20-05-41<br />
20T12-07 21T08-68<br />
22-03-07<br />
23T06-06<br />
21T11-14<br />
23T07-23<br />
22T10-24<br />
20-04-19<br />
15T06-15<br />
15T01-20<br />
LAU - <strong>2009</strong><br />
20-04-18<br />
21-01-06 21-03-20<br />
22T08-13<br />
20-05-42<br />
21T08-67<br />
21-03-17<br />
21-04-22<br />
21-03-19<br />
20T10-06<br />
22T08-12<br />
22T09-18<br />
15T03-08<br />
22T05-12<br />
23T07-21 23T10-09<br />
20-05-40<br />
20T10-05 20-06-14 21-04-21<br />
15T06-14<br />
15T03-07<br />
21T08-64<br />
21-03-18<br />
23T13-01<br />
20T10-04<br />
21T08-66<br />
20-06-13<br />
22-03-09<br />
15T06-13<br />
15T01-23<br />
22T05-11<br />
23T12-04<br />
21T08-65<br />
20T11-06<br />
22T10-23<br />
22-02-19 22-02-20<br />
20T10-03<br />
15T07-26<br />
15T07-24 15T01-19<br />
20T12-05<br />
22T10-22<br />
23T07-20<br />
20-05-32 RADØY<br />
21T12-23<br />
21-02-26<br />
22-03-06<br />
20-06-12<br />
20-05-38 20-05-39<br />
22T09-17<br />
20T11-05<br />
15T01-18<br />
22T08-10<br />
20T10-02<br />
23T07-19<br />
23T07-18<br />
21T06-12<br />
21T08-63 21-02-25<br />
20-03-16 20T09-49<br />
15T03-06<br />
20-05-37<br />
22T04-09<br />
22T09-16<br />
20T12-04<br />
21T06-11 21-03-16<br />
23T06-05<br />
20-05-36<br />
22T08-1122T08-09<br />
22T09-15 22T04-08<br />
15T07-21<br />
22T10-21<br />
20-05-31<br />
20T12-03<br />
21-04-20 21T06-10<br />
21T08-61<br />
21T08-56<br />
LINDÅS<br />
23T11-06<br />
20T10-01<br />
21T08-62<br />
22T10-20<br />
21-02-24<br />
23T09-02<br />
15T02-19<br />
23T08-1023T10-08<br />
15T01-17<br />
20-07-14<br />
21T08-54<br />
22-02-18 22T11-09<br />
21T06-08<br />
21T08-5921T08-60<br />
21-02-23<br />
22T04-07<br />
15T02-18<br />
20T09-48<br />
21T06-09<br />
15T07-22<br />
21T08-58<br />
20T09-47<br />
22-03-08<br />
20T09-46<br />
21T08-53 21T08-5521T09-48<br />
15T02-16<br />
20-05-29<br />
21-04-19 21T11-13<br />
23T07-17<br />
ULVIK<br />
20-05-30<br />
21T09-49<br />
20-02-12<br />
20T13-03<br />
21-02-21<br />
21T08-57<br />
21T08-52<br />
22T10-1822T10-19<br />
15T07-23<br />
15T02-17<br />
15T07-20<br />
20-06-10 20-07-11 20-04-17<br />
21T09-47<br />
21T08-51<br />
VOSS<br />
23T06-04<br />
15T02-15<br />
22T12-18<br />
23T08-09<br />
23T06-03<br />
21T06-0721T12-22<br />
21-04-18 21T09-4521T12-21<br />
22T12-19<br />
15T02-14<br />
15T01-16<br />
21-03-15<br />
23T10-07<br />
ØYGARDEN<br />
VAKSDAL<br />
20-05-28 20T09-45<br />
21T08-46<br />
21T09-46<br />
21T08-69<br />
22T11-08<br />
23T07-16<br />
20-05-27<br />
20-05-35<br />
21T09-44<br />
21-02-22<br />
23T08-08<br />
23T07-15<br />
20-03-15<br />
21T08-50<br />
21T06-0621T08-47<br />
21T12-20<br />
22T05-10<br />
15T06-12<br />
MELAND<br />
20-06-11<br />
23T05-04<br />
21T08-48<br />
21T08-42<br />
15T01-15<br />
20T09-44<br />
21T08-43<br />
21T08-49<br />
22-03-05<br />
21T09-39<br />
23T08-07<br />
20-03-20<br />
21T09-43<br />
21T11-12<br />
21T08-41 21T09-41<br />
22T04-06<br />
23T06-02<br />
21-03-14<br />
21T11-11<br />
15T02-13<br />
23T07-14<br />
20T09-43<br />
23T07-13<br />
20T09-42<br />
23T10-06<br />
21-03-13<br />
21T09-40<br />
21T08-45<br />
21T08-38<br />
22-02-17<br />
21T09-38<br />
23T12-03<br />
15T07-19<br />
20-05-26<br />
23-03-05<br />
20-05-34<br />
21T08-4421T09-42<br />
21T12-19<br />
23T04-04<br />
21-02-20<br />
21T08-37<br />
21T08-40<br />
15T03-05<br />
15T04-06 15T06-09<br />
23T12-01<br />
23T08-06<br />
20T09-41<br />
21T08-39<br />
15T04-07<br />
20-04-16<br />
21T09-36<br />
21T12-18<br />
23T12-02<br />
23-02-04<br />
15T04-08<br />
20-03-14<br />
21T09-35<br />
23T08-04<br />
20-05-25<br />
21T06-0521T09-37<br />
OSTERØY<br />
15T06-11<br />
15T06-10<br />
GRANVIN<br />
23T08-05<br />
15T02-12<br />
20-03-1920-04-15<br />
21T11-10<br />
20T09-40<br />
21T12-16<br />
21T08-32<br />
23T07-11<br />
21T06-04<br />
21T08-36 21T08-31<br />
21T09-33 21T08-35<br />
21T12-17<br />
15T07-18<br />
15T07-17 17T01-12<br />
20-01-06<br />
21T08-30<br />
22T09-14<br />
23T07-09 23T07-10<br />
21T09-32 21T09-34<br />
21T09-28<br />
21T09-29 21T09-31<br />
23T10-05<br />
20T09-39<br />
21T08-33<br />
21-02-19<br />
15T01-14<br />
21T08-2921T09-30<br />
23T11-05<br />
23T07-12<br />
20-05-33<br />
21T08-70 21T08-28<br />
22T05-09<br />
20-05-24<br />
21T08-23<br />
21T06-03<br />
15T07-13<br />
15T06-07<br />
21T08-25 21T08-27<br />
23T10-04<br />
23T10-03<br />
23-03-06<br />
20-03-1320-04-13<br />
22-02-16<br />
23-03-04<br />
20-04-14 21T08-24<br />
21T08-26 21T09-27<br />
15T02-11<br />
15T06-08<br />
20T09-38<br />
ASKØY<br />
21-03-11 21T12-1521T09-26<br />
21T11-25<br />
20-02-11<br />
21-02-18<br />
21T08-2121T08-20<br />
22T11-07<br />
15T01-13<br />
15T07-12<br />
21T11-09 21T09-2521-03-12<br />
22T12-17<br />
15T04-05<br />
23-02-03<br />
23T10-02<br />
20T09-37<br />
20-07-12<br />
22T04-05<br />
21T08-22<br />
15T07-16<br />
22T12-16 22T10-17<br />
23-03-02<br />
15T05-05<br />
20-03-12<br />
21T12-11<br />
15T01-10<br />
20T09-36<br />
21T09-24<br />
15T06-06<br />
15T07-11 23T11-04<br />
20-05-22 20-06-09<br />
22T11-06<br />
21-02-17<br />
22T10-16<br />
15T02-10<br />
23T04-03<br />
23T07-09<br />
20-05-23<br />
21T09-2321T12-10<br />
20T09-35<br />
21T11-08<br />
15T01-12<br />
15T07-14<br />
21T12-14<br />
15T05-04<br />
21-04-17<br />
21T08-19<br />
23T08-03<br />
23-01-02<br />
23T05-03<br />
21T09-20<br />
22T09-13<br />
22-02-15<br />
15T04-04<br />
21T09-21<br />
15T01-06<br />
FJELL<br />
21T11-07<br />
22T05-08<br />
15T07-15<br />
20T09-34<br />
21T12-13<br />
21T12-12<br />
21T09-22<br />
23T08-02<br />
23T07-08<br />
20-05-21<br />
21T08-18<br />
23T08-01<br />
20-05-19 20T09-33 20T09-32<br />
21T09-18<br />
21T12-09<br />
SAMNANGER<br />
15T02-09<br />
15T01-11<br />
20-01-05 20-05-20<br />
21-03-10<br />
22-03-03<br />
15T01-09<br />
15T06-05<br />
21T09-19<br />
22T05-07<br />
21T08-17<br />
BERGEN<br />
23T05-02<br />
22-03-04 22T10-14<br />
22T09-12<br />
23T10-01<br />
15T05-03<br />
23T04-02<br />
20T14-01<br />
21T08-1621T09-17<br />
23-03-01<br />
23-02-02 15T02-08<br />
22T10-15<br />
20-03-12<br />
21T09-1621T09-15<br />
21T11-06<br />
15T07-08<br />
20T09-30<br />
20T09-31<br />
21T08-1421T12-08<br />
21-02-16<br />
21T11-05<br />
21T08-15<br />
15T01-07<br />
21-03-09 21T08-13<br />
20T09-29<br />
22T10-12<br />
15T01-08<br />
22T08-08<br />
20-02-10<br />
20T12-02<br />
KVAM<br />
EIDFJORD<br />
20-04-12 20-05-18 20-06-08<br />
21T09-14 21T09-12<br />
22T11-05 15T03-04<br />
23-01-01<br />
23T11-03<br />
20T13-02<br />
15T07-10 15T05-02<br />
22T09-1122T10-11<br />
21T08-12 21T09-13 21T12-07<br />
15T07-09<br />
21T08-0921T08-10<br />
17T01-11<br />
22T12-15<br />
20T09-28<br />
21T08-05 21T09-11<br />
15T01-04<br />
15T01-05<br />
21T08-11<br />
21T08-03<br />
21T08-04<br />
21T11-04 22T10-13 22-03-02<br />
22T08-07<br />
20-03-11 20T09-25 20T09-27<br />
21T08-06<br />
22T05-06<br />
22T08-14<br />
21T08-08<br />
20-05-17<br />
22T11-04<br />
22T04-04<br />
15T05-01<br />
20T09-26<br />
22T10-08 17T02-06<br />
21T08-07 21T10-51<br />
22-02-14<br />
15T02-07<br />
JONDAL<br />
20T09-24 20-07-10<br />
20T11-04<br />
21-04-16<br />
21T09-10<br />
22T09-10<br />
20-05-16<br />
22T10-10<br />
20-04-11<br />
21T08-02<br />
22T04-02<br />
15T01-03<br />
22T12-13 22T06-05<br />
22T04-03<br />
22T05-05<br />
21T11-03<br />
22-02-13<br />
22T12-14<br />
22T10-07<br />
22T10-09<br />
20T09-23<br />
21T10-46 21T09-09<br />
15T07-07<br />
20T12-01<br />
21-02-15 21T10-48<br />
22-02-11<br />
22T08-06<br />
22T09-09<br />
20-01-04<br />
21T09-07<br />
22-02-12<br />
22T08-05<br />
21T12-06<br />
20-03-15 20T13-01<br />
21T09-08 21T09-06<br />
22T12-11<br />
20-06-07<br />
21T10-47<br />
21T09-05<br />
22T08-04<br />
17T02-05<br />
22T09-08<br />
SUND<br />
20-05-14<br />
FUSA<br />
ULLENSVANG<br />
21T08-01<br />
22T12-12 22T06-04<br />
17T01-09<br />
17T01-10<br />
23-02-01<br />
20-04-10 20T09-22<br />
21T10-45<br />
21T10-44<br />
21T09-04<br />
21T09-03<br />
15T04-03<br />
20-03-10 20T09-21<br />
21T10-43<br />
22T06-03<br />
17T01-08<br />
20-07-09<br />
21-01-05<br />
21T12-05<br />
20-05-13<br />
21-02-14<br />
20-02-09<br />
21-05-04<br />
21-02-13 21T09-02<br />
22T09-07<br />
22T11-03<br />
20-07-08<br />
21T10-42<br />
21T10-41<br />
OS<br />
22T12-09<br />
22T12-10<br />
17T01-07<br />
21-03-08<br />
20-04-09<br />
22T09-06<br />
21-05-03<br />
21T10-40<br />
20T09-2020-04-08<br />
22T05-04<br />
20-01-04<br />
22-02-10<br />
15T02-06<br />
15T07-06<br />
20-02-08 20-01-03 20-06-06<br />
22T10-06<br />
20T09-19<br />
21T10-39<br />
22T08-03<br />
17T02-04<br />
22-02-06<br />
21-01-04<br />
22-02-09<br />
20-04-07<br />
21T10-38<br />
20-04-06<br />
17T01-06<br />
15T02-05<br />
22-02-07 22-02-08 17T02-03<br />
20-02-07<br />
21-04-13<br />
21-04-14<br />
21T10-37<br />
20-06-05<br />
21-04-15<br />
21T10-28<br />
22T07-07<br />
20-05-12<br />
21T10-29<br />
21-05-02<br />
21-02-12<br />
20-03-09<br />
21-03-07<br />
22T09-0422T13-05<br />
15T07-05<br />
21T10-31<br />
21-03-06<br />
22T07-06<br />
AUSTEVOLL<br />
21T10-33 21T10-36<br />
15T04-02<br />
20-03-08 21T10-27<br />
21T10-26<br />
KVINNHERAD<br />
22T09-05<br />
21-02-10<br />
21T10-30<br />
21T10-25<br />
21T10-32 21T10-34<br />
22T13-04<br />
21-04-12<br />
21-02-11<br />
21T09-01<br />
21T10-35<br />
23T11-02 23T04-01<br />
20T09-18<br />
21T10-5621T11-02<br />
22T07-05<br />
21-05-01<br />
21T12-04 21-02-08<br />
23T07-07<br />
21-04-11<br />
22T09-03<br />
20T09-17<br />
15T02-04<br />
20-01-02<br />
23T11-01<br />
TYSNES<br />
21-03-05<br />
20-01-01<br />
22T13-03<br />
21T10-24<br />
21T11-01<br />
21T10-23<br />
20-07-07<br />
21-04-10<br />
21T10-22<br />
22T07-04<br />
23T07-06<br />
21T10-21<br />
21-01-03<br />
17T01-05<br />
15T07-04<br />
17T01-04<br />
20-07-06<br />
22-02-05<br />
22T07-03<br />
21-02-09<br />
21T10-20<br />
17T01-03<br />
20-02-06<br />
23T07-04<br />
23T07-05<br />
21T07-03<br />
20-04-05<br />
22T07-02<br />
21-03-04<br />
22T12-07<br />
ODDA<br />
20T09-16<br />
17T02-0217T01-02<br />
16T01-03<br />
FITJAR<br />
22T09-01 22T07-01<br />
20-03-07<br />
20-05-11<br />
22T12-08<br />
17T01-01<br />
23T05-01<br />
21-03-0321T07-02<br />
20-05-10<br />
16T03-04<br />
20T09-15 20T11-03<br />
21T12-03<br />
22T13-02<br />
22T09-02<br />
20-06-03 20-06-04<br />
22T05-02<br />
22T11-02<br />
22T10-05<br />
17T02-01<br />
16T02-04<br />
16T02-03<br />
20-05-09<br />
20T09-14<br />
23T07-03<br />
16T01-02<br />
20T09-1320-06-02<br />
STORD<br />
22T05-03<br />
22T13-01<br />
22T10-04<br />
20-05-08<br />
21T07-01<br />
22T10-03<br />
22T04-01<br />
20T09-12<br />
22T12-06<br />
21T10-17<br />
22-03-01<br />
15T06-04<br />
20-02-05<br />
20-07-05 21T10-19<br />
21T10-57<br />
22T05-01<br />
22T12-05<br />
22T10-02<br />
22T06-02<br />
20-06-01<br />
21-04-09<br />
20-04-03 20T09-11<br />
21T10-15<br />
16T01-01<br />
20-04-04<br />
22T12-04<br />
21-04-07 21T10-16<br />
15T03-03<br />
23T07-02<br />
16T03-03<br />
22T08-02<br />
22-02-04<br />
21T10-18<br />
15T02-03<br />
20T11-02<br />
21-02-07<br />
22T10-01<br />
21T10-14<br />
16T03-02<br />
20-03-06<br />
21T10-13<br />
21-02-06<br />
22-02-03<br />
15T06-02<br />
20-05-05 20T09-10 20T09-09<br />
15T07-03<br />
22T08-01<br />
15T06-03<br />
20-05-06<br />
21T10-10<br />
21T06-02<br />
22T12-03<br />
20-05-07<br />
21-02-05<br />
23T06-01<br />
16T02-02<br />
21T10-11<br />
23T07-01<br />
21-01-02<br />
21T10-12<br />
16T03-01<br />
20-04-02<br />
15T01-02<br />
21T12-0221T10-09<br />
21-04-05<br />
22-02-02<br />
21-04-0621-03-01<br />
16T02-01<br />
BØMLO<br />
20-07-04<br />
21-04-08<br />
15T03-02<br />
20T09-08<br />
20-03-05<br />
21-02-04<br />
21-03-02<br />
15T07-02<br />
22T11-01<br />
21-02-03 21T10-07<br />
20-03-04<br />
22T06-01<br />
15T07-01<br />
15T02-02<br />
20-02-0420-07-03<br />
21T10-08<br />
23T09-01<br />
22T12-02<br />
15T03-01<br />
21-04-04<br />
21T10-0621T12-01<br />
ETNE<br />
21-01-01<br />
20-02-03<br />
21-05-00<br />
20T09-07<br />
20-05-04<br />
21T10-04<br />
15T04-01<br />
22-02-01<br />
21T10-05<br />
21-02-02<br />
20-03-03<br />
20T09-06<br />
15T06-01<br />
21-04-03<br />
21T10-03<br />
20-02-02<br />
20T11-01<br />
21-04-02<br />
20-03-02<br />
22-02-00<br />
15T01-01<br />
20-05-03<br />
20-04-01<br />
20T09-05 20-07-02<br />
22T12-01<br />
21T10-02<br />
21-02-01<br />
20T09-04 SVEIO<br />
15T02-01<br />
20T09-03<br />
21T10-01<br />
20-07-01<br />
20T09-02<br />
20-02-01<br />
20-03-01<br />
21-04-01<br />
20-05-02<br />
21T06-01<br />
20-05-01<br />
20T09-01<br />
260000 ,000000 290000 ,000000 320000 ,000000 350000 ,000000 380000 ,000000 410000 ,000000<br />
6700000 ,000000 6750000 ,000000<br />
6650000 ,000000 6700000 ,000000<br />
6600000 ,000000 6650000 ,000000<br />
6750000 ,000000<br />
LANDSKAPSTYPER INNLAND<br />
LANDSKAPSTYPER KYST<br />
LR 15. LÅGFJELLET I SØR-NORGE<br />
LR 21. YTRE FJORDBYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LR 23. INDRE BYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LR 20. KYSTBYGDENE PÅ VESTLANDET<br />
LR 22. MIDTRE BYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LT15-01. Lågfjellsdaler over tregrensa<br />
LT21-06. Vågsvatn<br />
LT23-04. Fjordaler<br />
LT 20-01 Åpent hav fra fastland/øyer<br />
LT 22-01 Brede fjordløp og fjordmøter<br />
LT15-02. Botndaler<br />
LT21-07. Kystheiene<br />
LT23-05. Storforma elvejuv<br />
LT 20-02 Åpent hav fra skjærgård<br />
LT 22-02 Middels brede fjordløp<br />
LT15-03. Sprekkedaler<br />
LT21-08. Åslandskap<br />
LT23-06. Storforma innlandsdaler<br />
LT 20-03 Ytre skjærgård<br />
LT 22-03 Trange og dyptskårne fjordarmer<br />
LT15-04. Store fjellvatn<br />
LT15-05. Vidde<br />
LT21-09. Sprekkedaler<br />
LT21-10. Vestlandets skogsåser<br />
LT23-07. Storforma lågfjellsdaler<br />
LT23-08. Vestlandets skogsåser<br />
LT 20-04 Indre skjærgård<br />
LT 20-05 Våg- og smalsund<br />
LR 23. INDRE BYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LT15-06. Lågfjella<br />
LT15-07. Storforma fjellmassiv<br />
LR 16. HØGFJELLET I SØR-NORGE<br />
LT16-01. Høgfjellsdalene<br />
LT16-02. Høgfjellsmassiv<br />
LT21-11. Kystfjelldaler<br />
LT21-12. Kystfjell<br />
LR 22. MIDTRE BYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LT22-04. Elvedaler<br />
LT22-05. Elvegjel<br />
LT23-09. Elvedaler<br />
LT23-10. Elvegjel<br />
LT23-11. Botndaler<br />
LT23-12. Storkupert hei<br />
LT23-13. Sprekkedaler<br />
LT 20-06 Småfjord- og storsund<br />
LT 20-07 Brede fjordløp/fjordmunninger<br />
LR 21. YTRE FJORDBYGDER PÅ VESTLANDET<br />
LT 21-01 Brede fjordløp og fjordmøter<br />
LT 21-02 Middels brede fjordløp<br />
LT 23-01 Brede fjordløp og fjordmøter<br />
LT 23-02 Middels brede fjordløp<br />
LT 23-03 Trange og dyptskårne fjordarmer<br />
LT16-03. Høgfjellsinnsjøene<br />
LT22-06. Fjorddaler<br />
LT 21-03 Småfjord og storsund<br />
LR 17. BREENE<br />
LT17-01. Botnvann<br />
LT17-02. Storforma fjellmassiv<br />
LT22-07. Storforma U-daler<br />
LT22-08. Vestlandets skogsåser<br />
LT22-09. Botndaler<br />
LT22-10. Lågfjellsdaler<br />
LT 21-04 Småvåg og smalsund<br />
LT 21-05 Indre skjærgård<br />
LR 20. KYSTBYGDENE PÅ VESTLANDET<br />
LT20-09. Kystheiene<br />
LT22-11. Sprekkedaler<br />
LT22-12. Storkupert hei<br />
LT20-10. Kystmyrene<br />
LT22-13. Alpine fjellmassiv<br />
LT20-11. Vågsvatn<br />
LT20-12. Åslandskap<br />
LT20-13. Kystfjell<br />
LT20-14. Sprekkedaler
Change language