Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:15T02Botndaler<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>25landskapsområder<br />
<br />
12landskapsområderiLR17(17T01)<br />
<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Skarpskårene<br />
Uform<br />
*Trau<br />
utforming<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Randmorener<br />
*Rasur<br />
*Blankskurte<br />
fjellvegger<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fosser<br />
*Forgreina<br />
Elveløp<br />
*Botnvann<br />
VEGETASJON<br />
*Tyntdekke<br />
*Grasmark<br />
*Snøleier<br />
*Høgstaude<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Støler<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
<br />
LTerdemangesmåogmellomstorebotndaleroppeilågfjellet,somdannertydeligeogmarkerte<br />
avgrensningermellomstorformafjellmassivoglågfjell.LO’eneerentensmåogisolertehengende<br />
botndaler (eks; 09, 15, 17) eller til dels storforma hengende daler som skjærer seg inn med et<br />
markert landskapsrom mellom de storforma fjellmassivene(15T07) (eks; 05, 08, 11, 12).<br />
Dominerende hovedform er en skarpskåren botn med klar Uform, med gjennomgående visuell<br />
kontakt. Lengedeprofilen varierer fra svært kort og bratt, i de høyestliggende LO oppe mellom<br />
fjellmassivene,tilmerslak,smaloglangstraktihengendebotndalerutmotelvejuv,elvedalereller<br />
fjorder.ImangeLOutgjøretsentraltbotnvannenestehorisontaleflate.EnkelteLOharenlangog<br />
smal utstrekning med karakteristiske trinnbotner. Dalrommet er smalt og danner flere mindre<br />
landskapsrommeddiffuseoverganger(eks;21,23,25).DeminsteLO’eneerkunetparkmilengde.<br />
Meddesværtmarkanteformstrukturenegirdettelukkaogisolertelandskapsrom.Landskapstypen<br />
skillersegfrabotndaleneiLR22,vedengjennomgåendehøgfjellskarakterogengenereltjevnere,<br />
skarpskårenformstruktur.<br />
Den gjennomgående visuelle kontakten med store deler av landskapsrommet og fravær av<br />
skogsvegetasjon, gjør at småformene blir svært fremtredende. Sammenhengende<br />
moreneavsetningerfinnes,menerikkelikevanligsomidelavereliggendebotndaleneiLR22,ogide<br />
åpne lågfjellsdalene. Tynne dekker med morene er knyttet til LO hvor dalbunn har en viss<br />
utstrekning.Smårandmorenerervanlig,oftestiøvredelavbotnene.Skredogforvitringsmateriale<br />
ervanligogliggermedtildelsstormektighetiovergangenavbotnbunnen.Store,aktiveskredvifter<br />
kler fjellsidene, og over står stupbratte fjellvegger og gir en dramatisk og intens innramning av<br />
landskapsrommet.<br />
Til forskjell fra de lavereliggende botndalene i LR 22 og 23, er vassdragene i LT mindre, både i<br />
størrelse og antall. I sidene ligger mellomstore fossefall, og smeltevannsbekker renner åpent over<br />
bergflatenenedmotbotnene.Hersamlerdesegietfellesogoftekortelveløp,somdrenereruti<br />
mindrebotnvann,ellerdirekteutoverterskelmunningen.Typiskermellomstorebotnvannutmot<br />
botn munningen. Enkelte LO har trinnbotner med små botnvann og mindre stryk og fossefall<br />
mellom. Et fellestrekk ved flere av LO, er små og flotte elveforgreininger over det tynne<br />
løsmassedekket i dalbunnen. Elva snor seg stille ned mot botnvannet og skaper en idyllisk og<br />
harmoniskkontrasttildetbratteogdramatiskeomrissetavLO’ene.<br />
VegetasjonenvarierergjennomLT,avhengigavbeliggenhet,høydeoverhavetogberggrunnsdekke.<br />
Denmesttypiskevegetasjonskarakterenerlikeveletgenerelttyntogtildelsskrintdekke.Pådeflate<br />
partieneidalbunnenerenblandingavvierkjerr,lyngmarkogvekslingmellomtynngrasmarkogdels<br />
grasrik lesidevegetasjon. Langsetter de små elveløpene og på fuktige flater er tette mosedekker,<br />
starr og grasmyrer. Opp i botnsidene tar rasmarkene raskt over, med mer spredt og<br />
usammenhengende rasmarkvegetasjon og stedvise flekker med snøleie og moser. I LO med mer<br />
næringsrikebergarterfinnestildelssværtfrodigegrasbakker,vierkrattogspredtfjellbjørkinedre<br />
del. Høgstaudevegetasjon med frodig storbregne og stedvis storvokst bjørk i nedre deler, finnes i<br />
lavereliggendeogluneLO(eks;14,18,19,23)<br />
Jordbruksmark finnes ikke. De fleste av LO ligger over de mer brukte stølsområdene i de<br />
lavereliggendeogletteretilgjengeligelågfjellsdalene.LikevelharflereLOværtbrukttilstølsdrift,og<br />
her står det i dag mindre samlinger med støls og brukshus. I enkelte LO er disse velholdt og<br />
fremdelesibruk(eks;08,12,14)<br />
LTeristorgradpåvirketavvannkraftutbygging.Bådedirektemedstoredamanlegg,tilkomstveier,<br />
overføringslinjer og reguleringer, og indirekte ved beliggenhet i nedfallsretning av regulerte<br />
vannmagasinerfratilgrensendeLO.IenkelteLOgodtsynligmedmarkertereguleringssoner,somhar<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
*<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side17
Change language