Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:22T12Storkupertefjellheier<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>21landskapsområderiLR22<br />
<br />
6LOiLR23(23T12)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Paleisk<br />
overflate<br />
*Sammenh.<br />
storefjellplatå<br />
*Fjordog<br />
kystkontakt<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Bartfjell<br />
*Skarog<br />
dalsøkk<br />
*Åpnebotner<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Pytterog<br />
tjern<br />
*Botnvann<br />
VEGETASJON<br />
*Skrint<br />
*Grasoghei<br />
vegetasjon<br />
<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
LT ligger jevnt fordelt med enkeltstående LO gjennom LR 22 fra sør til nord i <strong>Hordaland</strong>. De<br />
storkuperte heiene er en vanlig LT gjennom hele LR 22. De vestlige deler av Ryfylkeheiene, i<br />
RogalandkanbetraktessomreferanseområdeforLT.Detteerstoreogvidstrakteflatersomdekker<br />
enstordelavdeytrefjellområdeneher.I<strong>Hordaland</strong>ogSognogFjordaneliggerLTmedspredteog<br />
enkeltståendeLOoghvordenvisuellekontaktenmedfjordeneogkystenmedåpenthavutenfor,er<br />
etsentraltkaraktertrekksomgirdeflesteLOetfraværavindrefjellpreg.LO’eneliggermellom600–<br />
1000moh.LTeråpne,ogpåoverordnanivågodtavrundafjellområder(paleiskeoverflate).Defleste<br />
av LO e0r knyttet til harde grunnfjellsbergarter av gneis og granitt og hvor sammenhengende<br />
toppområderliggermedjevneflateravbartfjell.IdetåpnefjordlandskapetstårenkelteavLOfrem<br />
somstorefestningeravgranittoggneis,hvoravrundafjellsiderogbratteblankskurtefjellveggerstår<br />
ned mot fjordene (Eks; 06, 09, 21). Oppe på heiene varierer terrenget mellom jevne og avrunda<br />
overflater, og med langstrakte toppområder. De sentrale toppområdene er sammenbundet med<br />
slakeforsenkningermedåpnedaldragogbotner.<br />
<br />
Smalerefjellheiersomstrekkerutmellomfjorderellerstørredaleravvikerfrahovedformen.Vestav<br />
Hardangerfjorden,ogiEtneliggersonermedmykerekambrosiluriskebergartersomhargittenmer<br />
langsmalutformingmedtydeligeredefinerttoppområdemedslakeryggerogegger(Eks;01,02,10,<br />
11,14,15).DisseLO’eneerklassifiserttilsammeLTpåbakgrunnavfellestrekkilandskapskarakter;<br />
deerenkeltståendeLO’ermedgodkontaktmotåpnefjorderogkystlinjer.<br />
EnoverflatemedblottetgrunnfjellpregerdetmesteavLO’enesarealer.Løsmassererkunknyttettil<br />
små forsenkninger eller åpne dalsøkk og da i hovedsak forvitringsmateriale. I overgangen mot<br />
fjordene strekker slake og svakt definerte daldrag seg inn mellom toppflatene, hvor dalbunnen er<br />
dekketmedettyntmorenedekkeogenkeltetynnetorvdekker.Denjevnetoppoverflatenbrytesopp<br />
av små dalsøkk og skar, som forvitrer ut langs sprekkesoner i berggrunnen. Markerte svaflater,<br />
klipperogsmåstupstårframlangsetterdalsøkkeneoggirheretkupertogenkeltestedervanskelig<br />
tilgjengelig terreng. Flere slake og åpne trau eller små skarpskårne botner ligger spredt oppe på<br />
heienemellomdeåpnetoppflatene,ogskaperstedvismindreisolerterom.<br />
Vannerenframtredendekomponentoppepådeåpnetoppflateneogheiene.Overflatenliggermed<br />
en mosaikk av blankskurte svaberg, snøfelt og små pytter og tjern. Utallige bekker sildre ned og<br />
samler seg i små og mellomstore botnvann. De åpne daldragene ut mot fjordene har større og<br />
langsmalevann,oftemedsmådeltaflateriinnløpetogenkeltemyrflaterisideneogvedutløpene.<br />
Herfradrenererroligesmåelverut,førdestyrteristrykogfossefallutavLO’eneognedmotde<br />
storedaleneellerfjordeneunder.<br />
Næringsfattige grunnfjellsbergarter gir et generelt tynt vegetasjonsdekke. Oppe på heien er<br />
vegetasjonenliteframtrendeneogkunknyttettilforsenkningerogsmåskar,hvorden liggermed<br />
små striper og flekker av snøleievegetasjon. Skråningene ned mot vannflatene har et mer<br />
sammenhengende,mentyntvegetasjonsdekkeavgrasogheivegetasjon.Ilavereliggendeogåpne<br />
daldragliggervierkratt,einerogspredtfjellbjørkoglyngvegetasjon.Stedvis,isydvendtelokaliteter,<br />
stårtettefeltmedfjellbjørkiovergangenmellomdalsideogbunn.DemerlangsmaleLO’enesom<br />
liggerisonenmednæringsrikekambrosiluriskebergarter,haretmervariertogsammenhengende<br />
vegetasjonsbilde. Her ligger toppområdene med heldekkende gras og lyngheier, stedvise myr og<br />
torvdekkerogtypiskekystplantersomheisiv,romeogposelyng.(Eks;01,02,10,11,14,15).<br />
Jordbruksmarkfinnesikke.EnkelteLOharmindrestøleriåpnedaleriutkantenavLO’ene,mendette<br />
erikketypiskforLT’en.<br />
BEBYGGELSE Det er generelt lite tekniske inngrep i LT. Linjeoverføringer krysser enkelte LO, men disse er her *<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
*<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side95
Change language