Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Landskapstype:20T10Kystmyrene<br />
Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.<br />
I<strong>Hordaland</strong>13landskapsområderiLR20<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Åpen<br />
bølgende<br />
overflate<br />
*Strandflata<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Randmorene<br />
*Tykke<br />
torvdekker<br />
*Vitringsjord<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Små<br />
*Langsmalog<br />
kilformet<br />
*Bekkedrag<br />
*Tjern<br />
*Gjengroings<br />
myrer<br />
<br />
VEGETASJON<br />
<br />
*Lynghei<br />
*Grasheier<br />
*Gjengroing<br />
*Granplante<br />
felt<br />
*Terreng<br />
dekkendemyr<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTliggersamletidenytreNVdelavdedominerendeBergensbogstrukturene,(se21T08og09)på<br />
Radøy,AusterheimogdenNVendenavLindåshalvøya.Demarkanteåsogsprekkedalsformeravtar<br />
utmotkystmyreneimøtemedstrandflataher.Enbølgendeoverflatebrersegutover,oggårgradvis<br />
over mot åpne kystlyngheier og skjærgård. Til forskjell fra de eksponerte og åpne flatene på<br />
Kystheiene 20T09, ligger kystmyrene med en større grad av indre karakter. Små dalsøkk og store<br />
åpne,langsgåendeforsenkningerskapermangesmåogstoreunderordnarom,inneiLO’ene(eks;<br />
04,05,06).Berggrunnsoverflatenbeståravfordetmesteanortosittogmangeritt,ogeristorgrad<br />
tærtnedtilenjamnoverflateogLOmanglerdemermarkerteformene,somertypiskforkystheiene<br />
lengreutogvest.Storeterrengdekkendemyrområder,ofteomkransetavskogsholtellergranplante<br />
felt,forsterkerdetindrepregetytterlig.Innepåmyrflateneermanstedvisutenvisuellkontaktmed<br />
fjordeneogkystenutenfor.<br />
<br />
<br />
LT særpreges av store og dels tykke løsmassedekker. Nede i forsenkninger og de vide og åpne<br />
dalsøkkene ligger sammenhengende dekker med vitringsjord. På de breie, konvekse overflatene<br />
liggerstoreogstedvistykketorvdekkerogskaperenoverflatemedterrengdekkendemyrer.Ideytre<br />
LOliggerstorerandmoreneavsetningerogkrysserflereLOpåRadøyogAusterheim(eks;03,06,08).<br />
Avsetningen er tydelig i landskapet der gårdene ligger på rekker og rad, bortetter randmorenen.<br />
Andre små former er ellers lite fremtredende i det dels tette vegetasjonsdekke. Stedvis stikker<br />
mindreknauserogbergknatterfreminnepåflatermedgrasheiogmyr.Enkeltemermarkertekoller<br />
ogåsdragstårensomtfremidetåpnelandskapet(eks;02,03).<br />
Åpne vannflater ligger langs forsenkninger mellom myrflater og grasheier. Vannene danner små<br />
langsmalekiler.TypiskermangebekkedragsomstrekkersegpålangsgjennomstoredeleravLO.<br />
Disse skaper langstrakte våtmarksområder mellom vannene, i et landskap dominert av store<br />
plantefeltavgran.BekkedrageneliggerlangsdendominerendestrukturretningenSVNØ,ogerdel<br />
av den karakteristiske formstrukturen på Radøy, med lange bekkedrag og vann, mellom avrunda<br />
åskammer.<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsbildet er i store grads svært tett og sammenhengende. Flere av LO har hatt intensiv<br />
granplanting,medstedvisstorefelt.LikevelharLTflerestoreogsammenhengendemyrområderog<br />
grasheier. Tykk torv dekker store sammenhengende arealer, bare avbrutt av enkelte koller og<br />
knauser med bart berg. Flere av myrene har en svært tuete overflate. Den største lavlandsmyren<br />
somerigjeni<strong>Hordaland</strong>liggeriLT,(Havet),iLO04.Herertorvdekkesværttyktogstoretuerstikker<br />
opp over store deler av overflaten. Mange andre lavlandsmyrene i LT, er påvirket av grøfting og<br />
drenering. Oppdyrking og tilplanting av gran og sitkagran er vanlig i alle LO’ene.På de åpne,<br />
konvekse flater er en typisk veksling mellom myr, gras og lynheier vanlig. Myrene ligger i<br />
forsenkninger,mensgrasoglyngheibrersegutoverframskutteknauser.Iovergangsoneneerdet<br />
fuktigheiderrøsslyngenvokserpåtorviblantmyrvegetasjonen.Destoremyrområdenevitnerom<br />
hvordan store deler av landskapet påRadøy og Austerheim, en gang så ut. I dag er mange myrer<br />
påvirketavtilplantningogpåfølgendegjengroing.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side50
Change language