Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

More documents

Recommendations

Info

3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler 15T0212Døgrdalsete,Ulvik.Hengendebotndalutmotfjorden.Ide hengendebotndaleneliggervannflatenoftenedmotdalmunningen. 15T0211Skytjedalen,Eidfjord.Markerthengendebotndalutmot Simadalen. 15T0213Rossevatni,Ulvik.MindrebotnvanniLOmedflere trinnbotner.Enblankskurtbergoverflate,ogmindregrasoghei vegetasjoniforsenkningerognedmotvannflata. 15T0208Grytingsvatn,Ullensvang.Markerthengendebotndal mellomstorformafjellmassiv.Sammenhengende,mentynt vegetasjonsdekkeidalbunnogdalsider. 15T0214 Ossete, Ulvik. LO ligger på grensen mellom grunnfjell og sedimentære bergarter. Næringsrike skredmaterialer gir et frodig vegetasjonsbildeutypiskforLT.StølenOssetevedbotnvann. 15T0206 Nedre og Øvre Bersavatnet, Odda. LO med to botntrinn. Mindre markert botnutforming høyt oppe i de stroforma fjellmassivene.Tydeligreguleringssoneiøvredel. AurlandNaturverkstad Rapport022009side16
Landskapstype:15T02Botndaler Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge IHordaland25landskapsområder 12landskapsområderiLR17(17T01) BE TYD NING LANDSKAPETS HOVEDFORM *Skarpskårene Uform *Trau utforming LANDSKAPETS SMÅFORMER *Randmorener *Rasur *Blankskurte fjellvegger VANNOG VASSDRAG *Fosser *Forgreina Elveløp *Botnvann VEGETASJON *Tyntdekke *Grasmark *Snøleier *Høgstaude JORDBRUK MARK *Støler BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG LTerdemangesmåogmellomstorebotndaleroppeilågfjellet,somdannertydeligeogmarkerte avgrensningermellomstorformafjellmassivoglågfjell.LO’eneerentensmåogisolertehengende botndaler (eks; 09, 15, 17) eller til dels storforma hengende daler som skjærer seg inn med et markert landskapsrom mellom de storforma fjellmassivene(15T07) (eks; 05, 08, 11, 12). Dominerende hovedform er en skarpskåren botn med klar Uform, med gjennomgående visuell kontakt. Lengedeprofilen varierer fra svært kort og bratt, i de høyestliggende LO oppe mellom fjellmassivene,tilmerslak,smaloglangstraktihengendebotndalerutmotelvejuv,elvedalereller fjorder.ImangeLOutgjøretsentraltbotnvannenestehorisontaleflate.EnkelteLOharenlangog smal utstrekning med karakteristiske trinnbotner. Dalrommet er smalt og danner flere mindre landskapsrommeddiffuseoverganger(eks;21,23,25).DeminsteLO’eneerkunetparkmilengde. Meddesværtmarkanteformstrukturenegirdettelukkaogisolertelandskapsrom.Landskapstypen skillersegfrabotndaleneiLR22,vedengjennomgåendehøgfjellskarakterogengenereltjevnere, skarpskårenformstruktur. Den gjennomgående visuelle kontakten med store deler av landskapsrommet og fravær av skogsvegetasjon, gjør at småformene blir svært fremtredende. Sammenhengende moreneavsetningerfinnes,menerikkelikevanligsomidelavereliggendebotndaleneiLR22,ogide åpne lågfjellsdalene. Tynne dekker med morene er knyttet til LO hvor dalbunn har en viss utstrekning.Smårandmorenerervanlig,oftestiøvredelavbotnene.Skredogforvitringsmateriale ervanligogliggermedtildelsstormektighetiovergangenavbotnbunnen.Store,aktiveskredvifter kler fjellsidene, og over står stupbratte fjellvegger og gir en dramatisk og intens innramning av landskapsrommet. Til forskjell fra de lavereliggende botndalene i LR 22 og 23, er vassdragene i LT mindre, både i størrelse og antall. I sidene ligger mellomstore fossefall, og smeltevannsbekker renner åpent over bergflatenenedmotbotnene.Hersamlerdesegietfellesogoftekortelveløp,somdrenereruti mindrebotnvann,ellerdirekteutoverterskelmunningen.Typiskermellomstorebotnvannutmot botn munningen. Enkelte LO har trinnbotner med små botnvann og mindre stryk og fossefall mellom. Et fellestrekk ved flere av LO, er små og flotte elveforgreininger over det tynne løsmassedekket i dalbunnen. Elva snor seg stille ned mot botnvannet og skaper en idyllisk og harmoniskkontrasttildetbratteogdramatiskeomrissetavLO’ene. VegetasjonenvarierergjennomLT,avhengigavbeliggenhet,høydeoverhavetogberggrunnsdekke. Denmesttypiskevegetasjonskarakterenerlikeveletgenerelttyntogtildelsskrintdekke.Pådeflate partieneidalbunnenerenblandingavvierkjerr,lyngmarkogvekslingmellomtynngrasmarkogdels grasrik lesidevegetasjon. Langsetter de små elveløpene og på fuktige flater er tette mosedekker, starr og grasmyrer. Opp i botnsidene tar rasmarkene raskt over, med mer spredt og usammenhengende rasmarkvegetasjon og stedvise flekker med snøleie og moser. I LO med mer næringsrikebergarterfinnestildelssværtfrodigegrasbakker,vierkrattogspredtfjellbjørkinedre del. Høgstaudevegetasjon med frodig storbregne og stedvis storvokst bjørk i nedre deler, finnes i lavereliggendeogluneLO(eks;14,18,19,23) Jordbruksmark finnes ikke. De fleste av LO ligger over de mer brukte stølsområdene i de lavereliggendeogletteretilgjengeligelågfjellsdalene.LikevelharflereLOværtbrukttilstølsdrift,og her står det i dag mindre samlinger med støls og brukshus. I enkelte LO er disse velholdt og fremdelesibruk(eks;08,12,14) LTeristorgradpåvirketavvannkraftutbygging.Bådedirektemedstoredamanlegg,tilkomstveier, overføringslinjer og reguleringer, og indirekte ved beliggenhet i nedfallsretning av regulerte vannmagasinerfratilgrensendeLO.IenkelteLOgodtsynligmedmarkertereguleringssoner,somhar *** *** *** ** * *** AurlandNaturverkstad Rapport022009side17
Page 1: Rapport02- 2009
Page 4 and 5: AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 10 and 11: 2 Metode 2.1 Nasjonaltreferansesys
Page 12 and 13: Figur2.0.Landskapsområdenedefinere
Page 14 and 15: 2.3 Landskapsrommetogromligvisuelli
Page 16 and 17: Landskapsregion21YtreKystbygderpåV
Page 18 and 19: LANDSKAPETS HOVEDFORM * samlegruppe
Page 20 and 21: Kart3.1.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 22 and 23: Landskapstype:15T01Lågfjellsdalero
Page 26 and 27: *Vannkraft *Turstier LANDSKAPS KARA
Page 28 and 29: Landskapstype:15T03Sprekkedaler Lan
Page 30 and 31: 3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsj
Page 32 and 33: VedinngangentildisseLO,entenmedbile
Page 34 and 35: Landskapstype:15T05Vidda Landskapsr
Page 36 and 37: 15T0606og11FlatheianeogGråfjellet,
Page 38 and 39: vassdrag avfjellheimen. LANDSKAPS K
Page 40 and 41: Landskapstype:15T07Storformafjellma
Page 42 and 43: 3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiS
Page 44 and 45: BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * nest
Page 46 and 47: 3.3 Landskapsregion17Breene Kart3.
Page 48 and 49: * vasskraftutbygging * inngrepsfrie
Page 50 and 51: LANDSKAPETS HOVEDFORM * småknudre
Page 52 and 53: Kart3.4.1Fordelingavlandskapstyperi
Page 54 and 55: Landskapstype:20T09Kystheiene Lands
Page 58 and 59: Landskapstype:20T10Kystmyrene Lands
Page 60 and 61: 3.5 Landskapsregion21Ytrefjordbygde
Page 62 and 63: eitelandskaper med stor tidsdybde o
Page 64 and 65: 3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn
Page 66 and 67: VEGETASJON *Tett vegetasjons bilde
Page 68 and 69: Landskapstype:21T08Åslandskap Land
Page 70 and 71: 3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedal
Page 72 and 73: JORDBRUK MARK *Moreneog vitringsjor
Page 74 and 75:
Landskapstype:21T10Vestlandetsskogs
Page 76 and 77:
REGIONS SPESIFIKKE VARIASJONER
Page 78 and 79:
Landskapstype:21T11Kystfjelldaler L
Page 80 and 81:
3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell
Page 82 and 83:
JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE
Page 84 and 85:
LANDSKAPETS HOVEDFORM * Fra Gjesdal
Page 86 and 87:
Kart3.6.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 88 and 89:
Landskapstype:22T04Elvedaler Landsk
Page 90 and 91:
3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel
Page 92 and 93:
JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE
Page 94 and 95:
Landskapstype:22T07Storformafjordve
Page 96 and 97:
3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler
Page 98 and 99:
JORDBRUK MARK *Beitemark *EnkelteLO
Page 100 and 101:
Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler
Page 102 and 103:
3.6.6 Landskapstype:22T12Storkupert
Page 104 and 105:
OGTEKNISKE ANLEGG LANDSKAPS KARAKTE
Page 106 and 107:
AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 108 and 109:
3.7 Landskapsregion23Indrebygderpå
Page 110 and 111:
BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * spre
Page 112 and 113:
3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler
Page 114 and 115:
*Kantveg.På elveslettene *Edelløv
Page 116 and 117:
Landskapstype:23T05Storformaelvejuv
Page 118 and 119:
3.7.3 Landskapstype:23T06Storformai
Page 120 and 121:
landskapselementimøtemedinnsjøene
Page 122 and 123:
Landskapstype:23T07Storformalågfje
Page 124 and 125:
4 Litteratur AurlandnaturverkstadB
Page 126 and 127:
Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltp
Page 128 and 129:
15T0606 BårdalsfjelletFlatheiane S
Page 130 and 131:
17T0206 KlokkaraneGråfjellet Kvinn
Page 132 and 133:
20T1301 Førdesveten Sund 20.1 20T1
Page 134 and 135:
21T0862 Molvikadalen Lindås 21.5 2
Page 136 and 137:
21T1035 Kvitebergsvatnet Kvinnherad
Page 138 and 139:
LandskapstypeLT22T05Elvegjel 22T050
Page 140 and 141:
22T1023 Sæterbrui Lindås 22.9 22T
Page 142 and 143:
23T0718 Mjølfjell Voss 23.5 23T071
Page 144:
22-01-01 260000 ,000000 Landskapsty
show all

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?