Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:23T04Fjorddalene<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>4landskapsområderiLR23<br />
<br />
5landskapsområderiLR22(22T06)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
<br />
*Åpne,men<br />
dyptskårne<br />
daler<br />
*Breddalbunn<br />
*Tydelig<br />
definerte<br />
storskalarom.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Terrasse<br />
avsetninger<br />
*Elvesletter<br />
*Elvegjeli<br />
dalsidene<br />
*Blankskurte<br />
fjellveggerog<br />
stup.<br />
<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Fjordsjø<br />
*Fosser<br />
*Elveslette<br />
*Bevegelseog<br />
dramatikk<br />
VEGETASJON<br />
*Bjørkeskog<br />
*Furu<br />
*Granfelt<br />
<br />
Landskapstypenerikkeutbredti<strong>Hordaland</strong>fylke.TilsammeniLR22ogLR23erdet9LO.Likeveler<br />
det en svært karaktersterk landskapstype som er typisk for Vestlandet, i LR 22 og 23. Nordover i<br />
SognogFjordaneogMøreogRomsdal,erLTmerutbredt.<br />
<br />
I<strong>Hordaland</strong>erenlangsmalogstorfjordsjøsentralidalbunnen,mensnordoveriLR23finnesflereLO<br />
uten; eksNærøydalen,Lærdalen,Romsdalen. Fellestrekk erstorskala uform, åpen og vid dalbunn<br />
medslakstigninggjennomhelelengdeprofiletavdalføret.Avsluttermotenmarkertdalendemed<br />
storforma elvejuv. Skiller seg fra storskala udaler (22T07) med sammenheng og videreføring av<br />
fjordformenoppfrafjorbotn.Erideflestetilfellerogsåstørreilengdeprofilet.<br />
<br />
ILR23ligger LTsominngangsporttil fjordeneogvestlandetnårmankommeroverfjelletøstfra.<br />
Etter en bratt nedstigning gjennom storforma elvejuv, kommer man ut i en åpen, men markert<br />
fjorddalmedklarUform.Somenvidereføringavfjordenliggerfjorddaleneinnenforfjordbotn,ofte<br />
barenoentitallsmeterihøydeforskjellfrafjorden.Typiskerdetmarkanteskillefrafjordeniformav<br />
store terrasserte elveavsetninger.Langstrakte fjordsjøer ligger som sentrale landskapselementer i<br />
dalbunnen,innenfordenaturligeoppdemningene.Nårmankommernedifjorddalenefrainnlandet,<br />
vil man ofte ikke klare å skille innsjøen fra selve fjorden annet enn ved mangel på flo og fjære.<br />
Landskapsrommet er storskala med klare avgrensninger. Markerte dalsider og fjellvegger danner<br />
innramningenoggirenmarkertogsmalhorisontlinje.<br />
Flere typiske glasiale og fluviale avsmeltningsformer fra siste istid er tydelige og særpregede<br />
småformer. Skoleeksempler på terrasserte breelvavsetninger, randmorener, elvevifter og<br />
deltaavsetninger, vitner om den trinnvise tilbakesmeltingen av innlandsisen under siste istid. Ved<br />
inngangen av LT fra innlandet, kommer man ut i LO på en åpen og vid elveslette. I bakkant av<br />
elvesletten ligger store og terrasserte breelvavsetninger, avsatt da fjorden stod helt opp i dalen.<br />
DisseliggersomtersklermotdensmalereogbratteLT23T05Storformaelvejuv,ovenfor.<strong>Fjell</strong>vegger<br />
medblankskurtestupogstoresammenhengendesva,fallerdirektenedmotinnsjøenogdanneren<br />
dramatisk ramme av landskapsrommet (eks; 01, 03). LO med løsere berggrunn har en mer åpen<br />
karakter,medbratteskogkleddedalsider.Herliggerdalsideneslakerenedmotvannet,medtykke<br />
løsmasser fra skred og forvitringsmateriale (eks; 02, 04 og 22T0601, 03, 04). LO’ene ligger uten<br />
visuellkontaktmedfjordeneutenfor,skjermetbådeavdenskarpskårneinnramningenmenogsåav<br />
de store, terrasserte breelveavsetningene. Terrassene er markante landformer. Mest kjent og<br />
karakteristisk erHæreidterrassen i Eidfjord. Selve terrasseflaten ligger her på hele 100 moh og 80<br />
meter over fjordvatnet innenfor. Flere store rasvifter og urer vitner om et aktive og dynamiske<br />
landskapsprosesser.<br />
Fjordsjøene danner den sentrale landskapskomponenten, og utgjør gulvflaten i landskapsrommet.<br />
Sjøeneerstoreoglangsmaleogliggersomenvidereføringavfjordspeiletutenfor.Utfradesmale<br />
elvedalene,ellerstorformaelvejuveneovenfor,rennerstoreelvermedroligemeandersvingerover<br />
elvesletteneogvidereutifjordsjøene.Smeltevannsfosserfallerfrittutidalogfjellsideneellerligger<br />
inne i dramatiske og dyptskårne gjel, som går like ned i fjordsjøene. I smeltesesongen øker<br />
vannføringen,noesomforsterkerintensitetenogtilførerbevegelseogstordramatikk.<br />
Vegetasjonsbildet i LT’en varierer med berggrunnen. LO 23T0501 og 02, Eidfjordvatnet og<br />
Sandvinvatnet,liggerbeggeigrunnfjellsområder.Hererdetliteløsmasseridalsideneogfuruskog<br />
stårtettienkeltedalsiderogspredtoppepåberghamrerogstoresvaflater.Bjørkavokserstedvis<br />
tettigjelogrenner,hvordetermerskredogforvitringsmateriale.Påelveslettenestårklyngermed<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side105
Change language