Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:22T09Botndaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>25landskapsområderiLR22<br />
<br />
07landskapsområderiLR23(23T11)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Kortedaler<br />
*SmalUform<br />
*Botn<br />
*Trau<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Skred<br />
materiale<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger,<br />
stupogstore<br />
svaflater.<br />
*Renner<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Botnvann<br />
*Elver<br />
*Fosserog<br />
stryk<br />
*Små,urørte<br />
elvevifterog<br />
deltaflater<br />
<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Bjørkeskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
Skog<br />
*Åpen<br />
furuskog<br />
*Vierkratt<br />
<br />
<br />
VanligLTgjennomheleLR22.LiggerideflestetilfellertilgrensendemotLR15og17.Botndaleneer<br />
fordeltmellomtoforskjelligetopografiskelokaliseringer,menblirklassifiserttilenlandskapstype,på<br />
bakgrunnavsammenhengihovedformoglandskapsopplevelse.HovedtyngdenavLOliggeroppei<br />
sidene av større dal og fjordsystemer. Botndalene er små, hengende daler, med en åpen<br />
dalmunning ut mot store landskapsrom nedenfor. Et mindre antall ligger med en smal og bratt<br />
inngang,oppfraendenavstørreelvedalerellerlågfjellsdaler(eks;06,11,15,16,17,25).Dettypiske<br />
karaktertrekketerensværtjevn,konkavlinjestruktursomgirensamlenderomopplevelsegjennom<br />
heleLO.Dalbunnenvariererfraveldigslakogtilnærmetflatlikeiinngangen,medtiltagendestigning<br />
gjennomlengdeprofilet,tilbratteogsmaleinngangermedjevnbrattstigninginnmotbotnveggen.<br />
Denindredelenavdalenvekslermellomensmal,trangogbrattbotntilmeråpenogflatbotnmed<br />
trauformmedjevntbrattebotnvegger.<br />
I det svært bratte landskapet dominerer skredavsetninger. Store aktive skredvifter ligger oppe i<br />
dalsideneogstorerasurerogblokkmarkliggereksponertiovergangenmellomdalbunnenogsidene.<br />
Langselveneogiselveelveløpetliggeroftestorerasblokker.Dalsideneharjevntovertykkedekker<br />
avskredavsetninger.Avmorenematerialeerettyntdekkemestvanlig,menenkelteLOhartildels<br />
tykkeogstoreavsetningeridalbunnenogutmotdalmunningen.Idedalenedervassdragetharen<br />
vissutstrekningliggermindreelvevifterutibotnvannene.Debrattedalsideneliggermedtildelstett<br />
vegetasjon, gjennomskåret av store skredfár og renner. Storforma svaflater og berghamrer øker<br />
gradvis den vertikale intensiteten oppetter dalføret. Selve botnveggen avslutter landskapsrommet<br />
medmarkerteogstorformafjellvegger.<br />
Vannforekomstenevariererfrakorte,menstrieelveløptilmertypiskebotnvannmedmindreelveløp<br />
inn mot vannflaten. I LO med jevnt stigende helning gjennom lengdeprofilet, samler utallige<br />
sidebekker og fosser fra dal og botnsidene seg i et felles elveløp. Her dominerer elvene i<br />
landskapsopplevelsen, der de bryter seg gjennom de grove løsmassene med store steiner og<br />
rasblokker, og kaster seg i farlig fart over åpne bergflater og små daltrinn. I vårløsningen tilføres<br />
landskapsbildet ekstra grad av intensitet, med mengder av små og store fossefall i dalsidene og<br />
botnveggene.ILOmedenstørretrauutformingidalbunnen,liggersmåtilmellomstorebotnvannog<br />
gir en roligere og mer variert landskapsopplevelse i møte mellom vannflata og de bratte<br />
botnveggene.Nedmotvannflatarennerelverikorte,roligeløpmedsmåmeandereovermyrflater<br />
ogdannersmåforgreinaelvevifterutmotbotnvannene.Mangeavdissevannmiljøenerepresenterer<br />
urørteogharmoniskelandskapselementmedstoropplevelsesverdi.EnkeltLO,knyttettilhardereog<br />
homogene grunnfjellsbergarter, har typiske trinnbotner som ellers er mer vanlig for LR 15 og<br />
botnvanneneher(15T02).Desmåbotnvanneneliggernedsunketiensværtjevntrauform,plassert<br />
etter hverandre gjennom dalen. Vannflata utgjør ofte eneste horisontale flate i landskapsrommet<br />
(Eks;06,17,18,20,24).<br />
De aller fleste av LO ligger opp mot større fjellområder og øvre del ligger over skoggrensa.<br />
Bjørkeskog dominerer gjennom nedre del av dalene og står tett og stedvis storvokst i dalsidene.<br />
Lengre opp mot skoggrensa ligger mer åpen fjellbjørkeskog iblandet spredt furuskog. Opp mot<br />
botneneoglangsetterflateridalbunnenliggermindremyrermedtynnetorvdekker,hvorsmåvokst<br />
fjellbjørk ogenkelttræravfurugirettypisklågfjellspreg.Derhvor gjengroingenavstølsområdene<br />
ikke har kommet for langt finnes forskjellige vegetasjonstyper knyttet til beitemark. Einerkratt er<br />
vanliginnmotbeitemarkerogtargradvisoverideslakestedeleneavdalsidene.ILO’erhvordalen<br />
strekkersegfraennedredelmedfjordkontaktogoppmotfjellet,ernedredeloftesværtfrodige<br />
medtettvegetasjonavstorvokstbjørkeskog,osp,gråorogselje.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side89
Change language