Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>26landskapsområder<br />
<br />
4landskapsområderiLR16(16T02)<br />
6landskapsområderiLR17(17T02)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Storskala<br />
*Avrunda<br />
*Platå<br />
*Sentraletopp<br />
områder<br />
*Skyvedekker<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Botner<br />
*Skarvkanter<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Blokkmark<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Botnvann<br />
*Småfossefall<br />
*Snøfonnerog<br />
mindrebreer.<br />
VEGETASJON<br />
*Skrint<br />
*Skorpelav<br />
*Snøleier<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
<br />
De storforma fjellmassivene er de høyest liggende fjellområdene i <strong>Hordaland</strong>. Dette er<br />
sammenhengende toppområder og fjellrekker mellom 10001600 moh. Hovedformen er paleiske<br />
storformer med godt avrunda fjelltopper, støttet opp av markerte fjellsider, store fjellvegger og<br />
storforma, slake fjellrygger som strekker seg ut fra toppområdene. Den selvstendige og ruvende<br />
plasseringenidetoverordnalandskapeter,sammenmedbergartsstrukturene,sentralforLT’enog<br />
inndelingenavLO’er.DeNØogsentraleLOerskyvedekkeravforskjelligegrunnfjellsbergarter,med<br />
hovedvekt av anortositt mot NØ og granittisk gneis i de sentrale og sydlige LO omkring Etne.<br />
Karakteristisk er mønsteret av brattkanter ut fra de flate topp områdene, lik de større og<br />
sammenhengende skarvene som er typiske for de indre fjellstrøkene i LR 16<br />
(Hallingskarvet/Reinskarvet).IdeøstligeLOmotHardangerviddadominerergrunnfjellmedblottet<br />
ren granitt og gneis. Her er det et mer sammenhengende platåpreg, med mindre markerte<br />
toppområder.<br />
Mellom de storforma fjellmassivene ligger flere dype og små botner. Stedvis har LT et alpint preg<br />
medskarpskårnebotner,smalefjellrygger,eggerogfjellvegger.Likevelmanglerdetypisketindene<br />
somerkarakteristiskforetalpintlandskap.DetnærmestevikommererLO21Skipedalsnuten,med<br />
en gjennomgående, men avrundet alpin utforming. Her ligger flere dype og hengende botner,<br />
vertikalefjellveggerogmarkertetoppområder.LøsmasseneiLT’endomineresavskredmaterialeog<br />
store blokkmarker opp mot de flate toppområdene. Flyttblokker ligger strødd utover oppe på<br />
platåene.Ienkelteavbotnenefinnestynnemorenedekkerogmindrerandmorener(Eks;14,22,21).<br />
Små botnvann er vanlige i alle LO’ene. Enkelte LO har åpne daler med mellomstore vann mellom<br />
toppområdene.Rennendevannerihovedsakknyttettilfosserogstryknedetterfjellsideneellerut<br />
fra botnvannene. Inne på de største toppområdene renner strie elver gjennom trange kløfter og<br />
skar, før de faller ut i fossefall gjennom gjel eller fritt ut over fjellveggene. Snøfonner og mindre<br />
breerervanligiflereLO.<br />
Her oppe er vegetasjonsdekket nesten fraværende og mer likt det man finner i LR 16. De<br />
næringsfattige og svært sure grunnfjellsbergartene er ytterligere faktorer for et fattig og skrint<br />
vegetasjonsbilde.Oppepåtoppeneernakenblokkmarkaogblankskurtbergoverflatenenerådende.<br />
Detlillesomfinnesavvegetasjoneruliketyperskorpelav,ekstremesnøleier,ogulikemosearterpå<br />
fuktigestedermedmindrejordvalkerfraforvitringsmateriale.Nedeibotnerogdaldragerdetmer<br />
variertmedstedvissammenhengendeflekkeravgrasogurter,moselyngogenkeltelyngartermed<br />
kreklingoggreplyng.<br />
Finnesikke.<br />
<br />
Tekniske anlegg er helt fraværende bortsett fra et par kommunikasjons og telemaster. Den mest<br />
utbredtebebyggelseerdeflotteogoftestorevardenesomstårpådehøyestepunkter,ogvitnerom<br />
en lang friluftstradisjon til de fleste av fjellmassivene. Merka stier går gjennom de fleste av<br />
områdene, men er av liten landskapsmessig betydning. I de største av LO finnes enkelte mindre<br />
hytter.<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
Landskapskarakteren har både en indre og ytre karakter. De aller fleste av LO’ene er viktige og sentrale<br />
landskapselementer og formasjoner, ofte med visuell innvirkning langt utover sine egne grenser. Flere<br />
stedererLOviktigelandemerkermedstorlokalidentitetsverdiogviktigdelavlandskapsopplevelseniandre<br />
tilgrensendelandskapstyper.<br />
<br />
<br />
<br />
*<br />
_<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side32
Change language