30.12.2014 Views

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Landskapstype:15T07Storformafjellmassiv<br />

Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />

I<strong>Hordaland</strong>26landskapsområder<br />

<br />

4landskapsområderiLR16(16T02)<br />

6landskapsområderiLR17(17T02)<br />

<br />

BE<br />

TYD<br />

NING<br />

<br />

LANDSKAPETS<br />

HOVEDFORM<br />

*Storskala<br />

*Avrunda<br />

*Platå<br />

*Sentraletopp<br />

områder<br />

*Skyvedekker<br />

<br />

<br />

LANDSKAPETS<br />

SMÅFORMER<br />

*Botner<br />

*Skarvkanter<br />

*<strong>Fjell</strong>vegger<br />

*Blokkmark<br />

<br />

VANNOG<br />

VASSDRAG<br />

*Botnvann<br />

*Småfossefall<br />

*Snøfonnerog<br />

mindrebreer.<br />

VEGETASJON<br />

*Skrint<br />

*Skorpelav<br />

*Snøleier<br />

<br />

JORDBRUK<br />

MARK<br />

BEBYGGELSE<br />

OGTEKNISKE<br />

ANLEGG<br />

LANDSKAPS<br />

KARAKTER<br />

<br />

<br />

<br />

De storforma fjellmassivene er de høyest liggende fjellområdene i <strong>Hordaland</strong>. Dette er<br />

sammenhengende toppområder og fjellrekker mellom 10001600 moh. Hovedformen er paleiske<br />

storformer med godt avrunda fjelltopper, støttet opp av markerte fjellsider, store fjellvegger og<br />

storforma, slake fjellrygger som strekker seg ut fra toppområdene. Den selvstendige og ruvende<br />

plasseringenidetoverordnalandskapeter,sammenmedbergartsstrukturene,sentralforLT’enog<br />

inndelingenavLO’er.DeNØogsentraleLOerskyvedekkeravforskjelligegrunnfjellsbergarter,med<br />

hovedvekt av anortositt mot NØ og granittisk gneis i de sentrale og sydlige LO omkring Etne.<br />

Karakteristisk er mønsteret av brattkanter ut fra de flate topp områdene, lik de større og<br />

sammenhengende skarvene som er typiske for de indre fjellstrøkene i LR 16<br />

(Hallingskarvet/Reinskarvet).IdeøstligeLOmotHardangerviddadominerergrunnfjellmedblottet<br />

ren granitt og gneis. Her er det et mer sammenhengende platåpreg, med mindre markerte<br />

toppområder.<br />

Mellom de storforma fjellmassivene ligger flere dype og små botner. Stedvis har LT et alpint preg<br />

medskarpskårnebotner,smalefjellrygger,eggerogfjellvegger.Likevelmanglerdetypisketindene<br />

somerkarakteristiskforetalpintlandskap.DetnærmestevikommererLO21Skipedalsnuten,med<br />

en gjennomgående, men avrundet alpin utforming. Her ligger flere dype og hengende botner,<br />

vertikalefjellveggerogmarkertetoppområder.LøsmasseneiLT’endomineresavskredmaterialeog<br />

store blokkmarker opp mot de flate toppområdene. Flyttblokker ligger strødd utover oppe på<br />

platåene.Ienkelteavbotnenefinnestynnemorenedekkerogmindrerandmorener(Eks;14,22,21).<br />

Små botnvann er vanlige i alle LO’ene. Enkelte LO har åpne daler med mellomstore vann mellom<br />

toppområdene.Rennendevannerihovedsakknyttettilfosserogstryknedetterfjellsideneellerut<br />

fra botnvannene. Inne på de største toppområdene renner strie elver gjennom trange kløfter og<br />

skar, før de faller ut i fossefall gjennom gjel eller fritt ut over fjellveggene. Snøfonner og mindre<br />

breerervanligiflereLO.<br />

Her oppe er vegetasjonsdekket nesten fraværende og mer likt det man finner i LR 16. De<br />

næringsfattige og svært sure grunnfjellsbergartene er ytterligere faktorer for et fattig og skrint<br />

vegetasjonsbilde.Oppepåtoppeneernakenblokkmarkaogblankskurtbergoverflatenenerådende.<br />

Detlillesomfinnesavvegetasjoneruliketyperskorpelav,ekstremesnøleier,ogulikemosearterpå<br />

fuktigestedermedmindrejordvalkerfraforvitringsmateriale.Nedeibotnerogdaldragerdetmer<br />

variertmedstedvissammenhengendeflekkeravgrasogurter,moselyngogenkeltelyngartermed<br />

kreklingoggreplyng.<br />

Finnesikke.<br />

<br />

Tekniske anlegg er helt fraværende bortsett fra et par kommunikasjons og telemaster. Den mest<br />

utbredtebebyggelseerdeflotteogoftestorevardenesomstårpådehøyestepunkter,ogvitnerom<br />

en lang friluftstradisjon til de fleste av fjellmassivene. Merka stier går gjennom de fleste av<br />

områdene, men er av liten landskapsmessig betydning. I de største av LO finnes enkelte mindre<br />

hytter.<br />

<br />

<br />

<br />

***<br />

<br />

<br />

<br />

***<br />

<br />

**<br />

Landskapskarakteren har både en indre og ytre karakter. De aller fleste av LO’ene er viktige og sentrale<br />

landskapselementer og formasjoner, ofte med visuell innvirkning langt utover sine egne grenser. Flere<br />

stedererLOviktigelandemerkermedstorlokalidentitetsverdiogviktigdelavlandskapsopplevelseniandre<br />

tilgrensendelandskapstyper.<br />

<br />

<br />

<br />

*<br />

_<br />

<br />

*<br />

AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side32

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!