Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VEGETASJON<br />
<br />
*Kystfuruskog<br />
*”Urskog”<br />
*Brattelauv<br />
skogslier<br />
*Kalkfuruskog<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Velholdte<br />
kulturlandskap<br />
<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Riksveier<br />
*Hogstflater<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Rolig<br />
*Sterktindre<br />
preg<br />
*Stedvis urørt<br />
*Dominerende<br />
LTiLR21<br />
<br />
Den dominerende skogstypen er store furuskoger, hvor LO’ene veksler mellom gammel<br />
furuskogogkystfuruskog.IdenordligsteLO’eneiMasfjord,ogienkelteavLO’eneiFusa,finner<br />
videeldstefuruskogeneifylket.Herertrærnegrovvoksteogkangodtværeover300årgamle<br />
og flere av skogene er blitt varig verna som naturreservat (eks; 39, 38, 54, 55). Tømmer har<br />
vært,ogerfremdeles,enviktignaturressursistoredeleravLT’en.Sporeneettergamlehogster<br />
visestydeligmedmoseoglyngtilgroddestubber.FlereLOdomineresavstoregranplantefelt.I<br />
demangebratteogutilgjengeligeåsryggenedertømmerikkeharblitttattut,framstårskogene<br />
som urørte urskoger. I kystfuruskogen i de ytre LO på Tysnes, Bømlo, Stord og Sveio er<br />
bunnvegetasjonendominertavforskjelligelyngarter.Karakteristiskerblåbærlyngogrøsslyng.<br />
Purpurlyngen som vanligvis forbindes med de åpne kystheiene, dominerer lokalt, særlig på<br />
Bømlo(05,08,10).Oppepååsflateneliggervåtmarkogmyrerienmosaikkmellommeråpen<br />
furuskog, bart berg og åpne lyngheier. Lauvskogen står spredt og er ofte knyttet til bratte<br />
lokaliteter. Bjørka står flekkvis i nordhellinger og spredte forekomster av edelløvskog finnes i<br />
sydvendteurer.DensærsnæringsrikeberggrunnenhargittmyevitringsjordogiflereLOligger<br />
sværtartsrikekalkfuruskoger.<br />
LandbrukerlitefremtredendeiLT’en.DenerlikevelrepresentertideallerflesteLO,menligger<br />
ikupertterrengogharvanskelig,småskalaarrondering.Herliggerdyrkamarksomsmåflekker<br />
med grasmarker og enkelte åpne beitemarker i slake lier, åpne dalføre eller langsetter<br />
mellomstore vann. Flere steder små og velholdte kulturlandskaper. I enkelte LO ligger det<br />
gårderoppeiselveåslandskapet.Herersmåflaterarronderttilbeitemarkoggrasproduksjon,<br />
ofteinnmotmyrflater.IdesørligeLOpåStord,BømloogSveio,kommerjordbruksområdene<br />
tydeligereframidetlavereogmindrekuperteåslandskapet.<br />
Større inngrep i form av tettsteder og tung infrastruktur har liten betydning i LT. De store<br />
riksveinettsomberørerdeleravLOgårsomregellikeiytterkantenavLOgrensene.Detmest<br />
betydelige inngrepet er mange små riksveier som forbinder de små bygdene inne i LO’ene. I<br />
tilleggerdetmangeskogsbilveiersomstrekkerseglangtinnienkelteLO,mendisseeroftest<br />
privateogstengtforallmennbilferdselogfungeredermedsomflottesykkelogturveierinni<br />
skogsområdene.SkogsdriftpregermangeLOmedstorehogstflaterogplantefelt.<br />
<br />
<br />
***<br />
De Vestlandske skogsåsene er en sentral LT i store deler av <strong>Hordaland</strong>. Store og sammenhengende<br />
skogsområderfinnermaninnedeflesteavLTiLR21,22og23.21T10Vestlandetsskogsåser,erlikevel<br />
denLThvordestoreogsammenhengendeskogenedominererlandskapsbildetoggirdensamlende<br />
opplevelsen gjennom landskapet. Her får man en pause fra den ellers så dramatiske og ofte<br />
spektakulære vestlandsnaturen. Likevel er den aldri langt unna, og oppe på de høyeste åsene og i<br />
utkantenmotfjordenefårmanrasktutsynogigjenfølelsenmeddet”typiskevestlandske”.<br />
<br />
LTharenstorsammenhengoghelhetpåhovedformen,derLOerknyttettildestorelavereliggende<br />
åsflatenetilsidenfradestorefjordenegjennomstoredeleravLR21.Herfinnervidestørsteogmest<br />
sammenhengendekystfuruskogeneifylket.Motkystenogfjordene,stårLOframmedenveggavtett<br />
skogsvegetasjon,ognårmanentrerinnherlukkerlandskapsrommetsegrasktigjen.Veieneskjærer<br />
seggjennomskogene,oftegjennommarkerte,småsprekkedalerogkløfter,oggiretindre,lukkapreg<br />
medliteutsyn.Småpauserdukkeroppimøtemeddemangesmåogmellomstorevannflatenesom<br />
sammenmedsmåjordbruksgrenderoftedannerharmoniskeogroligelandskapsrominneiskogene.<br />
<br />
Forlatermanbilveieneogtarbeinafatt,børmanholdesegtilstierellerskogsveier,forskogenstår<br />
sværttett,ietoftekrevendeterrengsomervanskeligåorienteresegi.Veloppepååsryggenefårman<br />
utsyn over et rolig og duvende teppe av skogsåser. Landskapsrommet blir igjen storskala, med en<br />
vidstrakt himmelhvelving mot det åpne fjord og kystlandskapet i vest, kun stedvis avbrutt av<br />
enkeltståendekystfjell,mensidenøstligeognordligehorisontdomineresavblånedefjellmassiv.Det<br />
overordnalandskapsbildetersentraltforlandskapsopplevelsenogskillerdevestlandskeskogsåsene,<br />
fraliknedelandskaptyperiAgderfylkeneogTelemark.<br />
<br />
*<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side67
Change language