Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ekker<br />
*Botnvann<br />
*Snø<br />
*Bre<br />
VEGETASJON<br />
*Sammenh.<br />
*Tett<br />
skogsbilde<br />
*Blandingssko<br />
g<br />
*Granplante<br />
felt<br />
*Edelløvskog<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Velholdt<br />
kulturlandskap<br />
*Småskala<br />
*Storskala<br />
*Kulturhist.<br />
kontinuitet<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Intensitet,<br />
bevegelseog<br />
dramatikk<br />
*Sterke<br />
kontraster<br />
*Kulturhist.<br />
kontinuitet<br />
<br />
<br />
<br />
atelvaikkeharklartågravesegnediløsmassene.Inneidalbotnenegårenkelteavvassdragenei<br />
stryk og småfosser over avsatser og mindre terskler (eks; 03, 04, 07). Store og mektige fossefall<br />
danner dramatiske avslutninger der de buldrer ned i dalbotn og tilfører enda større grad av<br />
bevegelse og liv i landskapsbildet. I LO med mellomstore og store botnvann ligger vannflaten og<br />
speilerdedramatiskeformasjoneneoggirentrolskstemninginnmotvannkanten(eks;01,05,06og<br />
07).Snøogstørresnøfonnerliggerlengeimangeavfjellsideneogsmeltevannsbekkerrennerbredt<br />
over svaflater, eller i mindre renner og skar. Inne i LO 07, Bondhusdalen, ligger Bondhusbreen og<br />
danneretsentraltblikkfangmedblåisogsprekkestrukturer.<br />
Storvokst og tett skogsvegetasjon preger store deler av dalsidene og dalbunnen der det ikke er<br />
jordbruk. Her veksler det mellom furuskoger, blandingsskog, bjørkeskoger og edelløvskog.<br />
Morenejordidalbunnenogdalsidermeddypvitringsjordgirgodnæringstilgangoggrobunnfortil<br />
dels svært frodig og tettvokst vegetasjon. I sydvendte sider er det flere steder et stort innslag av<br />
edelløvskogsomkangålangtoppetterdalsidene.Demestframtredendetreslageneeralm,askog<br />
noelind(eks;01,02,03,04,07).Bjørkeskogerstårstorvokstogtettiøvredeleravdalene.Oppeide<br />
brattedalsideneliggerspredtegrasmarkermellomblokkmarkogiåpneskredfár.Sammenhengende<br />
og storvokst furuskog finnes kun i 06,Ænesdalen. Flere LO har aktiv skogsdrift og dalsidene står i<br />
mosaikk med plantefelt av forskjellig typer gran, lauvskog og hogstflater. Myr og våtmark er lite<br />
representertogfinneskunitilknytningtilmindrevannogflateriøvredelavdalene.<br />
Det ligger dyrka mark i store deler av dalene med unntak av LO 06. Jordbruksområdene ligger<br />
hovedsakelig i den åpne nedre delen av dalene. Et velholdt kulturlandskap med en mosaikk av<br />
åkerteiger, kantvegetasjon, elveløp, gårder og grender og små bygdeveier, står mot en når man<br />
entrerinniLO’ene.Gårdsbrukenevariererframoderneintensivedrevnegårdermedstoreenheter<br />
tilgårdermedtradisjonelldriftogsmåteiger.Teigeneeristorgradgrasproduksjon.Nedeideåpne<br />
dalmunningene ligger et svært spesielt terrassert landskap hvor gårdene ligger oppe på de flate<br />
bøene,adskiltmedsmåbratteavsatsernedetterdalen.Skogsdriftervanligiflereavdalførene.<br />
FlereavelveneerpåvirketavvannkraftreguleringutenforLO’ene.IenkelteLOerdettesværttydelig<br />
medperiodevislavvannføringenbådeihovedelvaogenkeltesentralefossefall(07).KunetLOhar<br />
synlig fysiskinngrepfravannkraft,iformavrørgateinnei dalbotn(04).Storeoverførselslinjerfra<br />
kraftproduksjon iBlådalsvassdraget, går gjennom de to sørligste LO, og preger landskapsbildet<br />
gjennom de åpne dalene. Det meste av bebyggelse er knyttet til jordbruk og har en harmonisk<br />
framtoningietsammenhengendekulturlandskap.Ideøvre og mindrejordbrukspregadalbotnene<br />
ligger støler og enkelte hytter. Mange av stølene er velholdte. Skogsbilveier godt synlig i flere av<br />
dalsidene.(01,02)<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
TiltrossforetlavtantallLO,erdetlikefulltensentralogkaraktersterkLTiSunnhordaland.Samspillmellom<br />
etvilt,lukkaogdramatisklandskapsbildetinneidalbotneneogdetåpnevidstrakteutsynetutmotfjordene<br />
girenstorvariasjoniopplevelsene,gjennomlandskapsrommene.<br />
<br />
Enkelte LO, har en mer markert botnavslutning og tiltagende Vform i øvre del av dalføret (eks; 03, 07).<br />
LikevelharalleLO’enefellestrekkienåpenogbreddalmunninglikeutisidenavfjorden.Etslaktogbredt<br />
dalføreogåpneogbreiedalmunningermedstoreelvesletter,dannerengodsammenhengmellomLO.De<br />
storformaalpinefjellmassivsomdanneromrissettilLO’ene,bidrarsterkttillandskapskarakterenmeden<br />
solid tilførsel av intensitet og bevegelse. Det til dels sammenhengende kulturlandskapet ligger med store<br />
bølgendelinjeføringerlangsdalbunnen.Vegetasjonsbildetogjordbruksmarkermedmarkertekantsonerog<br />
teiger,harstorselvstendighetilandskapetogdannerensterkkontrasttildetdramatiskeomrisset.<br />
Gravhaugerfravikingtiden,kvernsteinslokaliteterfranyeretid,ogsentralekulturmiljø,vitneromenlang<br />
kulturhistoriskkontinuitetgjennomlandskapet.<br />
<br />
Vekslingen mellom ro og bevegelse i landskapsbildet og fremtredende kulturelementer er sentral for<br />
landskapskarakterenogskaperstorvariasjon.<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side87
Change language