Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:20T09Kystheiene<br />
Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet.<br />
I<strong>Hordaland</strong>52landskapsområderiLR20<br />
<br />
4landskapsområderiLR21(21T07)<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Strandflata<br />
*Åpen<br />
langstrakt<br />
visuellkontakt<br />
*Skråstilt<br />
landoverflate<br />
*Slakøstside,<br />
brattvestside<br />
*Sagtannprofil<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Kløfter<br />
*Klipper<br />
*Sprekkedaler<br />
*Bergknatter<br />
*Svaflater<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Småskala<br />
*Tjern<br />
*Gjengroings<br />
myrer<br />
<br />
<br />
Landskapets hovedform er den indre del av den åpne og langstrakte strandflata. Landskapstypen<br />
strekkernestensammenhengendelangsetterøyeneidenytredelavLR20,gjennomhelefylketfra<br />
SveioisørogopptilFedjeogAusterheiminord.Landskapsområdeneeravgrensettildeindredelene<br />
av øyene uten fysisk kystkontakt. Kontakten med kysten er likevel svært viktig både visuelt og<br />
klimatisk. Grunnfjellsbergarter dominerer berggrunnen gjennom hele LT’ens utstrekning og den<br />
nedtærtestrandflatagiretmildtogjevntlandskapsdrag.Hovedformenpregesavensværtjevn,og<br />
svakkonkav,flateidesørligeLOvedBømlo,SveioogFitjar,hvorhøyestepunktliggersentraltinnei<br />
landskapsområdene.IdenordligeLOiSund,<strong>Fjell</strong>ogØygarden,liggerlandformenslaktskråstilt,med<br />
stigning fra øst mot vest og danner et karakteristisk ”sagtann” profil, som går igjen i LT 20T13<br />
Kystfjella. Denne formstrukturen kommer tydelig frem i det overordna landskapsbildet, spesielt i<br />
nordlig og sørlig retning. De høyeste knausene ligger med markerte brattkanten mot vest og de<br />
utalligesmåformenemedvestvendteklipperogbrattkanter.Dehøyesteknausenemarkererflere<br />
stederavgrensningenmellomLO’ene.<br />
<br />
LO ligger etter hverandre adskilt av små sund og, enkelte steder, større fjordbassebasseng. De<br />
størsteavøyeneeroppdeltiflereLO,ogavgrensningenekanstedvisværediffuse.Pådesmåøyene<br />
er ofte hele øya et selvstendig LO. Flere av LO har god visuell kontakt med store deler av<br />
landskapsregion20inordogsørligretningogøstvidereinnmotLR21.Idenøstligehorisontdanner<br />
blånendekystfjellogstorkuperteheier,yttergrensemotdeindredeleneavLR22.Idesentrale,og<br />
deleravdesørligeLO’ene,liggerdelavekystfjelleneiLR20og21,ogskapermindreveggermotøst,i<br />
detellersflateoglangstraktelandskaprommet.Motvestliggerdetåpnehavoghimmelvelvingenog<br />
dannerenomsluttendeinnramming.HergrenserLO’enemotkystlandskapstypermedskjærgårdog<br />
åpent hav. LO’ene avslutter flere steder brått med bratte klippe kanter ned mot<br />
kystlandskapet/skjærgården,ellerdirektenedmotdenåpnehavflata.<br />
LOavgrensningenekanofteopplevessomdiffuse.<br />
I det overordna landskapsbildet fremstår landskapstypen med en særdeles jevn og homogen<br />
formstruktur.Pådetaljnivåkommermaninnietlandskapmedetvellavsmåformer.Denfaste,men<br />
likevel svært oppbrutte berggrunnen har gitt LT’en sine markerte landskapstrekk med små<br />
sprekkedalerogkløfter,markerteklipper,bergknatterogstoresvaflater.Herfølgersmåformenede<br />
todominerendebruddretningeneigrunfjellet.Demestmarkanteogstørsteavsmåformeneliggeri<br />
NØSVretning.KløfterogsprekkedalerdannerflerestederavgrensningenmellomLO(eks:14og16).<br />
Den andre bruddretningen er NNVSSØ og her ligger mindre, men til gjengjeld talløse små, bratte<br />
kløfter og klipper, som stedvis kan gjøre det vanskelig framkommelig. Mellom klipper og kløfter<br />
liggeråpneflaterogforsenkningermedmyrer,småvannoglyngheier.<br />
Mellomklippene,kløfteneogsprekkedaleneliggermengderavsmåvannogtjern.Idetoverordna<br />
landskapsbildeterdeoftelitesynlig,derdeliggerskjultnedeiforsenkninger,mendekommergodt<br />
fremnårmanbevegerseginniLO’ene.Vanneneharenfliketekarakter,medsmåsund,kiler,evjer,<br />
bukterogviker.FormenerlikLT20T12Vågsvatn,menvanneneerherbetydeligmindre.Vannene<br />
liggerienmosaikkmedmyrer,lyngheierogåpnebergknatterogklipper.Mellomvannenerenner<br />
småbekkefariforsenkningerogbergsprekker,ogknytterdemsammenismåvassdrag.Generelter<br />
vannene svært næringsfattige. Stedvis ligger enkelte vassdrag med høyere næringsinnhold, enten<br />
pgakulturpåvirkningfrajordbrukellersomfølgeavmarineavsetninger.Imindrevann,småtjernog<br />
grunneevjererdetmyegjengroingsmyr,spesieltiBømloogSveio.Langsvannenevokserflytende<br />
mattersomgradvisfyllertjernenemedtorvogtilsluttdannersammenhengendemyrflater.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side46
Change language