Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
JORDBRUK<br />
MARK<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Merkastier<br />
*Smådam<br />
anlegg<br />
*Linjespenn<br />
*Telemaster<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Vidstrakte<br />
utsyn<br />
*Stor<br />
identitetsverdi<br />
*Sentrale<br />
blikkfang<br />
<br />
REGION<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
JordbruksmarkfinnesikkeinnenforLT’en.MangeLOhartradisjoneltværtbrukttilstølsdrift.Idager<br />
detlite,omnoe,aktivstølsdriftigjen,menimangeavfjellområdeneblirbrukttilbeiteområderfor<br />
sau. Her er beitinga med å holde fjellbjørk og einerkratt nede, spesielt i de mange dalsøkkene og<br />
lavereliggendeheiene.<br />
Den umiddelbare nærhet til store tettsteder og byer, god tilgjengelighet og lett kupert terreng og<br />
storslåtte utsikter, gjør LT til særdeles populære utfartsområder. I byfjella omkring Bergen er<br />
sporeneetterferdseltydeligideflestebynæreLO’ene.Demestpopulærestieneliggergodtsynligi<br />
landskapet.Hyttebebyggelseerikkeutbredt,menfinnesspredtideflesteavLO’ene,ogdamedliten<br />
betydning i landskapsbildet. På Stord er flere av de mindre botnvannene regulerte med mindre<br />
damanlegg. Flere linjespenn krysser gjennom enkelte av LO og ligger flere steder like innenfor LO<br />
grensen. Da flere av LO utgjør sentrale høydepunkt langs kysten, står det enkelte store<br />
kommunikasjonsmastergodtsynligidetoverordnalandskapsbildet.Detteillustrerergodthvordan<br />
selvmindreinngrepinnenforLTkanhastorvisuellekonsekvens.<br />
LTerklassifisertutifraenstorgradavnærhetogkontaktmedkystenogdetåpnehavetutenfor.LTligger<br />
spredt med enkeltstående LO, i motsetning til de mer sammenhengende fjellområdene lengre øst, som<br />
22T12Storkuperthei,oglågfjelleneiLR15.Likefulltfårmanengodfølelseavfjellheimnårmanvandrer<br />
nede i de småforma botnene og dal dragene uten visuell kontakt med kysten. Det er ikke uten grunn<br />
Bergensernepåberopersegviddelandskapopppå”Vidden”.<br />
<br />
<strong>Fjell</strong>ene er lett tilgjengelig, og vel oppe på heien og flyene er det lett å ferdes. Inne i selve LO’ene er<br />
landskapet relativt ensartet, med repeterende landformer, med små åpne botner og slake flyer og heier.<br />
LikevelerdetsamspilletmedLT’eneomkringogdetvidstrakteutsynetsomgirenstoropplevelsesverdiog<br />
variasjonsbreddegjennomLO’ene.OppepåheieneogtoppområdenefårmanetvidstraktutsynfåandreLT<br />
ifylketkommeroppmot.Påklarehøstdager,kanmanherfraskueutoverstoredeleravfylket.<br />
<br />
DeallerflesteavLOersmåskalafjellområder,somståroppietomkringliggendeås,fjordogkystlandskap.I<br />
dette overordna landskapsbildet utgjør kystfjellene sentrale blikkfang, og har i mange sammenhenger en<br />
storidentitetsverdi.ByfjelleneiBergeneretudiskutabelteksempelpådette.FåstorebyområderiNorge<br />
har fjellene som så stor del av hverdagslandskapet. Gjennom hele LR 20 og 21 ligger kystfjellene som<br />
sentrale referansepunkter og blikkfang. Historisk har de ytre kystfjellene fungert som navigasjonspunkter<br />
forfiskerutepåfeltet(eks;20T1303,21T1222).<br />
<br />
*<br />
<br />
**<br />
LR20:20T13Kystfjell(3LO)<br />
DetreLO’eneliggerlikeinnenfordenytreoglangsmalestripenavstrandflatamedkystheiene.Detteersmå<br />
oglaveLOoghvorhøyestefjelleterLiatårnetpå341moh(20T1302).Likefulltstårdesærsgodtfremidet<br />
ellersflatelandskapet.LO01og02skillersegmestfraLO’eneiLR21,medetsværttyntvegetasjonsdekke<br />
derdestårværbittpåennæringsfattigbergrunnavgranittoggneis.<br />
<br />
Liatårnet framstår med en alpin karakter i miniatyr, der det reiser seg med bratte stup og fjellvegger på<br />
opptil100meter.Denmarkantefjellformasjonenkommeravdenskråstilteberggrunnsstrukturen,somhar<br />
dannet stupbratte vestsider og mer slake østsider. Landform strukturen går igjen i 01, men er her mer<br />
utjevnet.LOersåpasssmåatmanhermanglerheltenindrekarakter.<br />
<br />
<strong>Fjell</strong>eneerklarereferansepunkteridetytrekystlandskapetoghvorlandskapskarakterenharvisuellinfluens<br />
overstoreområder.IlikhetmedLR21,girdetteLT’enstoridentitetsverdigjennomLR20.<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side74
Change language