Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:23T05Storformaelvejuv<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>5landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Vform<br />
*Dalende<br />
*Canyon<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Canyon<br />
*<strong>Fjell</strong>vegger<br />
*Rasvifter<br />
*Blokkmark<br />
*Mindre<br />
sidegjel<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
<br />
*Spektakulære<br />
fossefall<br />
*Storeogstrie<br />
stryk<br />
*Høy<br />
intensitet<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Fosse<br />
sprøytsone<br />
*Særegne<br />
mosemiljø<br />
*Oreskog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
LT utgjør få LO, men disse er til gjengjel svært kjente og framtredende områder. Alle LO ligger i<br />
endenavenstørreogåpenfjorddal,ogdannermarkertovergangfrafjordogdalene,oppmotde<br />
åpne lågfjellsdalene eller vidda. Ned fra fjellet og lågfjellsdalene, avbrytes det rolige og åpne<br />
landskapet brått, med de storforma elvejuvene. Her stuper de rolige elvene fra fjellområdene,<br />
dramatisk over den bratte og markerte dalenden i spektakulære fossefall. Elvene buldrer videre<br />
nedover,gjennomdypeogstorformajuv,somienkelteavLO’enehartilnærmetcanyonutforming.<br />
(eks;02,03).Oppfrafjorddalene,liggerLOmotenmarkertogskarpavslutningmotstoreterrasserte<br />
elveavsetninger (eks; 01, 02, 03). Her forlater man den åpne og vide Uformen fra fjord og<br />
dallandskapet,ogentrerinnietstrakssmalere,merdramatiskogintenstlandskapsrom.Enmarkert<br />
ogdyptVformskjærergjennomhelelandskapsrommet.LO’enevekslermellomenstorforma,men<br />
lukkainnramning,(eks;01,02,03),hvorMåbødalenerdenstørsteogmestkjente,tilmeråpenog<br />
markertdalendeoppmotlågfjellsdalerellerinnlandsdalerovenfor(eks;04,05).<br />
I det dramatiske og spektakulære landskapet er det ofte vanskelig å skille småformene fra<br />
storformene,dadehengersammenoginneharlikestorbetydningforlandskapsopplevelsen.Ideto<br />
LOmedgjennomgåendecanyonutforming(eks;02,03),liggerøvredelavdalsidenemedloddrette<br />
fjellveggerpåflerehundremetershøyde.Iovergangennedmotdalbunnenogelva,liggerenorme<br />
rasmarker, med en mosaikk av skogkledde urer til helt åpne og vegetasjonsløse raskjegler, som<br />
vitneromkontinuerligrasaktivitet.Idemeråpnedalendene(04,05)stårmindre,loddrettestupned<br />
motdalbunnen,menmedmindresammenheng.Landformenskjærernedieneldreogåpendal,og<br />
resterfradennelandformasjonenliggertilsidenforstupenesomåpneogvidedalskuldrer.Gjennom<br />
hele dalbunnen og i elveløpet ligger store rasblokker. Enorme berghamrer og store overheng står<br />
truendefremoveraltnedetterdalene.Løsmassererihovedsakskredogforvitringsmateriale,meni<br />
overgangenmotfjorddaleneliggerstoreterrasserteelvavsetninger.<br />
VannogelvaerselvenervenogdensentralekomponentenforLT.LOstartermedenormefossefall<br />
oppe i dalenden, hvor Vøringsfossen er den mest kjente, med et fall på 182 meter. Etter den<br />
vanvittige åpningen buldrer elva videre ned etter, med et jevnt, bratt fall gjennom hele<br />
lengdeprofilet,somgirliteromforpauser.Fleresmåogmellomstorefossefallstårnedfrafjellsidene<br />
omkringogkrydrervannopplevelsenyterligere.IenkelteLOkommermarkerteogstoresideelverinn<br />
iLOmedstoreogmassivefossefall,medLåtefossen,somdenmestkjente(eks;01,02).Oppeide<br />
bratte fjellsidene står skarpskårne og stupbratte gjel, med markerte fossestrenger. Stedvis er det<br />
dannetdypehengendebotner,høytoppeidalsidene.Selveelveløpetgåristorgradjevntnedetteri<br />
storeogstriestryk,medenkelteterskeltrinn,hvorelvavidersegutogfallerovermedbredestryk<br />
ogkortefossefall.Demeråpnedalendene,fallerhovedfosseneraskttilroimøtemeddetslakere<br />
lengdeprofilettilfjorddalenenedenfor.<br />
KarakteristiskfordeallerflesteLOernaturogvegetasjonstyperknyttettilmiljørundtfossesprøyt<br />
sonen.Fossenemåhaetstortfalloghøyvannføringforådanneensonemedstabilfossesprøytog<br />
damp.Hervokserspesiellemosemiljøermedfuktkrevendearter,avhengigavkonstantvanntilførsel.<br />
Store tuer med med gullhårmose, stripefaldmose og småstylte vokser på blokker og berg inn mot<br />
fossesprøytsonen.Typiskesildreartersomrødsildre,gulsildre,stjernesildreogbergfruevokserinni<br />
mellommosene.Artssammensetningenendrerseggradvisettersomenbevegersegnedogbortfra<br />
fossesprøytsonen. Høgstadue vegetasjon overtar med storvokste bregner og vierkratt og videre<br />
nedoverliggerspredte,mentetteklyngermedgråor.Oppeisidene,finnerbjørk,einerogvierfeste,<br />
mellomdeåpneblokkmarkene.Lengrenedåpnerdalbunnenesegmeropp,oglangsetterelvaogi<br />
mindrebrattesiderdominererstorvokstgråor,svartorogbjørk.<br />
Tiltrossfordetspektakulære,smaleogsærdeleslevendelandskapet,medliteromforfolkogfe,<br />
finnerviitomindrejordbruksgrenderibådeMåbødalenogHjølmodalen(02og03).Mindreflater<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side108
Change language