Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

More documents

Recommendations

Info

3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell 21T1204 Tysnessåta, Tysnes. Enkeltstående kystfjell på de store øyeneiytrefjordstrøk.BildetmotN.Hovlandsnutentilhøyreibildet medØvendtbrattkant,ogTysnessåtastikkeroppibakgrunnen. 21T1203Stord.Stord.MotN,medMidfjelletogKattnakken.Enjevn overflatesomvekslermellomskaleheierogflyer,ognaknebergopp mottoppene. 21T1218Rispingen,Osterøy.Godtavrundakystfjell,liggerslaktopp fradenåpnekystfjelldalen(21T1110og12). 21T1204 Tysnessåta, Tysnes. Karakteristisk sammenhengende vegetasjonsdekkemedkystfjellhei.Aktivbeitegirensartetgrashei, men med sterkt grønnskjær gjennom hele LO. Alpine og storforma fjellmassivibakgrunn. 21T1222 Gaustadfjellet, Meland. I de ytre LO’ene i LR 21 og LR 20 stårkystfjellenemarkantoppfråstrandflata.Manger(20T1001)på Radøy,iforgrunnen. 20T1303 Eldsfjellet, Meland. I LR 20, ligger kystfjellene som små, men viktige blikkfang gjennom store deler av LR 20. Tynt vegetasjonsdekke,derdestårværbittpåennæringsfattigbergrunn avgranittoggneis. AurlandNaturverkstad Rapport022009side72
Landskapstype:21T12Kystfjell Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet IHordaland24landskapsområderiLR21 3landskapsområderiLR20(20T13) BE TYD NING LANDSKAPETS HOVEDFORM *Åpen *Småskala *Platå *Heierog flyer LANDSKAPETS SMÅFORMER *Bartfjell *Kløfterog furer *Småbotner *Berghamrer VANNOG VASSDRAG *Botnvann *Utalligetjern ogpytter *Myr VEGETASJON *Grasoglyng heier. *Einerkratt *Fjellbjørkog vierkratt *Myr Kystfjelleneutgjørenliten,menlikefulltkaraktersterkogsentralLTgjennomheleLR21.LTomfatter dekystnærefjellområdenesomliggerjevntfordeltlangsetterLR21,fraheltnordifylkettilsør.De utgjør det første møtet med fjellandskap fra kysten, og ligger spredt med enkeltstående LO, som dannerfortroppentildestoreogsammenhengendefjellområdenelengreinnogøstifylket.Fjellene varierer i høyde, fra omkring 300400 moh i de ytre strøkene, til mellom 5001000 moh i overgangenemotLR22.DeflesteLOersmåskalafjellområder,somståroppietomkringliggendeås ogfjordlandskapinordligdelavfylket,ogietmeråpentkystlandskapisør.Hovedformenerjevne ogavrundafjellområder,medåpneheierogflyer.EnkelteLOutgjørrelativtflateplatå.Detteeren rest fra det gamle slettelandskapet fra urtiden (peneplan). Disse LO er geologisk i slekt med Hardangervidda og inne i LO får man stedvis en fornemmelse av å være i et viddelandskap (eks; 20T1303,21T1211).PågrenseninnmotLR22haretparavLO’eneensvakalpinutforming.Bratte rygger,rennerogmindrefjellveggerinnmottoppområdenedanneretlokalt,småskala,menlikefullt dramatisklandskapsbilde(eks;05,09).Ideåpnetoppområdeneerdetgodvisuellkontaktgjennom store deler av LO’enes areal. Inne i de største LO ligger store åpne flater med tilnærmet viddekarakter,ogmedmindrebotnformasjonerogdalsøkkinnimellom.(eks;03,04,11) IdeytreLONVforBergenogpåOsterøyogLindås,erslakeogkonturløseheiermedlitenvariasjoni småformertypiskkaraktertrekk.Detteerdelavestliggendefjellområdeneifylket,ofteikkemeren 400moh.Ettildelssammenhengendejorddekkeforsterkerdenensarteteopplevelsen.LOomkring Bergenharstørrevariasjon,medlangsgåendeflyerogmindredaldrag.Omkringdehøyestetoppene liggerbartfjellmedframskutteberghamrer,klipperogmindreflatermedbergknatterogrundsva. Karakteristiskerdemangekløfterogfurersomskjærergjennomoverflatenoppepåflyene.Imøtet med sprekkedalene nedenfor, kan overgangene stedvis være skarpe, med bratte stup og mindre fjellvegger. Små egger går ut fra de mest markerte og høyest liggende toppene. Med små skarpskårne Vdaler i mellom, gir de et småskala alpint preg. (Eks; 07, 09, 11). LO mot sør har en større grad av indre preg, med små fjellvidder, små botner og dalsøkk i mellom de avrunda fjelltoppene(eks;03,04). VannerviktigeinnslagideflesteLO.Detmestvanligeersmåbotnvannogmindretjern.Langsetter flyene og oppe på de åpne heiene ligger utallige små tjern og pytter, ofte helt opp mot toppområdene. Flere småvann, sammenbundet av mindre elver som meandrerer rolig over myrflatene,utgjørsmåvassdrag.BlanttoppområdeneidestørsteLOliggermellomstorebotnvann somsentralekomponenterogdannermindreselvstendigelandskapsrom. NærhetentilkystengjøratLTersterkteksponertfordetdominerendevestaværet,ogtregrensaer sværtlav.EtsentralttrekkvedflereLOeretsammenhengendevegetasjonsdekke,ofteheltoppmot toppområdene. På de åpne heiene og flyene er vegetasjonsbildet ensartet med gras og lynghei vegetasjon. Kystfjellene er fattigere på typisk fjell vegetasjon, en de mer sammenhengende fjellområdene lengre øst. Ustabile temperaturer gjennom vinterhalvåret er trolig årsak til denne variasjonen. Likevel oppleves vegetasjonsbildet som stedvis svært frodig. Røsslyng, grasheier og einerkrattkanvoksetildelssværttettheltoppmotdehøyestliggendeområdene.Iforsenkninger medgodvanntilgangståroftehøytvoksendevierkrattoginordhelninger,hvorsnøenliggerlenge, finner man flere steder tepper med musører. I dalsøkk og botner står fjellbjørk og dvergbjørk i sørhellinger.IenkelteavdeytreoglavestliggendeLOharbeiteenbetydeligrolleiopprettholdelse av LT’ens åpne gras og heipreg. Med et eventuelt mildere klima og opphør i beite er det er sannsynlig at de mest typiske fjellplantene vil få mindre arealer å vokse på etter hvert som skoggrensakryperoppover.TildelsstoremyrflateriflereavLO’ene,oftemedtykketorvdekker. *** ** *** *** AurlandNaturverkstad Rapport022009side73
Page 1:
Rapport02- 2009
Page 4 and 5:
AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
2 Metode 2.1 Nasjonaltreferansesys
Page 12 and 13:
Figur2.0.Landskapsområdenedefinere
Page 14 and 15:
2.3 Landskapsrommetogromligvisuelli
Page 16 and 17:
Landskapsregion21YtreKystbygderpåV
Page 18 and 19:
LANDSKAPETS HOVEDFORM * samlegruppe
Page 20 and 21:
Kart3.1.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 22 and 23:
Landskapstype:15T01Lågfjellsdalero
Page 24 and 25:
3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler
Page 26 and 27:
*Vannkraft *Turstier LANDSKAPS KARA
Page 28 and 29:
Landskapstype:15T03Sprekkedaler Lan
Page 30 and 31: 3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsj
Page 32 and 33: VedinngangentildisseLO,entenmedbile
Page 34 and 35: Landskapstype:15T05Vidda Landskapsr
Page 36 and 37: 15T0606og11FlatheianeogGråfjellet,
Page 38 and 39: vassdrag avfjellheimen. LANDSKAPS K
Page 40 and 41: Landskapstype:15T07Storformafjellma
Page 42 and 43: 3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiS
Page 44 and 45: BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * nest
Page 46 and 47: 3.3 Landskapsregion17Breene Kart3.
Page 48 and 49: * vasskraftutbygging * inngrepsfrie
Page 50 and 51: LANDSKAPETS HOVEDFORM * småknudre
Page 52 and 53: Kart3.4.1Fordelingavlandskapstyperi
Page 54 and 55: Landskapstype:20T09Kystheiene Lands
Page 56 and 57: AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 58 and 59: Landskapstype:20T10Kystmyrene Lands
Page 60 and 61: 3.5 Landskapsregion21Ytrefjordbygde
Page 62 and 63: eitelandskaper med stor tidsdybde o
Page 64 and 65: 3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn
Page 66 and 67: VEGETASJON *Tett vegetasjons bilde
Page 68 and 69: Landskapstype:21T08Åslandskap Land
Page 70 and 71: 3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedal
Page 72 and 73: JORDBRUK MARK *Moreneog vitringsjor
Page 74 and 75: Landskapstype:21T10Vestlandetsskogs
Page 76 and 77: REGIONS SPESIFIKKE VARIASJONER
Page 78 and 79: Landskapstype:21T11Kystfjelldaler L
Page 82 and 83: JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE
Page 84 and 85: LANDSKAPETS HOVEDFORM * Fra Gjesdal
Page 86 and 87: Kart3.6.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 88 and 89: Landskapstype:22T04Elvedaler Landsk
Page 90 and 91: 3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel
Page 92 and 93: JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE
Page 94 and 95: Landskapstype:22T07Storformafjordve
Page 96 and 97: 3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler
Page 98 and 99: JORDBRUK MARK *Beitemark *EnkelteLO
Page 100 and 101: Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler
Page 102 and 103: 3.6.6 Landskapstype:22T12Storkupert
Page 104 and 105: OGTEKNISKE ANLEGG LANDSKAPS KARAKTE
Page 106 and 107: AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 108 and 109: 3.7 Landskapsregion23Indrebygderpå
Page 110 and 111: BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * spre
Page 112 and 113: 3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler
Page 114 and 115: *Kantveg.På elveslettene *Edelløv
Page 116 and 117: Landskapstype:23T05Storformaelvejuv
Page 118 and 119: 3.7.3 Landskapstype:23T06Storformai
Page 120 and 121: landskapselementimøtemedinnsjøene
Page 122 and 123: Landskapstype:23T07Storformalågfje
Page 124 and 125: 4 Litteratur AurlandnaturverkstadB
Page 126 and 127: Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltp
Page 128 and 129: 15T0606 BårdalsfjelletFlatheiane S
Page 130 and 131:
17T0206 KlokkaraneGråfjellet Kvinn
Page 132 and 133:
20T1301 Førdesveten Sund 20.1 20T1
Page 134 and 135:
21T0862 Molvikadalen Lindås 21.5 2
Page 136 and 137:
21T1035 Kvitebergsvatnet Kvinnherad
Page 138 and 139:
LandskapstypeLT22T05Elvegjel 22T050
Page 140 and 141:
22T1023 Sæterbrui Lindås 22.9 22T
Page 142 and 143:
23T0718 Mjølfjell Voss 23.5 23T071
Page 144:
22-01-01 260000 ,000000 Landskapsty
show all

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?