3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedaler 21T0929 Gjerstad Osterøy. Åpen, men småkupert dalbunn med mindre teiger med grasmark. Typisk mindre elveløp midt i dalbunnen. 21T0905 Heggelandsdalen, Os. Brei dalbunn med små teigerog kantvegetasjon. Brattlendt grasmarker i overgangen mot åsene. Blandingskog og spredt edeløvskog i dalsidene, før granplatefelt og furuskogovertaroppmotåsryggene. 21T0928Havredalen,Osterøy.Kupertdalbunnhvordedominerende formstruktur retningene går igjen i småformene. Her omkranset av åslandskapogKystfjellibakgrunn. 21T0928.Havredalen.Småskalajordbruksteigeridalbunnenmed brattlendtgrasmarkogbeitemarkiovergangenmotåsene. 21T0941 Brakstad, Meland. Åpen og god jordbruksdal. Tykke avsetninger av forvitringsmateriale gir gode jordbruksarealer i flere avdalbunnene. 21T0940Sakstad.Veienesnorseggjennomsprekkedaleneogutgjør ofteflottelinjeføringergjennomvelholdtekulturlandskap. AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side62
Landskapstype:21T09Sprekkedaler Landskapsregion21YtrekystbygderpåVestlandet I<strong>Hordaland</strong>49landskapsområderiLR21 1landskapsområderiLR20(20T14) 10landskapsområderiLR22(22T11) 1landskapsområdeiLR23(23T13) BE TYD NING LANDSKAPETS HOVEDFORM *Veksling mellomskarp Vformog åpenUform. *Gjennom gåendedaler *Lukkaog småskala LANDSKAPETS SMÅFORMER *Vitringsjord *Kollerog kløfter *Berghamrer ogklipper *Blokkmark VANNOG VASSDRAG *Bekkeskar *Småelverog Innsjøer *Bekkekløfter *Våtmarker VEGETASJON *Lauvskog *Blandings skog *Granplante felt *Edelløvskog *Sumpveg. SprekkedaleneerensentralLTinordligedelavLR21.LT finnesiflereav LRi<strong>Hordaland</strong>,mener høyest representert i LR 21, hvor hovedformen er direkte knyttet til de dominerende geologiske formstrukturene i Bergensbogene. Smale og langstrakte dalformer. Tverrsnitt ikke mer enn et par km,oftemindre.Sværtlukkelandskapsrommedliteutsyn,bådeinnenforogutavLO.Lengderetning følger forkastningssone i berggrunnen og ligger flere steder på tvers av dominerende glasiasjonsretning.Skillersegfraandredalformeri<strong>Hordaland</strong>vedatdeergjennomgåendedaler.I de fleste tilfeller er det svært liten høydeforskjell gjennom lengdeprofilet.LO ligger flere steder etter hverandre, kun adskilt av små åsrygger eller ”dalpass”. De geologiske strukturene i Bergensbuene, veksler mellom harde grunnfjellsbergarter og mykere sedimentære bergarter. Mellom bergartsgrensene, ligger utallige skyveforkastninger og forkastnings og sprekkesoner, orientertienoverordna,karakteristiskbueformetstruktur,retningØ,NØogN,NV.Sprekkedalene liggerisinhelhetidissesvakhetssoneneiberggrunnenogsammenmed21T08Åslandskapet,preger dehelelandskapsbildetidennordligedelavLR21.Landskapsrommetvariererfrasværtmarkerte lukkaromideminsteLO,tilenmeråpentilnærmetUform,oghvordalsideneermeroppbruttav enkeltståendesmååsryggerogskar(eks;05,09,11,15,18,22,23,43).LO01,02og03,liggersyd for den dominerende formstrukturen. Ligger som enkeltstående LO, som avviker fra det typiske karaktertrekketknyttetUR21.5Bergensbogene,ogmerlikkaraktertrekkfrasprekkedaleneiLR22, (sereg.spesifikkevariasjoner) Løsmassene i dalbunnene varierer fra tykk morenejord i Os, Bergen og Osterøy, til mektige avsetningeravvitringsjordistoredeleravLindås.MarineavsetningerfinnesidelavestliggendeLO nærkysten(eks;04,08).Dalførenevariererfraåværesnorrettedaldragmedjevnedalsider,tilmer oppstykket med mindre langsgående koller i dalbunnen, små forhøyninger og mindre åser som skaper overganger og mindre rom inne i selve LO (eks; 30, 31, 43, 45, 47, 48). Karakteristisk er hvordandendominerendeformstrukturengårigjenismåformene,hvorsmåkollerogkløfterligger paralleltnedetterdalføret.FellesforalleLOerbrattedalsider,meddypebekkeskarogmyegrov løsmasseavforvitringsmaterialeiovergangenfradalbunntildalsidene.Oppidalsideneståråpent bergogmindrestupfremogstedvistykkeblokkmarkerunder. SmåbekkerogmindreelveløpersentraleidalbunnenavdeflesteLO.Neddalsidenefallerfleresmå bekkergjennomskarpebekkeskarogmindregjel,førdesamlersegietfelles,menofteliteelveløpi dalbunnen.Hersigerelveneroligoverjordbruksflatene,oftemedtresattkantvegetasjonsomskaper enfinmosaikkmellomdyrkamark,treklyngerogjordbruksgrender/mindretettsteder.IenkelteLO er dreneringen styrt med grøfting over jordene. I de slakeste dalbunnene ligger vassdragene med fleresmåogmellomstorevannnedetterdalen.Dissekaraktertrekkeneertypiskefordemangesmå LO påOsterøy,Lindås ogMeland. I de sørlige delene omkringBergen ogOs, er flere av LO større åpne daler. Her ligger flere større vassdrag med mellomstore vann nedetter dalbunnen. Vannene utgjørienkelteLOenstordelavgulvflatenilandskapsrommet(eks;06,07,10,15,22). Idalsideneervegetasjonsdekkesværttett.Lauvskogogblandingsskogdominerer,menhererogså større granplante felt. Granskogen står tydelig frem i mellom den naturlige lavskogen. Den rike tilgangen på næringsrik vitringsjord i dalsidene, gjør at det stedvis er gode vekstforhold for edelløvskog.IsørvendtehelningerkanmanienkelteLOfinnestoreforekomsteravask,alm,lønn, hasselogbarlindmedetfeltsjiktavurteroggras,somteiebær,skogsfiologhengeask(eks;04,05, 43).ItilleggermerspredteforekomsteravedelløvskogpågunstigelokalitetervanligimangeavLO. Dalbunneneharideflestetilfelleretsterktkulturpregpåvegetasjonen.Herermyekantvegetasjon langsetter elveløpene og jordbruksmarkene. Typisk er små våtmarker og myrflater i dalbunnen. Slåttemarkene står helt ned i kanten av små sumper med fuktenger i overgangssonen. *** ** ** *** AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side63
Change language