Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

More documents

Recommendations

Info

JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG *Merkastier *Smådam anlegg *Linjespenn *Telemaster LANDSKAPS KARAKTER *Vidstrakte utsyn *Stor identitetsverdi *Sentrale blikkfang REGION VARIASJONER JordbruksmarkfinnesikkeinnenforLT’en.MangeLOhartradisjoneltværtbrukttilstølsdrift.Idager detlite,omnoe,aktivstølsdriftigjen,menimangeavfjellområdeneblirbrukttilbeiteområderfor sau. Her er beitinga med å holde fjellbjørk og einerkratt nede, spesielt i de mange dalsøkkene og lavereliggendeheiene. Den umiddelbare nærhet til store tettsteder og byer, god tilgjengelighet og lett kupert terreng og storslåtte utsikter, gjør LT til særdeles populære utfartsområder. I byfjella omkring Bergen er sporeneetterferdseltydeligideflestebynæreLO’ene.Demestpopulærestieneliggergodtsynligi landskapet.Hyttebebyggelseerikkeutbredt,menfinnesspredtideflesteavLO’ene,ogdamedliten betydning i landskapsbildet. På Stord er flere av de mindre botnvannene regulerte med mindre damanlegg. Flere linjespenn krysser gjennom enkelte av LO og ligger flere steder like innenfor LO grensen. Da flere av LO utgjør sentrale høydepunkt langs kysten, står det enkelte store kommunikasjonsmastergodtsynligidetoverordnalandskapsbildet.Detteillustrerergodthvordan selvmindreinngrepinnenforLTkanhastorvisuellekonsekvens. LTerklassifisertutifraenstorgradavnærhetogkontaktmedkystenogdetåpnehavetutenfor.LTligger spredt med enkeltstående LO, i motsetning til de mer sammenhengende fjellområdene lengre øst, som 22T12Storkuperthei,oglågfjelleneiLR15.Likefulltfårmanengodfølelseavfjellheimnårmanvandrer nede i de småforma botnene og dal dragene uten visuell kontakt med kysten. Det er ikke uten grunn Bergensernepåberopersegviddelandskapopppå”Vidden”. Fjellene er lett tilgjengelig, og vel oppe på heien og flyene er det lett å ferdes. Inne i selve LO’ene er landskapet relativt ensartet, med repeterende landformer, med små åpne botner og slake flyer og heier. LikevelerdetsamspilletmedLT’eneomkringogdetvidstrakteutsynetsomgirenstoropplevelsesverdiog variasjonsbreddegjennomLO’ene.OppepåheieneogtoppområdenefårmanetvidstraktutsynfåandreLT ifylketkommeroppmot.Påklarehøstdager,kanmanherfraskueutoverstoredeleravfylket. DeallerflesteavLOersmåskalafjellområder,somståroppietomkringliggendeås,fjordogkystlandskap.I dette overordna landskapsbildet utgjør kystfjellene sentrale blikkfang, og har i mange sammenhenger en storidentitetsverdi.ByfjelleneiBergeneretudiskutabelteksempelpådette.FåstorebyområderiNorge har fjellene som så stor del av hverdagslandskapet. Gjennom hele LR 20 og 21 ligger kystfjellene som sentrale referansepunkter og blikkfang. Historisk har de ytre kystfjellene fungert som navigasjonspunkter forfiskerutepåfeltet(eks;20T1303,21T1222). * ** LR20:20T13Kystfjell(3LO) DetreLO’eneliggerlikeinnenfordenytreoglangsmalestripenavstrandflatamedkystheiene.Detteersmå oglaveLOoghvorhøyestefjelleterLiatårnetpå341moh(20T1302).Likefulltstårdesærsgodtfremidet ellersflatelandskapet.LO01og02skillersegmestfraLO’eneiLR21,medetsværttyntvegetasjonsdekke derdestårværbittpåennæringsfattigbergrunnavgranittoggneis. Liatårnet framstår med en alpin karakter i miniatyr, der det reiser seg med bratte stup og fjellvegger på opptil100meter.Denmarkantefjellformasjonenkommeravdenskråstilteberggrunnsstrukturen,somhar dannet stupbratte vestsider og mer slake østsider. Landform strukturen går igjen i 01, men er her mer utjevnet.LOersåpasssmåatmanhermanglerheltenindrekarakter. Fjelleneerklarereferansepunkteridetytrekystlandskapetoghvorlandskapskarakterenharvisuellinfluens overstoreområder.IlikhetmedLR21,girdetteLT’enstoridentitetsverdigjennomLR20. AurlandNaturverkstad Rapport022009side74
3.6 Landskapsregion22MidtrefjordbygderpåVestlandet Kart3.6Landskapsregion22,fordeltpå26underregioner.(O.Puschmann.2005) AurlandNaturverkstad Rapport022009side75
Page 1:
Rapport02- 2009
Page 4 and 5:
AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 6 and 7:
Page 8 and 9:
Page 10 and 11:
2 Metode 2.1 Nasjonaltreferansesys
Page 12 and 13:
Figur2.0.Landskapsområdenedefinere
Page 14 and 15:
2.3 Landskapsrommetogromligvisuelli
Page 16 and 17:
Landskapsregion21YtreKystbygderpåV
Page 18 and 19:
LANDSKAPETS HOVEDFORM * samlegruppe
Page 20 and 21:
Kart3.1.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 22 and 23:
Landskapstype:15T01Lågfjellsdalero
Page 24 and 25:
3.1.2 Landskapstype:15T02Botndaler
Page 26 and 27:
*Vannkraft *Turstier LANDSKAPS KARA
Page 28 and 29:
Landskapstype:15T03Sprekkedaler Lan
Page 30 and 31:
3.1.4 Landskapstype:15T04Storeinnsj
Page 32 and 33: VedinngangentildisseLO,entenmedbile
Page 34 and 35: Landskapstype:15T05Vidda Landskapsr
Page 36 and 37: 15T0606og11FlatheianeogGråfjellet,
Page 38 and 39: vassdrag avfjellheimen. LANDSKAPS K
Page 40 and 41: Landskapstype:15T07Storformafjellma
Page 42 and 43: 3.2 Landskapsregion16HøgfjelletiS
Page 44 and 45: BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * nest
Page 46 and 47: 3.3 Landskapsregion17Breene Kart3.
Page 48 and 49: * vasskraftutbygging * inngrepsfrie
Page 50 and 51: LANDSKAPETS HOVEDFORM * småknudre
Page 52 and 53: Kart3.4.1Fordelingavlandskapstyperi
Page 54 and 55: Landskapstype:20T09Kystheiene Lands
Page 56 and 57: AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 58 and 59: Landskapstype:20T10Kystmyrene Lands
Page 60 and 61: 3.5 Landskapsregion21Ytrefjordbygde
Page 62 and 63: eitelandskaper med stor tidsdybde o
Page 64 and 65: 3.5.1 Landskapstype:21T06Vågsvatn
Page 66 and 67: VEGETASJON *Tett vegetasjons bilde
Page 68 and 69: Landskapstype:21T08Åslandskap Land
Page 70 and 71: 3.5.3 Landskapstype:21T09Sprekkedal
Page 72 and 73: JORDBRUK MARK *Moreneog vitringsjor
Page 74 and 75: Landskapstype:21T10Vestlandetsskogs
Page 76 and 77: REGIONS SPESIFIKKE VARIASJONER
Page 78 and 79: Landskapstype:21T11Kystfjelldaler L
Page 80 and 81: 3.5.6 Landskapstype:21T12Kystfjell
Page 84 and 85: LANDSKAPETS HOVEDFORM * Fra Gjesdal
Page 86 and 87: Kart3.6.1.Fordelingavlandskapstyper
Page 88 and 89: Landskapstype:22T04Elvedaler Landsk
Page 90 and 91: 3.6.2 Landskapstype:22T05Elvegjel
Page 92 and 93: JORDBRUK MARK BEBYGGELSE OGTEKNISKE
Page 94 and 95: Landskapstype:22T07Storformafjordve
Page 96 and 97: 3.6.4 Landskapstype:22T09Botndaler
Page 98 and 99: JORDBRUK MARK *Beitemark *EnkelteLO
Page 100 and 101: Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler
Page 102 and 103: 3.6.6 Landskapstype:22T12Storkupert
Page 104 and 105: OGTEKNISKE ANLEGG LANDSKAPS KARAKTE
Page 106 and 107: AurlandNaturverkstad Rapport022009
Page 108 and 109: 3.7 Landskapsregion23Indrebygderpå
Page 110 and 111: BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * spre
Page 112 and 113: 3.7.1 Landskapstype:23T04Fjorddaler
Page 114 and 115: *Kantveg.På elveslettene *Edelløv
Page 116 and 117: Landskapstype:23T05Storformaelvejuv
Page 118 and 119: 3.7.3 Landskapstype:23T06Storformai
Page 120 and 121: landskapselementimøtemedinnsjøene
Page 122 and 123: Landskapstype:23T07Storformalågfje
Page 124 and 125: 4 Litteratur AurlandnaturverkstadB
Page 126 and 127: Vedlegg1:Landskapsområdenefordeltp
Page 128 and 129: 15T0606 BårdalsfjelletFlatheiane S
Page 130 and 131: 17T0206 KlokkaraneGråfjellet Kvinn
Page 132 and 133:
20T1301 Førdesveten Sund 20.1 20T1
Page 134 and 135:
21T0862 Molvikadalen Lindås 21.5 2
Page 136 and 137:
21T1035 Kvitebergsvatnet Kvinnherad
Page 138 and 139:
LandskapstypeLT22T05Elvegjel 22T050
Page 140 and 141:
22T1023 Sæterbrui Lindås 22.9 22T
Page 142 and 143:
23T0718 Mjølfjell Voss 23.5 23T071
Page 144:
22-01-01 260000 ,000000 Landskapsty
show all

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?