* vasskraftutbygging * inngrepsfrie nat.omr. * turisthytter & stier * klatring/brevandring også hatt lang tradisjon som fjelloverganger om sommeren. Både bygdefolk og langveisfarende, skreppekarer og brudefølger, fe- og hestedrifter m.m. har i uminnelige tider ferdes over enkelte breer. Men siden mange av breene har minket betydelig i nyere tid, er mange gamle sommeroverganger forsvunnet eller blitt for farlige. I dag er det mest ferdsel på breene i forbindelse med isklatring, skiturer og brevandring. Rundt de mest kjente breene ligger også et nettverk av stier og turisthytter. Også den vanlige bil- og/eller båtturist kan stedvis ”enkelt” nå breene, særlig der ulike brearmer gir alternative tilkomstmuligheter nede i dalene/fjordene. LANDSKAPS KARAKTER * 1627 isbreer i Norge * regionens kjerneområder omfatter kun de største platåbreene * store høydeforskjeller * variert landskap, stor geografisk spredning * opplevelsesrike landskap – høy intensitet * turistattraksjoner * brearmer ned i dalene mest kjent/besøkt * studieområder for landformdannelser og vegetasjonshistorie * isøde og vide utsyn * blåis mot lauvskog * bekker og fosser * kontraster og uvanlige mønstre og farger * stor spennvidde av ulike naturtyper * vannkraftutbygging * inngrepsfrie områder * flere nasjonalparker Regionen fanger ikke opp alle småbreene i Norge, til det er det for mange. Når storbreer også deles i isolerte delbreer, er det nemlig ifølge NVE 714 breer i Sør-Norge og 913 i Nord-Norge, altså 1627 breer til sammen. Samlet areal dekt av isbreer på fastlands-Norge er 2069 km2, fordelt på 1017 km2 i Nord-Norge og 1592 km2 i sør. I tillegg til breene i denne regionen, ligger de øvrige breene helst i fjellregionene 16, 35 og 36 + brearmer ned i enkelte fjordregioner. I regionens syv u.regioner er landets største isbreer avgrenset. Størst er Jostedalsbreen (487 km2 = største isbre på Europas fastland), mens Øksfjordjøkelen i Finnmark er den 9. største i Norge (41 km2). Flere av underregionene er store brekompleks, hvor flere atskilte breer kan inngå. Et eks. er 17.03 Svartisen, som ligger på Polarsirkelen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Regionens landskap er variert. Dette skyldes både at den er geografisk svært spredt, men også fordi breene ofte overlapper mot flere ulike landskapsregioner. Da regionens landformer ofte har et kraftig relieff, vil også breene framstå som storslagne. Breene langs storforma fjorder på Vestlandet og i Nord-Norge ”krydrer” altså et landskap som allerede har høy opplevelsesverdi og intensitet. De fleste steder dominerer breene sterkt sine respektive landskap, særlig de av platåbreenes brearmer som stikker ned i dype, frodige u-forma daler og fjorder. Noen av disse brearmene er da også blant landets mest besøkte turistattraksjoner, bl.a. Briksdalsbreen (Jostedalsbreen) og Engabreen (Svartisen). I regionen dekkes selvsagt mye areal av is. Men her finnes også, innenfor noen få km omkrets, mange slags fjell og daler, rygger, hauger og sletter. Dette er landformer som ligger innenfor breenes landskapsrom, og nærheten til breene gjør at de både i et landformdannende og vegetasjonsmessig perspektiv er interessante studieområder. Ingen andre steder kan så godt fortelle hvordan Norge så ut like etter at isen hadde trekt seg tilbake. For forskere er avsetninger etter breenes aktivitet viktig i rekonstruksjon av vegetasjonens innvandringshistorie. Brelandskapet inneholder også elvesletter med sand- og leiravsetninger som stadig forandres av breelvene. I enkelte av regionens mange isgrønne brevann kalver breen rett i sjøen, bl.a. på Svartisen. Da platåbreene dekker de høyeste fjellområdene, er utsiktene herfra ofte lange og fascinerende. Enten mot omkringliggende høyfjell, dype dal og fjorder eller til den ytterste kyst, - avhengig av hvilket breplatå man er på. Kontrasten fra breplatåenes hvite isøde til de nederste bretungers isblå møte med grønn bjørkeskog, er enorm. Også bresprekkenes strukturer og farger gjør dem enestående i opplevelsessammenheng. Sprudlende bekker, viltre fosser og isgrønne elver i fjellsider og dalbunn er også med på å særprege regionen. Breregionen særmerkes altså av store kontraster, og over korte avstander er det gjerne en stor spennvidde i naturtyper; fra fjorder og frodige u-forma daler - stedvis med tradisjonell seter- og jordbruksdrift, til karrig høgfjell, vidder og breplatå med oppstikkende fjelltopper. Nesten hele sommeren kan man oppleve ”milde” vinterforhold på breen og toppene, vår nede i lia og full sommer i dalene. Det å nærmest kunne vandre gjennom hele året på én dag bidrar til å gjøre regionen veldig spennende, og breene byr på et vell av opplevelsesmuligheter. Enkelte underregioner har fortsatt større områder med urørt villmark, men vannkraftutbygging har også påvirket betydelige deler av vassdragsnaturen. Regionen har flere nasjonalparker. 1 Underregionene er; 17.1 Folgefonni, 17.2 Hardangerjøkulen 17.3 Jostedalsbreen, 17.4 Ålfotbreen, 17.5 Svartisen, 17.6 Blåmannsisen og 17.7 Øksfjordjøkulen. (O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner) LTBeskrivelserunderregionsvariasjoner;15T02og15T07. (FordelingavlandskapstyperLR17;kart3.2.1) AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side40
3.4 Landskapsregion20KystbygdenepåVestlandet Kart3.4Landskapsregion20,fordeltpå8underregioner.(O.Puschmann.2005) AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side41
Change language