Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Landskapstype:23T07Storformalågfjellsdaler<br />
Landskapsregion23IndrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>27landskapsområder<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
*Hengende<br />
*Storforma<br />
dalhyller<br />
*Vidogslak<br />
Uform<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Tykke<br />
morenedekker<br />
*Randmorener<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Bekkerog<br />
sideelver.<br />
*Store<br />
hovedelver<br />
*Storeelve<br />
forgreininger<br />
<br />
VEGETASJON<br />
*Gradient;<br />
skoglavfjell<br />
*Bjørkeskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørk<br />
*Storvokst<br />
furuskog<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Jordbruks<br />
grender<br />
<br />
VanliglandskapstypegjennomheleLR23i<strong>Hordaland</strong>fylket.LO’eneliggersominngangsportermot<br />
de store og sammenhengende fjellområdene. Til forskjell fra de mer skarpskårne og markerte<br />
dalformene i LR 22 og 21 er dette storforma, vide og åpne daler som munner ut i mot større<br />
innlandsdaler,fjorddalellerelvedal.AlleLOliggeriinnlandet,utenkontaktmedfjordene.(Detteer<br />
troligettypisktrekkvedLR23i<strong>Hordaland</strong>ogikkeviderenordoveriLR.)I<strong>Hordaland</strong>liggerenstordel<br />
avLTiunderregion23.5Voss.Detoverordnalandskapet,eråpneogstorformadalfør,utypiskfor<br />
vestlandsregionene.LTharmerfellestrekkmedtypiskelågfjellsdalerøstforlangfjellaiLR11Øvre<br />
dalogfjellbygder(eks;18,19,20,23)<br />
<br />
ImotsørvedOddaogheltinordmotNærøyfjordenliggerLO’enesomstorehengendedaler.Dette<br />
eretgjennomgåendetrekkforLTviderenordoveriSognogFjordane.(eks;04,06,07,12,26,27)<br />
OmkringVossharhovedformenmindremarkerthengendeovergangerellerutgjørmervidstrakteog<br />
storformadalhyller(eks;10,11,13,16,19).Tydeligfjellpreggjennomheledalen,hvordalsiderog<br />
dalbotngårslaktoverimotstoreogsammenhengendefjellområder.Lengdeprofiletidalbunneneer<br />
de fleste steder svakt stigende, og man kan vandre langt innover dalen uten særlig stigning.<br />
Tverrprofiletharstorutstrekningogslake,avrundaovergangermotfjellet.<br />
Fellestrekk ved alle av LO er store og sammenhengende morenedekker, i hele eller store deler av<br />
dalbunnen.IflereavLOliggerrandmoreneroppetterdalenogvitneromentrinnvisavsmeltningog<br />
framrykning av innlandsisen gjennom siste del av istiden. En del av de største dalene har store<br />
avsmeltningsmoreneriøvredeleravdalene(Eks;18,19).Somfølgeavdalsidenesslakehelning,er<br />
detgenereltliteskredmateriale.Detsomfinnesliggermerspredt,ogbestårihovedsakavlangsmale<br />
rasurer,høytoppeidebrattestepartiene.Fellesfordeflestedalsidene,erroligeovergangermot<br />
fjellplatåetover,kunavbruttavenkeltestupogsvaflater.<br />
Etutallsmeltevannsbekkerrennerneddalsideneogsamlesietstørreelveløpidalbunnen.Enkelte<br />
avLOhartildelsstoreelversomrenneråpentidalbunnen.Denslakeogjevnehelningengjennom<br />
dalenmedliteutpregedetrauogbotnformergjøratåpneogstørrevannflatererliteutbredt.Derde<br />
finneserdeentenknyttettilLOisør,medgrunnfjellogmergjennomgåendebotnutforming,ellerLO<br />
medtrauformetbotner.(Eks;03,05,15).Ideøvredeleneavdalenerennerelveneroligogdanner<br />
enkelte steder flotte forgreinings løp i de fine løsmassene. Der hvor dalbunnen har en jevnere<br />
helningilengdeprofilet,rennerelvenemerrettfram,erstriereogharsmåstryk.Typiskforflereav<br />
LOerbekkerogsmåsideelversomhargravdsegnedidettykkeløsmassedekket,oghvordeligger<br />
nedsunket og delvis skjult med tettvokst vierkratt i sidekantene. Større torvdekker og<br />
sammenhengendemyrervanligoggjørdalbunnenstedvisvanskeligåkrysse.<br />
LTliggeriinnlandet,ogdaleneliggermellom600–1100moh.Vegetasjonenharengradientfraskog<br />
til lavfjell, som er et viktig karaktertrekk. Tykke løsmasse avsetninger gir stedvis svært frodig og<br />
tettvokst vegetasjonsbildet i nedre deler. Storvokst bjørkeskog i dalmunningen og oppetter<br />
dalsidene er vanlig i flere av LO’ene. Lengre opp i dalen står storvokste, men glissen furuskog i<br />
mosaikk med åpen fjellbjørkeskog. I enkelte LO, med sammenhengende, grove grus og<br />
morenebunner, er furuskogen helt dominerende (eks; 18, 23). I øvre del av dalen tar vier og<br />
einekrattoverogkanisydvendtesidergåheltoppmotfjellet.Langsmedelveneogomkringmyrene<br />
erfrodigegrasmyrervanlig.<br />
IenkelteavLOerdetsmåbofastejordbruksgrender.Storeforekomstenavmorenejordgiretgodt<br />
næringsgrunnlag i de høytliggende dalene.Jordbruksmark er helst i nedre del av dalen, og dyrka<br />
areal for grasproduksjon ligger med små flekker eller remser langsmed dalbunnen (eks;01,<br />
07,09,11,13,15).DeflesteavLOharlangetradisjonersomstølsdalerogsetterfremdelesettydelig<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side114
Change language