Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:15T01Lågfjellsdalerovertregrensa<br />
Landskapsregion15LågfjelletiSørNorge<br />
I<strong>Hordaland</strong>32landskapsområder<br />
<br />
3landskapsområderiLR16(16T01)<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Åpnepaleiske<br />
daler<br />
*SlakUform<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LTbeståravåpneogstoredalerovertregrensa.DalformenvekslermellomtydeligdefinertUform,<br />
ogmeråpneogvidstraktepaleiskedalerinneifjellheimen.Daleneerideflestetilfellerstørreog<br />
meråpneenndelavereliggendelågfjellsdaleneiLR22.InngangentilmangeavLOliggermedsvakt<br />
definertehengendedalmunninger,medetmindreterskelfallutmotstørreelvedalerellerstorforma<br />
lågfjellsdaleriLR22og23.Dalbunneneråpenogflat,ogmedslakstigninggjennomlengdeprofilet.<br />
Dalsideneerofteoppdelteogujevneogmanglerdensammenhengendehorisontlinjensomertypisk<br />
fordemerskarpskårnelågfjellsdaleneiLR22(22T10).ILR15brytesdaleneoppavslakefjellrygger<br />
som strekker seg inn i dalrommet, og forsenkninger og skar mellom de avrunda og storforma<br />
fjelltoppeneomkring.<br />
<br />
Deflestestedermellom6001000moh.Alltidpåetlaverenivå,ennviddeneogfjellheimeninnenfor.<br />
TypiskergrunneogåpnepaleiskedalerogmenstedvisliggerLTmedmerskarpskårnedalermed<br />
trinnbotnerogengjennomgåendetrautforming;(eks;29)<br />
LANDSKAPETS Med fravær av skogsvegetasjon kommer småformene godt fram i landskapsbildet. Typisk er<br />
SMÅFORMER sammenhengendedekkermedmoreneavsetningermedstedvisstormektighet.(Unntakfradetteer<br />
*Store dehøyestliggendeLOiNØomkringHardangerjøkulen,hvorenbarberggrunnsoverflatedominerer.)<br />
avsetningsfor Tydelige avsetningsformer som randmorener, terraserte breelvavsetninger og store flyttblokker er<br />
mer.<br />
vanlige.Enkeltestederfinnesstørreavsetningermedavsmelningsmorenesomstedvisdannerstore<br />
haugerogåpneblokkmarker.Smårabberoglangsgåenderyggerstårfremnedeidalbunnen,med<br />
*Randmorener<br />
stedviseblankskurteogstorerundsvasomharmindreklipperilesidene.Slakefjellryggerstårinni<br />
*Blokkmarker<br />
dalbunnenogskaperdiffuseovergangerogmindreunderordnarom.Overgangenmotlågfjelleneer<br />
*Bekkekløfter typisk avrunda og slake, men stedvis finnes vertikale fjellvegger eller bratte sva sider.I flere av<br />
<br />
dalsideneharbekkerogsideelvergravdutdyperavineridetykkemorenedekkene.<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Grunne<br />
hovedelver<br />
*Småfossefall<br />
*Forgreinaløp<br />
ogevjer<br />
*Delta<br />
VEGETASJON<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
skog<br />
*Vierkratt<br />
*Grasog<br />
lynghei<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Stedvis<br />
stølsdriftog<br />
beite<br />
Flere av LO ligger med kildevassdrag i øvre del av dalen. Her samler mengder av bekker og små<br />
elveløpsegietstørrehovedløp.Enstadigtilførselavsideelverfradevannrikelågfjelleneomkring,<br />
økervassdragetsstørrelseogintensitetnedetterdalbunnen.Hovedelvavekslermellometrettlinja<br />
løp hvor den fosser fram med strie stryk, til slakere partier med åpne og meandrerende løp med<br />
flottesandbankerogluneevjer.IenkelteLOmunnerhovedelvautimellomstorevann inedreog<br />
slakeste del av LO, hvor den bygger opp flotte deltaflater. I det åpne og ofte skrinne<br />
vegetasjonsbildetkommervannogvassdraggodtframoggirsammenhengoggodhelhetideofte<br />
oppstykkede dalene. De elvene som ikke er påvirket av kraftutbygging, representerer spesielle og<br />
opplevelsesrikelandskapselementmedenstorgradavurørthet.<br />
IdelavestliggendeLOliggeråpenfjellbjørkeskogogfuruiinngangenavdalene.Videreopp,ogmot<br />
lågalpin vegetasjonssone, dominerer vierkratt på fuktige steder og i de mange bekkekløftene. På<br />
åpneflatermotdalbunnentargrasogmyrvegetasjonover.Påtørrepartierogidalsideneovertar<br />
dvergbjørkoglyng.LengreoppidaleneogidehøyestliggendeLO,ergrasogstarrmedinnslagav<br />
enkelte lyngarter som krekling og greplyng. Likevel er det store variasjoner innenfor LT fra de<br />
nordøstligeområdenederdominerendegrunnfjellsbergartergiretgenereltskrintvegetasjonsdekke,<br />
tilvestligeområdermedmernæringsrikebergartersomgirfrodigegrasheiersomoftestrekkerseg<br />
heltoppmotfjelltoppene.Variasjonisnødekkemellomøstogvesterogsåavstorbetydning.<br />
Dyrkamarkfinnesikke,menbeiteerstedvisetsentraltinnslag.Aktivstølsdrifthartradisjoneltvært<br />
knyttettilflereavLO’ene,menharidaggåttsterkttilbake.Stedvisblirstøleneholdthevd,ogkunet<br />
fåtallhartradisjonelldrift.Flerestedererstøleneidagententilprivatrekreasjonsbruk,ellerknyttet<br />
tilfjellturisme.<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
*<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side14
Change language