Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
JORDBRUK<br />
MARK<br />
*Småskala<br />
*Skogsdrift<br />
<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Drabantbyer<br />
*Tettsteder<br />
*Infrastruktur<br />
*Næringog<br />
serviceareal<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
*Samspill<br />
mellomåserog<br />
sprekkedaler<br />
*Veksling<br />
mellomsmå<br />
skala/storskala<br />
*Byognatur<br />
<br />
<br />
REGIONS<br />
SPESIFIKKE<br />
VARIASJONER<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jordbruksarealene er små og av mindre betydning for LT. Likevel ligger mange små<br />
jordbruksgrender med beite og dyrka mark og i flere av LO. Disse ligger i de fleste tilfeller i<br />
utkantenavLOgrensenogutgjørsjeldenstørresammenhengendearealer.Deerofteknyttettil<br />
de LO som ikke har en utpreget åsrygg formasjon, men utgjør en samling av mindre åser og<br />
koller,oghvordyrkamarkliggerimindreforsenkningerimellom.(eks;06,07,08,22,23,35,<br />
63).Skogsdrifterdagknyttettilmangestoregranplantefelt.<br />
Åseneliggerietoverordnetlandskapmedmangetettstederoginfrastrukturomkring.Innenfor<br />
mange av LO er det likevel lite storskala inngrep og bebyggelse. Flere LO har tradisjonelt<br />
småskala landbruk og spredt hyttebebyggelse finnes i enkelte LO, spesielt i de ytre<br />
kyststrøkene.OmkringBergenerstoredeleravLTutbygdmedboligfeltogstørrenæringsog<br />
servicearealer.Mangeavåseneersentralelandskapselementsomgirgodeogattraktiveboog<br />
utbygningsområder. Linjespenn krysser flere av LO, og stedvis godt synlig der linjegatene<br />
skjærergjennomskogene.<br />
Idetoverordnalandskapsbildeterdetsamspilletmellomåslandskapetogsprekkedalenesom<br />
dannerdensamlendelandskapskarakteren.Herskjæreråsryggeneogsprekkedaleneiparallelle<br />
mønstregjennomlandskapetogersærligfremtredendepåOsterøya,Melandognordligedelav<br />
Bergen. De skarpskårne formene avtar mot NV og utoverLindåshalvøya ligger mer storskala<br />
åsryggerogkollerogdanneretlandskapsomerutypiskforvestlandetisinhelhet.Ideindre<br />
delene av LO her, er landskapsopplevelsen lik det man er mer vant med fra kystnære<br />
skogsområderpåØstlandet.<br />
<br />
Det svært kuperte landformene, tett vegetasjonsbilde og stadig veksling mellom et indre<br />
småskala landskapsbilde og storskala utsyn oppe på åsryggene gir en god sammenheng og<br />
helhet gjennom LT’en. Variasjonen gjennom LO, ligger i veksling mellom til dels urørt,<br />
sammenhengende og gammel furuskoger, til stor grad av inngrep med store arealer med<br />
boliger og infrastruktur. Overordna er dette hovedinntrykket ved landskapskarakteren hvor<br />
åseneliggerienmosaikkmedboligfelt,infrastruktur,skogsområder,eksponertebergknatterog<br />
klipperoppmotlangsgåendeåsrygger.FåstederiNorgeharbyplanleggingenværtmerprisgitt<br />
detopografiskeforutsetninger.<br />
<br />
Landskapsopplevelsenliggerivariasjonenmellomnaturogbyelementer,oggiretsværtvariert<br />
ogmangfoldiglandskapsopplevelse.Hererdetaldrilangttildeflotteogbynærerekreasjons<br />
ogturområder.<br />
LR20:7LO(20T12Åslandskap)<br />
<br />
KuntoLOliggerutenfordendominerendeformstrukturensomBergensbueneutgjør;20T1201<br />
og02.DisseliggeriSund<strong>kommune</strong>ogutgjørtomindreskogsområdermedåserogkollersom<br />
liggeriovergangenmot20T13Kystfjell,ogutgjøravviketiLT.MotN,påRadøyogLindåsligger<br />
de fem andre, tilgrensende til LR 21. Dette er de ytre delene av Bergensbuen og de skarpe<br />
formstrukturene er her avtagende i møte med strandflata. LO utgjør slakere, men fremdeles<br />
langstrake åsrygger. I LO 05, 06, 07, er åsformene mer diffus. Her er det skogkledde<br />
forhøyninger og koller som danner overgangen mot de åpne og slake kystmyrene (20T12)<br />
utenfor.<br />
<br />
<br />
*<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side61
Change language