Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Landskapstype:22T10Lågfjellsdaler<br />
Landskapsregion22MidtrebygderpåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>29landskapsområderiLR22<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*BreiUform<br />
*Hengedaler<br />
ogstorforma<br />
dalhyller<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
<br />
*Skredavset.<br />
*Store<br />
flyttblokker<br />
*Skar<br />
*<strong>Fjell</strong>rygger<br />
*Avrunda<br />
fjelltopper<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Storebotn<br />
vann<br />
*Hovedelv<br />
*Bekker<br />
VEGETASJON<br />
*Frodig<br />
*Blandings<br />
skog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørkesko<br />
g<br />
*Furu<br />
<br />
JORDBRUK<br />
MARK<br />
<br />
Mellomstore sidedaler og dalhyller. De fleste steder klar uform, med lang og åpen dalbunn som<br />
faller slakt ned mot elvedaler eller fjordene. Skiller seg fra botndalene (22T09), med en åpen<br />
hovedformogmindremarkertformstrukturoglinjer.AlleLOliggertilgrensendeoppmotdestore<br />
fjellområdeneiLR15.<br />
<br />
LO fordeler seg på to hovedformer opp fra sidene til fjord og elvedalene. Den ene er typisk<br />
hengendedaler,medenjevnogbreddalbunnogtydeligUprofil(eks;03,04,05,19,20,28).Den<br />
andreerstorformadalhyller,sommedsinstørrelseogutstrekningutgjørenkeltståendeLOhvoren<br />
åpenogeksponertflatestårutmotfjordenogdalennedenfor.DisseLO,smalnertilmedtiltagende<br />
Uform opp mot fjellet (eks; 02, 06, 09, 24, 25). Fellestrekk mellom de to hovedformene er at de<br />
liggersomstoreinnfallsportertilfjellområdene,hvornærhetentilfjelletersentralt.<br />
<br />
LTvariererihøydeoverhavetframellom3400mohnedeidalmunningentiloppmot8900mohi<br />
deøverstedeleneavdalbotn.<br />
Tilforskjellfrademindreogbratterebotndalene(22T09),ersmåformenehermindrefremtredende.<br />
De aller fleste LO, et sammenhengende morenedekke, stedvis med stor tykkelse og mektighet.<br />
RandmorenererspredtogikkelikevanligsomidehøyereliggendeogstorformalågfjellsdaleneiLR<br />
23.Demestframtredendesporenefratilbakesmeltingenundersisteistid,erstoreansamlingerav<br />
flyttblokker,somliggerplassertpåsmåforhøyningeravfastberggrunnnedeidalbunnen(eks;03,<br />
04, 05, 07, 22). Elveavsetninger med store grushauger er vanlig oppe til siden for dagens elveløp.<br />
Skredavsetninger og åpen blokkmark ligger spredt og i hovedsak i øvre del av dalen mot bratte<br />
dalbotner. Dalsidene er ofte slake og med en ujevn profil linje. Godt avrunda fjelltopper og slake<br />
fjellsiderogryggergirenåpenogroliginnrammingiflereLO.Mindreskarliggeroppeidalsideneog<br />
forsterkerdenujevnestrukturen.Dedannersmåovergangerfrahoveddalenmotdeåpnelågfjella<br />
ogplatåeneovenfor(15T06).EnkelteLOgrenseroppmotdestorformafjellmassivene(15T07),med<br />
markerte fjelltopper og fjellvegger som står fram i landskapsrommet og gir stor intensitet og<br />
dramatikk.<br />
Vann og vassdrag er en sentral komponent gjennom de aller fleste av LO’ene, men varierer i<br />
størrelseogintensitet.Åpneogstorebotnvannliggeradskiltmedtersklerimellom,sammenbundet<br />
avelvermedrettlinjedeløpgjennomdetykkeløsmassene.Nedeidalbunnensamlerutalligebekker<br />
ogsmåfossersegietfelleselveløp.Ienkelteavvassdragene,hvordalbunnenliggermedlangeflate<br />
partier, dannes korte strekk med meandrerende løp. Stedvis ligger deler av dalene med er<br />
landskapspregmertypiskforstørreelvedaler,hvorfjellryggersomstårnedmotelvaogdannersmå<br />
korteVformastrekk.Elveneavslutterbråttidalmunningen,hvordepressesgjennomelvegjel,eller<br />
fallerutmotfjordeneellerdestoreelvedaleneiåpnefossefallellerstryk.<br />
Ved inngangen til LO’ene ligger dalmunningen frodig med tett vegetasjon av blandingsskog med<br />
storvokst bjørk, rogn og osp. Videre opp gjennom dalføret blir skogen mer glissen, og<br />
fjellbjørkeskogen med en bunnvegetasjon av blåbærlyng er vanlig. Her veksler skogsbildet mellom<br />
tette klynger med fjellbjørk, som stedvis blir storvokst, og mer åpen og spredt fjellbjørkeskog<br />
iblandetfuruideøvredelene.Detteskogsbildetdanneretkarakteristiskmønster,hvorsmåvokst,<br />
mentettfjellbjørkeskogklerdalsideneogspredte,storvokstefurutrærståroppiteppetavfjellbjørk.<br />
Smågranplantefeltervanlignedeidalbunnen,ogstårtydeligfremimellombjørkeskogene.Naturlig<br />
granskog finnes spredt i enkelte LO og Norges vestligste naturlige granskog preger store deler av<br />
vegetasjonsbildeiLO28,Otterstadstølen.<br />
Detteerentenaktivejordbruksarealeroggårdsbruk,ellerstølsdriftogbeiting.Deåpneogstedvis<br />
vide dalbunnene med et godt dekke av næringsrik morenejord, danner grunnlag for flere små og<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
**<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side92
Change language