30.12.2014 Views

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Landskapstype:21T06–Vågsvatn<br />

Landskapsregion21YtrefjordbygdenepåVestlandet<br />

I<strong>Hordaland</strong>14landskapsområderiLR21<br />

<br />

8landskapsområderiLR20(20T11Vågsvatn).<br />

<br />

BE<br />

TYD<br />

NING<br />

<br />

LANDSKAPETS<br />

HOVEDFORM<br />

<br />

*Veksling<br />

mellomåpen<br />

oglukka<br />

*Åpen<br />

forsenkning<br />

*Delav<br />

sprekkedal<br />

<br />

<br />

<br />

LANDSKAPETS<br />

SMÅFORMER<br />

*Langsmalkil<br />

*Sund<br />

*Våg<br />

*Småøyer<br />

<br />

<br />

VANNOG<br />

VASSDRAG<br />

*Sentral<br />

Vannflate<br />

*Flikete<br />

strandlinje<br />

*Våtmarker<br />

<br />

Navnet, Vågsvatn, henspeiler til LT’ens direkte sammenheng med kystlandskapstypen 20T05 og<br />

21T04 Våg og smalsundlandskap (O.Puschmann. rapp.10/04). LO ligger som en videreføring av<br />

hovedformeninnpåfastlandetellerøyene.Desmalekilenefraskjærgårdenutenforstrekkerseginn<br />

motmindreterskler,oglandformenfortsetterinnpåfastlandetogøyene,hvorvannflataher,ofte<br />

ikke er mer en 510 moh. Flere steder kan overgangen fra kysten og inn i Vågsvatnene, være<br />

vanskeligskillefrahverandre,annetennpåfraværavfloogfjære.Landskapstypenfinnesbareide<br />

ytredeleravLR21ogideleravLR20hvoralleLOliggerpågrensenmotLR21.LTharendirekte<br />

sammenhengmedstrandflataognærhetentilhavetutenfor.Ofteeravstandentilhavetbarenoenti<br />

tallsmeterilengderetningoghøydeoverhavetvarierermellom4–30moh.AlleLOliggerunder<br />

maringrense.<br />

<br />

Hovedformen veksler mellom åpne forsenkninger med store vannflater til smale og lukka<br />

landskapsrom,medenkilformetvannflate.Typiskhengerdetåpneoglukkasammen,hvorsmale<br />

kilerstrekkerseginnmotdenåpneogindrevannflatatilvågsvatnene.Vanneneliggernedsenketiet<br />

omkringliggendeåslandskap,medåskammerogkollersomstrekkerseginn,ogdeleroppvannenei<br />

flere små kiler og poller. Forsenkningene er del av den overordna geologiske strukturen,<br />

Bergensbogene, som også 21T09 Sprekkedalene, er del av, men her er ”dalbunnen” vannflata. På<br />

samme måte som sprekkedalene ligger LT med større og mindre isolerte landskapsrom, adskilt av<br />

21T08 Åslandskap. Denne overordna formstrukturen danner til sammen de karakteristiske<br />

landskapstrekkene i NVSØ retning og som er typiske for store deler avLindås,Radøy ogMeland.<br />

AvvikliggertildeLOutenfordennegeologiskesonen,mensomhørertilstrandflataogharsamme<br />

nærhettilkysten;(01,02iSveioogStordog13,14iMasfjord).<br />

I de ytre LO dominerer strandflata landformene omkring, med et snaut, lavt småkollete landskap.<br />

Lengre inn veksler overgangen fra vannflata mellom åpne og slake heier til bratte og tett<br />

skogskleddeåser.EnkelteLOerkunenlangstraktkilpåflerekilometerilengdeogofteikkemerenn<br />

50meteribreddenpådetmeste(eks;20T1105,21T0609og12).Svabergfallerbrattnedivannene<br />

flerestederogøkerinntrykketfraskjærgårdenutenfor.Strandlinjaerfliketemedsmåviker,poller,<br />

evjer, tanger og nes. Typisk er flere små øyer og holmer. Åsrygger, koller og små sprekkedaler<br />

dannermangesmålukkaromomkringvannene.Desmådalformeneeroftebaretrangeskårmed<br />

tettvegetasjonogbratteberghamreroggjørdetstedvissværtvanskeligåtasegfrem.Herfinnes<br />

ogsåmyeforvitringsmaterialemedtilgroddeblokkmarkernedmotvannkanten.<br />

VannerdensentralekomponentsdeleniLT,oghvorhovedformenskapersammenhengoghelhet<br />

gjennom LO’ene, som beskrevet ovenfor. Strandlinjen er flikete med små bratte svaberg ned mot<br />

vannflata. Små viker og bukter ligger mindre strender med smale sandkanter ned mot vannflata.<br />

Innerst i vikene og smale kiler, drenerer mindre bekkefar og elver ut. Våtmarker i møte med<br />

bekkefar og små elveutløp er utbredt. Ofte ligger våtmarkene med kantsoner, mot beitemark og<br />

kulturlandskap (Eks; 06, 11, 13, 14). Ned langs bekkedrag står kantsoner med mye strandrør og<br />

takrør.Påflaterliggeroftestørremyrflatersomgårovermotvåtmarknedmotvannkantene.<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

**<br />

<br />

<br />

<br />

***<br />

<br />

***<br />

AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side57

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!