Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune

* vasskraftutbygging
* inngrepsfrie
nat.omr.
* turisthytter & stier
*
klatring/brevandring
også hatt lang tradisjon som fjelloverganger om sommeren. Både bygdefolk og langveisfarende,
skreppekarer og brudefølger, fe- og hestedrifter m.m. har i uminnelige tider ferdes over enkelte breer.
Men siden mange av breene har minket betydelig i nyere tid, er mange gamle sommeroverganger
forsvunnet eller blitt for farlige. I dag er det mest ferdsel på breene i forbindelse med isklatring, skiturer
og brevandring. Rundt de mest kjente breene ligger også et nettverk av stier og turisthytter. Også den
vanlige bil- og/eller båtturist kan stedvis ”enkelt” nå breene, særlig der ulike brearmer gir alternative
tilkomstmuligheter nede i dalene/fjordene.
LANDSKAPS
KARAKTER
* 1627 isbreer i
Norge
* regionens
kjerneområder
omfatter kun
de største platåbreene
* store
høydeforskjeller
* variert landskap,
stor
geografisk spredning
* opplevelsesrike
landskap
– høy intensitet
* turistattraksjoner
* brearmer ned i
dalene
mest kjent/besøkt
* studieområder for
landformdannelser og
vegetasjonshistorie
* isøde og vide utsyn
* blåis mot lauvskog
* bekker og fosser
* kontraster og
uvanlige
mønstre og farger
* stor spennvidde av
ulike naturtyper
* vannkraftutbygging
* inngrepsfrie
områder
* flere nasjonalparker
Regionen fanger ikke opp alle småbreene i Norge, til det er det for mange. Når storbreer også deles i isolerte
delbreer, er det nemlig ifølge NVE 714 breer i Sør-Norge og 913 i Nord-Norge, altså 1627 breer til sammen.
Samlet areal dekt av isbreer på fastlands-Norge er 2069 km2, fordelt på 1017 km2 i Nord-Norge og 1592 km2 i
sør. I tillegg til breene i denne regionen, ligger de øvrige breene helst i fjellregionene 16, 35 og 36 + brearmer ned
i enkelte fjordregioner.
I regionens syv u.regioner er landets største isbreer avgrenset. Størst er Jostedalsbreen (487 km2 = største isbre
på Europas fastland), mens Øksfjordjøkelen i Finnmark er den 9. største i Norge (41 km2). Flere av
underregionene er store brekompleks, hvor flere atskilte breer kan inngå. Et eks. er 17.03 Svartisen, som ligger på
Polarsirkelen i Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark.
Regionens landskap er variert. Dette skyldes både at den er geografisk svært spredt, men også fordi breene ofte
overlapper mot flere ulike landskapsregioner. Da regionens landformer ofte har et kraftig relieff, vil også breene
framstå som storslagne. Breene langs storforma fjorder på Vestlandet og i Nord-Norge ”krydrer” altså et landskap
som allerede har høy opplevelsesverdi og intensitet. De fleste steder dominerer breene sterkt sine respektive
landskap, særlig de av platåbreenes brearmer som stikker ned i dype, frodige u-forma daler og fjorder. Noen av
disse brearmene er da også blant landets mest besøkte turistattraksjoner, bl.a. Briksdalsbreen (Jostedalsbreen) og
Engabreen (Svartisen).
I regionen dekkes selvsagt mye areal av is. Men her finnes også, innenfor noen få km omkrets, mange slags fjell
og daler, rygger, hauger og sletter. Dette er landformer som ligger innenfor breenes landskapsrom, og nærheten til
breene gjør at de både i et landformdannende og vegetasjonsmessig perspektiv er interessante studieområder.
Ingen andre steder kan så godt fortelle hvordan Norge så ut like etter at isen hadde trekt seg tilbake. For forskere
er avsetninger etter breenes aktivitet viktig i rekonstruksjon av vegetasjonens innvandringshistorie. Brelandskapet
inneholder også elvesletter med sand- og leiravsetninger som stadig forandres av breelvene. I enkelte av
regionens mange isgrønne brevann kalver breen rett i sjøen, bl.a. på Svartisen.
Da platåbreene dekker de høyeste fjellområdene, er utsiktene herfra ofte lange og fascinerende. Enten mot
omkringliggende høyfjell, dype dal og fjorder eller til den ytterste kyst, - avhengig av hvilket breplatå man er på.
Kontrasten fra breplatåenes hvite isøde til de nederste bretungers isblå møte med grønn bjørkeskog, er enorm.
Også bresprekkenes strukturer og farger gjør dem enestående i opplevelsessammenheng. Sprudlende bekker,
viltre fosser og isgrønne elver i fjellsider og dalbunn er også med på å særprege regionen.
Breregionen særmerkes altså av store kontraster, og over korte avstander er det gjerne en stor spennvidde i
naturtyper; fra fjorder og frodige u-forma daler - stedvis med tradisjonell seter- og jordbruksdrift, til karrig
høgfjell, vidder og breplatå med oppstikkende fjelltopper. Nesten hele sommeren kan man oppleve ”milde”
vinterforhold på breen og toppene, vår nede i lia og full sommer i dalene. Det å nærmest kunne vandre gjennom
hele året på én dag bidrar til å gjøre regionen veldig spennende, og breene byr på et vell av
opplevelsesmuligheter.
Enkelte underregioner har fortsatt større områder med urørt villmark, men vannkraftutbygging har også påvirket
betydelige deler av vassdragsnaturen. Regionen har flere nasjonalparker.
1 Underregionene er; 17.1 Folgefonni, 17.2 Hardangerjøkulen 17.3 Jostedalsbreen, 17.4 Ålfotbreen, 17.5
Svartisen, 17.6 Blåmannsisen og 17.7 Øksfjordjøkulen.
(O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner)
LTBeskrivelserunderregionsvariasjoner;15T02og15T07.
(FordelingavlandskapstyperLR17;kart3.2.1)
AurlandNaturverkstad Rapport022009side40