eitelandskaper med stor tidsdybde og kontinuitet. BEBYGGELSE OGTEKNISKE ANLEGG * liggende panel * kjerneomr. stavhus * sammenbygde hus * rekke- & klyngetun * naust & naustrekker * gamle bykjerner * tettsteder / boligomr. * samferdsel / ferger LANDSKAPS KARAKTER * følger region 20; fra Ryfylke - Romsdalsfj. * mer høyreist strandflate danner overgang fra kyst * tydeligere fjordløp; omgitt av åser - etter hvert lave forfjell * strandflata; ofte en lav landrest i fjordene * mer nedbør her enn ute ved kysten * været; betydning for landskapsopplevelsen * frodigere/grønnere enn kystregion 20 * mest lauvskog, men også mye furuskog. Gran i full spredning * jordbruk; sentralelement langs fjordene. Stort husdyrhold. * jevn bosetting, med små & store tettsteder Bruk av liggende panel på trehus er typisk, og er en skikk som strekker seg til Romsdal i nord. Regionen ligger innenfor Vestlandets kjerneområde for stavhus med grindkonstruksjon, og her er fortsatt hus med røtter fra denne middelalderske byggeskikken. Dette er helst små bygg, men også noen store løer og stavkirker. Sammenbygde hus er noen steder et særtrekk. Karakteristisk er også bruken av store gråsteinsmurer under eldre hus, stedvis også som levegger. Vanlig tunform er rekketunet, også kalt gatetun da bygdeveien ofte gikk mellom inn- og uthusrekka. Regionen har også enkelte bevarte klyngetun. Bygningsmiljøer tilknyttet sjø- og sjøbruk preger regionens sjøvendte landskapsområder. Vanligst er naust og sjøbuer, både som enkeltbygg eller i rekker. Her er og flere eldre handels- og gjestgiversteder, særlig i ytre strøk langs hovedleia. Regionen har mange tettsteder, noen med opphav i eldre strandsteder, evt. fiskevær. By- og tettstedsbebyggelsen er blandet, gjerne med en kjerne av eldre hus og brygger rundt havna og nyere næringsbygg og boligfelt rundt. Regionen har også flere nye tettsteder og boligsatellitter, særlig rundt Bergen by. Veisambandet er kraftig forbedret de siste 10-åra, særlig med bruer og tunneler. Ferger utgjør likevel flere steder fortsatt en viktig del av regionens samferdsel. Regionen følger kystregion 20, og strekker seg fra Ryfylke i sør til Romsdalsfjorden i nord. Her slutter da også på mange måter Vestlandet – både naturgeografisk og kulturelt. Åpent og mykt begynner det ytre fjordlandskapet med brune og grønne toner, og mye blå sjø ute i grensen mot kystbygdene. Her har fjordens linjer fått en mer tydelig langsmal form, skilt ut fra et utløp i vrimmelen av skjær, holmer og øyer tilhørende region 20. I de ytterste regiondeler ses gjerne en overgang fra en småkupert strandflate til andre og mer høyreiste landformer som lave åser via mer grovkupert hei til mindre fjellformasjoner. Restene av strandflaten ses imidlertid stedvis også som små øyer og holmer i selve fjordløpet, noe som stedvis også kan gi typisk fjordform et visst skjærgårdspreg. På slike steder danner strandflata særegne småformer i kontrast til fjordens storform. Strandflaten danner således ouverturen til fjordlandskapet innenfor, og i regionens indre deler kan dens siste rester kun stedvis ses som smale hyller i fjordsidene. Landformene skifter altså innover fjordene, men det gjør også været. Når lavtrykk fra Nordsjøen setter sin våte kurs mot Vestlandet møter de først og fremst regionens åser og lave forfjell, noe som tvinger den regntunge lufta til værs. I dette forløpet spiller den lave strandflata igjen en rolle. Skyene farer nemlig over denne og slipper det meste av sitt regn først når de støter mot ås og fjellmuren lenger inn. De største nedbørsmengdene kommer altså først ned et stykke innenfor kysten, noe som gjør regionen til en av de mest nedbørsutsatte i landet. I en slik sammenheng kan det dermed også hevdes at været i større grad kan påvirke folks opplevelser av landskapet. I motsetning til kystregionen utenfor framstår regionen med et langt frodigere og grønnere preg. Lauvskog dominerer, men også furu er utbredt og dekker mange steder større områder. Gran, som ikke fins naturlig i regionen, ses hyppig i plantefelt. Naturlig frøspredning fra disse vil bidra til at innslaget av gran på sikt vil øke, og etablere seg mer naturlig i terrenget. I de ytre regiondeler var åpen lynghei vanlig for bare 60 år siden, men de er ofte skogsatt i dag. Skogsvegetasjonen karaktersetter regionen, og gir ofte jordbruksmark og bebyggelse en tett innramming. Jordbruk danner et sentralelement i mange av regionens ulike landskapstyper, og framstår gjerne som visuelle blikkfang langs fjordene eller som åpne lysninger i et skogsdominert bakland. Etter norske forhold er husdyrholdet svært stort, med vel 200 000 registrerte beitedyr (ku, sau & geit). Regionen har jevn bosetting med forholdsvis stort folketall, særlig i <strong>Hordaland</strong>. Jevnt over en helhetlig bebyggelse, mange monumentale bygninger. Regionen har rike fornminneområder ** 1 Underregionene er: 21.1 Ryfylkøyane, 21.2 Sveio/Haugalandet, 21.3 Halsnøy, 21.4 Bjørnafjorden, 21.5 Indre Bergensbuene, 21.6 Fjaler, 21.7 Stongfjorden/Norddal, 21.8 Hornelen, 21.9 Søre Sunnmøre og 21.10 Nordre Sunnmøre. (O.Puschmann.NIJOSrapport10/05.BeskrivelseavNorges45landskapsregioner) AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side54
Kart3.5.1Fordelingavlandskapstyperilandskapsregion21YtrefjordbygderpåVestlandet AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side55
Change language