Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
VEGETASJON<br />
<br />
*Lynghei<br />
*Grasheier<br />
*Gjengroing<br />
*Granplante<br />
felt<br />
<br />
<br />
<br />
Vegetasjonsdekket er generelt skrint som følge av næringsfattig berggrunn. Dette gjenspeiler seg<br />
tydelig med de grånede bergknattene som dominerer i landskapsbildet.I tillegg er det svært lite<br />
løsmasser innenfor hele landskapstypen, og det tynne morenedekket som finnes er knyttet til de<br />
største sprekkedalene og kløftene. Den dominerende vegetasjonstypen er kystlynghei, med lokale<br />
variasjoneriartsmangfoldogutbredelse.Røsslyngendominerermensdetpåtørreoglunestederi<br />
flereavLO’eneerdetstoreinnslagavpurpurlyng.Vedblomstringmidtsommersdekkerlyngheiene<br />
landskapetmedetfargesprakendeteppeirødtoner.Innimellomlyngheieneogbergknauseneligger<br />
flatermedforkjelligetyperkystmyroggrasheier.Breiulleretvanliginnslagpåmyrflateneogogså<br />
tallrikepåfuktigepartierilyngheiene.IendelavLOfinnesdetstørreflatermedterrengdekkende<br />
myrer. Det tradisjonelle vegetasjonsbildet hvor et lappeteppe av lynghei, grashei, myrflater og<br />
bergknatterpregerstoredeleravlandskapstypen,ernåisterkforandring.ImangeLOsermannå<br />
hvordanlyngheieneeridårligforfatningmedmyehøy,forvedaoggrovvokstrøsslyng.Hertarogså<br />
eineroverpåluneoggunstigesteder,ogbreromsegitettekratt.PåmangestederiLT’enerdet<br />
plantet store felt med gran og sitkagran, i myrområder og lyngheier. Fra disse feltene sprer<br />
sitkagranaseg,ogimangeLOstårenkeltståendenyskudd,spredtutoverstoredeleravlyngheiene.<br />
<br />
<br />
***<br />
JORDBRUK<br />
MARK.<br />
<br />
*Små<br />
jordbruksareal<br />
*Kystlynghei<br />
*Steingjerder<br />
<br />
BEBYGGELSE<br />
OGTEKNISKE<br />
ANLEGG<br />
*Boligfelt<br />
*Nybyggerfelt<br />
*Næringsog<br />
industriomr.<br />
*Høgspenn<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPS<br />
KARAKTER<br />
<br />
<br />
*Storskala<br />
landskapsrom<br />
*Lange<br />
siktlinjer<br />
*Langhistorisk<br />
kontinuitet<br />
*Sterkt<br />
byggepress<br />
*Gjengroingav<br />
kystlyngheier<br />
<br />
<br />
JordbruksarealeriformavdyrkamarkutgjørsmåarealerienkelteLO.LOmeddyrkamarkerknyttet<br />
til områder med løsmassedekke av morenejord eller marine avsetninger. De største<br />
jordbruksmarkenefinnesidesørligeLOiBømloogSveioogliggerherietlappeteppe,mellomåpen<br />
lynghei,småskogsfeltogbergknauser,ogfremstårsomvelholdtejordbruksogkulturlandskap.Ide<br />
sentrale og nordlige LO på Sotra og i Øygarden ligger dyrka mark kun med små enkeltstående<br />
enheteromkransetavlynghei,myrerogbergknauser.ImangeLOerjordbruksmarkheltfraværende,<br />
oghererdetkunkystlyngheienesomutgjørkulturpregetilandskapsbildet.Vanliginneilyngheiene<br />
erflottesteingjerder,lagtoppdaheienebleaktivtkultivert.Stedvisstrekkerdeseglangtbortetter<br />
heieneogutgjørflottelinjerføringermellommosaikkenavlyngheiogbartberg.<br />
AlleLOerpregetavenellerannenformforinngrep,menlikevelerdetmangesomfremstårmeden<br />
storgradavurørthetinnenfordeleravLO.SpesieltgjelderdettedeytreLO,hvordenvestligedelen<br />
grenser ut mot den ytre skjærgården og åpent hav. Bebyggelse er i stor grad konsentrert til de<br />
østvendteogmerlunebeliggenheterogliggerdeflestestedeneiyttergrensenavetLO.Detsentrale<br />
veinettet følger enten kystlinjen, eller de markerte terrengformasjonene med kløfter og<br />
sprekkedaler.DettegirflereLOetindrepreghvormankanvandregjennomettilnærmetautentisk<br />
kystlyngheilandskap (eks; 12, 13, 23, 26, 32, 51) Byggepresset er likevel stort i de sentrale og<br />
befolkningstette <strong>kommune</strong>ne i Sund, <strong>Fjell</strong> og Øygarden, hvor det flere steder er store boligfelt og<br />
mange nybyggerfelt. Storskala industriområder er også vanlig i Øygarden og <strong>Fjell</strong>, med bla store<br />
ilandføringsanleggforoljeoggass.StorekraftlinjerpregermangeLO,ogeroftelagtpåtversavhele<br />
LO. Kraftlinjene har stor visuell influens over flere LO og den slake og jevne landskapsformen er<br />
sværtsårbarforslikelandskapsinngrep.(eks;15,17,32,35,40)<br />
**<br />
<br />
<br />
***<br />
Idetoverordnalandskapsrommetgirdenhomogeneberggrunnenetmildtogjevntlandskapsdrag,mensen<br />
på småskalanivå opplever landskapet som småknudrete, oppdelt og med flere små lune og skjermede<br />
landskapsrom. Sentralt for landskapskarakteren er vekslingen mellom storskala og småskala<br />
landskapsopplevelser.Heropplevesenstadigvariasjonmedåpenhimmelhvelvingogstorskalautsynoppe<br />
på forhøyningene og bergknattene, og mindre rom med små myrer, lyngheier og vann, nede i<br />
forsenkningene og mindre sprekkedaler. Det sparsomme vegetasjonsdekke framhever de skarpskårne<br />
sprekkedaleneogkløftene.<br />
<br />
Densmåkuperteoverflatamedenmosaikkavkløfter,klipper,høgreistebergknatter,åpneroligelyngheier<br />
og myrflater, og de utallige småvannene, gir stor opplevelsesverdi og variasjonsrikdom innenfor korte<br />
avstander. Selv korte fotturer gjennom enkelte av LO gir følelse av at LO er langt større en det i<br />
virkelighetener.<br />
<br />
Etåpentlandskapsbilde,godvisuellkontaktmellomLO’eneogoftediffuseoggradviseoverganger,gjørdet<br />
overordnalandskapetsværtsårbartforstorskalainngrep.<br />
<br />
Medendringidentradisjonellebrukenavlandskapet,hvorbeitingogskjøtselavlyngheieneistadigstørre<br />
grad opphører, vil man gradvis få en endring hvor skogsvegetasjon trenger inn over lyngheiene. Dette er<br />
svært tydelig flere steder, hvor mengder av nyskudd av sitkagran spretter opp over store deler av<br />
lyngheiene.<br />
<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side47
Change language