Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Landskapstyper i Hordaland 2009 - Fjell kommune
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Landskapstype:21T11Kystfjelldaler<br />
Landskapsregion21YtrefjordbygdenepåVestlandet<br />
I<strong>Hordaland</strong>25LO<br />
<br />
<br />
BE<br />
TYD<br />
NING<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
HOVEDFORM<br />
<br />
*Småskala<br />
dalrom<br />
*Veksling;klar<br />
Uform,<br />
usammenh.<br />
Dalsider.<br />
<br />
<br />
<br />
LANDSKAPETS<br />
SMÅFORMER<br />
*Skredvifter<br />
*Berghamrer<br />
ogstup<br />
*Sentrale<br />
kvartærgeo.<br />
avsetninger<br />
<br />
<br />
<br />
VANNOG<br />
VASSDRAG<br />
*Små<br />
fjordvann<br />
*Botnvann<br />
*Korteelve<br />
strekk<br />
*Stor<br />
opplevelses<br />
verdi<br />
VEGETASJON<br />
*Viktig<br />
komponent<br />
*Storvariasjon<br />
*Edelløvskog<br />
*Kystfuruskog<br />
*<strong>Fjell</strong>bjørke<br />
<br />
LTervanliggjennomheleLR21,medstørsttetthetimidtreognordligdel.Lavtliggendeogkystog<br />
fjordnæreLO.Stedvismeddalmunningenedirekteutmotfjordlandskapet.LO’eneerrelativtkorte<br />
dalføre,somskjærersegskarptinnoverideomkringliggendekystfjelleneogoppmotdestorkuperte<br />
fjellheieneinaboregion,LR22.LTharideflestetilfellersmåskalalandskapsrom,hvorhovedformen<br />
varierermellomskarpskårenUformmedbrattedalsiderogmarkertebotner,tilmeråpnedalrom<br />
medusammenhengendedalsider.Dalbunnenliggermedenforholdsvisslakstigninggjennomhele<br />
lengdeprofilet,hvornedredelvariererfraheltnedmot10mohtil50moh.Høyestepunktidalbotn<br />
ligger som regel ikke mer en 2300 moh. I øvre del av dalførene har man god kontakt med de<br />
omkringliggendekystfjellene.Kombinasjonenavlavtregrenseogbrattebotnveggergirheretindre<br />
preg med en klar fjellkarakter mer lik nabo LT’en i 22T10 Lågfjellsdalene. Mange av de mest<br />
fjordnære LO har stor grad av likhet med fjorddalene i LR 22 og 23, med mindre fjordvatn i<br />
inngangenpådalen,menienbetydeligmindreskala(eks;01,04,14,16).EnkelteavLOliggersom<br />
åpnegjenomgåendedalermedstoresentralelandskapsrom(eks;03,10,12).<br />
Dalene i de nordlige områdene, hvor harde gneiser og granitter dominerer berggrunnen, har<br />
skarpe og svært jevne dalsider. Mindre fjellvegger og blankskurte sva står frem oppe i<br />
dalsidene.Daleneavslutterbråttmedbratteoguframkommeligebotnvegger.Løsmassedekket<br />
domineres av skredmateriale, men stedvis LO med tykke morene avsetninger. De store og<br />
mektigeskredavsetningerliggerlangsetternedredelavdalsidenemedtettvegetasjon.Lengre<br />
opp er mindre, men aktive skredvifter mellom framskutte berghamrer og stup, som sammen<br />
tilfører stor grad av bevegelse og dramatikk (eks; 14, 15, 18, 19). I dalbunnene ligger til dels<br />
tykke morenedekker, og flere steder finnes randmorener i dalmunningen. Bre og elv<br />
avsetninger er vanlig, både nede i dalmunningene og i øvre del av dalen i overgangen mot<br />
botnene. Avsetningene danner til dels store terrasserte avsetninger, og utgjør sentrale og<br />
kvartærgeologiskviktigelandskapselement(eks;04,18,19,21).<br />
Småtilmellomstorevannflaterutgjørenviktigdelavlandskapsbildet,sentraltideallerfleste<br />
LO.Derhvordalbunnenerlangsmalogmedliteelleringenstigningfradalmunningenogopp<br />
mot botnen, ligger mindre fjordvatn og utgjør en stor del av gulvflaten i landskapsrommet.<br />
Korte,menoftestoreogstrieelveløpkommerneddalbotnogfårrikeligmedtilførselfrade<br />
mangefosserogbekkefariøvredelavdalføret.Derelvenemunnerutivanneneogdannestil<br />
dels store deltaavsetninger (eks; 04, 11, 16, 18, 21). I LO’er med mer åpen karakter og jevn<br />
helning gjennom lengdeprofilet, ligger ofte et eller flere mindre botnvann gjennom dalføret.<br />
Herharelvenelengreutstrekningogdalbunnenvekslermellomsvaknedsunketvformtilmer<br />
åpenformmedroligeelveløp.Kombinasjonavfossefall,elvestryk,storeogstedvisurørtelvog<br />
breavsetninger,ensentralvannflateogtilsluttrandmorenerellerterrasserteisranddeltaer,<br />
gjørvannogkomponentsdelerknyttettilvann,tilsærsviktigelandskapselementermedstor<br />
opplevelsesverdi.<br />
Vegetasjonsbildet er den viktigste komponenten i klassifiseringen av LT’en. Her finner man en<br />
variasjongjennometogsammeLO,somerulikdeflesteandredaltypeneifylket.Kystklimaetoglav<br />
høydeoverhavetgiretvariertvegetasjonsbilde.Inedredelerkanvandrergjennomtettogstorvokst<br />
lauvskog, for så, komme inn i blandingsskog med furu og bjørk, lengre opp i dalførene og åpen<br />
fjellbjørkeskog i den øvre delen, opp mot kystfjella. Til tross for lav høyde over havet gir den<br />
eksponerte beliggenheten mot vestaværet, lav tregrense i de aller fleste av LO. Kontakten med<br />
kystfjellene og følelsen av å entre inn i et fjelllandskap, er påtagelig i øvre deler av LO’ene.<br />
EdelløvskogfinnesstedvisimangeLO’er.Vegetasjonstypenerknyttettilsørvendtesider,ogvokser<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
**<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
AurlandNaturverkstad Rapport02<strong>2009</strong>side70
Change language