Jul på MARTE Nettverkssenter - Røde Kors

FRIVILLIGE:
Fra deltaker til frivillig
på Leksehjelpen
Illustrasjonsbilde fra Leksehjelp Moské
I dag er Iqra Aslam (20) student ved Handelshøyskolen BI og frivillig ved Leksehjelp Moské.
Men en gang var også hun blant dem som gikk til Leksehjelpen for å få hjelp med skolearbeidet.
Her forteller hun sin historie.
Tekst: Andreas Boon-Grønseth
Da jeg begynte
på videregående
skole syntes jeg
det meste var
vanskelig det
første året og
jeg hadde ofte
behov for hjelp
til leksene.
Foto: privat
Jeg hadde venninner,
men de kunne ikke hjelpe meg
med fagene mine fordi alle hadde like
mye å gjøre siden stoffet var nytt for de
fleste. Så jeg hadde ingen å spørre om
hjelp.
Da jeg hadde begynt på 2. semester gikk
jeg forbi Oslo Røde Kors Leksehjelp og
fikk informasjon om tilbudet. Jeg lurte litt
på om dette var noe for meg, for jeg var
usikker på hjelpen en kunne få der. Jeg
var vanligvis sliten etter skolen. Men jeg
bestemte meg for å prøve. Etter å ha
vært på leksehjelpen noen ganger forsto
jeg fagstoffet bedre og ble også motivert
til å lese mer på egen hånd.
På skolen har ikke lærerne tid til å
sette seg ned og veilede hver enkelt.
Men den muligheten har en frivillig
leksehjelper. Derfor fortsatte jeg å
benytte meg av tilbudet.
8
Jeg har fått veldig god hjelp av motiverte
og dyktige frivillige i de aller fleste fag,
til og med i teoretisk kroppsøving. Jeg
synes leksehjelpen i Moskeen er passe
stor og det er koselig å komme hit. Dessuten
er beliggenheten perfekt, da jeg
bor like ved.
Etter hvert fikk jeg med meg en venninne
og lillesøsteren min, så de har
også hatt glede av tilbudet. Nå som
jeg selv er frivillig, kjenner jeg meg
selv igjen i søsteren min som fortsatt
benytter seg av leksehjelpen.
Jeg ble russ og begynte å studere på BI
i 2009. Jeg fortsatte å besøke Leksehjelpen,
men som student hadde jeg jo ikke
lenger rett til å bruke tilbudet. Siden jeg
lenge hadde vært blant de eldste hadde
jeg et ønske om å bidra. Så jeg spurte
lederen på leksehjelpen om det var noe
jeg kunne hjelpe til med.
Ved skolestart i 2010 ville jeg prøve meg
som frivillig leksehjelper. Det har vært
en veldig lærerik prosess for meg å se
begge sider av aktiviteten.
Jeg blir tryggere på fagligheten min av å
hjelpe andre til en bedre forståelse. Jeg
hjelper nå til i flere fag, og føler jeg får
bedre forståelse av det jeg lærer bort.
Repetisjon av kunnskap gir meg større
faglig selvtillit. Dette gir en gjensidig
gevinst og er genialt.
I begynnelsen møtte jeg litt reaksjoner
fra deltakerne som kom hit:
”OJ! Er DU lærer”
(de kaller frivillige for lærere). Men etter
en kort tid var jeg fullt ut akseptert som
frivillig leksehjelper og en voksenperson
i miljøet.
I og med at jeg selv har vært i deres sko,
vet jeg ofte hvor skoen trykker og hvordan
jeg best mulig kan hjelpe til å oppnå
forståelse av faget.
Det er spesielt hyggelig når de jeg
har hjulpet spør om når jeg kommer
tilbake. Å få noen til å forstå et fagstoff
er noe jeg ser på som en personlig
utfordring som leksehjelper.
En gang hjalp jeg noen veldig usikre jenter
som var nye i Norge og engstelige for
å be om hjelp. Jeg lærte dem blant annet
gangetabellen. De ble veldig glade for å
få hjelp og lurte på når jeg kom tilbake til
leksehjelpen. Nå ser jeg dem her jevnlig.
Jeg vil gjerne fortsette å være frivillig
leksehjelper så lenge jeg har tid til det.